Jump to content
Hundesonen.no

Hunden min er syk


Recommended Posts

Charmy har vært dårlig. Henne har nå gått på Baytril den siste uken. Henne har en betennelse i kroppen,å i forrigårs kastet henne veldig opp,men ble bedre utover dagen. Hele gårsdagen var henne helt fin igjen og frisk og rask. I dag har henne kastet opp opptil flere ganger,å avføringen er helt bløt som suppe. Jeg målte tempen hennes i sted og hun har 39,5 i feber.

Har ringt vetrinæren å venter på at han skal ringe meg opp igjen...

Er bekymret,virker som det er noe som ikke er som det skal. Trodde det hadde noe med eventuell flått her om dagen,men tyder jo på at det absolutt ikke er det nå. Tanke på reaksjon osv.. Uff vondt å se henne så dårlig. Håper dyrlegen ringer snart,var han jeg var hos sist som kjenner til hele sykehistorien hennes...

Link to comment
Share on other sites

Huff da... God bedring Charmy :ahappy:

Tusen takk :lol:

Dra heller til dyrlegen du, enn å vente på at han skal ringe.

Ja prøver å få tak i dem på telefonen igjen,henne startet å kaste opp igjen her nå...

Er veldig bekymret for henne...

Link to comment
Share on other sites

Enig med LinnKr. Man drar til vetten for sånt.

Om hunden din har hatt oppkast og diaré i flere dager er hun sannsynligvis ganske dehydrert og trenger muligens intravenøs væske. Etter en uke på antibiotika uten bedring ser det ut som dere må på en anen medisin. Forøvrig er gastrointestinale forstyrrelser en bivirkning på Baytril selv om det er ganske sjelden.

Hva slags infeksjon har hun i kroppen?

Link to comment
Share on other sites

Har pratet med vetrinæren nå,henne har hatt en reaksjon på medisnene pga infeksjon. Har satt vekk alt som heter mat nå,hun har kastet opp 3-4 ganger til. Fikk beskjed om å kjøpe kultura å gi henne det,slik at magen hennes blir nøytralisert. Kokt ris og kyllingfillet. Men det tenker jeg å prøve å gi henne i ettermiddag og kveld engang. Hun er rolig i adferden,ligger for det meste å sover. Men ser det litt ann,fikk beskjed om å komme rett inn igjen om jeg følte henne ble verre.

Vetrinæren mente det ikke var behov for å reise inn med henne helt enda,da han mente jeg burde vente ann å se hvordan det ble med henne etter at henne hadde mått i seg kultura,ris og kylling. Han sa det ikke var stort kan hunne gjøre enda. Skal ha kontakt med dem å komme inn om det blir verre og jeg føler det er blitt verre.

Hun er ikke så dehydrert,henne spiste og drakk godt i hele går. Å det var jo bare oppkast i forrigårs ett par ganger så var henne i form igjen. Men skal følge nøye med å ta tempen på henne ett par ganger til de neste timene. Om det blri verre reiser vi rett dit med en gang.

Link to comment
Share on other sites

Sorry, men veterinæren din høres ut som en skikkelig dott. Man gir ikke surmelksprodukter til ei bikkje som spyr, da blir magen enda surere og bikkja spyr mer... Hold deg til å gi henne vann (evt risvann) inntil hun ikke spyr mer, så ville jeg ha gitt ihjelkokt ris og evt cottage cheese. Om magen holder på det (latså ikke spyr det opp igjen) så kan du gi litt kylling, og først da er det "trygt" med surmelk.

Dog holder jeg med de andre her, hunden burde bli sett på av en veterinær uansett. God bedring til henne, og lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia
Har pratet med vetrinæren nå,henne har hatt en reaksjon på medisnene pga infeksjon. Har satt vekk alt som heter mat nå,hun har kastet opp 3-4 ganger til. Fikk beskjed om å kjøpe kultura å gi henne det,slik at magen hennes blir nøytralisert. Kokt ris og kyllingfillet. Men det tenker jeg å prøve å gi henne i ettermiddag og kveld engang. Hun er rolig i adferden,ligger for det meste å sover. Men ser det litt ann,fikk beskjed om å komme rett inn igjen om jeg følte henne ble verre.

Vetrinæren mente det ikke var behov for å reise inn med henne helt enda,da han mente jeg burde vente ann å se hvordan det ble med henne etter at henne hadde mått i seg kultura,ris og kylling. Han sa det ikke var stort kan hunne gjøre enda. Skal ha kontakt med dem å komme inn om det blir verre og jeg føler det er blitt verre.

Hun er ikke så dehydrert,henne spiste og drakk godt i hele går. Å det var jo bare oppkast i forrigårs ett par ganger så var henne i form igjen. Men skal følge nøye med å ta tempen på henne ett par ganger til de neste timene. Om det blri verre reiser vi rett dit med en gang.

Jeg ville bytta ut den veterinæren umiddelbart. En hund som spyr skal da ikke ha melkeprodukter i det hele tatt.

Kylling og ris til nød.

Men om bikkja de spyr som en galning, og bare hadde ett opphold i går så ville jeg kommet meg til vetten. Du nevner flåttbitt sant, og så konkluderer du med at det ikke kan ha vært det - hvorfor trekker du den konklusjonen?

Hunder kan være frisk i ukesvis og så bli dritdårlig flere uker ett flåttbitt - det er også helt NORMALT at en hund kvikner til når den får antibiotika, men blir dårligere igjen når det stabiliserer seg. Det betyr faktisk at antibiotikaen ikke funker det når bikkja blir så dårlig. Det er ikke en reaksjon på antibiotika - det er mangel på reaksjon.

Om hunden din har feber og spyr så må du til veterinær, men det høres ut som om du må finne en annen enn den du bruker, for dit ville jeg aldri tatt en syk hund tror jeg.

Sorry, men veterinæren din høres ut som en skikkelig dott. Man gir ikke surmelksprodukter til ei bikkje som spyr, da blir magen enda surere og bikkja spyr mer... Hold deg til å gi henne vann (evt risvann) inntil hun ikke spyr mer, så ville jeg ha gitt ihjelkokt ris og evt cottage cheese. Om magen holder på det (latså ikke spyr det opp igjen) så kan du gi litt kylling, og først da er det "trygt" med surmelk.

Dog holder jeg med de andre her, hunden burde bli sett på av en veterinær uansett. God bedring til henne, og lykke til!

Dønn enig.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...