Gå til innhold
Hundesonen.no

*Host* Et lite besøk hos en oppdretter ...


Inustaff

Recommended Posts

Ja de som har fått det med seg vet at det har vært 3 grå siklende,søte,myke og hysterisk morsomme beist i vårt hjem for en kort tid tilbake.

En og en har vi mistet,og vi var egentlig ganske skeptiske til å få oss et sånt vesen igjen..

Vi orket hvertfall ikke å tenke på det nå..etter å ha mistet så mange!

Savnet var der,og det føltes som om vi bare fikk smake på noe godt,men at det ble tatt fra oss.

Vi fikk liksom bare "lukte på" og se på..og så var det slutt.Ubeskrivelig lengsel faktisk!

Alle som en var utrolig spesielle,og jeg kjente verk etter en ny..men fikk ikke lov.

Ga ikke meg selv lov heller på en måte,samtidig så jeg bare ville hatt en med det samme.Blandet.

Fikk ikke lov å få ny siden de blir så fort syke...Turdte ikke miste en til...

Mammen har ikke stemmerett,men gjorde et forsøk å nekte meg/overtale meg til å la være..

Mannen derimot har medbestemmelsesrett,høhø..men er svak for rasen..

Turen gikk til Sverige,og der var vi i tillegg til WW utstillingen blitt invitert av noen oppdrettere jeg tok kontakt med rett etter lille Bompi måtte avlives.Dem ville jeg sjekke ut i god tid slik at jeg ved senere anledning eventuelt kunne få valp derfra..

Kjemien var topp,og vi koste oss på overnattingsbesøk med grilling og masse hundeprat..

Motivet for besøket var ikke valpekjøp!Jeg var innstillt på og ikke ha valp derfra fordi mannen synes det var for tidlig..

Jeg hadde holdt inne min interesse for en av valpene flere uker,da mannen ikke liker press..Men hver dag måtte jeg se på hjemmesiden deres,og annonsene for å se om den var tatt..

Jeg ble lovet "senere"..."ikke for tidlig"...

Så jeg så for meg at det kullet kunne jeg glemme!

Fikk hilse på alle de voksne hundene hos denne oppdretter..Og de ble bare sluppet rett ut og stupte mot oss med sine store og klumpete kropper.Vi ble overfalt av glade siklende,frådende og ikke fullt så siklende hunder.

Napolitansk Mastiff..MMMM!heheh

Alle hundene var trygge, gode,barnslige,velstelte og vennlige.Ikke minst var de familiehunder!Og var i god form!

Menneskene var utrolige de også..så koselige,og oppegående!

Valpene vokste opp inne,noe huset ikke kunne skjule..hehe..og de var utrolig imøtekommende,og mobile!

Alt klaffet...men tvilen/frykten var der..

Dagen etter var det ned i valpekassa for 100 gang og se på valpene...

Vi skulle jo ikke ha valp..Vi skulle bare på besøk,midt i et kull tilfeldigvis!ØØH!

Plutselig kom tilbudet...Hvis vi ville ha var vi velkommen til å velge en..

Hvis vi følte oss klare...

Diskusjonen ble tatt,og vi sov på det.Jeg var sikker,men mannen bestemmer.Han virket tilbakeholden.

Dagen etter var mannen litt iskald og avvisende/fraværende...Så jeg gikk ned til valpene og drømte og klemte på mens jeg lurte på hva mannen tenkte på og måtte gi ham tid...Så kort han var når jeg lurte på hva han hadde tenkt?!

Da jeg kom opp igjen satt mennene på kjøkkenet å lo..De hadde visst hele tiden,mens vi kvinnfolka visste nada!

Så jeg fikk bare et enkelt spørsmål om hvilken jeg ville ha!

HJEEELP!Det visste jeg jo..Det stod mellom 2...Og etter 30 minutt på kjøkkenet var jeg sikker på at det var den første jeg så.

Nå er jeg den lykkelige eier av en liten Napolitansk Mastiff gutt som hetter Bøgvald..Han er 9 uker..

Han er kjempeskjønn..Men det er klart med oppdrettere som dette så må jo valpen bare være kjekk!

Trenger vel ikke si at jeg håper å få ha ham mer en 1-4 mndr?

Jeg håper han er frisk,og at jeg får glede av å ha ham lenge...

Det er siste gang jeg prøver hvis ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naw! Søteste rynketrynet! Får klump i halsen av innlegget ditt, jeg gikk gjennom veldig mange av de samme tankene før jeg sa endelig ja til å kjøpe vakreste lille bartedyret mitt. Vi stemmer for et langt å lykkelig liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det alle sammen!Han er til å spise opp!

Lille Bøgvald har hatt fest i stua ,og jeg våknet nettopp til tisselabber over hele gulvet..og så var det meg og den tørkerullen jeg glemmer overalt..Den var drept og det lå papir overalt.

Nå er alt vaska opp,og det var ingen annen måte enn å trø i det fra senga og bortover hele gulvet.. :)

Men jeg overlever..Har dusj,så jeg har vært og spylt og såpet inn beina..ehrem..

Jaaa..det er litt ekkelt å ha valp..men så herlig likevel! :banana:

Lille kineser er kidnappet av ei venninne som skal se om rasen er noe for henne,men jeg skal ha han tilbake,det er klart!Hun får lete etter sin egen..Men nå har jeg hvertfall ikke dobbelfest i en uke fremover!moahahah!Den tid den sorg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.......veldig søt valp........... supersøt faktisk - med lekker farge...

Men atte.... - om man er opptatt av å få en frisk rase så man slipper tragedier i ung alder er dette da ett klokt valg med tanke på rase?

Jeg mener ikke å være slem altså, men Napoletansk Mastiff er vel neppe den friskeste og sunneste rasen man kan skaffe seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe med meg og "skrukketryner" (beklager ordbruken)? Jeg bare rett å slett elsker mastiffer og de som ligner. Jeg vil påstå at de er vakre, komiske og utrolig søte. For en sjarm :banana: Lykke til med den lille (som kanskje ikke blir fult så liten med sine 80+ etterhver:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Belgerpia:

Helt ærlig så er dette nok siste gang jeg prøver den rasen dersom det ikke blir langvarig glede..Finnes vel en grense for hvor dum man orker å være?hehehe..Huff!

Jeg har bare ønsket meg den i så lang tid og aldri fått ha glede av å bli ordentlig kjent med,og beholde over tid..

Så vi bestemte oss for å gi det en sjanse til..og håper virkelig det er verdt det!

Det er selvfølgelig ikke en sunn og frisk rase sånn generelt,noe som irriterer meg,men jeg gikk et annet sted denne gang og håper at det hjelper...Foreldrene er hvertfall friske,og oppdretter avler faktisk kun på hd frie hunder!

For ikke å snakke om at det var mulig å få hilse på hver eneste voksne hund,der mentaliteten minnet om en glad og hyper Boxer,og de som sagt kunne bevege seg og hoppet som gale.Så de virket ganske sunne både i hode og kropp...

Han er knusbedårende,men er en liten demonstrativ sak som snakker utrolig mye..og har meninger om det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Grattis med "Lille" dyret som snek seg hjem på innerlomma ;)

Vi ønsker deg lykke til og krysser fingrene for at du skal få beholde ham lenge og vel uten noen problemer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...