Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva burde jeg se etter når jeg skal kjøpe valp?


Identity

Recommended Posts

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo enkelte raseklubber i Norge som er ganske korrupte også da...

Jeg mener at det viktigste gjør du selv ved å gjøre deg skikkelig kjent med rasen, dens positive OG negative ting. Det være seg også på sykdomsfronten.

Snakk med mange oppdrettere, og kjenn på magefølelsen. Vær obs på at for 99% av alle oppdrettere, så er DERES hunder de aller beste. Du kan bli lurt, ha det i bakhodet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Du må sette deg inn i NKKs etiske retningslinjer for avl og klubbens gjeldende avlsregler/-anbefaleringer. Deretter må du rett og slett bare spørre ut oppdretter om kullets foreldre, foreldrenes søsken, foreldrenes foreldre og tanter/onkler, foreldrenes tidligere avkom, også videre.

Noen gode stikkord er helsestatus. Jeg vet ikke hvilken rase du tenker på, men skal den røntgenfotograferes? Hofter, albuer? Kneleddsundersøkes? Øyelyses? Er det andre kjente sykdommer på rasen, som er arvelige. Sett deg inn i rasen, og finn ut hva rasens gjennomsnitt er. Foreldredyrene bør i mine øyne være bedre enn rasesnittet. Hvis det er 20 prosent HD på rasen, hvorfor bruker de da en hannhund som er fra et kull med 50 prosent HD - selv om det kan være innenfor klubbens avlsregler, for eksempel i min rase.

Mentalitet - er det gjort noen tester/beskrivelser? Eller er ikke det vanlig på rasen? Sørg for å få hilse på mor, tidligere avkom, far hvis han er i nærheten - og flere individ av rasen for å kunne sammenligne hva som er rasetypisk og hva som er avvikende. Blir du kjent med rasen, er det lettere å stille spørsmål til kullet og oppdretteren.

Eksteriør er også viktig, spør du meg. En ønsker jo hunder som ser ut som den rasen de er registrert som. Er ikke foreldredyrene utstilt? Hvorfor ikke? Er de utstilt 20 ganger, men fått blått hver gang? Ja vel, er de da noe å avle på? Er du medlem av en samarbeidende klubb har du tilgang til DogWeb, og der kan du lett finne ut utstillingsresultat for foreldredyrene og andre slektninger. Titler er overhode ikke alt, men etter min mening bør et avlsdyr ha fått CK for å ha noe å bidra med til rasen.

Still oppdretter spørsmål, bruk DogWeb (hvor du kan dobbeltsjekke om oppdretter snakker sant...), kontakt raseklubben - men vær også klar over som andre sier her at ikke alle raseklubber er like vennlige og ok, noen ganger kan misunnelse og personkonflikter føre til dårlig arbeid for rasens beste og baksnakking og dårlig omtale av dyktige oppdrettere som er mislikt på det personlige plan.

Dra på utstilling/konkurranser for å treffe rasen, bli kjent med folk, finn ut hva som regnes som godt og dårlig oppdrett innad i rasen (er det greit å avle på HD? Er det avkomstgranskning av avlsdyr etter et visst antall, eller får alle parre så mye de vil? Også videre)

Av papirer skal du ha en kjøpekontrakt, du skal ha en helseattest fra veterinær som ikke er mer enn ei uke gammel, hvis valpene er vaksinert skal du ha vaksinasjonsattesten, og hvis valpene er ferdig registrert skal du ha stamtavle. Det er veldig sjelden at norske valper selges med stamtavlen ferdig, da saksbehandlingstiden i NKK er fire uker, og valpene gjerne er mer enn fire uker før eier avgjøres.

Jeg synes også en oppdretter kan sende med en valpebok, hvor det er skrevet litt om valpenes oppvekst, gode råd for de nærmeste ukene og årene, kontaktinformasjon og andre opplysninger. En slik valpebok viser også at oppdretter har omtanke for valpen og den nye eieren, og at den gidder å bruke tid på å lage noe til valpenes nye hjem.

Når alt kommer til alt, er det også viktig at du stoler på oppdretter. Hvis du ikke har noen god følelse, hvis du føler noe skurrer, hvis du ikke får de svarene du ønsker eller ikke får svar i det hele tatt - gå videre. En må kunne stole på at oppdretter ettersender stamtavle, men det er også lov å stille kritiske spørsmål til hvorfor akkurat den kombinasjonen er gjort. Bruke hodet, bruk hjertet, bruk magen.

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

FCI har intet register over oppdrettere, men de har et register over godkjente kennelnavn.

Et kennelnavn er ikke noen garanti for seriøst oppdrett eller et kvalitetsstempel, på samme måte som at en oppdretter kan være dyktig, velrenommert og et catch å få valp fra selv om de ikke har kennelnavn. Et kennelnavn betyr bare at noen hadde 2.000 kroner til overs de gadd å bruke på et navn de tenkte ut (satt på spissen).

