Gå til innhold
Hundesonen.no

*Host* Et lite besøk hos en oppdretter ...


Inustaff

Recommended Posts

Ja de som har fått det med seg vet at det har vært 3 grå siklende,søte,myke og hysterisk morsomme beist i vårt hjem for en kort tid tilbake.

En og en har vi mistet,og vi var egentlig ganske skeptiske til å få oss et sånt vesen igjen..

Vi orket hvertfall ikke å tenke på det nå..etter å ha mistet så mange!

Savnet var der,og det føltes som om vi bare fikk smake på noe godt,men at det ble tatt fra oss.

Vi fikk liksom bare "lukte på" og se på..og så var det slutt.Ubeskrivelig lengsel faktisk!

Alle som en var utrolig spesielle,og jeg kjente verk etter en ny..men fikk ikke lov.

Ga ikke meg selv lov heller på en måte,samtidig så jeg bare ville hatt en med det samme.Blandet.

Fikk ikke lov å få ny siden de blir så fort syke...Turdte ikke miste en til...

Mammen har ikke stemmerett,men gjorde et forsøk å nekte meg/overtale meg til å la være..

Mannen derimot har medbestemmelsesrett,høhø..men er svak for rasen..

Turen gikk til Sverige,og der var vi i tillegg til WW utstillingen blitt invitert av noen oppdrettere jeg tok kontakt med rett etter lille Bompi måtte avlives.Dem ville jeg sjekke ut i god tid slik at jeg ved senere anledning eventuelt kunne få valp derfra..

Kjemien var topp,og vi koste oss på overnattingsbesøk med grilling og masse hundeprat..

Motivet for besøket var ikke valpekjøp!Jeg var innstillt på og ikke ha valp derfra fordi mannen synes det var for tidlig..

Jeg hadde holdt inne min interesse for en av valpene flere uker,da mannen ikke liker press..Men hver dag måtte jeg se på hjemmesiden deres,og annonsene for å se om den var tatt..

Jeg ble lovet "senere"..."ikke for tidlig"...

Så jeg så for meg at det kullet kunne jeg glemme!

Fikk hilse på alle de voksne hundene hos denne oppdretter..Og de ble bare sluppet rett ut og stupte mot oss med sine store og klumpete kropper.Vi ble overfalt av glade siklende,frådende og ikke fullt så siklende hunder.

Napolitansk Mastiff..MMMM!heheh

Alle hundene var trygge, gode,barnslige,velstelte og vennlige.Ikke minst var de familiehunder!Og var i god form!

Menneskene var utrolige de også..så koselige,og oppegående!

Valpene vokste opp inne,noe huset ikke kunne skjule..hehe..og de var utrolig imøtekommende,og mobile!

Alt klaffet...men tvilen/frykten var der..

Dagen etter var det ned i valpekassa for 100 gang og se på valpene...

Vi skulle jo ikke ha valp..Vi skulle bare på besøk,midt i et kull tilfeldigvis!ØØH!

Plutselig kom tilbudet...Hvis vi ville ha var vi velkommen til å velge en..

Hvis vi følte oss klare...

Diskusjonen ble tatt,og vi sov på det.Jeg var sikker,men mannen bestemmer.Han virket tilbakeholden.

Dagen etter var mannen litt iskald og avvisende/fraværende...Så jeg gikk ned til valpene og drømte og klemte på mens jeg lurte på hva mannen tenkte på og måtte gi ham tid...Så kort han var når jeg lurte på hva han hadde tenkt?!

Da jeg kom opp igjen satt mennene på kjøkkenet å lo..De hadde visst hele tiden,mens vi kvinnfolka visste nada!

Så jeg fikk bare et enkelt spørsmål om hvilken jeg ville ha!

HJEEELP!Det visste jeg jo..Det stod mellom 2...Og etter 30 minutt på kjøkkenet var jeg sikker på at det var den første jeg så.

Nå er jeg den lykkelige eier av en liten Napolitansk Mastiff gutt som hetter Bøgvald..Han er 9 uker..

Han er kjempeskjønn..Men det er klart med oppdrettere som dette så må jo valpen bare være kjekk!

Trenger vel ikke si at jeg håper å få ha ham mer en 1-4 mndr?

Jeg håper han er frisk,og at jeg får glede av å ha ham lenge...

Det er siste gang jeg prøver hvis ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naw! Søteste rynketrynet! Får klump i halsen av innlegget ditt, jeg gikk gjennom veldig mange av de samme tankene før jeg sa endelig ja til å kjøpe vakreste lille bartedyret mitt. Vi stemmer for et langt å lykkelig liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det alle sammen!Han er til å spise opp!

Lille Bøgvald har hatt fest i stua ,og jeg våknet nettopp til tisselabber over hele gulvet..og så var det meg og den tørkerullen jeg glemmer overalt..Den var drept og det lå papir overalt.

Nå er alt vaska opp,og det var ingen annen måte enn å trø i det fra senga og bortover hele gulvet.. :)

Men jeg overlever..Har dusj,så jeg har vært og spylt og såpet inn beina..ehrem..

Jaaa..det er litt ekkelt å ha valp..men så herlig likevel! :banana:

Lille kineser er kidnappet av ei venninne som skal se om rasen er noe for henne,men jeg skal ha han tilbake,det er klart!Hun får lete etter sin egen..Men nå har jeg hvertfall ikke dobbelfest i en uke fremover!moahahah!Den tid den sorg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.......veldig søt valp........... supersøt faktisk - med lekker farge...

Men atte.... - om man er opptatt av å få en frisk rase så man slipper tragedier i ung alder er dette da ett klokt valg med tanke på rase?

Jeg mener ikke å være slem altså, men Napoletansk Mastiff er vel neppe den friskeste og sunneste rasen man kan skaffe seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe med meg og "skrukketryner" (beklager ordbruken)? Jeg bare rett å slett elsker mastiffer og de som ligner. Jeg vil påstå at de er vakre, komiske og utrolig søte. For en sjarm :banana: Lykke til med den lille (som kanskje ikke blir fult så liten med sine 80+ etterhver:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Belgerpia:

Helt ærlig så er dette nok siste gang jeg prøver den rasen dersom det ikke blir langvarig glede..Finnes vel en grense for hvor dum man orker å være?hehehe..Huff!

Jeg har bare ønsket meg den i så lang tid og aldri fått ha glede av å bli ordentlig kjent med,og beholde over tid..

Så vi bestemte oss for å gi det en sjanse til..og håper virkelig det er verdt det!

Det er selvfølgelig ikke en sunn og frisk rase sånn generelt,noe som irriterer meg,men jeg gikk et annet sted denne gang og håper at det hjelper...Foreldrene er hvertfall friske,og oppdretter avler faktisk kun på hd frie hunder!

For ikke å snakke om at det var mulig å få hilse på hver eneste voksne hund,der mentaliteten minnet om en glad og hyper Boxer,og de som sagt kunne bevege seg og hoppet som gale.Så de virket ganske sunne både i hode og kropp...

Han er knusbedårende,men er en liten demonstrativ sak som snakker utrolig mye..og har meninger om det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Grattis med "Lille" dyret som snek seg hjem på innerlomma ;)

Vi ønsker deg lykke til og krysser fingrene for at du skal få beholde ham lenge og vel uten noen problemer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...