Gå til innhold
Hundesonen.no

En død flått-historie


Tøfflus

Recommended Posts

Skrevet

Igår så jeg en slik ekkel liten "kladd" i underleppen på en av hundene, iiik, en flåttj#¤%...... :frantics:

Frem med nyinnkjøp flåttfjerner, en sånn kubein-ting, og satte igang. Men neida, den bare "smatt" igjennom. Hmmm, funker ikke denne tingen da...prøvde igjen, samme sak, flåttj#¤% slimet seg gjennom "kubeinet".

Så da måtte pinsetten frem. Litt strul for å få tak, men av kom den da til slutt, helt intakt.

Og etter å ha fått av flåttj#¤% skjønte jeg hvorfor den bare "slimet" seg gjennom kubein-tingen.

Flåttj#¤% var dau som ei sild!

Posen var tom og slapp som en...(ja, her nevnes ingenting) og flåttj#¤% rørte ikke et bein.

Dette har jeg aldri sett før. En flåttj#¤% som sitter fast, ikke har suget en dråpe blod, og attpåtil er stein død?!?

Er dette vanlig eller er mine hunders underlepper full av "drep-flåttj#¤%" remedier logik.png

Skrevet
Igår så jeg en slik ekkel liten "kladd" i underleppen på en av hundene, iiik, en flåttj#¤%...... :|

Frem med nyinnkjøp flåttfjerner, en sånn kubein-ting, og satte igang. Men neida, den bare "smatt" igjennom. Hmmm, funker ikke denne tingen da...prøvde igjen, samme sak, flåttj#¤% slimet seg gjennom "kubeinet".

Så da måtte pinsetten frem. Litt strul for å få tak, men av kom den da til slutt, helt intakt.

Og etter å ha fått av flåttj#¤% skjønte jeg hvorfor den bare "slimet" seg gjennom kubein-tingen.

Flåttj#¤% var dau som ei sild!

Posen var tom og slapp som en...(ja, her nevnes ingenting) og flåttj#¤% rørte ikke et bein.

Dette har jeg aldri sett før. En flåttj#¤% som sitter fast, ikke har suget en dråpe blod, og attpåtil er stein død?!?

Er dette vanlig eller er mine hunders underlepper full av "drep-flåttj#¤%" remedier logik.png

Jeg har aldri prøvd en slik flåttfjerner som du beskriver her, har bare bruk neglelakkfjerner på en vattdott og holt dette en stund på flåtten. Da har den etter en kort stund blitt bedøvet og falt av dyret. Syntes det var for ille å søle bort godt brennevin til dette bruket! :D

Nå er det svært skjelden noen av mine dyr har fått på seg flått, selv om vi har bodd i nærheten av løvskog i mange år nå!

Men "Wester", den eldste katten vår fikk en flått i nakken i fjor sommer, den hadde spist seg god å feit, så jeg lot den sitte til den falt av av seg selv neste dag! Da tok jeg bare å kaster vesenet i søppla! :o

Men ang. flåtten som var stein død, kan jo hende at bikkja hadde dårlig ånde da, så flåtten tok repern før den rakk å suge blod!? :frantics:

Skrevet

Har opplevd flere ganger å finne døde flått på hestene. vanligvis etter at de er påført antiflåttmiddel, men innimellom ellers også. :frantics: å helt unormalt er det nok ikke. Men enig, de er UMULIG og få ut da ..

Guest lijenta
Skrevet

Min avdøde TIgergutt var av den sorten at de fleste flottene døde på han. Det virket som dem hadde i noen omganger iritert han og han hadde klødd hull på dem. Men andre ganger så så det ut til at dem hadde festet seg og dødd. Det skjedde hver sommer i de ti årene han levde. Den kubeine bruker å komme i to utgaver og noen ganger så må du bruke det minste kubeinet.

Skrevet

Oki, har bare aldri opplevd at en flått sitter så fast uten å ha suget blod og attpåtil er død :o

Godt det ikke er heeelt unormalt da, selvom det ikke er det vanligste heller :frantics:

Har sjelden, omtrent aldri, flått på mine så dette ble liksom en helt ny opplevelse. Kanskje det er noe i det, AnneM, at han hadde så dårlig ånde at flåttj#¤% bare ikke maktet presset ;):|

Uansett var han rimelig fornærmet på meg etterpå, hunden altså, ikke flåtten, den var jo død :D , at han gikk sin vei og ville ikke snakke med meg på en stund. Ikke så rart, all den tid jeg halte og dro i underleppen hans for å få vekk den flåttj#¤%

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...