Gå til innhold
Hundesonen.no

Greit å avle på "bærer av sykdom"?


Yodel

Recommended Posts

1. Du sier at avlsmaterialet blir innsnevret ved å ikke bruke bærere. Om du nå bruker en bærer i avl, beholder noen lovende valper, som viser seg å være bærere, og skal avle på neste generasjon. Da har du en bærer, og avlsmaterialet er fortsatt innsnevret, for nå har du en bærer, og kan kun avle på fri, og ikke andre bærere.

Men om du velger bort å bruke bærere en generasjon, hvorfor skulle du gjøre det neste? Statistisk sett vil en kombinasjon bærer x fri gi 50 % fri valper. Dessuten er det vel ikke bare hvorvidt en hund er bærer eller fri som avgjør om den er en god avlshund? Det kan jo være andre egenskaper man ønsker å føre videre (ikke minst opprettholde et genetisk mangfold).

Mulig jeg tar feil her, men: Så lenge man parrer med en fritestet hund, trenger kanskje ikke en hund etter fri x bærer å testes? Den kan jo uansett bare være bærer, og vil bare gi friske valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar
Men om du velger bort å bruke bærere en generasjon, hvorfor skulle du gjøre det neste? Statistisk sett vil en kombinasjon bærer x fri gi 50 % fri valper. Dessuten er det vel ikke bare hvorvidt en hund er bærer eller fri som avgjør om den er en god avlshund? Det kan jo være andre egenskaper man ønsker å føre videre (ikke minst opprettholde et genetisk mangfold).

Mulig jeg tar feil her, men: Så lenge man parrer med en fritestet hund, trenger kanskje ikke en hund etter fri x bærer å testes? Den kan jo uansett bare være bærer, og vil bare gi friske valper?

My point excactly. Om du umiddelbart eliminerer alle bærere utelukker du 30-40% av avlsbestanden. Bruker du bærerne videre, vil det bare være halvparten av den "Nye generasjon" som har begrenset avlsbase, og de frie har igjen "frie tøyler". Ingenting av avlsbasen vil noensinne gå til spille, og ingen dyr blir syke. Get the point? (Mrs. Powers)

Da nytter det faktisk ikke å tenke "jeg har frie linjer, og slik skal jeg beholde det" dersom du ønsker å tenke på rasens beste som en helhet. Og det er jo det som burde være idealet for en oppdretter?

Men jo, Bardmann: Bærer x fri bør og skal testes. Ellers kan man jo bare parre "fri" (sånn just in case), og avlsbasen innsnevres igjen.

Fri x fri parringer trenger dog ikke å testes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jo, Bardmann: Bærer x fri bør og skal testes. Ellers kan man jo bare parre "fri" (sånn just in case), og avlsbasen innsnevres igjen.

Hmm... jo, skjønner poenget, men om den tiltenkte perfekte partneren likevel er testet fri, så? Det er vel heller ikke noe poeng i å teste hunder etter en slik kombinasjon før de evt. skal brukes i avl? Prøver bare å skaffe deg argumenter for å innføre noen slags krav til testing, skjønner du... Om omfanget og kostnadene ikke blir altfor høye, samtidig som man bedrer sjansene betraktelig for å unngå å produsere syke valper, er det kanskje lettere å få gjennomslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa lenge det ikke er pabudt med DNA testing og forbud mot barer x barer kombinasjoner sa vil all avl som gir barere bidra til at man fortsatt vil fa syke dyr. Det vil heller ikke gange slik at man utvider genpolen da mange av disse hundene ma eksluderes fra avl dersom man vil ha fremgang, og nar skal man begynne med det? Dersom det er greit a bruke barere sa vil det uten tvil bli enda fler gode ekstrior linjer som er barere og i verste fall gir plenty affiserte avkom.

Dette fordi som tidligere nevnt vil det alltid vare oppdrettere som ikke er sa noye med a sjekke helsen utover det som strengt talt er pabudt.

Men for all del jeg skjonner dillemaet ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker du vel litt imot deg selv... Hvorfor skulle jeg få "Lov" til å bruke en bærer, men ingen av mine valpekjøpere? Så lenge de på sin side igjen tester og parrer med en "fri" dersom deres er bærer går vel det ut på det samme?

Og det er jo selvsagt at dette skal forklares vel og grundig til samtlige valpekjøpere.

Nei, jeg snakker ikke imot meg selv. Jeg uttaler meg slik fordi jeg har nøyaktig samme oppfatning som deg - at dette er et komplisert spørsmål, først og fremst etisk - og fordi jeg vet av lang erfaring at de aller færreste oppdrettere (kanskje med unntak av i rasen basenji???) tar sitt ansvar alvorlig nok. Det er DIN oppgave, når DU velger å bruke en bærer, både å forhindre at andre faller for fristelsen å parre bærer med bærer (som denne tråden viser veldig tydelig, det er morsomt å leke med tall og sannsynlighetsberegninger, og den perfekte partneren også til valpekjøpers hund kaaaaan jo kanskje muligens vise seg å være like vanskelig å finne for dem som de er for deg... :console:) - og det er DIN oppgave, når du tar en slik risiko å også bære kostnadene (alle som har forsøkt å få enhver valpekjøper til et kull å røntge valpene sine for HD - særlig "selskapshundeieren" VET jo utmerket godt hvor vanskelig det er å få folk til å påta seg slike kostnader, og slikt bryderi... så for rasens skyld er det oppdretter som må ta dette ansvaret når han også velger å ta slike risiki. Det kan da ikke være noe å lure på.)

