Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorte/blemme/klump etter fjelltur


Huldra

Recommended Posts

Tulla var på fjelltur med typen og en kompis fra tirsdag til torsdag. Da hun kom hjem i går la jeg merke til at hun slikket seg endel på ene frampoten. Jeg kikket på den, og mellom de to miderste tærne ser jeg en klump på størrelse med en stor flått. Det ser ut som en vorte eller vannblemme, er rød og litt sår. Er det rett og slett et slags gnagsår hun har fått? Noen som har vært borti noe lignende før og som vet om det forsvinner av seg selv? Jeg smurte på sinksalve og håper på at det blir bedre.

På turen hadde hun ved noen anledninger stoppet og lagt seg ned, og ikke villet gå mer. Været var ikke spesielt varmt (overskyet, 15 grader), men de tok henne med ned til et vann i nærheten. På vei dit kviknet hun til igjen og ville gå, men de dynket henne med vann og fikk henne til å drikke litt likevel. Da de gikk tilbake ville hun ikke gå mer. De fant etter hvert ut at hun reagerte på hvit mose, en slags type lav eller noe. For oss med sko på beina kjennes den myk ut å gå på, men tar man på den kjenner man den er hard, skarp og tørr. Når de ikke gikk på den, gikk hun normalt. Hun har aldri hatt spesielt god potekvalitet (type sprekker lik de i en tråd under her, men ikke fullt så ille), men hun har aldri reagert på denne måten før eller gjort noe som kan tyde på at hun har plagdes med potene sine. Kan det være denne blemma som har gjort at hun fikk vondt og ikke ville gå, eller er det mer sannsynlig å tro det faktisk er potene; selve tredeputene? Blemma/vorta/klumpen ligger ikke under foten sånn at hun tråkker på den, men jeg er litt usikker på hvordan slik mose blir å gå på, om den stikker seg mellom tredeputene og opp mellom tærne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg aner ikke hva denne blemma kan være, men reinlav blir veldig hardt og skarpt når det er tørt vær. Har det regna mye i det siste blir den mykere. Men det finnes også andre typer lav som kan være veldig hardt på poter. Så å gå på det over tid i tillegg til dårlig potekvalitet kan bli fryktelig sårt. Det er også en del steder i fjellet hvor det er fryktelig skarpe små steiner som over tid kan gjøre potene såre. I tillegg gikk hun kanskje lenger enn hun er vandt til? Send med gubben potesokker neste gang. Vil tippe sånn mose tar hardest på selve tredeputene, men den kan sikkert stikke litt opp på sidene av tredeputene også ettersom hvor høy den er. Men er det det som har gitt henne blemma er det jo litt rart at det bare er ett sted. Er hun sår rundt ellers?

Når det gjelder gnagsår kan faktisk hunder også få det. Gamlehunden min fikk en diger vannblemme under den største tredeputa en gang. Hunden halta og hverken jeg eller veterinær klarte å finne noe galt. Etter noen dager løsna hele tredeputa (og det vokste ny og fin ut igjen etter daglig grønnsåbad av labben).

Kanskje noen kan hjelpe hvis du får tatt et bilde av blemma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt bilde, men nå kommer jeg ikke hjem til kameraet før på søndag, så det må evt vente til da (og innen den tid håper jeg å se at den har blitt mindre).

Det var ganske tørt og hadde ikke regnet spesielt mye den siste tiden, noen dråper i luften/små byger, men ikke nok til å gjøre laven myk. Potesokker kom jeg på etter at de hadde reist (urutinert som vi er), men det skal være med neste gang! Kom på det nå; kan det være et strå eller et frø eller noe annet lite som har stukket seg inn i huden og gjort den betent/irritert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Skulle gjerne tatt bilde, men nå kommer jeg ikke hjem til kameraet før på søndag, så det må evt vente til da (og innen den tid håper jeg å se at den har blitt mindre).

Det var ganske tørt og hadde ikke regnet spesielt mye den siste tiden, noen dråper i luften/små byger, men ikke nok til å gjøre laven myk. Potesokker kom jeg på etter at de hadde reist (urutinert som vi er), men det skal være med neste gang! Kom på det nå; kan det være et strå eller et frø eller noe annet lite som har stukket seg inn i huden og gjort den betent/irritert?

Det kan det jo selvfølgelig være. Et eller annet som har borra seg inn under huden og ført til litt betennelse og kanskje litt blod under huden. Men det er jo helt umulig å gjøre noen fornuftig tipping uten å ha sett det. Uansett skader det jo ikke å bade labben i grønnsåpevann daglig? Hjelper hvis det er betent og jeg kan ikke tenke meg at det skader hvis det er noe annet?

Hvis hun har gått på mye tørr lav trenger ikke det at hun ikke ville gå ha noe med blemma å gjøre (men kan jo selvfølgelig det). Det kan like gjerne være at hun rett og slett var sårbeint. Prøv å gå på sånt lav barbeint eller i sokkelesten selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært til veterinær. Bare for å utelukke furunkulose, eller evt få startet behandling mot det hvis det viste seg å være det. Det var det heldigvis ikke! :ahappy: De skjønte ikke helt hva det var, men mulig et stikk eller noe frø som hadde gravd seg inn og startet en betennelse, eller kanskje rett og slett en utvekst som hadde kommet der. Klumpen ser helt lik ut som en vorte, er hard og ligger utenpå huden på en måte, den kommer ikke innenfra, og den inneholder ikke puss/gugge. Fikk resept på antibiotikasalve å smøre på, så får vi se om den ikke forsvinner. Hvis den ikke endrer seg, anbefalte de å operere den bort, for den ligger jo tross alt og gnager litt. Jeg kommer til å vente med antibiotikaen og heller bruke andre ting først for å se om det hjelper, deretter er antibiotika siste valget før operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En oppdatering: jeg snakket med moren min som er sykepleier dagen etter dyrlegebesøket, og av en eller annen grunn tror jeg mer på henne enn på dyrlegen.. <_< Hun sa i alle fall at klumpen ikke så betent/infeksiøs ut, så jeg smurte ikke på antibiotikasalven. Den virket ikke betent på meg heller, den så rett og slett ut som en vorte. Jeg hadde på potesokk så Tulla ikke skulle slikke seg så mye, og i en periode renset jeg med te-tre olje-vann. Nå er den så godt som borte; man kan se at det har vært noe der hvis man er klar over det, men et uvitent øye ville ikke lagt merke til noe. Hunden er herved friskmeldt av meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...