Leking med pinne

[MariaN]

Diesel finner seg ofte en pinne å leke med. Tar med seg en på tur, og den skal vi leke med når vi kommer hjem(det er kun når han er løs. i bånd bryr han seg ikke om det).

Han ser på pinnen, og ser på meg. Altså; kast den da, menneske!

Jeg orker ikke å kaste så mye, fordi jeg føler han blir "pinnegal". Altfor fokusert Istede for bare å kaste den rett fram hyver jeg den også i skauen, slik at han får brukt nesen litt.

Når han kommer tilbake er han skikkelig ivrig. Står bare å venter på når neste kast kommer.

Derfor tar vi noen pauser/finner på noe annet.

Dere som leker med pinne/ball, hvor lenge holder dere på i gangen?

For mange år siden møtte jeg Schæfer. Hun var ekstrem. Kom alltid tuslende med noe i munnen. Stein, eller babyleke. Så lenge ting kunne kastes så var hun fornøyd.

Har også møtt et par Border Collie som er så fokusert på ting at det er klin umulig å få kontakt med de. Ligger kun å venter på tingen.

Kan en normal hund bli slik av for mye kasting, eller er det "medfødt" ? (noe kan vel og være stress).

Det kan umulig være noe bra å kaste for mye

[Gabriella]

Sånn er det her pinner pinner pinner.. blir helt gal av alle de pinnene hu finner og hvor i det huleste hu finner dem hen når ikke jeg en gang ser en hehe.. jeg tar heller med en leke og hiver den litt.

det er somregel på slutten av turen.. så tar vi på båndet igjen og går hjem. da er hun som regel fornøyd.

vi holder på 15 min ca mer eller mindre.

[BDD Girl]

Holder på så lenge jeg selv gidder jeg. Noen ganger gidder jeg ikke kaste, så da får de leke selv og noen ganger sier jeg nei, også får de ikke leke med pinnen i det hele tatt.

[Ottz]

Pinnespising og pinnekasting uten mål og mening er en uting! Lar aldri dyret fly rundt med pinne i munnen. Det er noe man bør unngå, ellers får man slike pinnegale hunder. Det eneste man oppnår er unødvendig jaktinnstinkt, oppkast, ødelagte tenner og hund med feil fokus. Gi klar beskjed om at pinner ikke er lov.

Så kan dere heller ha dralek/kaste litt med en tauknute eller liknende feks under appelltrening.

[Bananen]

Pinne- og plastikkspising kostet meg 14.000,- i fiksing av bikkja. En annen jeg kjenner, så kostet pinnekasting hundens liv.

Bare for å være litt hard og brutal. Det er ****** kjipt når uhellet er ute. Pinner er noe jævelskap i hundemunn.

[Mirai]

Er litt skummelt å se dem løpe med pinner i munnen.. det er så lite som skal til før de holder den feil vei og stanger den borti noe *grøss*

[Moondance]

Hvor kommer denne nymotens pinneskrekken fra? Tygging på pinner har i alle år vært en måte for hunder å holde tennene sunne og sterke. Nå er det tydeligvis kun dentastix som er godkjent.

Har aldri sett på varighet som noe problem, men for de fleste av oss begrenser det seg jo hvor lenge vi synes det er morsomt. Jenta mi kunne nok uansett holdt på til ho er fysisk utmattet uten å bli stresset. Når jeg tenker meg om har jeg aldri hatt noen hund som har vært "pinnegal" (ett håpløst uttrykk), men jeg klarer ikke sette fingeren på hva oppskriften er. Men om hunden min hadde hatt feil tenningsnivå ville jeg nok ventet med å kaste til kontakten med meg var på riktig nivå. Hvordan responderer den på enkle ting som sitt og dekk når den kommer tilbake?

[Bananen]

Hvor kommer denne nymotens pinneskrekken fra? Tygging på pinner har i alle år vært en måte for hunder å holde tennene sunne og sterke.

Jepp. Spesielt når de ikke går gjennom fordøyelsessystemet og setter seg godt fast og blokkerer. Det er da vitterlig fantastiske saker? :angry:

[Gabriella]

Bonnie måtte selv bli opperet fordi hun fikk en pinne i halsen..så hun får ikke leke med pinne untatt når hu skal svømme etter de i vannet.

ellers som jeg sa litt lengre opp bruker vi en leke.. :angry:

[MariaN]

Diesel finner ofte en stoor kjepp. Den løper han "etter" småhunder med(tar den seff fra han). Drapsvåpen :angry:

I går fant han seg en stor. Jeg tok den fra han, og byttet i en mindre. Plutselig springer han tilbake i full fart.. Joda, han skulle ha den HAN fant.

Jeg prøver å ta fra han pinnen på tur, men han henter den bare igjen, eller finner seg en ny.

Tygger/spiser sjeldent på de.

Den schæferen jeg nevnte i førsteinnlegget fikk et stort stinkende sår i halsen som følger av en pinne.

Min forige hund fikk et sår i halsen etter å ha spist av en caps.

Uhellet kan jo være der om det så er en pinne eller noe annet.