- Joda, jeg skjønner det er dyrt - so be it - og jeg skjønner det frister lite å holde valpene hjemme lengre enn høyst nødvendig - so be it - eller finn deg en annen hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Yodel, detta ekke lett...Been there, not done that.

Hadde samme "dilemma" en gang, riktignok med en annen sykdom som ikke kunne testes om hunden var bærer eller ikke. Utfra hva jeg leste, lærte, ble fortalt etc var det lite sannsynlig at "min" hannhund var bærer, sykdommen hadde allerede slått ut i hans generasjon og over/under der det var mulig liksom og alt tilsa at denne hannen var fri. Men jeg visste ikke 100 %. Og OM han "bare" var bærer, hva da hvis hans barn, barnebarn, barnebarns barn igjen ble parret med en hund man enten ikke visste eller trodde ikke var bærer? Da kunne min handling vært årsaken til at sykdommen kom igjen, kanskje mange år senere. Og selvom det ville være vanskelig å "spore" tilbake til min kombinasjon, mange flere hunder involvert etc, ville jeg vite at det KUNNE være så.

De fleste sa jeg burde gjøre det, hannen var altfor flott, både eksteriør og gemytt, til ikke å brukes og siden sannsynligheten var så liten osv osv. Men jeg turde rett og slett ikke. Tenk om...Hjertet mitt revnet da jeg bestemte meg, han var bare alt jeg hadde sett etter og en perfekt partner til den aktuelle tispen, men jeg kunne bare ikke stå for det.

Som sagt var dette en sykdom man ikke kan teste for så det lå vel litt mer opp i dagen hva som ble riktig her. Kan kanskje ikke sammenlignes med din situasjon, men kanskje mine tanker/"erfaringer" kan være til hjelp i din fra før "vanskelige" avgjørelse.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Tøfflus, enkelt er det ikke. For bare noen få år siden levde vi også i "villrede", og jeg brukte ufattelig mange timer på å undersøke linjer, skrive lister over syke individer og deres slektsstammer m.m.

Også da fant jeg en lekker hannhund- som i mine øyne hadde for nært slektskap til Fanconi affiserte, og valgte selvsagt ikke å avle. Fant heller ingen andre hannhunder jeg likte, så da ble det ingen valper det året. Så enkelt er det. FInner jeg ikke en kombinasjon jeg virkelig har tro på på alle punkter avler jeg ikke. Punktum. Det har forøvrig vist seg at mine antagelser var riktige. Hannhund er bærer. Men jeg visste jo ikke om min var fri eller ikke. Jeg antok det, men med recesive sykdommer er det umulig å vite.

Nå stiller derimot situajonen seg litt annerledes.

Nå VET vi, og "knowledge is power". Basenjioppdrettere worldwide er skjønt enige om at bærere kan og bør inkluderes i avlen- men kun på frie individer. Det å få en "Bærer" er heller ingen krise. Det er mye "fritt" ¨velge i også, mens vi med "frie" tisper også har mulighet til å bruke bærerne.

Hannhunden jeg hadde i tankene er uansett ute av vurdering nå, etter at det kom fram at hoftestatus er "fair" (kan sammenlignes med en C). Og DET er uaktuellt.

Så letingen fortsetter. Men jeg er blitt litt mindre bekymret over eventuellt å bruke en bærer om alt annet klaffer, selvom det optimale selvførgelig hadde vært å finne en "Mr. Perfect"- som også er "fri".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sies at jeg ikke har lest hele traden. Men jeg blir veldig skeptisk til motivet for a drive avl dersom okonomi er et av argumentene for a bruke en barer. Videre at det ikke er onskelig a ha slike valper lengre i huset enn vanlig osv. Mulig at de kommentarene jeg leste var tatt ut av sammenhengen???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sies at jeg ikke har lest hele traden. Men jeg blir veldig skeptisk til motivet for a drive avl dersom okonomi er et av argumentene for a bruke en barer. Videre at det ikke er onskelig a ha slike valper lengre i huset enn vanlig osv. Mulig at de kommentarene jeg leste var tatt ut av sammenhengen???

Merker jeg blir litt provosert her. Vennligst les hele tråden før du kommer med slike påstander.

Økonomi er ikke et issue her i det hele tatt. Hvor får du det fra? Motivet for å bruke en bærer er utelukkende å bruke den "best egnede" hunden gemtyttmessig, helsemessig og eksteriørt- og er han en bærer får det gå så lenge det ikke skjer noe skade på avkom.

At jeg ikke umiddelbart øsnker å teste et helt kull har bakgrunn i at de da må bli hjemme til de er 3-4 mnd, og det ser jeg større ulemper enn fordeler med. Ikke for meg- jeg skulle gjerne hatt de hjemme- men for valpen og valpekjøperen. De første ukene i et nytt hjem og den sosialiseringen og "bondingen" som skjer i den perioden vil jeg for all del ikke ta fra hverken valp eller valpekjøper. Den er for viktig i den perioden grunnsteinene legges i den nye valpens liv. Det kan ikke sammenlignes med et liv i "flokk" hjemme hos oppdretter når de kommer i den alderen.

Men at jeg vil kreve test dersom valpen går videre i avl er klart, at jeg eventuellt kan teste samtlige før de får til deres nye hjem er pgså en mulighet.

