Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunter sele.


SCRM

Recommended Posts

Jeg har en Hunter sele til Mira, vi bruker den hele tiden når vi går tur, men når jeg legger den over ryggen på henne blir hun helt stiv å senker ryggen ned mot bakken ved den minste berørelse.. :)

Hun senker ryggen bare jeg legger en finger over der vi fester båndet.. Hvorfor? Bør jeg bytte sele?

Hun elsker å gå tur, men når jeg kommer med selen vill hun ikke ha den på, hun unngår meg..

Skjønner ikke va det kommer av, det er bare når selen kommer på.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jeg si at jeg også lurer på, for sånn er Tulla også. Hun er sånn på nesten alle seler (men ikke fullt så ille på den vi bruker mest). Har lurt på om hun har vondt i ryggen, men det virker ikke sånn til vanlig; da kan jeg klemme og dytte og pirke hvor jeg vil, og hvor hardt jeg vil uten at hun bryr seg. Teorien min er at hun rett og slett ikke liker å få noe over ryggen; hun blir sånn med dekken og dress også. Når vi har kommet oss ut døra, rister hun seg og vips er alt bra. Det som er litt rart er at jeg har brukt sele på henne siden hun var ca 5 mnd, så det er jo ikke akkurat sånn at hun ikke er vant til den heller..? Har også lurt på om jeg en gang ved et uhell har klart å klype henne med spenna, eller lugge henne i pelsen med den, men det får da være måte på dårlig "avreagering"..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er akkurat likedan... Ellers kan jeg massere, klemme, ja alt.. Men straks selen kommer på, er alt bare ekkelt.. Men med en gang døren er oppe, riste å alt er bare bra.. :) Merkelige dyr..

Jeg har også brukt sele på Mira siden hun var valp, så den er ikke akkurat ukjent for henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea gjør på akkurat samme måte, mens hun lyser opp dersom hun ser halsbåndet sitt. Jeg har liksom ikke gjort noe særlig med det. Hun krummer seg i det jeg tar selen på, men blir helt normal igjen når den først er på. Rart altså.

Da hun var liten var det ekstremt en periode, noe som gikk over. Hun la seg under stuebordet om vi kom med selen. Den har aldri blitt brukt på noen negativ måte, ei klemmer den/er den vond for hunden å ha på.

Som Huldra sier, jeg tror ikke pelsen liker å få ting over hodet/ha det liggende på ryggen, og at det er årsaken til at hun gjør dette. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne vanligvis, men å bli plukket på hodet er hun ikke veldig begeistret for (det har noe å gjøre med all prøvingen og feilingen jeg gjorde med pelsstell da hun var liten og jeg var en dustete, uvitende pelshundeier!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea gjør på akkurat samme måte, mens hun lyser opp dersom hun ser halsbåndet sitt. Jeg har liksom ikke gjort noe særlig med det. Hun krummer seg i det jeg tar selen på, men blir helt normal igjen når den først er på. Rart altså.

Da hun var liten var det ekstremt en periode, noe som gikk over. Hun la seg under stuebordet om vi kom med selen. Den har aldri blitt brukt på noen negativ måte, ei klemmer den/er den vond for hunden å ha på.

Som Huldra sier, jeg tror ikke pelsen liker å få ting over hodet/ha det liggende på ryggen, og at det er årsaken til at hun gjør dette. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne vanligvis, men å bli plukket på hodet er hun ikke veldig begeistret for (det har noe å gjøre med all prøvingen og feilingen jeg gjorde med pelsstell da hun var liten og jeg var en dustete, uvitende pelshundeier!).

Samme her.. halsbåndet er en fryd å få på seg! Har endel forskjellige, og ett er en tanke vanskelig å få både på og av (men sitter som støpt når det først er på), og det er heller ikke noe problem å ta på/av. Det er kun snakk om seler. Ellers bryr hun seg lite om hva jeg gjør med hodet hennes, men hun er nok litt skeptisk til at vilt fremmede skal komme og bøye seg over henne og ta på hodet hennes. Gjorde også noen tabber med pelsstellet da hun var mindre, men det har ikke satt seg hos henne, og kan i alle fall ikke forklare hvorfor hun ikke vil ha på sele. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...