Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt stolteste øyeblikk som hundeeier


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Er på jakt etter ditt stolteste øyeblikk, enten det er på utstilling, ag el bare en liten ting i hverdagen.

Eg for min del har to stolte øyeblikk.

Vi var på besøk til noen venner av meg som har fått seg en liten gutt. første gang Akita fikk møte lille Lucas på 3 mnd.

Ho får beskjed om å legge seg og gjør det. Etter en stund så blir ho veldig nysgjerrig på han lille krabaten som sitter i stolen sin nede på gulvet. Går bort til han, legger seg ned, og legger hode mellom bena hans. De ser på hverandre med store øyner, og så legger ho hode sitt på skakke, de ser og ser. Studerer hverandre nøye. Og så begynner Akita å sleike Lucas sine tær. Han sperrer opp øynene og begynner etterhver å le. Og så legger ho hode sitte ned mellom beina igjen.

Blei skikkelig stolt. Første gang Akita har møtt en så liten bebis:)

Den andre situasjonen er mer på treningsdelen.

Vi har øvd på å gå mellom oss og moffen, som vel er en strekning på 200 m uten bånd.

Dette har etterhvert gått greit, men så møtte vi en mann på vei hjemover hin dagen. det er noen som ikkje har skjed før.

Men Akita imponerte meg, gikk fint ved siden min og gjore meg stolt :console:

Håper å høre deres stolte øyeblikk :wub:

Mvh Anette & Akita

Skrevet

Jeg har også to, vet ikke helt hvilket som varmet mest, og de er ikke noen store historiske øyeblikk, men veldig fornøyd fordet!

Mitt stolteste øyeblikk nr.1: Tai er veldig hundeagressiv, desverre, og kjæresten min anskaffet seg valp for fire år siden, da de skulle treffes for første gang, var jeg veldig nærvøs, og vi bestemte oss for å ta det rolig. Det gikk bare, SÅ bra, valpen kunne krabbe rundt oppå henne og tygge på ørene hennes uten ett knuff fra hennes side, hun var bare glad og blid! I dag bor vi sammen alle fire og det har aldri vært noe bråk fra noen her.

Mitt stolteste øyeblikk nr.2: Tai er amstaff, og den rasen er jo beryktet for litt av hvert, og en dag vi var ute på tur fikke jeg en krass kommentar av to gammle damer, som gikk og holdt hardt på veskene sine i høstkulden... Er ikke det der en sånn som spiser barn til frokost? Standard kommentar egentlig... Uansett vi gikk videre, ganske oppgitte egentlig, på tilbakeveien møtte vi en barnehage, med en ca 15 unger, og de ville jo såklart hilse, noe de fikk både av meg og barnehagetantene. Nå har det seg slik at Tai var besøkshund i hjemmekommunen, og hun har ikke glemt gamle kunster, og oppfører seg som tatt ut av en bok, selvfølgelig går de sammen gamle kråkene forbi, med store øyne! Var egentlig ganske fornøyd da!

Skrevet

Er stolt av pelsen nesten hele tia jeg da.. hihi.. :console:

Men har to ting som også varmet ekstra!

Det ene var da vi var på utstilling, og vi hadde benket oss ne ved "mynderingen" hvor det florerte av mynder av forskjellig slag! Så kom en mann bort til meg, og spurte om han kunne få ta bilde av zoey, fordi han syntes hun var den vakrste av alle hundene den dagen! Han kom til og md tilbake flere ganger.. Da var mor stolt da :wub:

Og den andre gangen var nå for litt siden!

Vi var på ag trening, og zoey lå i buret sitt å slumret (trodde jeg) jeg satt ved siden av buret. hun hadde burluka oppe, og båndet på, Og jeg trodde også jeg hadde foten på lenka (noe jeg IKKE hadde)

Og s skulle en anne hund gå tunellen, og eieren roper "GJENNOM" med høy glad stemme!

Dermed stormer Zoey ut av buret og på vei mot tunellen! Før jeg fikk summa meg var hu et godt stykke mot de som trente, Perpleks som jeg ble fikk jeg bare kauka ut " HOI! ZOEY KOM HER!" Og bikkjepelsen bråstopper, og kommer tilbake like kjapt!

Hørte folk mumle noe om at "det der var en mynde med innkalling jah"

Og dermed var mor stolt igjen :cry:

Skrevet

Her om dagen sneik bikkja seg ut i besøkshagen (uten gjerde, og vei rett bortenfor) etter en ***** katt. Han børna rundt som en gærning, og da jeg endelig rakk å reagere og ropte "HIT!", kom han **** meg rett inn med en gang. Da var 'a mor stolt, kattegæren som han er!

Skrevet

Mange stolte øyeblikk,her er ett . Jeg og min ene schafer var i skogen ,han løp løs og jeg var opptatt med sopp plukking.Brått hører jeg mange bjeller, han hadde løpt rett inn i en flokk sauer som hvilte.De løp i alle retninger og midt i flokken sto han helt rolig.Da kom tårene, for en katastrofe det kunne ha blitt og så utrolig stolt jeg var.Han var ikke trent på sau på noen måte.

