Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling


YeChickoKooel

Recommended Posts

Nå er det noen dager siden det er skrevet noe her, men jeg har ikke sett denne tråden før nå.

Min Diezel tror han er verdens navle,og hans haleføring beviser det. Vi har aldri fått noe negativt på hans halefeste eller haleføring til nå. han har fått på kritikker at han er "Mycket maskulin og arrogant i sitt sett", han har fått "Bra haleføring", "big temprament ","Exiting and powerful dog" -ikke alt dette på samme kritikken da...-men ingen har hvertfall kommentert negativt min "lille" jypling som mesteparten av tiden i ringen, fører ann både tempo og presentasjon..

Det har tvert imot vært positivt med det lille ekstra showet for de fleste.

:)

(og underholdende til tider...)

og som et P.S, så er ikke hans oppførsel utpreget dårlig dominant om noen skulle tenke dette - han er en livsglad (med trykk på glad) fjortis som tror hele verden elsker ham like mye som han elsker den..

Som Emma sier er det jo avhengig av rase. I rasestandarden til min rase står det at halen aldri skal bæres høyere enn rygglinjen, så da får man en del trekk om hunden vifter med flagget til værs ;)

Men jeg tviler ikke på at din hund er et flott syn i ringen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 mnd. Vil den gå ned av seg selv? Andre labradorvalper (som er yngre, ca. 4 mnd) har halen rett ut til tider, har aldri denne tøtta hatt.

Jeg kjenner ikke labrador, men unge bernervalper kan bære halen høyere enn det de gjør som voksne, fordi den er "styrestang" - og fordi alt er så pokkers moro og spennende og nytt, så halen kommer opp.

Men, det er jo umulig å uttale seg om din hund uten å se den. Er det halefestet som er høyt, så blir haleføringen sjelden bra. Er det en hund med mye selvtillit, kan det om ønskelig dempes noe. Jeg ville dog ikke stresset med dette på en valp, for det er så mye annet å tenke på i den alderen. Jeg ville ikke risikert å gjøre utstilling til noe negativt, ved å jobbe med å få ned halen, men heller vente til utstilling er mer nøytralt for hunden (verken überspennende eller småskummelt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange labradorer har høy haleføring når de er unge, og så synker den etterhvert. Aussien min har ganske høy haleføring, men helt korrekt halefeste. Noen dommere trekker for det, andre ikke. Rasen er også en kuperingsrase, så de fleste dommerne legger kun vekt på festet. Men det ødelegger helhetsinntrykket, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står ingen ting om aussiens hale "høyde" i rasebeskrivelsen da halen egentlig skal kuperes. Halefestet skal dog bedømmes, men jeg vet også at flere aussier har fått trekk for for høy hale, og en og annen for for kort lav hale. Det skal ikke være så lett;)

Når jeg gikk med setteren for mange herrens år siden så fikk jeg tips om å slå ned, evt stryke ned halen. Når hun løp var halen lav uansett da, så det problemet hadde jeg ikke, men som med andre ting vil jeg tro at det hjelper å stoppe opp og ikke fortsette før halen er der den skal være, evt "løpe de ned". Jeg må løpe ned RR'n til sambo først, for med meg skal hun absolutt ha så gigantisk høye kneløft at hun ser ut som en vinglepetter i fronten (jepp, jeg har lært henne høye kneløft...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...