Kommer det en test (som det jobbes med) der tapping av såpass mye blod og hele prosedyren blir kortet ned stiller situasjonen seg helt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sies at jeg ikke har lest hele traden. Men jeg blir veldig skeptisk til motivet for a drive avl dersom okonomi er et av argumentene for a bruke en barer. Videre at det ikke er onskelig a ha slike valper lengre i huset enn vanlig osv. Mulig at de kommentarene jeg leste var tatt ut av sammenhengen???

De var nok det. Grunnen til å overhodet vurdere å bruke bærere er at basenjier har så begrenset gene-pool, at skulle man kun bruke frie dyr vil man fort ende opp med masse innavl - samt at enda eklere sykdommer kan dukke opp når man går utifra begrenset gen-materiale. Fanconi feks dukket først opp for alvor etter man hadde kjørt steinhardt for å fjerne en arvelig blodsykdom som basenjiene kunne ha før i tiden (hemo-et-eller annet).

Fanconi har funnets i mange år, og det er nok blitt mange bærere i populasjonen - før man hadde testing hadde oppdrettere kun dette med avlslinjer og kunnskap om hvilke dyr som ble syke samt flaks, (slik som Yodel beskriver tidligere) for å holde Fanconien unna. (En del oppdrettere kunne feks underslå at noen av deres valper hadde utviklet Fanconi.. det ville man jo ikke vite om). I tillegg er Fanconi en sykdom som først opptrer når basenjien er i 4-5 års alder (de fleste arvelige sykdommer hos basenji er slike som kommer etter noen år, dvs dyret måtte rekke å forplante seg før det ble sykt for ellers hadde ikke rasen overlevd i de mange tusen årene den har eksistert) , man har simpelthen ikke kunnet gå rundt og vente å se om et basenji hadde Fanconi eller ikke.

Jeg ser Lottas poeng - i tillegg til at man blir jo ikke så overbevist om generell oppdretter-moral når Yodel forteller at det faktisk er protester mot å legge inn Fanconi-testing av avlsdyr som krav - men med testing er man uansett laaaaangt bedre rustet for å unngå syke dyr selv om man bruker bærere. De som ikke vil teste nå, er vel også slike som har tatt Fanconi-faren litt lettere enn andre. Så i praksis tror jeg ikke det blir verre tilstander ved å bruke bærere i avlen enn det har vært før. Nok finnes det noen basenji-oppdrettere som jeg ikke villet tatt i med en tang, særlig på verdensbasis (feks en utenlandsk oppdretter som faktisk mener at basenjier ikke bør testes for noe som helst fordi de er urhunder og har overlevd i naturen og kan pr definisjon ikke ha arvelige sykdommer! Slå den! Vedkommende gjør det bra på utstillinger med hundene sine og produserer en del valper..), men jeg velger å være optimistisk. På sikt tror jeg at man får bukt med Fanconi hos basenji. Hvis de fleste oppdrettere sørger for å teste og hvis valpekjøperne er bevisste og krever testing (og tross alt, det finnes ikke en zilliard basenjier å få tak i, basenjier har gjerne kun en løpetid i året og da om høsten så de fleste basenjivalper fødes i desember-januar. Valpekjøpere må planlegge kjøp på forhånd som oftest, og vente, og da tror jeg de vil stortsett være så interesserte at de får med seg dette med testing av foreldrene), så vil dette gå seg til over tid. Slets ikke med en gang for ikke alle er ansvarlige, men over tid tror jeg Fanconi kan bli en saga blott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg blir litt provosert her. Vennligst les hele tråden før du kommer med slike påstander.

Økonomi er ikke et issue her i det hele tatt. Hvor får du det fra?

Herfra, antagelig:

Men testing er (foreløpig) tidkrevende og kostbart. Alle tester må sendes til USA via Finland. Det koster over 1000 kr totalt pr. test, det er mye papirarbeid på forhånd, og det tar ca 2 mnd før man får noe resultat. Man må også tappe forholdsvist mye blod, og valpene bær derfor være minimum 2-3 mnd før testing. Dvs. at når man selger valper kan man ikke si om valpen er bærer eller ikke (om man f.eks selger valp til oppdretter eller utstillingsinteressert). Det er jo ofte stor forskjell på eksteriøret alt i valpekassen. Skal man da holde igjen valper i månedsvis for å vite hvem man skal selge til "utstillinghjem"?

Skal da det eksteriøre gå på bekostning av det helsemessige, slik at "mindre lovende" valper eksteriørt vil bli foretrukket over en "bærer"?

Motivet for å bruke en bærer er utelukkende å bruke den "best egnede" hunden gemtyttmessig, helsemessig og eksteriørt- og er han en bærer får det gå så lenge det ikke skjer noe skade på avkom.

At jeg ikke umiddelbart øsnker å teste et helt kull har bakgrunn i at de da må bli hjemme til de er 3-4 mnd, og det ser jeg større ulemper enn fordeler med. Ikke for meg- jeg skulle gjerne hatt de hjemme- men for valpen og valpekjøperen. De første ukene i et nytt hjem og den sosialiseringen og "bondingen" som skjer i den perioden vil jeg for all del ikke ta fra hverken valp eller valpekjøper. Den er for viktig i den perioden grunnsteinene legges i den nye valpens liv. Det kan ikke sammenlignes med et liv i "flokk" hjemme hos oppdretter når de kommer i den alderen.