[Huldra]

Jeg ville sett an hunden. Tulla har ikke potensiale til å bli pinnegal uansett hvor mye jeg kaster til henne, så med henne er det ubegrenset tid; så lenge jeg gidder med andre ord. Hun henter pinner i vannet, eller når jeg kaster de på land. Noen ganger kaster jeg, hun løper til pinnen og plukker den opp, og går og bærer på den, stolt som en hane (høne), eller hun legger seg ned og tygger på den. Noen ganger kommer hun bort til meg med den og erter meg; da vil hun ha drakamp, så da har vi det! Hun kaster den aldri foran meg som en bc kan gjøre, med et blikk som sier "kast-kast-kast", sånn er hun bare ikke.

Aynï derimot, hun har potensiale til å bli pinnegal. (Eller generelt gal, haha.) Jeg kaster likevel pinner til henne, men begrenser det veldig i forhold til hva jeg gjør med Tulla. Nå får hun dessuten konkurranse fra Tulla (som selvsagt alltid vinner), men hun henter pinner i vannet og løper etter de på land. LITT pinnegal vil jeg ha henne, så derfor begrenser jeg det ikke helt. Men hadde jeg ikke hatt en plan med det, ville jeg nok ha rådet meg selv til å trappe godt ned, eller kutte det helt ut. Jeg har ingenting imot mer jaktlyst (på pinner eller baller) hos mine hunder, mer stress er også flott (spesielt for Tulla, men også Aynï tåler en god del der). Jeg bruker pinnekastingen til å mosjonere Tulla; da gir hun mye av seg selv nå selv om det er varmt. Jeg bruker pinnekasting for å få Tulla opp i stress og aktivitet, og for å få henne til å svømme (hun trenger en grunn, og pinner er god grunn). Jeg bruker av og til pinnekast som belønning når jeg trener, så da har hun det "inne" til jeg trenger å bruke det; jeg leker henne opp kan man si, trener på å leke med pinner. I tillegg er det gøy å se henne slik, og hun tåler stresset veldig godt og går aldri over i noe negativt.

Men Aynï bruker jeg pinnekast for å få henne interessert i pinner for å kunne bruke det til noe senere; som belønning, eller for å få henne til å svømme. Jaktlysten på pinner trener jeg altså opp med vilje, og ser absolutt ingen problemer med det. At hun lærer seg å mestre litt stress skader heller ikke, i tillegg får hun også trim av å løpe etter pinner.

Det som er avgjørende for min del og måten jeg bruker pinnekasting på, er at mine hunder tåler det. De har en psyke som gjør at de ikke tipper over (Tulla), eller som tåler mye (Aynï). Hadde de blitt tullete av pinnekastingen, hadde det gått over i hva jeg vil kalle negativt stress (type pinnegal BC), og da ville jeg sluttet med det. Det blir som en tvangshandling for hunden, og selv om det kan se rart ut, er det ikke gøy å se en hund oppføre seg å stereotyp.

[Stinebolset]

Pinnekasting blir en sslags jakt hunden aldri får "avsluttet". Den jakter pinnen men får ikke det avsluttende "drapet"... Dette har eg blitt fortalt og det høres ganske logisk ut.

Pinnekasting er helt greit, men det er ikke noe eg vil gjøre med mine hunder.

De kan plutselig få flis i tannkjøttet som du ikke merker, og den kan utvikle betendelse osv. Det er en uvane med pinnegale hunder. Hadde er hatt en pinnegal hund hadde eg aldri gitt den respons på alll pinnehentinga. Eg hadde heller prøvd å venne hunden av med det.

For meg så har en hund som har en slik pinnegalskap på en måte en steriotypisk atferd. Det vil si, en uønsket og unaturlig atferd som gjenntar seg gang på gang.

[Huldra]

Det er da massevis av jaktleker hvor hunden aldri får "avsluttet". Og skal hunden først avslutte, så er vel siste final end å spise greien den har jaktet på? Og det skjer jo ekstremt sjelden uansett hva det er hunden har jaktet på, om det så er elg det er snakk om. Så at hunden ikke får avsluttet jakten, ser jeg på som helt uproblematisk. Da er det heller andre ting, som stereotypier og tvangshandlinger jeg ville sagt var problematiske.

[Stinebolset]

Det er da massevis av jaktleker hvor hunden aldri får "avsluttet". Og skal hunden først avslutte, så er vel siste final end å spise greien den har jaktet på? Og det skjer jo ekstremt sjelden uansett hva det er hunden har jaktet på, om det så er elg det er snakk om. Så at hunden ikke får avsluttet jakten, ser jeg på som helt uproblematisk. Da er det heller andre ting, som stereotypier og tvangshandlinger jeg ville sagt var problematiske.

Ja, du sier absoludt noe der. Helt riktig det

[marve]

Pinnekasting blir en sslags jakt hunden aldri får "avsluttet". Den jakter pinnen men får ikke det avsluttende "drapet"... Dette har eg blitt fortalt og det høres ganske logisk ut.