Skrevet

Jeg ble veldig stolt da hunden bestod Funksjonsanalysen. Jeg hadde tidligere vært så nervøs for at hun ikke skulle klare det, så det var herlig når det gikk så bra.

Ellers blir jeg veldig stolt når andre skryter av hunden og hun er flink. :console:

Skrevet

Er stolt av ham omtrent hele dagen jeg:)

Men i dag var han helt spesiell. Han har en egen greie med barn, han elsker dem virkelig. Jeg jobber i barnehage, og tok ham med opp dit. Han blir jo "overfalt" av mange glade, småstøyende barn, og man skulle jo tro at han også skulle hisset seg litt opp, og lekelekeleke. For det gjør han når folk kommer løpende, og hoiende. Men nei da, hva gjør gutten min, omringet av unger som vil klappe og kose? Han legger seg ned han, på ryggen. Sprer bena, og åpner for magekosing. Og der ligger han, og blir kost og klappet. Og som han koser seg, øynene lyser virkelig når han er blant barn. Når han skal hilse på voksne hopper han gjerne litt og sånn, men ikke med barn. Da setter han seg, eller legger seg, og er så rolig som en gammel hund. Helt fantastisk, jeg er så glad for det.

Og da er jeg stolt altså, når foreldrene kan se hvor flink gutten min er :console:

Det samme skjer hvis jeg er i byen med ham og sånn, for unger blir jo helt woooow en dalmatiner de finnes på ordentlig se mamma se den filmen har jeg er prikkene ekte osv. Så da sier det seg selv at alle barn spør om å få klappe. Og det får de såklart lov til. Da legger han seg ned, midt i gågata, og bare slapper helt av. Herlig kar. :wub:

Skrevet

Jeg kommer ikke på en spes episode akkurat nå *tenke*, men jeg, og andre blir veldig imponert når de ser hvor snill og flink han er med småhunder(han er 32 kg, og vennene er under fem). Legger seg ned å leker. Inviterer de til lek, og roer seg ned når han blir for ivrig/voldsom.

Han er også veldig flink til å dempe seg når det er noe (katter ved matskåla feks). Andre hunder jeg kjenner går rett på glefs.

JO!

Dobbeltutstilling helga han var fire mnd er jeg veldig stolt over.

Fikk såå mye skryt, dommeren elsket han, og han oppførte seg som kongen av utstillinga. Masse oppmerksomhet med den lille kroppen og de fire hvite potene :P

Det ble 2 x BIR og 2 x 3BIG (av fem, og syv hunder. de som vant var eldre og mer utviklet).

Og:

En dag vi gikk i byen var det sikkert seks stykker som stoppet meg. Spurte hvilken rase det var, og syns han var utrolig lekker.

Skryt varmer et mammahundehjerte :)

Skrevet

Det er faktisk bare en bitteliten ting, men det var veldig stort for meg den gangen! Jeg trente den første hunden min i lydighet, hadde ingen peiling og jeg husker jeg tenkte: hvis jeg får ham til å gå fot en gang, da klarer jeg alt.

Han skjønte ikke en dritt, naturlig nok, siden jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det - men så, etter litt jobbing og tenking og sånt, så tok vi begge poenget. Og han gikk fri ved foten som en liten konge.

Det var et veldig stort øyeblikk for en fersk hundetrener. :blink:

Skrevet

Hundeproblem 1: matmor har sagt "inn" - og hvordan hale ut utetiden - uten å nekte å gå inn?

Oj - jeg spiser gress - for da stopper hun jo alltid.

hundeproblem 2: Jeg er liten og vil lekeherje - men det later matmor som hun ikke ser.

Da later jeg som jeg må ut å tisse, og så fyker jeg noen ville runder på plenen i stedet, før jeg går inn.

hundeproblem 3: Jeg skal lære "slipp" og bytter gjerne med godbit, men hvordan både beholde leken og få godbiten?

For eksempel forter jeg meg å gjemme leken under en pute, og SÅ i "sitt" for å få godbiten.

Hundeproblem 4: Dette var et vanskelig tyggebein å få has på.

Jeg dytter det inn i menneskehendene, så kan de holde mens jeg tygger.

Hundeproblem 5: Jeg er vannhund og dette digre treet kan umulig bli liggende på tvers i vannkanten

Den tykke enden som er oppe av vannet kan ikke rikkes på. Men hva om jeg dykker ned til den tynne

enden og så svømmer og drar jeg den baklengs opp på land? Den enden var faktisk ganske lett,gitt,

og hele treet følger med opp. Dett var dett.

Dette betyr vel at mine stolteste øyeblikk er når bikkja mi finner sine løsninger på egen hånd. Selvom det kan bety "motstand", bry for meg - og det er jeg som blir "out-smarted", så er det slike øyeblikk som gjør det skikkelig "thrilling" å leve sammen med et dyr.

Skrevet

Er stolt av Ace hele tiden. Spesielt etter han ble noen lunde "voksen". Har flere øyeblikk som har vært fantastiske: Besto Funksjonsanalysen, første Certet og Bir på BSBK utstilling, når han endelig skjønte agility-prinsippet... Er så mye. For meg er han helt fantastisk uansett :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...