Gå til innhold
Hundesonen.no

Anorexi hos hund?


trps

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet
Hvorfor trekke frem mynden på den måten da?!

Jeg tillater å sitere meg selv igjen jeg, så kan du lese litt mer enn bare mynder neste gang...

Om det er GD, afghanere, belgere, schäfere, yorkshire terriere eller fransk bulldog, det finnes jo ørtogfjørti eksempler på matvegrere i bl. a disse rasene uten at det blir et tema av den grunn..

Bare for å poengtere litt mer; så har vel også portugiser, husky og fuglehunder i tillegg til overnevnte raser blitt brukt som eksempel på hunder med spisevegring.

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Mynder, oppdrett og dess like til side, så samler jeg meg til å prøve jeg å oppsummere litt her...

Har sjekket alle linker og annen info som har kommet opp, og mener å finne at "Problemet" med å bruke termen anorexi for hunder, er at anorexi forutsettes å være "intensjonell", dvs viljestyrt. Vilje henger sammen med motivasjon og har dermed noe med grad av bevissthet å gjøre. Å anerkjenne bevissthet hos dyr er etologien som kjent betenkt på - det kunne jo føre til å tenke menneskelig om dyr, og slikt er "fysjom" i forskning enn så lenge.

Dermed et stort "JA" - f.eks til "Bardmand" - å spørre om en hund kan ha anorexi er nettopp å ligne med å spørre om hunder kan være deprimerte.

Ærlig talt - det virker ikke som anorexi - diagnosen - dvs intensjonell spisevegring - er anvendbar i forbindelse med hunder.

- Om anorexi er arvelig? - tjaa? - i alle fall har alle salgs "sinnstilstander" fysilogiske - dvs kjemisk/hormonelle etc. betingelser. Lykkepiller og psykiatrimedisiner ville jo ikke fungert, hvis det ikke så var. "Tanker" foregår ikke i løse lufta, men blir "produsert av fysiologien"- den kroppen / hjernen man har fått utlevert. Hvordan fysiologien til det enkelte individ virker - hund som menneske, - som alle skapninger - avgjøres mer og mindre av både arv og miljø som vi vet. dvs er biologisk betinget/kan arves, men kan ha utløserfaktorer i miljøet. Som en av linkene redegjorde for, er man på spor av genet - den biologiske - arvelige - komponenten.

Om det finnes betingelser i miljøet som får hunder til å bevisst å ville avstå fra mat? I så fall skulle jeg likt å visst hva det var, siden jeg som eier er en "betingelse" - og kunne endret på saker og ting hvis det var behov - hvis så var.

Dermed tilbake til utgangspunktet for tråden - undringen over min egen hund. som ikke på noen måte har aversjon mot mat - tvert i mot, men avstår fra å spise under visse miljøbetingelser - dvs. når jeg/mennesker ikke er til stede. Forsåvidt tilpasser jeg jo da betingelsene rundt måltider ved å holde meg synlig fra matfatet/spiseplassen mens hun spiser, og alt er vel. Men om bikkja sin oppførsel da er intensjonell - viljestyrt - bevisst??... for egen del heller jeg mer mot noe instinktivt som årsak i dette eksemplet - f.eks "flokk" . (Dessuten - om hun ble latt alene i en pølsebutikk, er det min faste overbevisning at hun ville rydda reint bord uansett.)

Kanskje veterinærer (og vi andre) burde holde seg/oss til å snakke generelt om "småspisthet" for eksempel, eller presisere aversjon for mat/spisevegring som et symptom i forbindelse med sykdommer, som f.eks ved addisons disease som "Maria" nevner over, eller som når det gis cellegift ved kreft - "TonjeM"

Akk ja.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Er bikkja matvegrer når den er småspist (a la huskyen), eller er den det ikke? Hvis den ikke er matvegrer, hvorfor skulle noen debattere det i det hele tatt? Afghanere har jeg liten erfaring med, så jeg skal ikke uttale meg - men jeg mener å se, bl a av andre diskusjoner her på Sonen, at mange mener at flere mynderaser (sloughi, afghaner, saluki) skal være "tynnere" (ha mindre underhudsfett, mer synlig skjelett"), og dermed blir det ikke noe problem om de spiser lite, uansett...?

Jeg har som kjent sloughis, og kan skrive under på at de har lite underhudsfett - noe som er typisk for rasktløpende dyr som holder til i varme strøk. De trenger å få kroppsvarmen ut, ikke å isolere den inne. Dermed ser de også tynnere ut enn hunder som har varmeisolerende underhudsfett og en rundere kroppsform. En ørkenmynde som ikke har synlige ribbein er faktisk overvektig.

