Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få vekk kjøkkenbordhopping?


Gjest

Recommended Posts

Problem: valpen har nå blitt så lang at den når opp på kjøkkenbenk og kjøkkenbord. Såpass høy at hele hodet+ labber kommer seg relativt langt innover. Jeg er drit pisse lei av at hun aldri kan gå inn på kjøkkenet alene, uten at jeg hører *klirr i stol* *labber som treffer kjøkkenbord* *snus snus*. Nei vi har kjøkken med stue og åpen løsning deluxe, dog bak en vegg så jeg ser ikke kjøkkenet fra her soffaen er (er det noe modernistiske/minimalistiske hus er upasset til; så er det hundehold!). Hvordan kan jeg irettesette dette uten å følge henne med ørneøyne hele tiden? Hvordan skal jeg få henne til å forstå at kjøkkenbenk og kjøkkenbord er ULOVLIG? Ja, vi fjerner alt som ligger oppå der, men det stopper henne egentlig ingen ting. Problemet er ikke at hun får tak i morgenavisa, den kan jeg kjøpe på nytt, problemet er at dette er uønsket og jeg ønsker ikke en hund som kan komme til å legge hodet på kjøkkenbordet til middag, mornings eller kvelds..

Og når vi er inne på uønskede ting; hva er det beste middelet som kan smøres på noe for å motvirke biting? En ting jeg vet ikke funker er sånn kattespray ting naboene har på blomstrene sine : derimot synes Loonski dette er noe kjempegodt og drar mot blomsterbeddet hver dag :rolleyes: Verandaen er loonski's område (svær veranda) men hun kan fort finnepå å legge seg utenfor synsrekkevidde og spise på verandadøra - og spesielt på metallstrengene til persiennene. Jeg har så lyst å bare la henne ligge der ute og kose seg, sove og slappe av... uten at jeg må overvåke, korrigere og rope og kanskje bare ta henne inn hele tiden. Nei funker tildels, men hun vet så utrolig godt at jeg kommer. Når jeg går er hun tilbake igjen. Tabasco har jeg hørt? Har ikke prøvd det enda. Hva annet er skikkelig ekkelt for små altetende hundevalper? Eneste Luna ikke spiser av det hun finner på veien er sin egen bajs.... :rolleyes: Bør ikke være skadelig for små hundemager med andre ord, hun fant på å spise møllkuler er en dag - da måtte jeg til dyrelegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, du har fått deg labrador! Det er vel egentlig alt jeg har å si - tygging går over når tennene er skiftet ut, inntil da må du faktisk bare holde øye med henne når hun ligger ute på verandaen. I alle fall hvis det ikke fungerer med tabasco, tyggebein og avsperringer (i form av f.eks. kompostbingeelementer).

Min labrador som blir fem år til høsten må hele tiden følges med på om hun er i stua. Da er veien til kjøkkenet (åpen løsning her også, gitt) veldig kort, og da kan man hoppe opp og snuse litt, slikke på brødfjøla eller åpne brødskuffa. Vi har satt opp grind i trappa slik at hun bare får være oppe når en av oss tobeinte er det, slik at vi kan følge med henne og hente henne ut fra kjøkkenet når hun går inn dit. Vi har prøvd bortimot alt for å få henne til å slutte og stjele mat/hoppe på kjøkkenbenkene, men lysten på mat overgår alt hos henne. Et tak i nakkeskinnet overlever man når man har muligheten til å slikke i seg to brødsmuler, liksom. Her i huset går det i alle fall på forebygging, forebygging og forebygging. Straff preller av henne uansett, så da får vi heller følge med på at hun ikke får sjansen til å stjele - selv om det er utrolig irriterende å alltid måtte ha et halvt øye på henne (med mindre hun ligger og slapper av, selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvordan få vekk kjøkkenbordhopping"?

- Kjeft på hunden når den er på vei opp. Ros når den blir nede.

