Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig oppførsel


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg lurer litt på hva som skjer med Hera. Hun oppfører seg litt merkelig for tiden. Vi var i byen her om dagen og satt en plass der hvor det er mye mennesker. Hun har vært der flere ganger før, og bryr seg lite om styret rundt seg. hun sitter bare å observerer og følger med. Men denne gang var hun så skvetten og urolig. Mamma kom til byen og Hera turde nesten ikke å hilse på henne. (selv om ho kjenner moren min veldig godt) En mann kom forbi og stoppet opp og så på hunden (slik som mange pleier). Han smilte og sa vennlige ord, og da plutselig bjeffet Hera voldsomt mot mannen. Snerret skikkelig etter han. Vi ble helt paff. Hun har aldri gjort noe slikt før! :-o Hun var helt voldsom og bjeffet så krafig at det hørtes sikkert langt avsted.

Og nå netopp var jeg på tur og en dame og en labrador kom passerende forbi. Og Hera la seg i båndet og hang etter båndet og bjeffet voldsomt etter hunden. Jeg kjenner ikke ho igjen.. Hva kan det være? Hormoner på ferde igjen?? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det me Hera ja, men har sikkert med modnings innspurten...

kanskje hun føler hun må beskytte deg/dere mere.?

kanskje noen stirret truende på henne.?

Hun oppfører seg jo fiiiint når de er sammen. (Buster & Hera) å det er mange andre hunder der...

Går vel over... Busters andre trass-alder var for jævli.. :roll:

(men har ingen erfaring med tisper. =D> )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. takk for svar dere! Ja regner med det kan være psykisk modning. Men jeg er red for at hun kan lage seg "dårlige" vaner, på en måte. At hun vil fortsette med noen av nykkene videre. Kan det skje? Så går det over av seg selv og vi ikke skal bry oss så mye om det? Må man være streng og reagere hvis hund gjør noe uønsket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. takk for svar dere! Ja regner med det kan være psykisk modning. Men jeg er red for at hun kan lage seg "dårlige" vaner, på en måte. At hun vil fortsette med noen av nykkene videre. Kan det skje? Så går det over av seg selv og vi ikke skal bry oss så mye om det? Må man være streng og reagere hvis hund gjør noe uønsket?

Lunah var sånn en periode i sommer. Utrolig slitsomt. Bjeffa på alt og alle, var kjempe nervøs og turte ikke hilse på noen (hu som vanligvis overfaller folk for å få litt kos). Men heldigvis, etter en stund, gikk det over av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være at denne mannen som stoppet opp og kikket var "uhøflig". Det er ikke pent å stirre på hunder. Det er et tegn som liksom sier "ja kom an! Ta meg da!" Han kan ha sendt ut signaler som hun ble kanskje redd for? Kanskje han gikk i mørke klær? Hadde en mørk stemme? Hadde brå bevegelser når han gikk?

Eller kanskje mannen hadde noe å skjule som hunden oppfattet? De har jo en slags 6 sans vettu :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går på treningen begynte plutselig to av valpene å stirre voldsomt, knurre og nekte å høre. Mona stod bom stille og hadde oppmerksomheten tydelig et annet sted. Nemlig på mannen som stod BAK hinderet OG hadde mørk caps :roll: Hun begynte med djevelknurringen sin og boffet til og med :-o

Men da hun fikk hilse var alt i orden. Selv om dette ikke var det samme som med Hera, da :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...