Gå til innhold
Hundesonen.no

*Host* Et lite besøk hos en oppdretter ...


Inustaff

Recommended Posts

Ja de som har fått det med seg vet at det har vært 3 grå siklende,søte,myke og hysterisk morsomme beist i vårt hjem for en kort tid tilbake.

En og en har vi mistet,og vi var egentlig ganske skeptiske til å få oss et sånt vesen igjen..

Vi orket hvertfall ikke å tenke på det nå..etter å ha mistet så mange!

Savnet var der,og det føltes som om vi bare fikk smake på noe godt,men at det ble tatt fra oss.

Vi fikk liksom bare "lukte på" og se på..og så var det slutt.Ubeskrivelig lengsel faktisk!

Alle som en var utrolig spesielle,og jeg kjente verk etter en ny..men fikk ikke lov.

Ga ikke meg selv lov heller på en måte,samtidig så jeg bare ville hatt en med det samme.Blandet.

Fikk ikke lov å få ny siden de blir så fort syke...Turdte ikke miste en til...

Mammen har ikke stemmerett,men gjorde et forsøk å nekte meg/overtale meg til å la være..

Mannen derimot har medbestemmelsesrett,høhø..men er svak for rasen..

Turen gikk til Sverige,og der var vi i tillegg til WW utstillingen blitt invitert av noen oppdrettere jeg tok kontakt med rett etter lille Bompi måtte avlives.Dem ville jeg sjekke ut i god tid slik at jeg ved senere anledning eventuelt kunne få valp derfra..

Kjemien var topp,og vi koste oss på overnattingsbesøk med grilling og masse hundeprat..

Motivet for besøket var ikke valpekjøp!Jeg var innstillt på og ikke ha valp derfra fordi mannen synes det var for tidlig..

Jeg hadde holdt inne min interesse for en av valpene flere uker,da mannen ikke liker press..Men hver dag måtte jeg se på hjemmesiden deres,og annonsene for å se om den var tatt..

Jeg ble lovet "senere"..."ikke for tidlig"...

Så jeg så for meg at det kullet kunne jeg glemme!

Fikk hilse på alle de voksne hundene hos denne oppdretter..Og de ble bare sluppet rett ut og stupte mot oss med sine store og klumpete kropper.Vi ble overfalt av glade siklende,frådende og ikke fullt så siklende hunder.

Napolitansk Mastiff..MMMM!heheh

Alle hundene var trygge, gode,barnslige,velstelte og vennlige.Ikke minst var de familiehunder!Og var i god form!

Menneskene var utrolige de også..så koselige,og oppegående!

Valpene vokste opp inne,noe huset ikke kunne skjule..hehe..og de var utrolig imøtekommende,og mobile!

Alt klaffet...men tvilen/frykten var der..

Dagen etter var det ned i valpekassa for 100 gang og se på valpene...

Vi skulle jo ikke ha valp..Vi skulle bare på besøk,midt i et kull tilfeldigvis!ØØH!

Plutselig kom tilbudet...Hvis vi ville ha var vi velkommen til å velge en..

Hvis vi følte oss klare...

Diskusjonen ble tatt,og vi sov på det.Jeg var sikker,men mannen bestemmer.Han virket tilbakeholden.

Dagen etter var mannen litt iskald og avvisende/fraværende...Så jeg gikk ned til valpene og drømte og klemte på mens jeg lurte på hva mannen tenkte på og måtte gi ham tid...Så kort han var når jeg lurte på hva han hadde tenkt?!

Da jeg kom opp igjen satt mennene på kjøkkenet å lo..De hadde visst hele tiden,mens vi kvinnfolka visste nada!

Så jeg fikk bare et enkelt spørsmål om hvilken jeg ville ha!

HJEEELP!Det visste jeg jo..Det stod mellom 2...Og etter 30 minutt på kjøkkenet var jeg sikker på at det var den første jeg så.

Nå er jeg den lykkelige eier av en liten Napolitansk Mastiff gutt som hetter Bøgvald..Han er 9 uker..

Han er kjempeskjønn..Men det er klart med oppdrettere som dette så må jo valpen bare være kjekk!

Trenger vel ikke si at jeg håper å få ha ham mer en 1-4 mndr?

Jeg håper han er frisk,og at jeg får glede av å ha ham lenge...

Det er siste gang jeg prøver hvis ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naw! Søteste rynketrynet! Får klump i halsen av innlegget ditt, jeg gikk gjennom veldig mange av de samme tankene før jeg sa endelig ja til å kjøpe vakreste lille bartedyret mitt. Vi stemmer for et langt å lykkelig liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det alle sammen!Han er til å spise opp!

Lille Bøgvald har hatt fest i stua ,og jeg våknet nettopp til tisselabber over hele gulvet..og så var det meg og den tørkerullen jeg glemmer overalt..Den var drept og det lå papir overalt.

Nå er alt vaska opp,og det var ingen annen måte enn å trø i det fra senga og bortover hele gulvet.. :)

Men jeg overlever..Har dusj,så jeg har vært og spylt og såpet inn beina..ehrem..

Jaaa..det er litt ekkelt å ha valp..men så herlig likevel! :banana:

Lille kineser er kidnappet av ei venninne som skal se om rasen er noe for henne,men jeg skal ha han tilbake,det er klart!Hun får lete etter sin egen..Men nå har jeg hvertfall ikke dobbelfest i en uke fremover!moahahah!Den tid den sorg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.......veldig søt valp........... supersøt faktisk - med lekker farge...

Men atte.... - om man er opptatt av å få en frisk rase så man slipper tragedier i ung alder er dette da ett klokt valg med tanke på rase?

Jeg mener ikke å være slem altså, men Napoletansk Mastiff er vel neppe den friskeste og sunneste rasen man kan skaffe seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe med meg og "skrukketryner" (beklager ordbruken)? Jeg bare rett å slett elsker mastiffer og de som ligner. Jeg vil påstå at de er vakre, komiske og utrolig søte. For en sjarm :banana: Lykke til med den lille (som kanskje ikke blir fult så liten med sine 80+ etterhver:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Belgerpia:

Helt ærlig så er dette nok siste gang jeg prøver den rasen dersom det ikke blir langvarig glede..Finnes vel en grense for hvor dum man orker å være?hehehe..Huff!

Jeg har bare ønsket meg den i så lang tid og aldri fått ha glede av å bli ordentlig kjent med,og beholde over tid..

Så vi bestemte oss for å gi det en sjanse til..og håper virkelig det er verdt det!

Det er selvfølgelig ikke en sunn og frisk rase sånn generelt,noe som irriterer meg,men jeg gikk et annet sted denne gang og håper at det hjelper...Foreldrene er hvertfall friske,og oppdretter avler faktisk kun på hd frie hunder!

For ikke å snakke om at det var mulig å få hilse på hver eneste voksne hund,der mentaliteten minnet om en glad og hyper Boxer,og de som sagt kunne bevege seg og hoppet som gale.Så de virket ganske sunne både i hode og kropp...

Han er knusbedårende,men er en liten demonstrativ sak som snakker utrolig mye..og har meninger om det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Grattis med "Lille" dyret som snek seg hjem på innerlomma ;)

Vi ønsker deg lykke til og krysser fingrene for at du skal få beholde ham lenge og vel uten noen problemer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...