Gå til innhold
Hundesonen.no

Observasjoner


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Idag var vi på hundetreff med Ottar og Bøgvald..Det var kjempegøy,og det var utrolig mye forskjellige raser!

Ikke en eneste lik en annen,og alle var så nydelige! :lol: ..Vi møtte bla:

Bearded Collie,Schæfer,Dalmatiner,Saluki,Bordeaux,Rottweil

er,Dverg Schnauzer,Mudi,Blandinger,Labrador,Border Collie,Gordon Setter..og mange fler som jeg ikke kommer på!

Bøgvald fant best tonen med en Dalmatiner hanne,som var helt vill og kjempegal! :icon_confused:

De lå å sprella i en evighet..

Så var det en mudi som ikke var så glad i andre hunder/litt usikker/påpasselig på eier eller noe, og var helt vill dersom noen nermet seg eieren..men denne klarte Ottar å få lekt med en hel del,og det var utrolig morsomt å se effekten han hadde på den lille halvsinte mudijenta..

Hu jaga alt som kom innen ca 10 meter radius til eier..

Ottar tok ikke hintet og laga gøy utav hele greia..Så han klarte å komme innpå til slutt!

Morsomste av alt var Rottweilervalpen på 4 mndr som hadde en pinne og lå under bordet og koste seg..

Der kom Bøgvalp "bompende" forbiog snuste litt på det rottisen hadde,og Rottweileren begynte å knurre.."Min pinne!"

Bøgvald lot seg ikke skremme,men svarte ikke likevel..han var bare nysgjerrig,og var tydelig ikke ute etter bråk..

Likevel virket det som om han ikke skulle gi Rottweileren noe glede av og skremme han bort..så han skvatt ikke til som respekt for knurringen..han derimot viste at han egentlig var uinteressert i pinnen,og trakk seg tilbake littegrann på egne premisser..og at det var da ikke snakk om at han skulle stjele den.

Det var som om han stoppa litt opp å tenkte..så kikka han litt vekk..så snuste han på hodet til Rottweileren..på gresset ved pinnen og bortover..(litt sånn:Jeg fjerner meg i eget tempo)

Likevel så la han seg rett ned ved siden av Rottweilervalpen..helt avslappet..med hodet vendt mot rumpa til Rottweileren.

Jeg følte det var en sånn rolig og demonstrativ holdning over det hele..

"Du må vel knurre på meg,og jeg skal ikke svare deg eller provosere deg noe mer..men jeg skal se om du tåler at jeg legger meg ved din side,vendt bort fra pinnen din..og med hodet ned på bakken.."

Rottweileren så ut til å bli forvirret over dette,men taklet helt fint at Bøgvald la seg ned der..og sluttet å knurre.

Bøgvald lå der bare en liten stund etter at Rottweileren var ferdig å knurre,før han fant sin Dalmatiner venn! :o

Det var rart å observere...Om han "tenkte det" jeg tror vet jeg ikke..men det er sterk personlighet i den lille kroppen..og jeg føler mye av det ha gjør er bevisst.

Noen som kan fortelle hvorfor han gjorde det?Eller har tanker om det?

Imorgen skal vi på treff igjen...!Det var ikke planlagt da..Det er på et hundelufteområdet!Men det er jo treff likevel!

Herlig å se hvordan alle lekte..det var ikke en eneste hund som oppførte seg dårlig...og mye valper var der!

Må få tatt bilder!

Skrevet

Hvor gammel er Bøgvald (herlig navn på en hund da)? For det du skriver her er ting jeg har observert valper gjerne gjøre når en annen hund knurrer til dem. De stikker ikke, men demper situasjonen på en snodig måte, viser den andre at de ikke har noen onde hensikter.

Rottweileren er en hund med masse lyd, enten den passer på noe eller den leker og om eierene tør, så ser man måter de forskjellige demper dem på og tidvis ynder seg innpå.

Ja, du må få tatt bilder :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...