Gå til innhold
Hundesonen.no

*Host* Et lite besøk hos en oppdretter ...


Inustaff

Recommended Posts

Ja de som har fått det med seg vet at det har vært 3 grå siklende,søte,myke og hysterisk morsomme beist i vårt hjem for en kort tid tilbake.

En og en har vi mistet,og vi var egentlig ganske skeptiske til å få oss et sånt vesen igjen..

Vi orket hvertfall ikke å tenke på det nå..etter å ha mistet så mange!

Savnet var der,og det føltes som om vi bare fikk smake på noe godt,men at det ble tatt fra oss.

Vi fikk liksom bare "lukte på" og se på..og så var det slutt.Ubeskrivelig lengsel faktisk!

Alle som en var utrolig spesielle,og jeg kjente verk etter en ny..men fikk ikke lov.

Ga ikke meg selv lov heller på en måte,samtidig så jeg bare ville hatt en med det samme.Blandet.

Fikk ikke lov å få ny siden de blir så fort syke...Turdte ikke miste en til...

Mammen har ikke stemmerett,men gjorde et forsøk å nekte meg/overtale meg til å la være..

Mannen derimot har medbestemmelsesrett,høhø..men er svak for rasen..

Turen gikk til Sverige,og der var vi i tillegg til WW utstillingen blitt invitert av noen oppdrettere jeg tok kontakt med rett etter lille Bompi måtte avlives.Dem ville jeg sjekke ut i god tid slik at jeg ved senere anledning eventuelt kunne få valp derfra..

Kjemien var topp,og vi koste oss på overnattingsbesøk med grilling og masse hundeprat..

Motivet for besøket var ikke valpekjøp!Jeg var innstillt på og ikke ha valp derfra fordi mannen synes det var for tidlig..

Jeg hadde holdt inne min interesse for en av valpene flere uker,da mannen ikke liker press..Men hver dag måtte jeg se på hjemmesiden deres,og annonsene for å se om den var tatt..

Jeg ble lovet "senere"..."ikke for tidlig"...

Så jeg så for meg at det kullet kunne jeg glemme!

Fikk hilse på alle de voksne hundene hos denne oppdretter..Og de ble bare sluppet rett ut og stupte mot oss med sine store og klumpete kropper.Vi ble overfalt av glade siklende,frådende og ikke fullt så siklende hunder.

Napolitansk Mastiff..MMMM!heheh

Alle hundene var trygge, gode,barnslige,velstelte og vennlige.Ikke minst var de familiehunder!Og var i god form!

Menneskene var utrolige de også..så koselige,og oppegående!

Valpene vokste opp inne,noe huset ikke kunne skjule..hehe..og de var utrolig imøtekommende,og mobile!

Alt klaffet...men tvilen/frykten var der..

Dagen etter var det ned i valpekassa for 100 gang og se på valpene...

Vi skulle jo ikke ha valp..Vi skulle bare på besøk,midt i et kull tilfeldigvis!ØØH!

Plutselig kom tilbudet...Hvis vi ville ha var vi velkommen til å velge en..

Hvis vi følte oss klare...

Diskusjonen ble tatt,og vi sov på det.Jeg var sikker,men mannen bestemmer.Han virket tilbakeholden.

Dagen etter var mannen litt iskald og avvisende/fraværende...Så jeg gikk ned til valpene og drømte og klemte på mens jeg lurte på hva mannen tenkte på og måtte gi ham tid...Så kort han var når jeg lurte på hva han hadde tenkt?!

Da jeg kom opp igjen satt mennene på kjøkkenet å lo..De hadde visst hele tiden,mens vi kvinnfolka visste nada!

Så jeg fikk bare et enkelt spørsmål om hvilken jeg ville ha!

HJEEELP!Det visste jeg jo..Det stod mellom 2...Og etter 30 minutt på kjøkkenet var jeg sikker på at det var den første jeg så.

Nå er jeg den lykkelige eier av en liten Napolitansk Mastiff gutt som hetter Bøgvald..Han er 9 uker..

Han er kjempeskjønn..Men det er klart med oppdrettere som dette så må jo valpen bare være kjekk!

Trenger vel ikke si at jeg håper å få ha ham mer en 1-4 mndr?

Jeg håper han er frisk,og at jeg får glede av å ha ham lenge...

Det er siste gang jeg prøver hvis ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naw! Søteste rynketrynet! Får klump i halsen av innlegget ditt, jeg gikk gjennom veldig mange av de samme tankene før jeg sa endelig ja til å kjøpe vakreste lille bartedyret mitt. Vi stemmer for et langt å lykkelig liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det alle sammen!Han er til å spise opp!

Lille Bøgvald har hatt fest i stua ,og jeg våknet nettopp til tisselabber over hele gulvet..og så var det meg og den tørkerullen jeg glemmer overalt..Den var drept og det lå papir overalt.

Nå er alt vaska opp,og det var ingen annen måte enn å trø i det fra senga og bortover hele gulvet.. :)

Men jeg overlever..Har dusj,så jeg har vært og spylt og såpet inn beina..ehrem..

Jaaa..det er litt ekkelt å ha valp..men så herlig likevel! :banana:

Lille kineser er kidnappet av ei venninne som skal se om rasen er noe for henne,men jeg skal ha han tilbake,det er klart!Hun får lete etter sin egen..Men nå har jeg hvertfall ikke dobbelfest i en uke fremover!moahahah!Den tid den sorg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.......veldig søt valp........... supersøt faktisk - med lekker farge...

Men atte.... - om man er opptatt av å få en frisk rase så man slipper tragedier i ung alder er dette da ett klokt valg med tanke på rase?

Jeg mener ikke å være slem altså, men Napoletansk Mastiff er vel neppe den friskeste og sunneste rasen man kan skaffe seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe med meg og "skrukketryner" (beklager ordbruken)? Jeg bare rett å slett elsker mastiffer og de som ligner. Jeg vil påstå at de er vakre, komiske og utrolig søte. For en sjarm :banana: Lykke til med den lille (som kanskje ikke blir fult så liten med sine 80+ etterhver:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Belgerpia:

Helt ærlig så er dette nok siste gang jeg prøver den rasen dersom det ikke blir langvarig glede..Finnes vel en grense for hvor dum man orker å være?hehehe..Huff!

Jeg har bare ønsket meg den i så lang tid og aldri fått ha glede av å bli ordentlig kjent med,og beholde over tid..

Så vi bestemte oss for å gi det en sjanse til..og håper virkelig det er verdt det!

Det er selvfølgelig ikke en sunn og frisk rase sånn generelt,noe som irriterer meg,men jeg gikk et annet sted denne gang og håper at det hjelper...Foreldrene er hvertfall friske,og oppdretter avler faktisk kun på hd frie hunder!

For ikke å snakke om at det var mulig å få hilse på hver eneste voksne hund,der mentaliteten minnet om en glad og hyper Boxer,og de som sagt kunne bevege seg og hoppet som gale.Så de virket ganske sunne både i hode og kropp...

Han er knusbedårende,men er en liten demonstrativ sak som snakker utrolig mye..og har meninger om det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Grattis med "Lille" dyret som snek seg hjem på innerlomma ;)

Vi ønsker deg lykke til og krysser fingrene for at du skal få beholde ham lenge og vel uten noen problemer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...