Gå til innhold
Hundesonen.no

Overragerte jeg eller ikke?


Blondiemamma

Recommended Posts

Jeg var for en stund tilbake å besøkte en bekjent av meg som har en valp på omtrent samme alder som Blondie. Vi skulle la valpene leke og grille og kose oss.. På vei oppover så tikker det inn en melding om at barna gledet seg så fælt til Blondie kom, fordi alle ungene i nabolaget ville gå tur med Blondie og valpen hennes! :D HVA?? tenkte jeg, har du lovet ungene at de skal få gå tur med MIN hund uten at du i det hele tatt har spurt meg? Jeg skrev tilbake at det ikke kom på tale. jeg trodde at det var vi voksne som skulle gå tur med hundene, og at ingen unger (inkl mine egne) fikk gå tur med henne. Fikk da til svar at ungene der borte forgudet valpen hennes og stadig var ute på tur med den.. Hun virket rett og slett snurt for at ungene ikke fikk låne Blondie.. Nå skal det sies at det hele virket glemt når vi kom, men jeg er fremdeles litt overasket over at hun lovte bort hunden min til vilt fremmede unger.. Dama er grei hun, ikke noe å si på det, men hadde dere latt naboungene i hennes distrikt få lånt hunden deres? For min del var det et klart nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri latt unger gå tur med Ask, hvertfall ikke fremmede unger.

Her i gata er det unger som går tur med en leonbergervalp som de absolutt ikke har kontroll på, og det er et par unger som stadig lufter en bedlington og en dvergpincher. Vanligvis mener jeg ikke at alder har noe å gjøre med hvor flink man er med hund, men i slike situasjoner er det det....

Så jeg syns virkelig ikke du overreagerte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg hadde reagert på samme måten, og jeg er da så sindig at det ikke kan kalles overreaksjon? :rolleyes:

Det er din hund, og du må få bestemme hvem som skal få gjøre hva, når og hvordan.

Jeg tror nok at jeg også hadde forklart min venninne etterpå, i en rolig tone, hvorfor ikke. At barna kan være så snille og søte så, at deres hunder kan være så snille og greie så, men dere aner ikke hva de kan møte, situasjoner kan oppstå som barna ikke er i stand til å håndtere, og ansvaret - uansett utfall - vil alltid være hennes. Kan hun leve med samvittigheten sin for en hund som kommer i bråk, en unge som blir bitt, en hund som sliter seg og stikker av, en påkjørt valp? Ja, jeg ville svartmalt litt for å forklare worst case-scenario-tenkningen min, i håp om at hun forsto det potensielle alvoret.

Unger som vil leke og stelle med hunden kan få gjøre det i hagen etter veiledning fra dere og under oppsyn fra dere.

Spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her også er det barn som går tur med hunder, men ingen unger får gå tur med min hund, han er for krevende for dem.

Men er det trygge områder, flinke barn som kan takle den bestemte hunden, har jeg ikke noe i mot at barn kan gå tur med en hund. Men voksne må lære barnet først hvordan de skal oppføre seg med hunden!

Selv gikk jeg tur med hundene i nabolaget fra 9 års alder,og det gikk alltid fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen barn får lov til at gå med mine medmindre jeg selv er med.

Nogle af typens venner er af denne grund nægtet af mig, at være hundesittere, da jeg fandt ud af at de lod deres 3½ år gamle datter tage charlie med på besøg hos genboen, hvor hun og genboen på 5 år gik tur med Charlie i haven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert på samme måte!

I nabolaget mitt har en familie fått en Bull Terrier valp nå, ungene i huset er vel fra 8-12 år og jeg ser de daglig gå tur med denne lille valpen og det er deres egen.

