Gå til innhold
Hundesonen.no

Sikler i møte med hund som har sår


Tab07

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min lekte med en av sine beste venner i dag, en golden retriver. Den hadde fått et lite sår rett ved øret som hadde blødd litt. Hunden min var veldig opptatt av dette såret, og luktet veldig på det. Men det jeg reagerte på var at han siklet, noe helt enormt mye. Han sikler ikke til vanlig, har aldri sett han sikle før i det hele tatt. Men nå bare rant det, og det skummet litt også. Jeg har aldri sett eller hørt om noen andre hunder som har en sånn reaksjon på sår hos andre hunder. Så det jeg lurer på er om noen vet hvorfor dette skjedde? Og er det normal reaksjon?

Skrevet

Han ble vel sulten da han kjente blodlukta, tenker jeg.. :P

Nei, jammen om jeg vet. Men noen hunder er veldig opptatt av å stelle sår og sånt hos andre hunder. Valpen (terrier) her er veldig opptatt av ørene til den eldste (spaniel), og slikker og ordner. Forrige hunden var også opptatt av ørene til spanielen da jeg hadde renset de; da skulle han på død og liv rense han også. Mange hunder liker jo også å slikke på eiers sår, eller sin egen ørevoks når den er fjernet, eller øyegugge eller lukte og smake på tannstein man fjerner. Antar at din opplevelse kommer inn i denne kategorien på en måte..

Skrevet

Tequila er sånn, alt av sår må suttes på, Litas ører og øyne blir vasket til den store gullmedaljen flere ganger om dagen. Men jeg har aldri sett henne sikle når hun holder på.. Hehe, men når jeg tenker meg om så har jeg aldri sett henne sikle noen gang, ever! Og hun er 8,5 år :P

Skrevet

Takk for svar. Er kanskje normalt å være opptatt av andre sine sår, men denne siklingen var litt rart synes jeg. Spesielt siden jeg aldri har sett han sikle før. Er nok som du sier Huldra, han ble nok sulten da han kjente blodlukta :P Farlige, blodtørste valpen min :P

Skrevet
Takk for svar. Er kanskje normalt å være opptatt av andre sine sår, men denne siklingen var litt rart synes jeg. Spesielt siden jeg aldri har sett han sikle før. Er nok som du sier Huldra, han ble nok sulten da han kjente blodlukta ;) Farlige, blodtørste valpen min :)

Hehe, ja det var nok noen ur-instinkter som våknet der ja! ;)

Ang sikling, så kom jeg på at hannhunder (spesielt, men også noen tisper) kan jo finne på å slikke på tiss etter andre hunder (tispers tiss i hovedsak) når de finner en lukteflekk. Så får de tiss i munnen og står og "tygger" på det, ser det ut som. Noen ganger kan de også begynne å sikle når de gjør det. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor de gjør det (antageligvis for å fremheve noe lukt, for å kjenne lukten bedre, analysere lukten), men kanskje det var noe sånt din hund gjorde?

Skrevet
Hehe, ja det var nok noen ur-instinkter som våknet der ja! :o

Ang sikling, så kom jeg på at hannhunder (spesielt, men også noen tisper) kan jo finne på å slikke på tiss etter andre hunder (tispers tiss i hovedsak) når de finner en lukteflekk. Så får de tiss i munnen og står og "tygger" på det, ser det ut som. Noen ganger kan de også begynne å sikle når de gjør det. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor de gjør det (antageligvis for å fremheve noe lukt, for å kjenne lukten bedre, analysere lukten), men kanskje det var noe sånt din hund gjorde?

Når du sier det, så så det ut som han tygde mens han stod der å siklet. Så der har vi nok svaret. Takk skal du ha :o

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...