Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer meg?


Ella8pv

Recommended Posts

Det sies at 18 % av de hvite Boxerene er døve på ett eller begge ører,

det har ikke blitt gjort noe undersøkelser om hvor mye hvitt de hadde og/eller om de var kritthvite, men nå har jeg god kontakt med rescue white boxer i statene, organisasjoner rundt omkring i verden, vår egen norsk snowboxerklubb og en drøss med eiere av hvite Boxere og etter min mening så er det kun helt hvite hunder ( uten de pigmentene Mari snakker om, f.eks flekker i huden når de er våte og brune/sorte flekker rundt omkring på kroppen ) som du finner de døve hundene.

Mine har begge flekker på seg og jeg vet med meg selv at neste hvite Boxer skal også ha en flekk eller to på seg :

n85263059521014872401qe6.jpg

Men nå skal jeg ikke skremme deg med å velge en helt kritthvit Boxer heller, de fleste hvite Boxere er faktisk helt hvite og det er jo bare et fåtall som er døve.

En annen ting er jo at en hund blir ikke døv med årene, oppdretter finner tidlig ut om valpen er døv eller ei, så det er lett å unngå dersom man ikke vil ha en døv hund, men man likevell vil ha en hvit Boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar
Men du, hvordan er AB i forhold til boxeren egentlig?

Vanskelig å si da AB ikke er en spesielt homogen rase.

Jeg har skrevet endel om rasen her inne om du er interessert. Søk på "amerikansk bulldog" med meg som forfatter så komme det sikkert opp ganske mye.

Men du kan ta utgangspunkt her, her og her.

Men jeg tror jeg kan si at det nok er litt mer alvor i ABen når de blir voksne, enn det er i Boxeren. AB'n kan god ha litt vakt. Men like livlige, glade og fulle av spillopper er de nok! :ahappy:

Hvem er ABen du kjenner?

etter min mening så er det kun helt hvite hunder ( uten de pigmentene Mari snakker om, f.eks flekker i huden når de er våte og brune/sorte flekker rundt omkring på kroppen ) som du finner de døve hundene.

Ikke for å være vrang, men det trenger ikke å stemme. Men det er helt riktig at en hvit hund med mye pigment (spesielt da i huden, flekker trenger ikke ha så mye med saken å gjøre) er mindre sannsynlig at er døv. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucha. Har en del bilder jeg har tatt av henne, både som helt liten og fra bare et par uker siden, men jeg har ikke lyst til å legge dem ut uten eiers godkjennelse :ahappy: Der har jeg uansett fulgt litt med på pigmenteringen fordi jeg synes dette med hvitt er litt interessant og så grubler jeg på om de samme prinsippene/genetikken for hvitt gjelder for hunder som for katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være vrang, men det trenger ikke å stemme. Men det er helt riktig at en hvit hund med mye pigment (spesielt da i huden, flekker trenger ikke ha så mye med saken å gjøre) er mindre sannsynlig at er døv. :ahappy:

Hehe, neida du er ikke vrang,

det finnes nok ikke noe fasitsvar på dette heller, men av alle hvite Boxere jeg har vært i kontakt med både i utland og innland så har de døve vært helt hvite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucha. Har en del bilder jeg har tatt av henne, både som helt liten og fra bare et par uker siden, men jeg har ikke lyst til å legge dem ut uten eiers godkjennelse :)

Lucha er eid av min aller beste venninne. :D

Jeg driter i Ks tillatelse! Jeg tar den. :lol:

Fra:

2295850773_625821c209.jpg

Til:

2540644815_46fabbb626.jpg

Går den an å ikke være forelsket?? *smelt* :ahappy:

(Nå lurer jeg veldig på hvem du er jeg... Kan jo være vi kjenner hverandre? ;))

Edit: Lucha er forøvrig godt pigmentert med tanke på døvhet og sånt. Men hun mangler pigment sånn for å nå til toppen eksteriørt. Kosmetisk altså. Hun skulle hatt sort eyeliner, og sorte lepper. Men mye kommer til å komme etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da regner jeg med du tok tillatelse for oss begge :ahappy:

Frøkna har ikke helt kontroll på kroppen enda;

DSC_0116.jpg

Speider etter ene katten min, som hun har ENORM respekt for;

DSC_0123.jpg

Fra nå nylig;

DSC_0100.jpg

DSC_0103.jpg

Hun er bare knusedeilig, veldig sjarmerende og morsom.

Resten skal jeg svare på på pm :lol:

Amerikansk bulldog er virkelig en utrolig sjarmerende rase, og vakker, men jeg tror nok det må bli en eventuell hund nummer 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte jeg en boxer, og jeg kjenner at boxere er noe spesielt for meg altså. Jepp, kanskje er det boxer jeg skal gå for!