Hvis du ikke vil bruke straff - Ok, da får du bruke lang tid på noe du kunne blitt ferdig med på 10 sek... Jeg synes det er bedre å være tydelig/sint EN gang, enn å gå rundt å bli oppgitt/irritert på hunden i årvis (eller i hvertfall flere uker)

(sikkert provoserende svar for mange, men det er nå det jeg ville gjort selv - til tross for å at jeg kun utfører innlæring ved positiv trening).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leste jeg ikke de forrige svarene du har fått, men jeg har også lab og her i huset er det regler som gjelder. Prøver han seg på bordet er det NEI med en gang, og jeg har et NEI han er lært til å forstå. Og konsekvens er viktig. Så rett og slett, lær inn NEI'et og bruk det i nødvendige situasjoner, men ikke i hytt og pine, da mister det sin effekt. Funker ikke NEI'et er ikke jeg i tvil om at jeg ville tatt ham vekk fra bordet i en bestemt vending og blitt streng. Hunder trenger også bestemte grenser, akkurat som unger.

Lykke til, dette er slett ikke umulig selvom du har labrador!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som wesminster siger så har du fåt labbe, og du bør altid lave forbyggende arbejde, der bør ikke være en eneste brødkrumme på køkkenbordet.

Jeg ville putte en lang line på hende når i er hjemme, så i kan korrigere hende fra afstand, når i hører at hun hopper op, så hun måske lærer at det ikke nytter sig når i ikke er i nærheden, nogle lærer at det ikke er lov, andre gør det hele livet.

med hensyn til bidning i ting, så kan du prøve bitter spray og bitter ointment til heste, brugte den selv til en af mine, og smurte det på træværk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers skal det gå an å lære dem å ignorere ting som ligger fremme ved å belønne beherskelse. Type - lar du brødskiven ligge, vanker det pølse. Da gjelder det i så fall å belønne små skritt til å begynne med, f.eks. alle fire bena på gulvet, og belønne godt. Bør kombineres med å ha ekstremt ryddig kjøkkenbenk i innlæringsfasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvordan få vekk kjøkkenbordhopping"?

- Kjeft på hunden når den er på vei opp. Ros når den blir nede.

Hvis du ikke vil bruke straff - Ok, da får du bruke lang tid på noe du kunne blitt ferdig med på 10 sek... Jeg synes det er bedre å være tydelig/sint EN gang, enn å gå rundt å bli oppgitt/irritert på hunden i årvis (eller i hvertfall flere uker)

(sikkert provoserende svar for mange, men det er nå det jeg ville gjort selv - til tross for å at jeg kun utfører innlæring ved positiv trening).

Provoserende svar? Nei. Jeg er "positivist" selv jeg, men akkurat når det kommer til stjeling av mat gir jeg f i alle prinsipper, for å si det mildt. Men du får det til å høres så fryktelig, fryktelig enkelt ut - "kjeft når den er på vei opp, ros når den blir nede". For all del, det fungerer vel på hunder som ikke har noe mer enn middels matlyst, men når man har en hund som er villig til å dø for å få en halv Mariekjeks, må man gå hardere til verks. Og, når det overhodet ikke fungerer så har man vel ikke så mye annet valg enn å forebygge og følge med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Provoserende svar? Nei. Jeg er "positivist" selv jeg, men akkurat når det kommer til stjeling av mat gir jeg f i alle prinsipper, for å si det mildt. Men du får det til å høres så fryktelig, fryktelig enkelt ut - "kjeft når den er på vei opp, ros når den blir nede". For all del, det fungerer vel på hunder som ikke har noe mer enn middels matlyst, men når man har en hund som er villig til å dø for å få en halv Mariekjeks, må man gå hardere til verks. Og, når det overhodet ikke fungerer så har man vel ikke så mye annet valg enn å forebygge og følge med?

Veldig enig :lol:

Det er klart det finnes ulike grader av både straff og matlyst. Det resulterer i at straffen må bety mer enn maten (klønete formulert?). Det kan bety, for noen, at det ikke er nok med kjeft og at det er fysisk straff det blir snakk om. Noen bryr seg heller ikke om dette, og ja, da har man et problem. MEN gjør man noe med atferden før det har blitt et problem som gjentar seg, vil det fungere! Det er fordi at de første gangene hundene utforsker noe nytt, gjør de det ikke med samme selvsikkerhet som det de gjør etter positive erfaringer. Hvilket betyr at når labben til hunden traff benken for første gang, kunne man skreket "NEI!" og hunden ville forhåpentligvis ikke gjort det mer enn en gang til (og fått samme respons).