Pinnekasting er helt greit, men det er ikke noe eg vil gjøre med mine hunder.

De kan plutselig få flis i tannkjøttet som du ikke merker, og den kan utvikle betendelse osv. Det er en uvane med pinnegale hunder. Hadde er hatt en pinnegal hund hadde eg aldri gitt den respons på alll pinnehentinga. Eg hadde heller prøvd å venne hunden av med det.

For meg så har en hund som har en slik pinnegalskap på en måte en steriotypisk atferd. Det vil si, en uønsket og unaturlig atferd som gjenntar seg gang på gang.

Jeg er litt enig i at pinnekasting (gang på gang på gang....) blir en slags jakt der de ikke får avsluttet.

Det må da gjøre hunden litt stresset?: "Her kommer jeg tilbake med byttet for *te gang...og jaggu kaster h*n den ut i bush'n IGJEN?!"...............

[ToneS]

Vet av en Border Collie som er helt gal etter pinner. Han er helt uinteresert i kos. Hvis vi har kastet bort pinnenene i skogen, eller hvis han ikke finner noen passende, henger han seg i trærene til grenen på det treet knekker.. :S

Noen ganger blør han fra munnen og slikt. Vi kan overse han men da, det er det vi bruker å gjøre, finner han seg ett annet tre, eller en annen grein.

[MariaN]

Men er ikke det beste da å hente inn hunden. ta på den et bånd, og sørge for at han ikke finner seg en ny pinne?

[marve]

Det er da massevis av jaktleker hvor hunden aldri får "avsluttet". Og skal hunden først avslutte, så er vel siste final end å spise greien den har jaktet på? Og det skjer jo ekstremt sjelden uansett hva det er hunden har jaktet på, om det så er elg det er snakk om. Så at hunden ikke får avsluttet jakten, ser jeg på som helt uproblematisk. Da er det heller andre ting, som stereotypier og tvangshandlinger jeg ville sagt var problematiske.

Du har sikkert rett, men tenk deg en fuglehund som stolt henter rypa...men eier kaster den samme rypa til skogs igjen og igjen og igjen...der er jo "final end" å levere byttet til eier for så å få ros og klapp ?

Jeg tror det er det jeg hadde kommet til å gjort Serlig hvis det har blitt/ er i ferd med å bli en tvangshandling.

Har du prøvd å avlede? Ta med den morsomste leken i verden på tur, ert litt med den og la han "vinne" den iblandt? Kankje du hadde fått fokuset hans mer på deg enn på pinnejakten?

[ToneS]

Men er ikke det beste da å hente inn hunden. ta på den et bånd, og sørge for at han ikke finner seg en ny pinne?

Til meg?

Joda, men det var ikke vår hund, og den ville ikke la oss komme så nær han. Han bor på nabogården (10-15 min gange unna) til hytta vår, og noen ganger når vi er der kommer han. Han er løs på gården, så han går hit og dit som han vil. For noen år siden syntes jeg det bare var morsomt å kaste pinner til han, men når han kommer nå (som ikke er så ofte) overser vi han eller bare koser med han. (Siden vi har lekt en del med han har han i det siste latt oss kose med han. ) Men jeg har ikke sett hunden på nesten ett år nå..

[Huldra]

Vet av en Border Collie som er helt gal etter pinner. Han er helt uinteresert i kos. Hvis vi har kastet bort pinnenene i skogen, eller hvis han ikke finner noen passende, henger han seg i trærene til grenen på det treet knekker.. :S

Noen ganger blør han fra munnen og slikt. Vi kan overse han men da, det er det vi bruker å gjøre, finner han seg ett annet tre, eller en annen grein.

Hva så? Min hund er også uinteressert i kos når vi er på tur, uten at jeg noen gang har tenkt på at DET skal være problematisk?

Du har sikkert rett, men tenk deg en fuglehund som stolt henter rypa...men eier kaster den samme rypa til skogs igjen og igjen og igjen...der er jo "final end" å levere byttet til eier for så å få ros og klapp ?

Og hva er forskjellen mellom å kaste rypa til skogs igjen, kontra det å la hunden lete etter nok en rype (som er levende vel å merke)? Så vidt jeg har fått med meg fungerer ikke jakt sånn at når det har blitt skutt en fugl for hunden er jakten over. Jeg trodde de da bare fortsatte jakten på en ny fugl.. Nei, det jeg tror er problemet er når dette blir stereotypier og tvangshandlinger, ikke AT hunden får bruke litt jaktinstinkt.

[Gjest]

Enig med Huldra.

F.eks er bikkja mi en Retriever. Det vil si at den er skapt for å hente ting. Blir aldri helt "psykotisk" - heller lei av meg som synes det er kjempegøy å trene apport. At hun enkelte ganger går med pinner i munnen på tur er greit for meg, da spiser hun ikke all den andre dritten hun finner på veien. Pinnespising er forsåvidt noe hun er fæl til, spiser for det meste barken, resten bare "ødelegger" hun - altså spytter ut igjen.

Synes mange dømmer hunder litt drøyt her? Kommer an på individet