Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd kattunge!


Elise83

Recommended Posts

Vi hentet en skjønn liten svart kattunge på fredag kveld. Problemet er at han er så redd for mennesker og lyder at vi ikke får kontakt med han i det hele tatt. Han ligger bare under sofaen og enten skriker, eller ikke lager en lyd.. Han spiser, drikker og går på¨do når vi ikke er i rommet.. Noen som har noen lure triks?? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitte rolig på gulvet og håpe på at den kommer frem til deg, ha gjerne litt mat eller kattegodis ved deg, evt leker. la det være så få mennesker der som mulig.

dette krever tålmodighet og tid, finn noe å sitte på og ta med deg en bok, når du er i samme høyde som katten er du mindre skremmende. Du må ikke plukke den opp når den kommer til deg, men prøv å kos med den, og få den til å stole på den ved hjelp av maten eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt vettaskremte puser.

Den ene gjorde som din, bodde under sofaen, kom frem når ingen var der å spiste og gjorde fra seg.

Jeg brukte masse tid på ham. Han ble vant til at jeg tuslet rundt der og jeg satt i stolen ved sidnav sofaen med en tråd jeg satt å prøvde å leke med. Han turde jo ikke ta den, men jeg fortsjatte og leste gjerne bøker og så tv mens jeg bare satt så nær jeg kom. Etterhvert begynte han å leke med tråden. Jeg satt å nappet i tråden så den rørte på seg, men jeg rørte ham ikke. Etter hvert så glemte han å være redd, ble for opptatt med å leke, da begynte jeg å ta på ham mens han lekte og til slutt fikk jeg tilliten hans. Bodde alene den gang så var bare oss to.

I senre tid hadde jeg en som bodde under badekarret svært lenge. Det handler om tålmodighet dette. Holdt på å gi opp badekarr katten, men da jeg nesten gav opp så kom han frem :wub:

I dag er han den besteste pusen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...