Rolly, min kjære <'3

[Dyreelsker`n]

Rolly Vennen!<3

Vakre lille gutten min, du døde så alt for tidlig du, du var jo bare 1 1/2 år du, lille venn! ;(<3

Du skulle i alle fall levd et halvt år til..det skulle du ! Det ville jeg, jeg ville ha deg hos meg alltid, alltid alltid alltid!

Men sånn ble det ikke. Nei, for vi måtte dra til dyrlegen med deg, fordi vi trodde at du hadde fått heteslag. Noe du heldigvis ikke hadde, fant jeg ut. Men så kom svare som var så mye verre. Du hadde kreft! Og akkurat i det øyeblikket dyrelegen sa det, så skjønte jeg at det var nå, idag, i denne uken, i denne måndten, i dette året, jeg måtte ta farvell. Gjøre slutt på livet ditt, la deg slippe å lide. Det var ikke noe og tenke over en gang, selvfølgelig skulle du få slippe og ha det vondt. Men skulle bare ønske at du slapp og dø. At jeg slapp og miste deg </3 For åå, så utrolig vondt det er, uten deg, min hamster, min dverghamster, min Rolly <'3 Jeg lukket opp lokket til reiseburet ditt, du krøyp mot meg, og ville ut. Opp i hånden min.

Jeg holdt deg, du lå i hendene mine, jeg tok farvell, fortalte deg hvor glad jeg var i deg. At dette kom til og gå bra, du skulle ikke ha det vondt lenger. Så lot jeg dyrelegen holde deg littegranne så han fikk stikke deg med en sprøyte så du skulle slappe av, sove litt. Uff, det var forferdelig og høre deg hyle, men jeg viste det var jo det beste for deg. Så fikk jeg holde deg igjen, jeg stod å strøyk på deg og vi ventet på at du skulle rore deg ned, slappe av, så han kunne stikke den siste sprøyten. Han fikk holde deg littegranne igjen, før jeg fort tok deg tilbake, så lå du og døde i hånda mi. Lille Rollyen min var borte, død. Savnet i hjertet svei allerede, jeg viste at dette var det beste for deg. men det var så utrolig, utrolig vondt !</3

Så spurte dyrelegen, om jeg ville ha deg med hjem, for å begrave deg hjemme. Jeg fikk så vidt frem et "ja". Han nikket, og jeg la deg oppi reiseburet igjen. VI gikk og satte oss i bilen, før vi kjørte hjem. Når vi kom hjem tok jeg og hentet ett hjerte som jeg hadde, ett som var sånn tovet eller noe sånt. Oppi der la jeg sagflis, dopapir og til slutt deg. Uff, det var så vondt, jeg ville ikke, ville ikke si hade, ville ikke begrave deg, bare holde deg i hånda. Men jeg viste du var død, du var så stiv i kroppen, og det ene øye ditt var åpent. Jeg prøvde og lukke det, forsiktig, forsiktig. Men det gikk ikke, det ville ikke gli igjen, så jeg la deg på andre siden,så jeg slapp og se det. Vi gravde hullet og jeg skulle sette på lokket for og legge deg nedi. Men så vanskelig det var. For jeg viste at det ville bli det siste hadet. Jeg kysset deg, før jeg tvang meg til og la lokket gli på. jeg satt deg nedi, men pappa måtte grave det enda litt dypere så jeg måtte ta esken, hjertet ditt opp i gjen. Kisten din.</3

Jeg la deg nedi, og la litt jord over, og så for meg hvordan det måtte være og ligge nedi der, og da bgynte jeg og gråte enda mer, noe som jeg ikke trodde var mulig. Vi la all jorden på, og tilslutt gresset/torven(?) før jeg satte steinen din på. Der det stod "Rolly" med hvite bokstaver, det er også ett rødt hjerte som jeg har malt på den. Sånn, nå var det gjort. Nå var det gjort nå var du borte for alltid. Uff, som jeg kommer til og svane deg lille overvektige dutten min, jepp, han var både "dutten" og gutten min :angry:<3 Så nå Rolly, nå håper jeg du koser deg oppe i hamster-himmelen, der du nok spiser deg enda feitere på solsikke-frø ;D<3<3333 Hadebra, Rolly Gutt, Hadebra<3

Og tilslutt må jeg bare legge til noe dyrelegen sa; "Han levde kort og farlig " ..

Og nok en gang, Farvel Rolly<3 Jeg elsker deg, og det vil jeg alltid gjøre !<33 R.I.P..Hvil i fred <'3 <,3