Gå til innhold
Hundesonen.no

Missy og Sæssi! <'3


Huneii
 Share

Recommended Posts

Huff hvor skal jeg begynne?

Vell.. Vi starter med Sæssi:

Den søteste katten vi har hatt, hun var så god og grei!

Hu elsket å leke, jage, og kose.. Hun kranglet også en

del med nabokattene Oliver og Gråpus..

Huff som jeg savner postmann pat katten min :'(

Da mamma spurte hvilken farge jeg mest ønsket på

katten, begynte jeg å synge postman pat sangen.

Vi fikk Sæssi da jeg var 3.. Hun ble 6 år.. Vi skulle flytte,

og det var mange grunner til at vi måtte avlive henne med

tunge hjerter! Hun klorte opp veggene, og det ville vi ikke at hun

skulle fortsette med i det nye huset..Og der vi bodde før var liksom

der hun hadde vokst opp, og det var bare 1-2 kilometer unna..

Men før hun døde fikk hun 4 Kattunger < 3 Tigern, Svarten, Gullgutten, og Mini-Sæssi < 3

Savner deg fært puska mi :'(

Missy

Jeg husker den glade dagen, vi hadde flyttet inn i det nye huset vårt,

og vi hadde bodd der noen månder.. Vi savnet Sæssi, og vi bestemte oss

for å kanskje få ny katt.. Det stod en annonse i avisen, jeg fant den og løpte

inn til mamma, etter jeg hadde vist den til storesøster og pappa.. Hun sa

at vi kunne ringe på pusen.. Å jeg ble så glad.. Dagen var 4 mars 2006.

Hun var en fantastisk kattepus, hun hadde de merkeligste ting for seg,

hun kræsjet i veggene, klatret på vindus sprossene.. Sånne ting man savner..

Men det gode måtte jo da slutt, en høst dag i 2006 kom onkel inn å sa det var en katt

som var pakjørt, katten var død.. Mamma gikk ut for å se, men hun syntes

ikke det liknet på Missy.. Hun var ikke sikker,så Storesøstren min gikk ut for å se..

Jeg følgte med i vinduet, og da hun snudde seg, gråt hun. Den kvelden hadde Missy

blitt påkjørt.. Det var i Høstferien.. Verdens morsommste ferie :'(

Savner deg Missy!

Nå har jeg en huskatt som heter Cindy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...