Men at jeg vil kreve test dersom valpen går videre i avl er klart, at jeg eventuellt kan teste samtlige før de får til deres nye hjem er pgså en mulighet.

Kommer det en test (som det jobbes med) der tapping av såpass mye blod og hele prosedyren blir kortet ned stiller situasjonen seg helt annerledes.

Tja, Yodel, dette ser jo mer tilforlatelig ut, selvsagt, men selv om det nå ER sannheten, så mener jeg fortsatt at det er din fordømte plikt som oppdretter å ta det ekstra bryderiet med å beholde valpene til testen er avlest, så lenge man med viten og vilje velger å bruke en bærer i avl. Sosialisering, "bonding" og what not er viktig, selvsagt - men ikke et større tap for hvert individ i et slikt kull, enn det vil være for den enkelte valp som ikke blir levert til 8 ukers dagen sin - og det skjer jo med valper rett som det er. Forskjellen i DITT tilfelle vil bare være at du VET på forhånd at det vil skje, i tillegg får du problemstillingen mht å love bort valper, at valpekjøpere kan trekke seg når drømmevalpen blir diagnostisert, og at hele settingen blir mer usikker.

Sånn er livet, take it or leave it, spør du meg... (og det har du jo gjort når du har postet i Debattkjelleren :blink:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forskjellen består i?

Sist jeg sjekket var ikke testikkelmangel en dødelig sykdom som slo ut i godt voksen alder.

Om en hund er bærer av gen(ene) som gir testikkelmangel kan heller ikke påvises gjennom en test. Hannhunder som utvikler/har feilen vil heller ikke kunne få registrerte avkom etter seg, men man vil uansett kunne registrere valper etter hannhunder som er bærere så lenge de tilsynelatende har to normalt utviklede testikler plassert på normal plass i pungen.

Og hvorfor skulle oppdretter bare beholde hannvalpene - skulle DET være noe poeng, så skulle man jo også beholdt tispene og latt dem hatt minst 2 kull med ulike hannhunder for å få en noenlunde koll før de ble solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg sjekket var ikke testikkelmangel en dødelig sykdom som slo ut i godt voksen alder, og ikke kan man påvise de skyldige gen(ene) med noen gentest heller...

Nei, men her snakker vi ikke om syke hunder, vi snakker om friske hunder som er bærere av et sykdomsgen. Kryptorchisme er i så måte mer alvorlig for den enkelte hund, da det kan medføre komplikasjoner i form av økt risiko for testikkelkreft, vridd testikkel (smertefullt) og overproduksjon av hormoner. En krypt hund kan heller ikke brukes i avl, det kan en bærer av fanconi om den parres med en fri. Nei, man kan ikke garantere at en fanconi-bærer ikke parres med en bærer eller affisert hund, men man kan heller ikke garantere at ikke en krypt hund parrer og får avkom som evt. registreres med en annen far - det finnes eksempler.

At man kan påvise genet som forårsaker fanconi burde jo være et argument FOR å kunne bruke fanconi-bærere i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men her snakker vi ikke om syke hunder, vi snakker om friske hunder som er bærere av et sykdomsgen.

Nei - vi snakker om OPPDRETTERS ANSVAR for at det ikke blir produsert hunder med dødelige sykdommer. Jeg mener at en oppdretter som VET at han sprer et gen som gir en dødelig lidelse er FORPLIKTET til å gjøre alt han kan for å forhindre at slike valper blir solgt videre og brukt i avl uten restriksjoner - du er av en annen oppfatning, ikke uventet.

Kryptorchisme er i så måte mer alvorlig for den enkelte hund, da det kan medføre komplikasjoner i form av økt risiko for testikkelkreft, vridd testikkel (smertefullt) og overproduksjon av hormoner.

Jadijadijadi. Testikkelmangel er blitt et "sjempeproblem" i de senere år - antagelig fordi veterinærene tjener fett på det. Jeg har tilgode å høre om en eneste hund som har fått testikkelkreft eller andre komplikasjoner pga det - men antar at du har en annen virkelighetsoppfatning.

En krypt hund kan heller ikke brukes i avl, det kan en bærer av fanconi om den parres med en fri.

Faktisk så er problemstillingen så enkelt at en bærer av fanconi kan brukes i avl - med raseklubbens velsignelse - og gjerne kan parres med en annen bærer - fordi ingen KREVER en gentest. DET er saken. Og dilemmaet er hvorvidt en seriøs oppdretter skal ta hensyn til det. Jeg mener fortsatt ja...

Nei, man kan ikke garantere at en fanconi-bærer ikke parres med en bærer eller affisert hund, men man kan heller ikke garantere at ikke en krypt hund parrer og får avkom som evt. registreres med en annen far - det finnes eksempler.

Sensasjonelt! :rolleyes: - Ifølge PE Sundgren så inneholder alle hunders stamtavler 20% feil om man går 5 generasjoner bakover. Det er neppe dødelig.

At man kan påvise genet som forårsaker fanconi burde jo være et argument FOR å kunne bruke fanconi-bærere i avl.

Jeg har IKKE sagt at man ikke skal kunne bruke bærere av fanconi i avl - jeg har sagt at det medfører en moralsk og etisk FORPLIKTELSE til å genteste valpene FØR man selger dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - vi snakker om OPPDRETTERS ANSVAR for at det ikke blir produsert hunder med dødelige sykdommer. Jeg mener at en oppdretter som VET at han sprer et gen som gir en dødelig lidelse er FORPLIKTET til å gjøre alt han kan for å forhindre at slike valper blir solgt videre og brukt i avl uten restriksjoner - du er av en annen oppfatning, ikke uventet.

