Gå til innhold
Hundesonen.no

Hester som napper/biter


Guest LeenaM

Recommended Posts

Guest LeenaM
Skrevet

hei hei. jeg kjenner noen hester som napper og biter, sikkert fordi de har fått godbit fra hånda. hva skal man gjøre med de? er det ikke litt feil å slå de på nesa hver bidige gang? håper på svar, da jeg rir på noen hester som napper =) (de er snille ellers)

Skrevet
hei hei. jeg kjenner noen hester som napper og biter, sikkert fordi de har fått godbit fra hånda. hva skal man gjøre med de? er det ikke litt feil å slå de på nesa hver bidige gang? håper på svar, da jeg rir på noen hester som napper =) (de er snille ellers)

Ikke slå dem på næsen, det er et af de mest følsomme steder på dem, og det kan gøre dem hovedsky.

Hellere sig nej og giv dem et lille dask(lidt hårdere end vanligt klap) på skulderen.

Guest LeenaM
Skrevet

takk for svar =) han har sommerferie nå, men jeg skal fortsette å ri han etter ferien. så jeg skal si "nei" istedenfor å slå borti han på nesa. syntes ikke det hørtes helt riktig ut.

btw: når mange skraper hover på han, prøver han å bite de rumpa =P men heldigvis ikke på meg =)

Guest Gråtass
Skrevet

Nå vet ikke jeg hvor gammel hesten din er eller hvor lenge han har holdt på med nappingen, men som regel så er det sånn at jo lenger den har holdt på jo lengre på du trene for å få han til å slutte. Det å daske til en hest gjør at den slutter der og da, men den vil allikevel prøve senere. Jeg syns du skal lære han at napping er ufint. Det jeg ofte gjør er at jeg står med hesten inne i en litt rolig situasjon og stryker på hesten, hvis han napper etter meg går jeg umiddelbart ut av boksen og blir borte ett minutt, før jeg går inn igjen. Jeg sier ikke nei eller fy, for det har han ingen forståelse av i denne situasjonen. Jeg stryker, koser og godprater litt med hesten, så slipper jeg den ut før han rekker å gjøre feil (napper). Hvis du er rolig, men bestemt i denne situasjonen, så kan du etterhvert overføre det til stallgangen, hamning, ute eller andre situasjoner. Men det viktigste er at han forstår at du gidder ikke å ha noe med han å gjøre hvis han ikke er grei.

Skrevet
takk for svar =) han har sommerferie nå, men jeg skal fortsette å ri han etter ferien. så jeg skal si "nei" istedenfor å slå borti han på nesa. syntes ikke det hørtes helt riktig ut.

btw: når mange skraper hover på han, prøver han å bite de rumpa =P men heldigvis ikke på meg =)

Du bør ALDRIG slå dem på næsen eller i hovedet.

Da jeg trænede mine føl gjorde jeg lidt a la Gråtass nævner, stopper med hvad jeg gjorde om det var rense hove eller anden interaktion, indtil de lærer at stå pæn etc.

Det er lidt andet efter min mening med heste man har "overtaget" senere i deres liv

Guest LeenaM
Skrevet
Nå vet ikke jeg hvor gammel hesten din er eller hvor lenge han har holdt på med nappingen, men som regel så er det sånn at jo lenger den har holdt på jo lengre på du trene for å få han til å slutte. Det å daske til en hest gjør at den slutter der og da, men den vil allikevel prøve senere. Jeg syns du skal lære han at napping er ufint. Det jeg ofte gjør er at jeg står med hesten inne i en litt rolig situasjon og stryker på hesten, hvis han napper etter meg går jeg umiddelbart ut av boksen og blir borte ett minutt, før jeg går inn igjen. Jeg sier ikke nei eller fy, for det har han ingen forståelse av i denne situasjonen. Jeg stryker, koser og godprater litt med hesten, så slipper jeg den ut før han rekker å gjøre feil (napper). Hvis du er rolig, men bestemt i denne situasjonen, så kan du etterhvert overføre det til stallgangen, hamning, ute eller andre situasjoner. Men det viktigste er at han forstår at du gidder ikke å ha noe med han å gjøre hvis han ikke er grei.

Han er 30 år.. :rolleyes: Og han har vært baneridninghest på Tusenfryd, så han har nok fått noen godbiter fra hånda, ja... Han har også vært rideskolehest, men bare får en liten stund, da han ikke likte det. Jeg kan prøve det du gjør også =) Jeg har ridd han i 2 år nå.

Du bør ALDRIG slå dem på næsen eller i hovedet.

Da jeg trænede mine føl gjorde jeg lidt a la Gråtass nævner, stopper med hvad jeg gjorde om det var rense hove eller anden interaktion, indtil de lærer at stå pæn etc.

Det er lidt andet efter min mening med heste man har "overtaget" senere i deres liv

Nei, jeg skal prøve både "Nei" og Gråtass sitt tips :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...