Til og med det har jeg imot og jeg vemmes hver gang jeg ser de ungene er ute uten foreldreoppsyn med denne lille valpen, hva vet de om hunder liksom ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du overreagerte? Absolutt ikke! :-)

Jeg kan forstå at mange bare er glade for at noen vil gå tur og holde på med hundene deres, men jeg ville aldri gjort det. Jeg tenker rett og slett på alt som kan skje, og jeg vet jo ikke hvordan ett barn vil reagere i sånne situasjoner. De eneste som får lov å låne Aron med på tur (uten meg) er mamma, morfar, tante og søskenbarnet mitt Ruben, som er like gammel som meg. Selv da står jeg i vindue og lurer på når dem kommer tilbake :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du overreagerte? Absolutt ikke! :-)

Jeg kan forstå at mange bare er glade for at noen vil gå tur og holde på med hundene deres, men jeg ville aldri gjort det. Jeg tenker rett og slett på alt som kan skje, og jeg vet jo ikke hvordan ett barn vil reagere i sånne situasjoner. De eneste som får lov å låne Aron med på tur (uten meg) er mamma, morfar, tante og søskenbarnet mitt Ruben, som er like gammel som meg. Selv da står jeg i vindue og lurer på når dem kommer tilbake :angel:

Ikke sant? rett etter denne episoden så skjedde det med han 12 åringen som så på at sheltien deres ble bitt til døde.. Og jeg husker da at jeg sa til kjæresten min: jeg er glad jeg har tatt det standpungtet at ingen unger får gå med Blondie.. Se hva som kan skje...

Min (snart) 11 åring får kun lufte Blondie i hagen vår i bånd hvis jeg er på jobb. Og han har også vært å møtt meg på togstasjonen (5 min å gå) med henne når jeg har jobbet, for da får går vi sammen opp i barnehagen med henne for å hente minsten, og da får hun en halvtimes tur tilsammen og ligger rolig og fornøyd mens jeg lager middag, frem til kveldsturen, men det er alt han har gått med henne også... og jeg har sett på det som "særtilfeller" Ingenting han får gjøre uten tillatelse og det har bare vært i spesielle tilfeller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Min sønn fikk lov til å gå tur med den første hunden vi hadde. Ingen andre barn fikk lov til det. de to hadde et veldig spesielt forhold som gjorde at dette gikk bra. Ingen barn har ellers fått lov til å gå tur med mine hunder i gata. Når jeg har vært på fjellet har med en gjeng fra ti år og oppover har det hendt at noen av dem har fått lov og det har da vært voksne trygge hunder og jeg har kjent barna lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville reagert nøyaktig på samme måte selv.

Ingen unger får gå tur med vofsen min.. hun kan være litt stri for nye folk å gå tur med, og er sikkert sterkere enn de fleste småunger også skulle hun finne på å stikke. Så nei.. tror ikke det. Unger kan derimot godt få være med oss på tur om de vil det, det er bare koselig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lånte naboens to hunder støtt og stadig jeg (og etterhvert endte vi opp med å kjøpe en valp av dem for 500 hehe)

Det kommer jo selvsagt ann på ungene som spør, om hvor gamle og hvordan de er. Jeg var vel rundt 10-14 år gammel.

Men altså... nå som jeg tenker litt over det, må jeg jo si at naboene måtte ha stolt veldig på meg og søsteren min, for vi tok nå med hannhunden (på størrelse med dalmatiner), og tispen på samme størrelse, og var borte med dem i flere timer. Hadde dem i hagen, styrte og ordnet med dem. Og da tispen fikk valper, tok vi med oss de tre i kullet, uten bånd eller noen ting, ned på stranda, på fortauet, sa ikke hvor vi skulle eller noen ting. Men når det er sagt, så ble disse hundene helt fantastiske, og gutten vi senere kjøpte, ja har ikke møtt snillere og tryggere hund hverken før eller siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn får ikke gå med min hund, og jeg er ikke så begeistret for foreldre eller andre som sender barna ut med hundene på tur. Det spiller ingen rolle hvor snill huden barna går med er, for man vet aldri hvor grei e øtende hund er og om eieren har kontroll på den. Det har vært noen ganger jeg har måtte hjelpe hysteriske barn med en hund som blir angrepet av en annens hund, som regel en løshund.

Ei venninne og jeg har snakket masse om dette omm å gå tur med hunder når man er barn. Og som hu sier: Men vi gjorde jo det når vi var barn, gikk med egne og andres hunder. Og det er sant det. Jeg gikk med familiens hund fra jeg var 7 år gammel, så begynte jeg et par år senere å passe hundene til naboer. Kan hende det var ferre kranglete hunder på den tiden for det gikk som regel alltid bra. Me jeg var heller ikke redd om det kom en annen hud og jeg stilte meg i veien for den og jagde den vekk. Og da ene hunden jeg passet ble angrepet så sparket og slo jeg på den som angrep slik at den tok halen mello bena og løp. Men så hadde jeg ikke vett på å være redd for hunder heller da.