Før det er gjennomført en test, vet ikke oppdretter om h*n sprer noe sykdomsgen. Valpene kan i teorien alle være fri. Når man selger valper er det alltid en kalkulert risiko for at de blir behandlet/brukt på en måte man ikke selv støtter. Jeg er enig med deg i at man bør gjøre det man kan for å unngå dette, men mener fremdeles det finnes variabler (som tillit mellom oppdretter og valpekjøper) som gjør det vanskelig for meg å være like bastant som deg. Dessuten: Selger man valper/unghunder som er påviste bærere av fanconi, kan valpekjøper fremdeles velge å parre med en utestet hund, slik det er i dag - så jeg skjønner ikke helt hvilken forskjell det utgjør.

Jadijadijadi. Testikkelmangel er blitt et "sjempeproblem" i de senere år - antagelig fordi veterinærene tjener fett på det. Jeg har tilgode å høre om en eneste hund som har fått testikkelkreft eller andre komplikasjoner pga det - men antar at du har en annen virkelighetsoppfatning.

Nei, helt enig med deg. Jeg synes likevel testikkelmangel er noe som skal tas seriøst, ikke minst fordi krypte hanner løper større risiko for å omplasseres i ung alder (men det antar jeg at du ikke anser som noe problem).

Jeg har IKKE sagt at man ikke skal kunne bruke bærere av fanconi i avl - jeg har sagt at det medfører en moralsk og etisk FORPLIKTELSE til å genteste valpene FØR man selger dem.

Igjen: Selger man valper/unghunder som er påviste bærere av fanconi, kan valpekjøper fremdeles velge å parre med en utestet hund, slik det er i dag - så jeg skjønner ikke helt hvilken forskjell det utgjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før det er gjennomført en test, vet ikke oppdretter om h*n sprer noe sykdomsgen.

Øhhh? Du tuller? En oppdretter som bruker en bærer av fanconi på en fri tispe vet utmerket godt hvor stor sjanse det er for at han bidrar til å spre et dødelig sykdomsgen. Greia er at han faktisk også har muligheten til å vite nøyaktig hvilke individer som bærer genet - og har muligheten til å ta forholdsregler, som f eks å la være å registrere de affiserte valpene, registrere dem med avlsforbud - OG spre informasjon om dem via alle tenkelige og utenkelige kanaler (nettet, f eks) - og på den måten forhindre at genet spres videre i populasjonen.

Valpene kan i teorien alle være fri.

I teorien kan alle også være bærere.

Når man selger valper er det alltid en kalkulert risiko for at de blir behandlet/brukt på en måte man ikke selv støtter. Jeg er enig med deg i at man bør gjøre det man kan for å unngå dette, men mener fremdeles det finnes variabler (som tillit mellom oppdretter og valpekjøper) som gjør det vanskelig for meg å være like bastant som deg.

Bastant? Jeg hevder bare at en seriøs oppdretter må ta ALLE de forholdsregler som finnes tilgjengelige (se f eks over) for å forhindre lidelse for hunder OG valpekjøpere, i dag og i framtiden. Hvor vanskelig kan det være å ha en prinsippiell mening om?

Dessuten: Selger man valper/unghunder som er påviste bærere av fanconi, kan valpekjøper fremdeles velge å parre med en utestet hund, slik det er i dag - så jeg skjønner ikke helt hvilken forskjell det utgjør.

Det gjør jeg. (Se over.)

Nei, helt enig med deg. Jeg synes likevel testikkelmangel er noe som skal tas seriøst, ikke minst fordi krypte hanner løper større risiko for å omplasseres i ung alder

Jeg formoder at du har statistisk belegg for denne påstanden?

(men det antar jeg at du ikke anser som noe problem).

Du står fritt til å anta nøyaktig hva du vil. Insinuasjonene som ligger implisitt er så lavmål at jeg ikke gidder å bruke særlig mye mer tid på dem enn dette. Punktum.

Igjen: Selger man valper/unghunder som er påviste bærere av fanconi, kan valpekjøper fremdeles velge å parre med en utestet hund, slik det er i dag - så jeg skjønner ikke helt hvilken forskjell det utgjør.

Igjen: Det gjør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at han faktisk også har muligheten til å vite nøyaktig hvilke individer som bærer genet - og har muligheten til å ta forholdsregler, som f eks å la være å registrere de affiserte valpene, registrere dem med avlsforbud - OG spre informasjon om dem via alle tenkelige og utenkelige kanaler (nettet, f eks) - og på den måten forhindre at genet spres videre i populasjonen.

Nå er det vel ikke slik i Norge at alle valper er registrerte i salgsøyeblikket? Man kan jo skrive en kjøpekontrakt der det framgår at valpen ikke registreres før Fanconi-testen foreligger?

Det gjør jeg. (Se over.)

Hvor?

Du står fritt til å anta nøyaktig hva du vil. Insinuasjonene som ligger implisitt er så lavmål at jeg ikke gidder å bruke særlig mye mer tid på dem enn dette. Punktum.

