Gå til innhold
Hundesonen.no

Smoushond


Gjest

Recommended Posts

Satt og bladde i den gamle hundeboka mi, og fant fram til alle hunderasene jeg hadde "gullappa" :ahappy: Morsomst å se var Smoushonden - en nydelig rase med en (overfladisk men) sjarmerende omtale.

Hadde helt glemt av denne rasen jeg var forelska i som 15åring, har noen peil på noe om denne rasen? Står i boka at den er sjelden utenfor Nederland, og det er jo tydelig siden jeg ikke endte opp med en. Hehe.

70CB7C70EAE011DC908D5A0051CD3E9C.jpg

Så fine! :hyper:

Fant hjemmesiden til smoushond klubben i nederland, men de er bare på Nederlandsk. Snakk om at de ikke selger rasen til utlandet, så det er kanskje ikke rart man ikke finner info på engelsk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

In the late 1800s the German Coarsehaired Pin-scher, grandfather of the modern Schnauzer, was common throughout Germany. The Germans preferred the black or salt/pepper dogs and usually destroyed the red or yellow whelps which were common in litters at that time. An enterprising Dutch merchant named Abraas

cleverly—and cheaply—bought these German "rejects" and brought them to Holland. They were sold on the streets of Amsterdam as heeren-stalhonden, or gentlemen's stable dogs.

The yellow, roughhaired little charmers caught on and developed into the Smoushond. The breed enjoyed recognition from the FCI as well as the Dutch Kennel Club and was a popular family dog in the early part of the 20th century. In the years between the Wars, his numbers were greatly reduced, and he all but vanished during WWII. The last two litters were bred in 1949, with none following, and soon he was dropped from official roll calls and declared to be extinct.

In the early 1970s a Dutch woman, who had poignant memories of the Smoushonden owned by herself and friends in the 1940s, decided to recreate the breed. She advertised, asking for anyone owning a mongrel which bore resemblance to the accompanying photo to contact her. In a small country like the Netherlands, it was actually possible to go and check out each of these leads personally. If the "approved" dog was a female, this woman asked the owners to breed the dog once to a stud of her choice, and, of course, chose an appropriate male. She was dedicated to her task and went to look at each puppy born and still does even now, assisted by other breed wardens. In fact, this Dutch dog lover sees each Smoushond born in the Netherlands four or five times before breeding age, keeping photo records and recommending possible breeding partners.

By 1977, a specialty club had been refounded and recognition was forthcoming from the Raad van Beheer (Dutch KG) and the FCI. The breed is once again on fairly firm footing, and the modern proponents want to keep it that way. They are very cautious about breeding practices to forestall genetic problems and as yet have no interest in selling any outside the Netherlands,

The Smous is an affectionate and friendly fellow, totally devoid of nervousness, yappiness or wanderlust. His rough but short jacket is quite easy to care for and provides adequate protection. Although the standard allows for an uncut tail, most are docked, leaving one-third to be carried gaily. As the standard states, the Smous should be "a pleasant and easy family dog."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har hørt at min hund ligner en smoushond... :D Hun som gjorde meg oppmerksom på det, hadde prøvd å importere en hund fra Nederland, men det var ikke lov i følge Nederlandske regler å eksportere denne rasen da den har vært nesten utryddet tidligere.

Synd fordi jeg skulle gjerne ha hatt en til av "min" rase :D *som ligner på min ;)*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...