Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinneplukking


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan begynte du å lære hunden å plukke pinner i sporet?

My ser på pinner som tyggebein og lekeobjekter, og plukker dem titt og stadig opp av bakken av seg selv for å hærje litt eller legge seg ned å tygge dem istykker. :rolleyes:

Har prøvd å lagt flere småspor med pinner i, og hun slår tydelig på noen, plukker en og annen men aller helst vil hun videre i sporet. Jeg kan holde henne igjen, men det fører ikke til noe annet enn at hun begynner å gå rundt i sirkler og dra imot en stund før hun gir opp og setter rumpa nedi bakken og ber om hjelp. Det er jo ikke så rart, for jeg har jo ikke klart å fortelle hva jeg vil hun skal gjøre så hun er jo helt blank.

SPM:

Så ser jeg på bilder og film fra Sverige, at mange bruker å binde et tau fast i pinnene de har i sporet også leker de med dem når hunden viser interesse. Etterhvert krever de avlevering vil jeg tro? Men så lurer jeg på... De pinnene man ser at de har bundet tau i, er jo pene "ordentlige" pinner; vil ikke de bli full av bitemerker?? Er det ikke sånn at hunden ikke skal tygge på apportene i sporet?

Hvordan pinner brukes egentlig i en sporkonkurranse? Avskjærte "fine" pinner (firkantige neseprøvepinne-aktige??) eller vanlige pinner fra trærne i skogen som er kuttet av og gjort klare? :lol:

Egentlig tror jeg at jeg burde bruke en eller annen "rolig" måte å lære inn pinneplukking på, for det mangler ikke på driv og gjenstandsinteresse hos My for å si det slik. Hun tenner på alt av gjenstander og leker med ALT. Gjenstander og lek er liksom halve livet kan det se ut som av og til... Det er også den beste belønningen for henne også. Jeg tror nok at en pinne er like kult for My som kampballen eller pipelekene hennes :)

Skrevet

I Norge er det pinner med bark og greier på, rundt 10cm lange i sporet og sluttpinnen er en del større/lengre.

Det jeg har gjort er å trene spor for seg selv, og pinneplukking for seg selv først, så blir det ikke så mye styr i sporet. Har rett og slett lært ham å plukke opp pinne fra bakken, og etter hvert gjømt den mer og mer slik at han må lete den opp. Samtidig som det igjen så har jeg lært ham å levere gjenstander i hånda på meg (i spor vil jeg ha de i hånda, i felt vil jeg ha de i utgst, samme med fastbittet i rundering).

Etter hvert har jeg lagt litt lengre spor og så trent pinneplukking før vi sporer, deretter tatt ham ut av sporet et par tre ganger i løpet av sporet (lettest å ta av sporet om de har en "naturlig stopp" feks spiser godbiter, så bikkja ikke tror du drar den helt av..), og så trent pinneplukking i slutten av sporet igjen. Med Lyng, som er litt halvgal i sporet, så måtte jeg ta ham ut 10-15m fra sporet for å få ham til å ense pinnen i starten. Etter hvert trente vi pinneplukking nærmere og nærmere sporet. til slutt bare la jeg de ut, men det tok noenlunde en hel sporsesong her..

Å holde pinnene fint uten å flise får du trene på ved sidenav;) Lyng fikk et bedre bitt med kamplek faktisk, og jeg kan kun gi "høyverdi" belønning på pinner til nå, ellers vil han helst gå over de. Bortkastet tid mener vist han.. Man kommer jo tregere til mål.. :rolleyes:

Vet ikke om det var forståelig? Vet at flere har gjort det på denne måten, med godt hell:)

Skrevet

Jeg har bare belønnet enhver interesse for pinnene i sporet. Hun fikk jo sluttgjenstand fra første stund, og den plukket hun selvsagt. Så når vi da begynte med pinner så var hun jo naturlig nysgjerrig på den, og da var det full fest og lek med kong. Etterhvert som hun koblet pinne i spor med flyvende kong-er ventet jeg henne ut til hun plukket den opp, og etterhvert kommer jeg til å kreve mer og mer avlevering av henne. Dette tok kanskje to spor?? Har du en hund som er måtelig gjenstandinteressert så hadde jeg bare hoppet i det, hvis hun senere tygger på pinnene så kan du trene inn en hold fast (og ikke tygg) kommando som du kan bruke. tror jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...