Det var ikke meningen å insinuere noe som helst, jeg bare antok at du fremdeles har et noe annet syn på omplassering enn det jeg har, slik det har kommet fram i tidligere debatter her på sonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med dette tidligere innlegget:

Men testing er (foreløpig) tidkrevende og kostbart. Alle tester må sendes til USA via Finland. Det koster over 1000 kr totalt pr. test, det er mye papirarbeid på forhånd, og det tar ca 2 mnd før man får noe resultat. Man må også tappe forholdsvist mye blod, og valpene bær derfor være minimum 2-3 mnd før testing. Dvs. at når man selger valper kan man ikke si om valpen er bærer eller ikke (om man f.eks selger valp til oppdretter eller utstillingsinteressert). Det er jo ofte stor forskjell på eksteriøret alt i valpekassen. Skal man da holde igjen valper i månedsvis for å vite hvem man skal selge til "utstillinghjem"?

Skal da det eksteriøre gå på bekostning av det helsemessige, slik at "mindre lovende" valper eksteriørt vil bli foretrukket over en "bærer"?

Var at flere oppdrettere ikke GÌDDER å teste en gang. Pga tid og økonomi. Det er for meg hårreisende; jeg var den første i landet til å teste , og testet alt jeg ønsket å avle på. faktisk var jeg over et år tidligere uten enn neste- mann i landet som testet.

ANdre i Basenji miljøet mener at testen enda ikke skal være obligatorisk- men jeg håper den vil bli det snarlig. Forøvrig er jeg helt enig Lotta- å bruke en bærer medfører et moralsk ansvar som oppdretter. Det vil også bli tydelig informert at det er 50% sjanse for at valpen er bærer, og hva dette innebærer. Men jeg har ingen skrupler om å selge en valp som er bærer av genet. Den eneste "bakdelen" den eventuelle valpekjøperen vil få er begrenset genpool i videre avl. Å selge med avlsforbud er dermed ikke aktuelt- den kan fullt ut brukes til dette formålet (dersom den har andre viktige kvaliteter selvsagt), men jeg vil KREVE testing dersom de ønsker å benytte den i avl, eller event. teste alle før salg. Det er også en selvfølge at eventuelle bærere kun krysses videre med frie individer.

Hadde forøvrig økonomi vært min drivfaktor hadde jeg vel heller brukt min egen hannhund (som forøvrig er fri, har utmerket helse på alle punkter, et fantastisk gemytt og er Norges mestvinnende basenji hann 2007) -men han har ikke de eksteriøre kvaliteter som akkurat denne tispa trenger, og jeg velger derfor heller å bruke 25.000-30.000 på å importere sperm fra utlandet. Om jeg finner en egnet kandidat. Ellers kan det bli lenge til neste kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med dette tidligere innlegget:

Men testing er (foreløpig) tidkrevende og kostbart. Alle tester må sendes til USA via Finland. Det koster over 1000 kr totalt pr. test, det er mye papirarbeid på forhånd, og det tar ca 2 mnd før man får noe resultat. Man må også tappe forholdsvist mye blod, og valpene bær derfor være minimum 2-3 mnd før testing. Dvs. at når man selger valper kan man ikke si om valpen er bærer eller ikke (om man f.eks selger valp til oppdretter eller utstillingsinteressert). Det er jo ofte stor forskjell på eksteriøret alt i valpekassen. Skal man da holde igjen valper i månedsvis for å vite hvem man skal selge til "utstillinghjem"?

Skal da det eksteriøre gå på bekostning av det helsemessige, slik at "mindre lovende" valper eksteriørt vil bli foretrukket over en "bærer"?

Var at flere oppdrettere ikke GÌDDER å teste en gang. Pga tid og økonomi. Det er for meg hårreisende; jeg var den første i landet til å teste , og testet alt jeg ønsket å avle på. faktisk var jeg over et år tidligere uten enn neste- mann i landet som testet.

Med fare for å virke nedlatende: Det er en selvfølge å teste for en dødelig sykdom når testen finnes. Det er ikke du som skal ha applaus for å gjøre det, men de andre som burde fått "en på kjeften" for å la det være. Sorry.

ANdre i Basenji miljøet mener at testen enda ikke skal være obligatorisk- men så lenge jeg sitter som leder av avlsrådet kan jeg garantere at den vil bli det- senest i løpet av 2009.

Forøvrig er jeg helt enig Lotta- å bruke en bærer medfører et moralsk ansvar som oppdretter. Det vil også bli tydelig informert at det er 50% sjanse for at valpen er bærer, og hva dette innebærer. Men jeg har ingen skrupler om å selge en valp som er bærer av genet. Den eneste "bakdelen" den eventuelle valpekjøperen vil få er begrenset genpool i videre avl. Å selge med avlsforbud er dermed ikke aktuelt- den kan fullt ut brukes til dette formålet (dersom den har andre viktige kvaliteter selvsagt), men jeg vil KREVE testing dersom de ønsker å benytte den i avl, eller event. teste alle før salg. Det er også en selvfølge at eventuelle bærere kun krysses videre med frie individer.

Sorry - igjen, jeg har vært i gamet så lenge at jeg ikke lenger har noen som helst tro på at "informasjon" eller "krav" om noe som helst etter at valpen er solgt. Har du registrert og solg en valp uten avlsforbud er det ingenting du kan gjøre for å sikre at kjøperen følger opp. Facts of life. Det finnes enkle, gjennomførbare virkemidler du kan ta i bruk (som å teste før levering) - som "puts your money where your mouth is" - og kan vise "hele verden" at du mener alvor i denne saken. Jeg ser faktisk ikke en eneste grunn for å la det være.