Norsk Kennel Klub er den største hundeorganisasjonen i Norge, men det finnes også en konkurrent. Denne er også organisert internasjonalt, i det som er FCI sin konkurrent.

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hvordan har valpene vokst opp? I et fjøs, i en utendørs hundegård, på et eget hunderom, i stua? Hvordan hilser kullets mor (og eventuelt andre hunder) på deg? Hvordan virker valpene? Stressede, nysgjerrige, tilbaketrukne, lekne? Får du lov til å hilse på kullets mor? Hvis ikke, hvorfor ikke? Får du lov til å håndtere valpene, får du lov til å hilse på alle, eller blir du tildelt én å forholde deg til? Hvor mange hunder er det der, og hvordan omgås de hverandre?

Hvordan håndterer oppdretter hundene sine og kullet? Vet oppdretter hvem som er hvem? Snakker hun skarpt til valpene? Hvordan er hun overfor de voksne hundene? Hva slags påvirkning og oppdragelse har oppdretter sett ut til å gi disse ukene?

Ser valpene relativt rene og sunne ut? Matrester og den siste bæsjen er lov, rennende øyne og ustø bein i syvukersalderen er ikke bra.

Kan oppdretter svare greit på spørsmålene dine, eller må alle ting sjekkes og undersøkes i proppfulle ringpermer som svømmer over av papir, eller googles? For eksempel alder på far - det bør en seriøs oppdretter vite uten å søke på nettet... Er oppdretter en person med oversikt, kontroll og som gir deg trygghetsfølelse?

Hva burde/kan jeg kreve?

Stamtavle (men som sagt over, ikke sannsynligvis ved levering) og andre papirer som nevnt over.

En teppebit, et bein eller noe som er kjent for valpen er vanlig å ta med i sitt nye hjem.

Oppfølging og hjelp ut hundens liv, og gjerne etter det når/hvis du ønsker en ny og trenger hjelp til å finne et bra kull.

Oppdretter skal kunne svare på dine kritiske spørsmål. Og på den måten vise stor kunnskap om rasen, om sine avlsdyr, om kullets far, om oppdrett og genetikk, om valpe- og hundeoppdragelse - og om hvor du kan finne svar der oppdretter kommer til kort, for en oppdretter må også kjenne sine begrensninger. Det er greit å ikke vite, hvis en vet at og hva en ikke vet.

Oppdretter skal stille deg kritiske spørsmål tilbake, og ikke selge valpene til første og beste.

Så er gjensidig kommunikasjon veldig viktig. Jeg vil gjerne følge opp valpeinteresserte, sørge for at de får bilder av valpene mens de er i kassa, sette av masse tid til besøk og telefonsamtaler - men jeg vil også at de viser interesse, ringer for å spørre om å få komme på besøk, stille spørsmål, være litt på og ikke bare vente til "varen" er leveringsklar. Jeg vil selge valp til noen som er oppriktig interessert i rasen og valpen, og som ikke bare ringer når valpene er født, bestiller en hannhund, og henter den åtte uker senere. De får ikke valp av meg.

Med en god dialog er det heller ikke nødvendig å stille krav, da utvikles en gjensidig forståelse for hva en ønsker og forventer av hverandre. Men sørg selvfølgelig for å ha en god kontrakt, hvor eventualiteter også skrives (du er klar over at hunden selges med tannfeil, oppdretter forplikter seg til å refundere X % av kjøpesummen hvis navlebrokket blir et problem, blablabla).

Ja, jeg har kanskje et litt naivt syn på oppdretter-valpekjøper-forholdet, men kontakten før parring og etter fødsel skal være så god at en blir såpass godt kjent at det føles trygt for meg å selge valpen. Det skal ikke være et selger-kjøper-forhold med en vare og en rekke betingelser. Det er for meg et levende liv som jeg skal finne et godt hjem til, og det er valpekjøperen som må overbevise meg om at de kan tilby et godt hjem. Men jeg forplikter meg også til å gi valpen en god start på livet, og å være der i motgang og i medgang resten av valpens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

1. Av papirer skal du ha: Stamtavle, Id papirer på id chippen(om h*n er chippa) og kjøpskontrakt.

2. Dette er det ikke sikkert du finner ut, men ta deg en tur til oppdretter, og les på raseklubbens kriterier så du vet litte og spør oppdretterne hvordan de gjør det.

3. nei, FCI har ALLE godkjente kennelnavn, og det er der du finner ut om de har kennel navn eller om de bare lurer deg om at de har det.

4. se på alle valpene, spør om alle er friske, kos gjerne med alle, se hvordan andre hundene(om de har flere voksne ) har det, hvordan det ser ut til de...

5. Vet ikke hva du helt mener her, men krev ihvertfall å se papirer på at begge foreldrene er frie for sykdommer og er friske! også må du få en god tone med din oppdretter, pass på så de svarer deg på alt, at de virkelig vil hjelpe deg videre med årene og ikke bare vil selge valpen der og da og "drite" i deg senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Nettopp ! Veldig viktig argument !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...