Gå til innhold
Hundesonen.no

Smoushond


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Satt og bladde i den gamle hundeboka mi, og fant fram til alle hunderasene jeg hadde "gullappa" :ahappy: Morsomst å se var Smoushonden - en nydelig rase med en (overfladisk men) sjarmerende omtale.

Hadde helt glemt av denne rasen jeg var forelska i som 15åring, har noen peil på noe om denne rasen? Står i boka at den er sjelden utenfor Nederland, og det er jo tydelig siden jeg ikke endte opp med en. Hehe.

70CB7C70EAE011DC908D5A0051CD3E9C.jpg

Så fine! :hyper:

Fant hjemmesiden til smoushond klubben i nederland, men de er bare på Nederlandsk. Snakk om at de ikke selger rasen til utlandet, så det er kanskje ikke rart man ikke finner info på engelsk...

Skrevet

In the late 1800s the German Coarsehaired Pin-scher, grandfather of the modern Schnauzer, was common throughout Germany. The Germans preferred the black or salt/pepper dogs and usually destroyed the red or yellow whelps which were common in litters at that time. An enterprising Dutch merchant named Abraas

cleverly—and cheaply—bought these German "rejects" and brought them to Holland. They were sold on the streets of Amsterdam as heeren-stalhonden, or gentlemen's stable dogs.

The yellow, roughhaired little charmers caught on and developed into the Smoushond. The breed enjoyed recognition from the FCI as well as the Dutch Kennel Club and was a popular family dog in the early part of the 20th century. In the years between the Wars, his numbers were greatly reduced, and he all but vanished during WWII. The last two litters were bred in 1949, with none following, and soon he was dropped from official roll calls and declared to be extinct.

In the early 1970s a Dutch woman, who had poignant memories of the Smoushonden owned by herself and friends in the 1940s, decided to recreate the breed. She advertised, asking for anyone owning a mongrel which bore resemblance to the accompanying photo to contact her. In a small country like the Netherlands, it was actually possible to go and check out each of these leads personally. If the "approved" dog was a female, this woman asked the owners to breed the dog once to a stud of her choice, and, of course, chose an appropriate male. She was dedicated to her task and went to look at each puppy born and still does even now, assisted by other breed wardens. In fact, this Dutch dog lover sees each Smoushond born in the Netherlands four or five times before breeding age, keeping photo records and recommending possible breeding partners.

By 1977, a specialty club had been refounded and recognition was forthcoming from the Raad van Beheer (Dutch KG) and the FCI. The breed is once again on fairly firm footing, and the modern proponents want to keep it that way. They are very cautious about breeding practices to forestall genetic problems and as yet have no interest in selling any outside the Netherlands,

The Smous is an affectionate and friendly fellow, totally devoid of nervousness, yappiness or wanderlust. His rough but short jacket is quite easy to care for and provides adequate protection. Although the standard allows for an uncut tail, most are docked, leaving one-third to be carried gaily. As the standard states, the Smous should be "a pleasant and easy family dog."

  • 2 months later...
Skrevet

Har hørt at min hund ligner en smoushond... :D Hun som gjorde meg oppmerksom på det, hadde prøvd å importere en hund fra Nederland, men det var ikke lov i følge Nederlandske regler å eksportere denne rasen da den har vært nesten utryddet tidligere.

Synd fordi jeg skulle gjerne ha hatt en til av "min" rase :D *som ligner på min ;)*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...