Gå til innhold
Hundesonen.no

Observasjoner


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Idag var vi på hundetreff med Ottar og Bøgvald..Det var kjempegøy,og det var utrolig mye forskjellige raser!

Ikke en eneste lik en annen,og alle var så nydelige! :lol: ..Vi møtte bla:

Bearded Collie,Schæfer,Dalmatiner,Saluki,Bordeaux,Rottweil

er,Dverg Schnauzer,Mudi,Blandinger,Labrador,Border Collie,Gordon Setter..og mange fler som jeg ikke kommer på!

Bøgvald fant best tonen med en Dalmatiner hanne,som var helt vill og kjempegal! :icon_confused:

De lå å sprella i en evighet..

Så var det en mudi som ikke var så glad i andre hunder/litt usikker/påpasselig på eier eller noe, og var helt vill dersom noen nermet seg eieren..men denne klarte Ottar å få lekt med en hel del,og det var utrolig morsomt å se effekten han hadde på den lille halvsinte mudijenta..

Hu jaga alt som kom innen ca 10 meter radius til eier..

Ottar tok ikke hintet og laga gøy utav hele greia..Så han klarte å komme innpå til slutt!

Morsomste av alt var Rottweilervalpen på 4 mndr som hadde en pinne og lå under bordet og koste seg..

Der kom Bøgvalp "bompende" forbiog snuste litt på det rottisen hadde,og Rottweileren begynte å knurre.."Min pinne!"

Bøgvald lot seg ikke skremme,men svarte ikke likevel..han var bare nysgjerrig,og var tydelig ikke ute etter bråk..

Likevel virket det som om han ikke skulle gi Rottweileren noe glede av og skremme han bort..så han skvatt ikke til som respekt for knurringen..han derimot viste at han egentlig var uinteressert i pinnen,og trakk seg tilbake littegrann på egne premisser..og at det var da ikke snakk om at han skulle stjele den.

Det var som om han stoppa litt opp å tenkte..så kikka han litt vekk..så snuste han på hodet til Rottweileren..på gresset ved pinnen og bortover..(litt sånn:Jeg fjerner meg i eget tempo)

Likevel så la han seg rett ned ved siden av Rottweilervalpen..helt avslappet..med hodet vendt mot rumpa til Rottweileren.

Jeg følte det var en sånn rolig og demonstrativ holdning over det hele..

"Du må vel knurre på meg,og jeg skal ikke svare deg eller provosere deg noe mer..men jeg skal se om du tåler at jeg legger meg ved din side,vendt bort fra pinnen din..og med hodet ned på bakken.."

Rottweileren så ut til å bli forvirret over dette,men taklet helt fint at Bøgvald la seg ned der..og sluttet å knurre.

Bøgvald lå der bare en liten stund etter at Rottweileren var ferdig å knurre,før han fant sin Dalmatiner venn! :o

Det var rart å observere...Om han "tenkte det" jeg tror vet jeg ikke..men det er sterk personlighet i den lille kroppen..og jeg føler mye av det ha gjør er bevisst.

Noen som kan fortelle hvorfor han gjorde det?Eller har tanker om det?

Imorgen skal vi på treff igjen...!Det var ikke planlagt da..Det er på et hundelufteområdet!Men det er jo treff likevel!

Herlig å se hvordan alle lekte..det var ikke en eneste hund som oppførte seg dårlig...og mye valper var der!

Må få tatt bilder!

Skrevet

Hvor gammel er Bøgvald (herlig navn på en hund da)? For det du skriver her er ting jeg har observert valper gjerne gjøre når en annen hund knurrer til dem. De stikker ikke, men demper situasjonen på en snodig måte, viser den andre at de ikke har noen onde hensikter.

Rottweileren er en hund med masse lyd, enten den passer på noe eller den leker og om eierene tør, så ser man måter de forskjellige demper dem på og tidvis ynder seg innpå.

Ja, du må få tatt bilder :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...