Kult, nå har jeg ordna meg en avtale gjennom snowboxerklubben med ei som har 4 boxere, to hvite og to farga. I neste uke skal jeg ut dit og hilse på og bli bedre kjent med boxeren, og da spesielt de hvite. Gleder meg masse!

*Dobbelpost, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takk! Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg fikk for ca 3 år siden en blandingsvalp (labrador, dachs, dunker og toller). Det var bare helt katastrofalt, valpen jokka på oss fra dagen vi henta ham, åtte uker gammel, og var en superstressa hund 24/7. Jeg orker ikke fortelle hele historien, men jeg sleit veldig mye med denne valpen, og selv om jeg hadde lest bl.a. På talefot med hunden og Fra valp til voksen hund + hadde hjelp og oppbacking fra selger, var det ikke tegn til bedring. Vi hadde også meldt oss på kurs, men jeg fikk hunden i oktober/november og kurset begynte ikke før i slutten av januar. Ikke viste han tegn til å bli stuerein heller, selv om vi var ute hver gang han hadde sovet, spist, lekt, osv. Han var på do når vi var ute, men tissa og bæsja likevel inne flere ganger om dagen, og stressa generelt veldig mye. Jeg prøvde mye for å få det til, men til ingen nytte. Det var mye slit og lite glede i tiden jeg hadde ham, og til slutt kjente jeg at jeg ikke klarte mer. All glede jeg hadde følt ved det å få hund var borte, etter noen måneder avtalte jeg og selger at han skulle overta hunden og finne et nytt hjem til den.

I ettertid har jeg tenkt at det nok er mye jeg kunne ha gjort annerledes, og kanskje ville jeg lyktes bedre da. Uansett har jeg vært rett og slett redd for å få hund igjen, i tilfelle det skulle gå likeledes. Det var utrolig tøft og vondt at det endte på denne måten, jeg ventet jo på drømmehunden min og jeg følte på mange måter at jeg sviktet. Samtidig føler jeg også at det ikke var verdens letteste hund å ha med å gjøre, og i ettertid har jeg funnet ut at flere av valpene fra det kullet har vært omplassert.

Dette skal jeg aldri, aldri, aldri oppleve igjen. Det er derfor jeg prøver å gjøre et grundig forarbeide nå, slik at jeg er bedre forberedt, slik at jeg vet hva jeg kan forvente og slik at jeg forhåpentligvis kan takle det bedre. Jeg vil ikke svikte noen hund igjen og jeg vil ikke ødelegge for meg selv heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult, nå har jeg ordna meg en avtale gjennom snowboxerklubben med ei som har 4 boxere, to hvite og to farga. I neste uke skal jeg ut dit og hilse på og bli bedre kjent med boxeren, og da spesielt de hvite. Gleder meg masse!

Marit Follum ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takk! Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg fikk for ca 3 år siden en blandingsvalp (labrador, dachs, dunker og toller). Det var bare helt katastrofalt, valpen jokka på oss fra dagen vi henta ham, åtte uker gammel, og var en superstressa hund 24/7. Jeg orker ikke fortelle hele historien, men jeg sleit veldig mye med denne valpen, og selv om jeg hadde lest bl.a. På talefot med hunden og Fra valp til voksen hund + hadde hjelp og oppbacking fra selger, var det ikke tegn til bedring. Vi hadde også meldt oss på kurs, men jeg fikk hunden i oktober/november og kurset begynte ikke før i slutten av januar. Ikke viste han tegn til å bli stuerein heller, selv om vi var ute hver gang han hadde sovet, spist, lekt, osv. Han var på do når vi var ute, men tissa og bæsja likevel inne flere ganger om dagen, og stressa generelt veldig mye. Jeg prøvde mye for å få det til, men til ingen nytte. Det var mye slit og lite glede i tiden jeg hadde ham, og til slutt kjente jeg at jeg ikke klarte mer. All glede jeg hadde følt ved det å få hund var borte, etter noen måneder avtalte jeg og selger at han skulle overta hunden og finne et nytt hjem til den.

I ettertid har jeg tenkt at det nok er mye jeg kunne ha gjort annerledes, og kanskje ville jeg lyktes bedre da. Uansett har jeg vært rett og slett redd for å få hund igjen, i tilfelle det skulle gå likeledes. Det var utrolig tøft og vondt at det endte på denne måten, jeg ventet jo på drømmehunden min og jeg følte på mange måter at jeg sviktet. Samtidig føler jeg også at det ikke var verdens letteste hund å ha med å gjøre, og i ettertid har jeg funnet ut at flere av valpene fra det kullet har vært omplassert.