Et eksempel (ja sporer litt av, men synes dette er veldig spennende tema): Når Amira gjeter hender det at hun blokkerer ut meg, og gjør som hun vil (noe som ikke alltid gir gode resultater). Hvis jeg da skal gå inn å straffe, går jeg inn med kjeft og betinger med fysisk straff. Hva skjer? Hun gir ikke ett eneste dempende signal! Jeg kan løfte henne 100 meter vekk fra sauen etter nakkeskinnet; Amira ser ikke ut til å oppfatte det en gang - hun speider kun etter sau! Det betyr at det har ingen hensikt å bruke straff i denne settingen. For at straffen skulle hatt noen effekt, måtte jeg gått inn å hardt at jeg hadde skadet hunden. Det har jeg selvsagt ikke lyst til, så derfor lar jeg være å bruke straff under gjetingen i det hele tatt. det gjør at det er flere ting jeg ikke klarer å rette på, og gjør at vi ikke kan nå langt innen gjeting... Det er rett og slett et problem med hunden, noe jeg bare må godta (under gjetingen nytter det ikke å komme å vifte med Gilde grillpølser - om jeg hadde lagt de inn i munnen, jeg har har prøvd, spytter hun de ut igjen).

Aussien min gjør hva som helst i hele verden for en matbit. MEN fra hun var 8 uker gammel har jeg opprettholdt en viss dominans ovenfor henne, som gjør at hvis jeg sier "m'mmm" rolig, viker hun vekk. Hun blir ikke redd, men smisker og underkaster seg. Jeg har faktisk aldri straffet denne hunden på noen som helst måte fysisk - bare brukt med dominans (det er altså en myk hund). På denne hunden tror jeg ikke fysisk straff hadde gitt noen effekt, men psykisk staff er veldig effektivt.

EDIT: Å forebygge og følge med er absolutt en god løsning når det allerede er blitt et problem. Problemet er da ikke borte og det er ikke noen problemløsning, bare en løsning på hvordan man skal takle problemet.. på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må le litt av de fantastiske beskrivelsene av labben som har kommet her :lol: Det er så sant så sant mye som sies, egentlig er straff (f.eks ta i nakkeskinn) helt ubrukelig på labben, etter mine opplevelser. På meg virker det ikke som min labbis forstår at det er straff, hun logrer med halen og løper tilbake når jeg slipper. Forøvrig tar jeg aldri kun i nakkeskinnet da de er så store og runde, tar alltid under magen samtidig. Vil ikke si hun er dominant av den grunn, mer ignorant og sta (altså labrador). (Iallefall har jeg tolket det slik).

Ang bånd inne, det var jo ikke en dum ide! Får prøve å legge på sporlina når jeg vet hun er i det verste humøret. Dog kjenner jeg henne rett lærer hun seg bare at man ikke skal hoppe opp når lina er på; når den er av er det jo fritt fram :rolleyes:

Kan nevne at biting inne ellers er nesten borte ( til tross for at tennene har begynt å falle, 4 / 48 nytenner har nå vokst ut! ) - det er kun ute på verandaen når hun merker at jeg ikke "er i nærheten". Veldig utfordrende (link til kjøkkenbord/benk) mot meg, kan gjerne se på meg med valpeøyne mens munnen sakte men sikkert nærmer seg biteområdet... Rører jeg en muskel løper hun unna ( så jeg ikke skal få tak i henne og fjerne henne fra området ).

Uvane? Japp. Men ikke den verste, greit å ha noe å arbeide med, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Ang bånd inne, det var jo ikke en dum ide! Får prøve å legge på sporlina når jeg vet hun er i det verste humøret. Dog kjenner jeg henne rett lærer hun seg bare at man ikke skal hoppe opp når lina er på; når den er av er det jo fritt fram :rolleyes:

*klippe*

Godt mulig du vet dette alt, eller at det er det du har tenkt, men hvis du bruker lina på henne så ville jeg nok fulgt like godt med som når den er av, sånn at du kan "ta henne på fersken" før hun faktisk får tak i noe spiselig (eller bare hopper opp på steder hun ikke skal være). Når du ser at hun er i ferd med å f.eks. hoppe opp på kjøkkenbordet sier du f.eks. "Nei" eller hva du nå enn vil bruke, og så belønner du henne hvis hun lar være å hoppe opp... Jeg har ikke labrador, men jeg bor for tiden med en annen hund som gjør mye det samme, og han gir seg fort hvis jeg klarer å komme ham i forkjøpet...