Hadde forøvrig økonomi vært min drivfaktor hadde jeg vel heller brukt min egen hannhund (som forøvrig er fri, har utmerket helse på alle punkter, et fantastisk gemytt og er Norges mestvinnende basenji hann 2007) -men han har ikke de eksteriøre kvaliteter som akkurat denne tispa trenger, og jeg velger derfor heller å bruke 25.000-30.000 på å importere sperm fra utlandet. Om jeg finner en egnet kandidat. Ellers kan det bli lenge til neste kull.

Gratulerer med flotte resultater, det er alltid hyggelig. Det er likevel ikke til å komme forbi at du presenterte økonomi og "uleilighet" som årsaker til å la være å teste FØR salg. Jeg kan fortsatt ikke se andre grunner som veier tungt nok til å la det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å virke nedlatende: Det er en selvfølge å teste for en dødelig sykdom når testen finnes. Det er ikke du som skal ha applaus for å gjøre det, men de andre som burde fått "en på kjeften" for å la det være. Sorry.

100 % enig.

Sorry - igjen, jeg har vært i gamet så lenge at jeg ikke lenger har noen som helst tro på at "informasjon" eller "krav" om noe som helst etter at valpen er solgt. Har du registrert og solg en valp uten avlsforbud er det ingenting du kan gjøre for å sikre at kjøperen følger opp. Facts of life. Det finnes enkle, gjennomførbare virkemidler du kan ta i bruk (som å teste før levering) - som "puts your money where your moth is" - og kan vise "hele verden" at du mener alvor i denne saken. Jeg ser faktisk ikke en eneste grunn for å la det være.

Du kan ha rett. ALikevel vil jeg altså ikke legge avlsforbud på noe en fint kan avle på- såfremt man vet hva man gjør. Og om ikke DE (les: valpekjøperen) har vett i hodet finnes det neppe seriøse hannhundeiere som vil la sin (bærer) hann parre en utestet tispe. Det er fullt mulig at en eller annen forskrudd person velger å la sin hund bli parret med den utestede nabo-bikkja, men slikt kan man ikke garrantere seg for uansett. Dessverre. Om man ikke velger å kun selge valper med avlsforbud, da. uansett helsestaus og eksteriør. Det er jo kanskje en mulighet?

Jeg kan love deg at det ikke finnes en eneste Basenjioppdretter i verden som vil legge inn avlsrestriksjoner på en fri x bærer parring. Slike parringer er fullt ut akseptert, og oppdrettere er ikke redd for å kjøpe valp fra en slik kombinasjon (selvom risken for en bærer er stor), eller for å bruke en bærer i avl. Jeg er med i flere verdensomfattende basenji-fora, og det er faktisk INGEN som er imot å avle på bærere, eller å selge bærer valper. Med liten gen-pool må man jobbe med det man har. Og er det beste i en kombinasjon en bærer- so be it.

Vi får visst si oss enige i å være uenige på dette punktet ser jeg.

(Og du har forøvrig helt rett- jeg la dette i debattkjelleren med tanke på å få innspill fra "begge hold". Jeg er ikke skuggredd for en god debatt. )

Det er likevel ikke til å komme forbi at du presenterte økonomi og "uleilighet" som årsaker til å la være å teste FØR salg. Jeg kan fortsatt ikke se andre grunner som veier tungt nok til å la det være.

Her har du nok misstolket meg. Som sagt var det innlegget du referer til henvisende til de oppdretterne som ikke "gadd" å teste. - som jeg antar har økonomiske grunner.

Tror du også har fått med meg at det ikke kunne falle meg inn å bruke utestede hunder i avl.

Personlig har jeg ingenting imot å teste et helt kull- men å vente med å selge de til testresultatene foreligger (som kan ta mådeder) er ikke grunn som i mine øyne er tungtveiende nok til med tanke på hva som kan gå "til spille". Sosialisering i 8-12 ukers alder er særdeles viktig og må ikke undervurderes. Særlig ikke på sære små basenji- babyer!

Ja- det skjer at en valp eller to må bli hos oppdretter i den perioden, men det er nå iallefall enklere for oppdretter å foreta all den sosialisering som trengs om det bare er 1-2 valper hjemme i 2-4 mnds alder kontra et helt kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ha rett. ALikevel vil jeg altså ikke legge avlsforbud på noe en fint kan avle på- såfremt man vet hva man gjør. Og om ikke DE (les: valpekjøperen) har vett i hodet finnes det neppe seriøse hannhundeiere som vil la sin (bærer) hann parre en utestet tispe.

Dessverre finnes det like mange useriøse hannhundeiere som det finnes useriøse tispeeiere.

Det er fullt mulig at en eller annen forskrudd person velger å la sin hund bli parret med den utestede nabo-bikkja, men slikt kan man ikke garrantere seg for uansett. Dessverre. Om man ikke velger å kun selge valper med avlsforbud, da. uansett helsestaus og eksteriør. Det er jo kanskje en mulighet?

Vel, i tilfellet fanconi er det jo veldig enkelt. DU som oppdretter kan teste valpene FØR du leverer dem, selge pet-quality (de som er bærere) med avlsforbud - OG legge ut info om testresultatene på hjemmesiden din, diverse basenji-fora, etc, etc. Jeg er overbevist om at avl på og spredning av en rekke sykdommer ville begrenset seg markant om oppdrettere faktisk våget å spre informasjon, heller enn å forsøke å skjule mest mulig negativ/viktig informasjon om egenoppdrettede hunder.

