Gå til innhold
Hundesonen.no

Klonet sin avdøde hund


Fillerya

Recommended Posts

Jepp det er helt forkastelig og tåpelig og åpner for mye rart.

Men hadde jeg hatt pengene er det mulig jeg glatt hadde brutt mine egne prinsipper her gitt. Bacons blodprøver ligger jo på Blodtypelabben, de tar vare på sånt. Hun var sjelehunden min, og det hadde vært helt fantastisk å hatt et lite Egg som kunne tatt over. (Mennesklige følelser forresten BDD Girl, vi er alle skyldige der)

Logisk sett så vet jeg jo at individualisme langt ifra bare har med DNA å gjøre, men å få en hund med potensialet hadde vært vidunderlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt delt her jeg. Men, skeptisk til denne da: - En natt hadde han problemer med å puste. I de siste sekundene så han på meg med et blikk som sa «Mamma - jeg vil se deg igjen». Her er nok menneskelige følelser satt litt inn.

noe så innmari til disneyfisering også...

Skjønner at en ikke vil miste en kjær venn,men jeg synes dette blir feil...

minnene vil hun jo alltid ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp det er helt forkastelig og tåpelig og åpner for mye rart.

Men hadde jeg hatt pengene er det mulig jeg glatt hadde brutt mine egne prinsipper her gitt. Bacons blodprøver ligger jo på Blodtypelabben, de tar vare på sånt. Hun var sjelehunden min, og det hadde vært helt fantastisk å hatt et lite Egg som kunne tatt over. (Mennesklige følelser forresten BDD Girl, vi er alle skyldige der)

Logisk sett så vet jeg jo at individualisme langt ifra bare har med DNA å gjøre, men å få en hund med potensialet hadde vært vidunderlig.

Ja samme her, kunne jeg fått en frisk Rikke, så hadde nok de fleste prinsippene mine gått fyken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man kloner så får man jo sykdommene med på kjøpet vel.

Yep, er liksom det. Man får med alt som er genetisk betinget, enkelte ting krever jo en ekstern faktor som ikke er genetisk for å utløse genetisk disponerte sykdomer, så man kan glatt ende opp med flere eller andre ting enn det som var i utgangspunktet. En av grunnen til at jeg syns kloning er etisk og moralsk uforsvarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sterkt i mot å tukle med naturen på denne måten! Har ikke noen særlig grunn. Annet en at mennesket er egoistisk og egentlig ikke vet hva de driver med. Nei.

Ja, jeg er glad i mine hunder. Og visst jeg kunne, ville jeg hatt dem for alltid. Men å klone dem? Hallo. Du får ikke samme hunden.

Kopierer du et ark, så får du ikke samme arket. Du vil til og med finne forskjeller på arket. Det ser identisk ut, men vil forsatt ikke være det samme. (Kanskje teit å bruke ark som eksempel, siden de har ikke "egenskaper")

Og jeg kan ikke forstå at du skal få "den samme" hunden. En død hund, er en død hund. Og du vil ikke få den tilbake selv hvor mye du enn ville det.

Enegede tvillinger da? De er forskjellige selv om de kan se totalt like ut. Samme gen. Men allikevel forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært artig å se hvordan disse hundene utvikler seg. Dem har alle akkurat det samme utgangspunktet. Brukshunder blir avlet mye basert på resultater, så det hadde vært interessant å se hva som hadde blitt resultatet dersom man hadde gitt klonede valper til forskjellige bruksmennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer.

Et lite kjent fenomen ifm med kloning er at klonen beholder DNA givers genetiske alder kloner du en 8 år gemmel hund eller what-ever vil DNAet i valpen som blir født være 8 år gammelt. Dvs at gentisk alder på valpen blir 8 år, med alt det av moro som dette bringer med seg av sykdommer osv. Derfor blir ikke kloner særlig gamle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer.

Et lite kjent fenomen ifm med kloning er at klonen beholder DNA givers genetiske alder kloner du en 8 år gemmel hund eller what-ever vil DNAet i valpen som blir født være 8 år gammelt. Dvs at gentisk alder på valpen blir 8 år, med alt det av moro som dette bringer med seg av sykdommer osv. Derfor blir ikke kloner særlig gamle...

Der kan man se. Menneskelig tukling med naturen er ikke bra. <_< . Å gå rundt med DNA som er eldre enn deg selv, kan umulig være bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der kan man se. Menneskelig tukling med naturen er ikke bra. <_< . Å gå rundt med DNA som er eldre enn deg selv, kan umulig være bra.

Det er nå ikke akkurat direkte dårlig heller, men for uføretrygdede lærere finnes det bedre ting å bruke pengene sine på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...