Edit: Båndet ville jeg bare brukt som en slags "sikkerhetsline", så hun ikke fysisk får hoppet opp om hun ignorerer Nei'et ditt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sverger til tabasco hehe. Z'n synes de dyre kjøkkenstolene smake utrolig godt og det passet meg svært dårlig, så jeg smørte på det verste vi hadde i huset, tabasco, da fikk stolene være i fred ja. Etterhvert luktet huset vårt som en tabasco fabrikk, men vi hadde ikke biting på ting :lol: Tabasco skal kjøpes inn til neste valp også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabasco er alle tiders, Margrete har aldeles rett! Også sitronsaft kan brukes (men må fornyes med jevne mellomrom), kan brukes der man ikke synes tabasco-fargen er så kledelig..

Vedr kjøkkenbord/benk-hopping, og siden dette er labbe og ikke basenji (når det gjelder basenjier så kaster jeg nemlig inn håndkledet i utgangspunktet vedr stjeling/sjekking av bord/benker, det er ikke verdt jobben å forsøke å plukke sånt av dem.. man lykkes sjeldent med det), så hva med en "skramlefelle" på benken? Gryter/lokk i et slags "på randen til å tippe" tårn som står der på kanten.. de skvetter når det detter ned og hvis du passer på å trøste litt etterpå med "ååååååå stakkars deg.. var det såååå farlig.. dakar dakar lille sussebass" osv (alternativt med trøstende, søtt tonefall "nååååååå der fikk du j**** lille apekatt... håper du fikk deg et sjokk nå ditt f**** lille utyske og døgenikt og kleptoman osv osv") så kanskje det kan hjelpe? Et par tre runder med det - og innimellom ingen selvbelønning i form av interessante funn på benken - så kanskje den helelr kan finne på noe annet gærnt å gjøre isteden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

jeg syntes ideen til Tonje høres bra ut jeg. Har jo selv hatt to flatter og dem var da ikke kresne i matveien dem heller og her gikk tabasco sausen ned på høykant hihi. Har man retriever så har man da retirever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp en billig langline, kanskje klessnor om det fungerer. Ha den på inne, og bruk den til å dra henne ned fra bordet med, eller aller helst å stoppe henne FØR hun rekker å komme opp. Poenget mitt er at for å venne henne av med linen, så gjør du dette først når hun er hjernevasket på at hun ikke KLARER å stjele når den er på. DA først begynner du med å klippe av kanskje 10 cm på enden "din". Etter to dager, 10 cm til, osv. Helt til linen er veldig kort. Jo kortere den blir, jo mindre klipper du. Til slutt har du bare en liten krok i båndet med en lineknute på, men hunden tror fremdeles at den ikke KLARER å stjele med kroken på, fordi du har klart å stoppe henne fra å stjele hver gang hun har prøvd.

Skrammel? Tja. Har prøvd det en gang på Tulla, og det fungerte nok ikke. Hun var bare valpen da, og slett ikke såå inderlig matglad som en labrador. Og funket det ikke på henne, funker det sikkert ikke på din heller. Men du må bare prøve..

Ellers; lykke til med en labrador! Hihi! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Oppdatering: dyret har nå sluttet å hoppe på kjøkkenbenkene 90% av tiden, 100% fjernet kjøkkenbord hopping. Fysisk fjernet henne fra stående posisjon og satte henne i timeout hver gang hun hoppet. Per i dag kan hun stå og se lengtende opp på benken - men da sier jeg bare "nåh, ikkje prøv dæ" - og hun går vekk :icon_redface: Tror kjøkkenbordet er for ekkelt til å hoppe opp på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...