Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolly, min kjære <'3


Dyreelsker`n
 Share

Recommended Posts

Rolly Vennen!<3

Vakre lille gutten min, du døde så alt for tidlig du, du var jo bare 1 1/2 år du, lille venn! ;(<3

Du skulle i alle fall levd et halvt år til..det skulle du ! Det ville jeg, jeg ville ha deg hos meg alltid, alltid alltid alltid!

Men sånn ble det ikke. Nei, for vi måtte dra til dyrlegen med deg, fordi vi trodde at du hadde fått heteslag. Noe du heldigvis ikke hadde, fant jeg ut. Men så kom svare som var så mye verre. Du hadde kreft! Og akkurat i det øyeblikket dyrelegen sa det, så skjønte jeg at det var nå, idag, i denne uken, i denne måndten, i dette året, jeg måtte ta farvell. Gjøre slutt på livet ditt, la deg slippe å lide. Det var ikke noe og tenke over en gang, selvfølgelig skulle du få slippe og ha det vondt. Men skulle bare ønske at du slapp og dø. At jeg slapp og miste deg </3 For åå, så utrolig vondt det er, uten deg, min hamster, min dverghamster, min Rolly <'3 Jeg lukket opp lokket til reiseburet ditt, du krøyp mot meg, og ville ut. Opp i hånden min.

Jeg holdt deg, du lå i hendene mine, jeg tok farvell, fortalte deg hvor glad jeg var i deg. At dette kom til og gå bra, du skulle ikke ha det vondt lenger. Så lot jeg dyrelegen holde deg littegranne så han fikk stikke deg med en sprøyte så du skulle slappe av, sove litt. Uff, det var forferdelig og høre deg hyle, men jeg viste det var jo det beste for deg. Så fikk jeg holde deg igjen, jeg stod å strøyk på deg og vi ventet på at du skulle rore deg ned, slappe av, så han kunne stikke den siste sprøyten. Han fikk holde deg littegranne igjen, før jeg fort tok deg tilbake, så lå du og døde i hånda mi. Lille Rollyen min var borte, død. Savnet i hjertet svei allerede, jeg viste at dette var det beste for deg. men det var så utrolig, utrolig vondt !</3

Så spurte dyrelegen, om jeg ville ha deg med hjem, for å begrave deg hjemme. Jeg fikk så vidt frem et "ja". Han nikket, og jeg la deg oppi reiseburet igjen. VI gikk og satte oss i bilen, før vi kjørte hjem. Når vi kom hjem tok jeg og hentet ett hjerte som jeg hadde, ett som var sånn tovet eller noe sånt. Oppi der la jeg sagflis, dopapir og til slutt deg. Uff, det var så vondt, jeg ville ikke, ville ikke si hade, ville ikke begrave deg, bare holde deg i hånda. Men jeg viste du var død, du var så stiv i kroppen, og det ene øye ditt var åpent. Jeg prøvde og lukke det, forsiktig, forsiktig. Men det gikk ikke, det ville ikke gli igjen, så jeg la deg på andre siden,så jeg slapp og se det. Vi gravde hullet og jeg skulle sette på lokket for og legge deg nedi. Men så vanskelig det var. For jeg viste at det ville bli det siste hadet. Jeg kysset deg, før jeg tvang meg til og la lokket gli på. jeg satt deg nedi, men pappa måtte grave det enda litt dypere så jeg måtte ta esken, hjertet ditt opp i gjen. Kisten din.</3

Jeg la deg nedi, og la litt jord over, og så for meg hvordan det måtte være og ligge nedi der, og da bgynte jeg og gråte enda mer, noe som jeg ikke trodde var mulig. Vi la all jorden på, og tilslutt gresset/torven(?) før jeg satte steinen din på. Der det stod "Rolly" med hvite bokstaver, det er også ett rødt hjerte som jeg har malt på den. Sånn, nå var det gjort. Nå var det gjort nå var du borte for alltid. Uff, som jeg kommer til og svane deg lille overvektige dutten min, jepp, han var både "dutten" og gutten min :angry:<3 Så nå Rolly, nå håper jeg du koser deg oppe i hamster-himmelen, der du nok spiser deg enda feitere på solsikke-frø ;D<3<3333 Hadebra, Rolly Gutt, Hadebra<3

Og tilslutt må jeg bare legge til noe dyrelegen sa; "Han levde kort og farlig " .. :lol:

Og nok en gang, Farvel Rolly<3 Jeg elsker deg, og det vil jeg alltid gjøre !<33 R.I.P..Hvil i fred <'3 <,3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...