Blondiemamma: Nei, du overreagerte ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns du absolutt ikke overreagerte!

Ville sagt akuratt det samme, hehe..

Husker selv at jeg i mange, mange är gikk tur med alle hundene i nabolaget, virkelig alle..

(Til tider hadde jeg en Golden, en Wheaten, en Sheltie og en Dalmatiner, som jeg gikk tur med, samtidig, haha)

Folk stolte tydligvis pä meg.. og det skjedde (utrolig nok?) aldri noe, i alle de ärene, selv om jeg gikk med 4-5 hunder pä en gang, i flere är..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri latt noe barn uansett alder, gå tur med Loke. Han er altfor sterk (har litt problemer med å holde han selv, og det har samboeren min også) og spretten. Men jeg hadde en annen hanne før og jeg lot nabo jenta gå med den ett par ganger (eller, sambo gav ho lov til det, jeg var imot det) til han ble for stor og de skaffet seg en BC valp.

Jeg liker ikke at barn går tur med hunder alene, store eller små, voksne eller valper. Man vet jo aldri hva påfunn barn kan komme på, eller hva bikkja kan finne på å gjøre.

Hva skjer om de treffer på en annen hund som er løs og aggressiv? De vet jo ikke hvordan de skal håndtere situasjonen liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ikke i nabolag, så det kommer ikke noen å spørr om å gå med henne, men ville aldri gitt lov til det uansett. Jeg sier ikke ja til lillesøsteren min heller. Noe annent som irriterer meg er at når jeg er på tur, bare går de bort til Irma og begynner å klappe henne, uten å spørre :) Ikke at hun gjør noe, men tenk HVIS hun hadde gjort noe, skulle jeg få skylden for det da? Fordi en fremmed gikk bort til henne uten å spørre hvordan hun er? Heldigvis har ikke sånt skjedd. Men vi ble jo overfalt i byen, mange mange barn kom rundt og begynte å klappe. Sukk, dette var OT. sorry! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker vel at spesielt folk som ikke har hund, tror at våre 2 hunder er leketøy for barn.

Kanskje siden de er såpass små?

Men mine hunder er levende vesener, og barn får ikke lov å leke med de, eller gå med de i bånd i hagen.

Noen foreldre nytter det ikke snakke til, så når de kommer på besøk ( arbeidskollega med sambo som jeg i grunnen ikke liker ) tar jeg med meg hundene og drar på tur i skogen i stede.

Gidder ikke utsette de for unger som ikke kan noe om omgang med dyr, hyling, skriking og styr.

Ungene i nabolaget er ikke videre hundeinteresserte, så lufting har ikke vært et tema.

Men ungene i et hus her eier ikke grenser, og de har vi faktisk måtte direkte jage ut av hagen vår.

Jeg synes privat er privat, og inngjerda hage holder man seg utenfor.

Det at de ikke hørte etter når vi ba de la hundene være i fred 2-3 ganger, gjorde at vi til slutt bare måtte gi de beskjed om å komme seg ut, og aldri vise seg innenfor gjerdene igjen.

Synes dette burde være unødvendig..

Så de eneste barna mine hunder er i kontakt med / luftes av, er mine tanteunger.

De går turer med dem i fjæra sammen, da er eldstemann 14 og yngste 10.

Med disse 2 har jeg ingen betenkeligheter å slippe hundene av gårde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det heller ingen barn som får gå tur med Enya. Er så mye som kan skje. Det gjelder jo ikke bare barnet, men hvem de møter på tur også.. De som får gå tur med Enya er sambo (såklart:), svigerforeldre, svoger og kjæresten hans og pappa. Besteforeldre får ikke lov siden de er dårlig til beins, og jeg er redd for at Enya skal nøkke i båndet så de faller.

Har heller ikke noe til overs for barn som går med andre hunder. Det kommer såklart litt an på barnet også, men når jeg ser en 10 - åring gå tur med en halvvoksen, vilter Dalmatiner, så synes jeg det er litt drøyt. Skal ikke så mye til før barnet ikke klarer å holde igjen hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...