Gå til innhold
Hundesonen.no

Observasjoner


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Idag var vi på hundetreff med Ottar og Bøgvald..Det var kjempegøy,og det var utrolig mye forskjellige raser!

Ikke en eneste lik en annen,og alle var så nydelige! :lol: ..Vi møtte bla:

Bearded Collie,Schæfer,Dalmatiner,Saluki,Bordeaux,Rottweil

er,Dverg Schnauzer,Mudi,Blandinger,Labrador,Border Collie,Gordon Setter..og mange fler som jeg ikke kommer på!

Bøgvald fant best tonen med en Dalmatiner hanne,som var helt vill og kjempegal! :icon_confused:

De lå å sprella i en evighet..

Så var det en mudi som ikke var så glad i andre hunder/litt usikker/påpasselig på eier eller noe, og var helt vill dersom noen nermet seg eieren..men denne klarte Ottar å få lekt med en hel del,og det var utrolig morsomt å se effekten han hadde på den lille halvsinte mudijenta..

Hu jaga alt som kom innen ca 10 meter radius til eier..

Ottar tok ikke hintet og laga gøy utav hele greia..Så han klarte å komme innpå til slutt!

Morsomste av alt var Rottweilervalpen på 4 mndr som hadde en pinne og lå under bordet og koste seg..

Der kom Bøgvalp "bompende" forbiog snuste litt på det rottisen hadde,og Rottweileren begynte å knurre.."Min pinne!"

Bøgvald lot seg ikke skremme,men svarte ikke likevel..han var bare nysgjerrig,og var tydelig ikke ute etter bråk..

Likevel virket det som om han ikke skulle gi Rottweileren noe glede av og skremme han bort..så han skvatt ikke til som respekt for knurringen..han derimot viste at han egentlig var uinteressert i pinnen,og trakk seg tilbake littegrann på egne premisser..og at det var da ikke snakk om at han skulle stjele den.

Det var som om han stoppa litt opp å tenkte..så kikka han litt vekk..så snuste han på hodet til Rottweileren..på gresset ved pinnen og bortover..(litt sånn:Jeg fjerner meg i eget tempo)

Likevel så la han seg rett ned ved siden av Rottweilervalpen..helt avslappet..med hodet vendt mot rumpa til Rottweileren.

Jeg følte det var en sånn rolig og demonstrativ holdning over det hele..

"Du må vel knurre på meg,og jeg skal ikke svare deg eller provosere deg noe mer..men jeg skal se om du tåler at jeg legger meg ved din side,vendt bort fra pinnen din..og med hodet ned på bakken.."

Rottweileren så ut til å bli forvirret over dette,men taklet helt fint at Bøgvald la seg ned der..og sluttet å knurre.

Bøgvald lå der bare en liten stund etter at Rottweileren var ferdig å knurre,før han fant sin Dalmatiner venn! :o

Det var rart å observere...Om han "tenkte det" jeg tror vet jeg ikke..men det er sterk personlighet i den lille kroppen..og jeg føler mye av det ha gjør er bevisst.

Noen som kan fortelle hvorfor han gjorde det?Eller har tanker om det?

Imorgen skal vi på treff igjen...!Det var ikke planlagt da..Det er på et hundelufteområdet!Men det er jo treff likevel!

Herlig å se hvordan alle lekte..det var ikke en eneste hund som oppførte seg dårlig...og mye valper var der!

Må få tatt bilder!

Skrevet

Hvor gammel er Bøgvald (herlig navn på en hund da)? For det du skriver her er ting jeg har observert valper gjerne gjøre når en annen hund knurrer til dem. De stikker ikke, men demper situasjonen på en snodig måte, viser den andre at de ikke har noen onde hensikter.

Rottweileren er en hund med masse lyd, enten den passer på noe eller den leker og om eierene tør, så ser man måter de forskjellige demper dem på og tidvis ynder seg innpå.

Ja, du må få tatt bilder :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...