Gå til innhold
Hundesonen.no

Smoushond


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Satt og bladde i den gamle hundeboka mi, og fant fram til alle hunderasene jeg hadde "gullappa" :ahappy: Morsomst å se var Smoushonden - en nydelig rase med en (overfladisk men) sjarmerende omtale.

Hadde helt glemt av denne rasen jeg var forelska i som 15åring, har noen peil på noe om denne rasen? Står i boka at den er sjelden utenfor Nederland, og det er jo tydelig siden jeg ikke endte opp med en. Hehe.

70CB7C70EAE011DC908D5A0051CD3E9C.jpg

Så fine! :hyper:

Fant hjemmesiden til smoushond klubben i nederland, men de er bare på Nederlandsk. Snakk om at de ikke selger rasen til utlandet, så det er kanskje ikke rart man ikke finner info på engelsk...

Skrevet

In the late 1800s the German Coarsehaired Pin-scher, grandfather of the modern Schnauzer, was common throughout Germany. The Germans preferred the black or salt/pepper dogs and usually destroyed the red or yellow whelps which were common in litters at that time. An enterprising Dutch merchant named Abraas

cleverly—and cheaply—bought these German "rejects" and brought them to Holland. They were sold on the streets of Amsterdam as heeren-stalhonden, or gentlemen's stable dogs.

The yellow, roughhaired little charmers caught on and developed into the Smoushond. The breed enjoyed recognition from the FCI as well as the Dutch Kennel Club and was a popular family dog in the early part of the 20th century. In the years between the Wars, his numbers were greatly reduced, and he all but vanished during WWII. The last two litters were bred in 1949, with none following, and soon he was dropped from official roll calls and declared to be extinct.

In the early 1970s a Dutch woman, who had poignant memories of the Smoushonden owned by herself and friends in the 1940s, decided to recreate the breed. She advertised, asking for anyone owning a mongrel which bore resemblance to the accompanying photo to contact her. In a small country like the Netherlands, it was actually possible to go and check out each of these leads personally. If the "approved" dog was a female, this woman asked the owners to breed the dog once to a stud of her choice, and, of course, chose an appropriate male. She was dedicated to her task and went to look at each puppy born and still does even now, assisted by other breed wardens. In fact, this Dutch dog lover sees each Smoushond born in the Netherlands four or five times before breeding age, keeping photo records and recommending possible breeding partners.

By 1977, a specialty club had been refounded and recognition was forthcoming from the Raad van Beheer (Dutch KG) and the FCI. The breed is once again on fairly firm footing, and the modern proponents want to keep it that way. They are very cautious about breeding practices to forestall genetic problems and as yet have no interest in selling any outside the Netherlands,

The Smous is an affectionate and friendly fellow, totally devoid of nervousness, yappiness or wanderlust. His rough but short jacket is quite easy to care for and provides adequate protection. Although the standard allows for an uncut tail, most are docked, leaving one-third to be carried gaily. As the standard states, the Smous should be "a pleasant and easy family dog."

  • 2 months later...
Skrevet

Har hørt at min hund ligner en smoushond... :D Hun som gjorde meg oppmerksom på det, hadde prøvd å importere en hund fra Nederland, men det var ikke lov i følge Nederlandske regler å eksportere denne rasen da den har vært nesten utryddet tidligere.

Synd fordi jeg skulle gjerne ha hatt en til av "min" rase :D *som ligner på min ;)*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
    • Hei. Tispa har nå en jursvult også må fjerne livmor for så minske risikoen for at det blir mer senere tid samt svulsten så klart. Ho hatt innbilt svangerskap og er 10år også 2 måneder så og si akkurat når operasjonen skjer nå pluss veldig sprek for alderen sin. Jeg lurer kun på råd også tips for så gjøre alt best mulig for tispen etter operasjon da jeg også har en valp på 4 mnd og vil gjøre ting best mulig for begge parter. Vurderer la vennen min passe valpen hos seg med 2 andre hunder så får valpen sosiale med andre hunder også får tispen fred fra valpen i kritiske perioden så litt spørsmålet blir dermed hvor lenge bør jeg holde valpen hos vennen min for at tispen skal få ro? Og hvordan bør jeg gjøre gode plasser for tispen som ikke er vært mye i bur før slik at ho får slappet av tiden etter operasjon? 
    • Det kommer an på vekten til hunden, ikke alderen. Men det gir mening, Acana er mer rent kjøtt og mer energieffektivt så hunden får mer næring ut av mindre mengde.
    • Hvor mange gram skal valp på 4 mnd ha på acana? Får ikke 120g til å stemme når han skal ha 160g på andre merker? Vi holder på å bytte fra monster til acana. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...