En sloughi, saluki, afghaner e.l. har likevel samme problem som en hvilken som helst annen hund, hvis den er så småspist at den får for lite næring. Men småspisthet er ikke noe hyppig tema i sloughikretser. Jeg har én som er ganske småspist (men ikke sånn at det går ut over noe) og én som gjerne stapper seg så mett at han legger på seg av det. Tredjemann er 12 uker gammel og eter til han sprekker om han får lov. Førstemann er fra et kull på 6 valper, de to andre kommer fra kull på hhv 10 og 9 valper. Førstemann er totalt ubekymret over å få konkurranse om maten, mens de andre to raskt er på pletten om noen andre får noe. Jeg aner et mønster... :)

Jeg har ikke no' særlig omgang med greyhounds (de er ikke med i Norsk Myndeklubb, merkelig nok), men kjenner ihvertfall ett individ som er nokså småspist av seg. Hun er forøvrig ung og har ikke fått sin "voksne" kropp ennå. Selv om hun er puslete i matfatet er det ingenting feil med henne, og hun vil utvilsomt vokse seg til. Det har ingen hensikt å være bekymret for en fullt funksjonabel hund bare fordi man kan se ribbeina på den i større grad enn hva som er gjennomsnittlig for rasen.

Jeg omgås svært mange myndemennesker, og blant dem er det ikke noen stor fokus på vekt. Blir hundene for tynne så får de mer mat, og blir de for runde så får de mindre. Eiere av unghunder er generelt de som uttaler seg om vekt, og da er det "hun er litt i tynneste laget". Overvektige mynder er det få av i min omgangskrets, men det er kanskje fordi de fleste av oss driver med utstilling og/eller lure coursing, eller er aktive på andre områder.

Skrevet
Ærlig talt - det virker ikke som anorexi - diagnosen - dvs intensjonell spisevegring - er anvendbar i forbindelse med hunder.

Tja.. Jeg hadde en husky som spiste dårlig, og han spiste dårligst i perioder han var i minst aktivitet. Det er mulig han ikke hadde et bevisst forhold til det, men det er ingen tvil om at han hadde et underbevisst forhold til hvor mye mat han mente han trengte, om ikke noe annet.

Hunder kan forøvrig ha sorgreaksjoner ved bortgang av familiemedlemmer - det være seg mennesker eller dyr. De kan også sture og være tiltaksløse om de av en eller annen grunn ikke trives. Så kan hunder være deprimerte? Ja, det tror jeg.

Men nei, jeg tror ikke hunder har samme slags "bevissthet" som mennesker har - rett og slett fordi at de ikke er mennesker. Det betyr allikevel ikke at de ikke har en slags bevissthet - det er ikke maskiner, selv om det ikke er mennesker.

Skrevet

Jeg tror overhodet ikke på anorexi his hunder... Denne sykdommen er altfor kompleks psykisk til at den kan ramme dyr. Spisevegring blir noe helt annet, og det er det klart hunder kan ha til tider, av ulike årsaker.

En annen ting: En anorektiker kan sulte seg til døde. Har dette virkelig skjedde med en fysisk frisk hund som har tilgang til mat? Med frisk mener jeg også uten hormonforstyrrelser.

Skrevet
Det er mulig han ikke hadde et bevisst forhold til det, men det er ingen tvil om at han hadde et underbevisst forhold til hvor mye mat han mente han trengte, om ikke noe annet.

Heia 2ne - flott svar! Fikk meg en god latter over "underbevisstheten" - den virker kjent. Den er jeg glatt med på.

Jada-joda, man prøver jo å holde seg "stueren" i fht etologien og litten av hverten, når man prøver å konkludere en smule. Men personlig - i et liv med hunder og dyr i det hele tatt - og til tross for en smule fag-bakgrunn som tilsier at jeg ikke burde "tro" noe som helst,-så er jeg likevel enig med både deg,-og "Mara". En "form for" bevissthet - ja -, men anorexi - nei.

For ikke å snakke om kompetente Bergljot Børresen - som er både uredd og veldig enig med oss.

Kan for øvrig anbefale National Geografic, marsj 2008. Et Collie-portrett på forsiden - og tittelen over lyder : INSIDE ANIMAL MIND. Oppsummerer nyere forskning, forteller hva som er på trappene - har med "Rico"/ språk-.ordforståelse (som Børresen), men også senere forskning: "Betzy" / symbolforståelse hos hund. I det hele tatt.. Bra gjort av NG, og interessant, - uansett hvor mye de ellers surrer rundt med CM.

Men akkurat anorexi hos hund - definert som hos mennesker - det tror jeg vi skal glemme - og veterinærene fortest og først.

I motsatt fall risikerer vi alle å "tisse" - og det kraftig - "på teppet".

Skrevet

OK - nå fant jeg det - det er nemlig forskjell på anorexia og anorexia nervosa, selv om man gjerne forkorter begge til "anoreksi". Det første betyr "matvegring" og kan være et symptom på alt fra at man nettopp har spist til nyresvikt, til at man har anorexia nervosa. Så ja, hunder kan ha anorexia, men neppe anorexia nervosa:

http://en.wikipedia.org/wiki/Anorexia_(symptom)

Skrevet

Vel tenkt og talt ."bardmand". Da sier vi det.

Dermed er vel denne tråden kommet til endes.

vel blåst og takk til alle som bidro !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...