Dette skal jeg aldri, aldri, aldri oppleve igjen. Det er derfor jeg prøver å gjøre et grundig forarbeide nå, slik at jeg er bedre forberedt, slik at jeg vet hva jeg kan forvente og slik at jeg forhåpentligvis kan takle det bedre. Jeg vil ikke svikte noen hund igjen og jeg vil ikke ødelegge for meg selv heller.

Huff, for en vond opplevelse! Ei venninne av meg opplevde noe lignende... ;) En sunn valp er ikke slik. De er slitsomme, ja, men de KAN roe seg, de lærer seg å bli stuerene, de skal ikke stresse og de tar til seg lærdom. Du har hatt en veldig dårlig og uheldig opplevelse og jeg skjønner godt du blir skeptisk og redd for å få valp igjen. Likevel, en normal og sunn valp skal ikke være sånn og de aller, aller fleste valper er ikke slik. De er vanlige, dunete, bitende, sjarmerende vesen -som ikke eier folkeskikk, men som lærer seg det relativt fort ;) I Trondheim har du jo dessuten minst to kompetente hundeskoler du kan gå på kurs hos (Canis og Trondheim Hundeskole), så du skal nok være i gode hender :wub: Flytter du til Oslo er det nok en del gode kursholdere der også :wub: Blant annet Klickerklok og Canis. Så det går nok bra! ;)

Dagens peptalk fra Lone ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marit Follum ?

Jepp ;) Regner med du kjenner henne?

Huff, for en vond opplevelse! Ei venninne av meg opplevde noe lignende... :wub: En sunn valp er ikke slik. De er slitsomme, ja, men de KAN roe seg, de lærer seg å bli stuerene, de skal ikke stresse og de tar til seg lærdom. Du har hatt en veldig dårlig og uheldig opplevelse og jeg skjønner godt du blir skeptisk og redd for å få valp igjen. Likevel, en normal og sunn valp skal ikke være sånn og de aller, aller fleste valper er ikke slik. De er vanlige, dunete, bitende, sjarmerende vesen -som ikke eier folkeskikk, men som lærer seg det relativt fort :wub: I Trondheim har du jo dessuten minst to kompetente hundeskoler du kan gå på kurs hos (Canis og Trondheim Hundeskole), så du skal nok være i gode hender ;) Flytter du til Oslo er det nok en del gode kursholdere der også ;) Blant annet Klickerklok og Canis. Så det går nok bra! ;)

Dagens peptalk fra Lone :D

Ja det er det jeg tenker selv også, at dette ikke var normal oppførsel og at sunne valper ikke er slik. Men man er jo alltids flink til å skylde på seg selv også ;)

Takk for peptalk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp :wub: Regner med du kjenner henne?

Kjenner henne veldig godt :wub: Hun og mannen, Erik var de som stiftet Norsk Snowboxer klubb for 11 år siden.

Er det noen som kan om Boxere - er det de!

De har noen flotte hunder, kos deg på besøket og hils henne ifra meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun sa det, at de startet, og jeg ser jo at du er leder nå. Skal hilse dem fra deg, jeg. Gleder meg veldig til å hilse på dem og hundene, hestene og minigrisen :wub:

åhh, det forundrer meg ikke et plukk at du kommer hjem fra besøket og har tatt en besluttning, hehe :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg kommer sikkert hjem derfra og har bestemt meg ja. For en minigris :wub:

Boxertreff måtte utgå pga sykdom, men forhåpentlig får jeg det til om ikke for lenge. Jobber max for tiden, men må få pressa inn noe.

Jeg har vurdert Bordeaux dogge en del i det siste,har satt meg litt inn i rasen og sett på oppdrettere. Jeg synes det er vanskelig å finne informasjon om rasen, spesielt på bordeaux-klubbens sider er informasjonen ganske...intetsigende synes jeg. Glad i å hoppe, liksom :rolleyes:

Jeg tenker jo mye på mastiffer da mastiffer alltid har ligget nært mitt hjerte, og jeg har åpnet veldig for bordeauxen. Men så slår det meg; hvorfor i all verden er mastiffer greit men ikke Grand Danois??? Grand Danois har alltid vært min absolutte favoritt, jeg drømmer om denne vakreste vakre av raser, så hvordan i all verden har jeg klart å ressonere meg frem til at mastiffer er greit men ikke GD? Nei nå tror jeg faktisk GD må tilbake på vurderingslista, for hittil har jeg funnet noen få raser som føles 90% rett, mens GD'en føles mye nærmere den rette for meg. Jo, nå skal GD'n inn på lista for fullt altså!

*Dobbelpost, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...