Jeg kan love deg at det ikke finnes en eneste Basenjioppdretter i verden som vil legge inn avlsrestriksjoner på en fri x bærer parring. Slike parringer er fullt ut akseptert, og oppdrettere er ikke redd for å kjøpe valp fra en slik kombinasjon (selvom risken for en bærer er stor), eller for å bruke en bærer i avl. Jeg er med i flere verdensomfattende basenji-fora, og det er faktisk INGEN som er imot å avle på bærere, eller å selge bærer valper. Med liten gen-pool må man jobbe med det man har. Og er det beste i en kombinasjon en bærer- so be it.

Vel, for meg er det ikke noe godt argument at \"alle\" andre også er korttenkte eller dumme. Ikke i politikken og ikke i hundeavlen.

Vi får visst si oss enige i å være uenige på dette punktet ser jeg.

(Og du har forøvrig helt rett- jeg la dette i debattkjelleren med tanke på å få innspill fra \"begge hold\". Jeg er ikke skuggredd for en god debatt. )

Yepp. Det er ikke noe mål i seg selv at alle skal være enige, selv om jeg er redd din måte å angripe denne typen problemstillinger nødvendigvis vil gi deg noen triste opplevelser i årene som kommer. Som kjent, av skade blir man klok, men sjelden rik...

Her har du nok misstolket meg. Som sagt var det innlegget du referer til henvisende til de oppdretterne som ikke \"gadd\" å teste. - som jeg antar har økonomiske grunner.

Tror du også har fått med meg at det ikke kunne falle meg inn å bruke utestede hunder i avl.

Med respekt å melde - så lenge tispa di er fri, så spiller det jo strengt tatt ingen rolle om hannhunden er testet eller ei - så lenge du ikke har tenkt å teste valpene likevel. Jeg synes også en gentest av 100% av alle valpene etter en bærer burde være interessant for å få mer kunnskap om sykdom og arvegang, men, hva vet vel jeg...?

Personlig har jeg ingenting imot å teste et helt kull- men å vente med å selge de til testresultatene foreligger (som kan ta mådeder) er ikke grunn som i mine øyne er tungtveiende nok til med tanke på hva som kan gå \"til spille\". Sosialisering i 8-12 ukers alder er særdeles viktig og må ikke undervurderes. Særlig ikke på sære små basenji- babyer!

Ja- det skjer at en valp eller to må bli hos oppdretter i den perioden, men det er nå iallefall enklere for oppdretter å foreta all den sosialisering som trengs om det bare er 1-2 valper hjemme i 2-4 mnds alder kontra et helt kull.

Igjen, life is like a suer - what you get out of it depends on what you put into it. Selv om noe ikke er \"enkelt\" så betyr ikke det at man ikke skal gjøre det, det kan bare bety at det krever mye mer å få et godt resultat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre finnes det like mange useriøse hannhundeiere som det finnes useriøse tispeeiere.

Det har du dessverre rett i.

Vel, i tilfellet falconi er det jo veldig enkelt. DU som oppdretter kan teste valpene FØR du leverer dem, selge pet-quality (de som er bærere) med avlsforbud - OG legge ut info om testresultatene på hjemmesiden din, diverse basenji-fora, etc, etc. Jeg er overbevist om at avl på og spredning av en rekke sykdommer ville begrenset seg markant om oppdrettere faktisk våget å spre informasjon, heller enn å forsøke å skjule mest mulig negativ/viktig informasjon om egenoppdrettede hunder.

Med fare for å gjenta meg selv: Avlsrestriksjoner vil jeg ikke sette, men jeg vil gjerne genteste hele kullet OM jeg velger å bruke en bærer. Samtlige resultater vil selvsagt bli offentliggjort på min egen hjemmeside og diverse foraer. Her er vi skjønt enige. Forøvrig kan hvem som helst sjekke resultatene til samtlige testede hunder på hjemmesiden til de som utfører testen (i likhet med at du kan sjekke HD resultater på Dogweb) så heldigvis er ikke disse resultatene mulig å hemmeligholde eller å "jukses" med.

Vel, for meg er det ikke noe godt argument at \"alle\" andre også er korttenkte eller dumme. Ikke i politikken og ikke i hundeavlen.

Nei, om flertallet er idioter gir ikke det deg også automatisk rett til å være en. Men her er jeg altså enig med resten av "idiotene" som mener at også bærere av fanconi kan ha et viktig bidrag til avlen.

Med respekt å melde - så lenge tispa di er fri, så spiller det jo strengt tatt ingen rolle om hannhunden er testet eller ei - så lenge du ikke har tenkt å teste valpene likevel. Jeg synes også en gentest av 100% av alle valpene etter en bærer burde være interessant for å få mer kunnskap om sykdom og arvegang, men, hva vet vel jeg...?

Jo- det er klart jeg vil vite! Det vil f.eks aldri falle meg inn å bruke et affisert individ (og de har ploppet fram etter at testen kom til verden- uten at de fleste foreløpig har et eneste symptom). Og om jeg VET at hannhund er fri- trenger ikke avkommene å testes. Er hannhund bærer skal avkommene testes. It's as simple as that.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...