Gå til innhold
Hundesonen.no

Har strekt/ryki deler av korsbåndet


Recommended Posts

Mike har i dag klart å enten strekke eller røket deler av korsbåndet sitt..

Var ikke lett å få tak i veterinær men fikk tatt en sjekk på han, og han hadde enten fått en kraftig strekk eller røket deler av korsbåndet sitt.. Han fikk smertestillende og vi skulle se ann i helgen hvordan det gikk med han. Han har nå sovet ut narkosen, men går virkelig ikke bra med beinet, han vrir kneet på en merkelig måte når han går. Han virker i fin form ellers, spiser og et i godt humør og trasker litt rundt..

Hvordan er egentlig behandlingen og prossessen videre mht dette?

Vi skal ta ultralyd av korsbåndet på mandag og må mulig operere hvis det er røket.

Og på toppen av det hele har den lille cockeren fått skabb :rolleyes:

*Håpe på bedre tider*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Finner du opp alt dette, eller er du virkelig så uheldig?! :o:o

Korsbåndskader har jeg vært borti flere hunder som har hatt. Nå for tiden passer jeg delvis ei tispe med røket korsbånd. Det blir ikke operert, men forventes å gro sammen av seg selv igjen. Hun halter, men har lite smerter. Turgåing blir det ikke noe av, hun må bare ta det rolig. Ikke hoppe opp/ned fra ting og ikke belaste det mye. Hvis hun har vært på en litt lengre tur kan foten bli verre. Det er vondt når selve korsbåndet blir revet av, men jeg har hørt at det ikke skal gjøre så veldig vondt etterpå, da er det visstnok bare en litt merkelig følelse i foten. Har ikke opplevd det selv, men det var noen som sa det en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Renate A skrev:
Vi har utrolig mange hunder til rehab på jobben med korsbåndskader, send meg gjerne en PM hvis du vil :frantics:

Er det noe som er vanligere hos noen raser enn hos andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Huldra skrev:
Herlighet! Finner du opp alt dette, eller er du virkelig så uheldig?! :|:frantics:

Jeg skulle neste ønske det...

Vi var innom Oslo dyreklinikk i dag for full sjekk på han. Dessverre kom jeg for sent til timen min pga de hadde stengt den veien jeg pleier å kjøre til klinikken, og jeg er håpløs midt i Oslo sentrum (Dette er jenta som ikke så Sinsenkrysset og kjørte under :rolleyes: )

Så vi rakk ikke å dope han ned, og Mike var svært lite sammarbeidsvillig i dag. Hadde uffe og vondt alle steder og veterinæren må jo ha trodd at jeg misshanlda stakkars Cockeren da han peip bare han tok litt på han..

Vi fant hvertfall ut at det satt noe i kneet hans eller hoftene hans, så vi skal inn i morgen så vi får tatt bilder av han.

Ellers så går han veldig bra på beinet sitt, han stamper det litt mer ned enn det andre og vrir litt på kneet sitt. Er ikke mye lett å holde han i ro egentlig...

Virker ikke som han har så vondt bare, han hadde veldig vondt på fredagen og sleit med å gå normalt, men nå virker han veldig fin. Så blir spennende i morgen å se hva vi finner ut da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Renate A skrev:
Vi har alt fra små til store, men det er mest hyppig på de som er 18kg og oppover.

Veterinæren min sa at det ikke var så ofte at små hunder fikk denne type skade... Så er vel som du sier at det er mest hyppig på de som er 18 kg og over.

Er kanskje derfor veterinærene er så usikre på hva det kan være med Mike også, de funderer litt på hoftene hans også, han ble røntget fri for 1 år siden, så er jo et godt utgangspunkt.

Er bare så dritt å ikke vite, er 4 gang vi skal til veterinæren denne uka nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  -Silje- skrev:
Jeg skulle neste ønske det...

Vi var innom Oslo dyreklinikk i dag for full sjekk på han. Dessverre kom jeg for sent til timen min pga de hadde stengt den veien jeg pleier å kjøre til klinikken, og jeg er håpløs midt i Oslo sentrum (Dette er jenta som ikke så Sinsenkrysset og kjørte under :rolleyes: )

Så vi rakk ikke å dope han ned, og Mike var svært lite sammarbeidsvillig i dag. Hadde uffe og vondt alle steder og veterinæren må jo ha trodd at jeg misshanlda stakkars Cockeren da han peip bare han tok litt på han..

Vi fant hvertfall ut at det satt noe i kneet hans eller hoftene hans, så vi skal inn i morgen så vi får tatt bilder av han.

Ellers så går han veldig bra på beinet sitt, han stamper det litt mer ned enn det andre og vrir litt på kneet sitt. Er ikke mye lett å holde han i ro egentlig...

Virker ikke som han har så vondt bare, han hadde veldig vondt på fredagen og sleit med å gå normalt, men nå virker han veldig fin. Så blir spennende i morgen å se hva vi finner ut da :D

Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupper tråden litt her...

Belgerpia: Et par spørsmål.

Amerikansk Bulldog er også utsatt for korsbåndsskader, og jeg er helt enig med deg i at det kan ha en sammenheng med hvordan hunden er bygget. Jeg synes jeg ser en fellesnevner i at de utsatte hundene er middels til dårlig vinklet bak? I tillegg til dette så synes jeg det dukker opp oftere på enkelte linjer enn andre. Det kan selvsagt ha noe med typiske konstruksjonfeil som ligger på nettopp de linjene, men tror du at korsbåndsskader som med så mye annet kan ha en genetisk predisposisjon annet enn konstruksjonsfeil?

Du sier at korsbånd (sener) ikke kan lege seg selv, men jeg skjønner ikke helt at dette kan stemme. Mener du at alle kordbåndsskader er kroniske? Og dermed at hunder med korsbåndskader er dømt til et liv med fysiske restriksjoner uten herje løs-tid? Eller er det bare under oppbygningen? Det indikerer isåfall at mindre korsbåndskader kan leges av seg selv.

Jeg vet at sener alltid er spent, og om de rives helt av så kan de ikke gro sammen igjen av seg selv. De kan stiftes sammen igjen under operasjon, så der er jeg helt med deg i at de ikke kan bli bedre av seg selv. Men jeg var da overbevist om at korsbånd ikke er fullstendig avrevet kan heles med nok hvile, og muligens fysioterapi. Jeg trodde at siden sener har liten gjennomstømming av blod så tar det riktignok fryktelig lang tid før de heles, helt opp til et år med ro kan være nødvendig, men at de alikevel kan leges av seg selv med riktig behandling?

Er det helt avrevne sener du snakker om? Eller snakker du også om delvis avrevne eller strukne sener?

Jeg vet av flere hunder som har fått streng hviletid, type bur 24/7 minus doturer, i flere uker ved korsbåndskader hvor det ikke er helt revet av, men delvis. Mange av disse hundene blir helt fine igjen etter en oppbygningsperiode.

Sorry om det ble mange spørsmål, men korsbåndskader fascinerer meg litt. Og jeg kan egentlig altfor lite om de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Belgerpia skrev:
Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Takk for et innholdsrikt svar!

Vi har nå vært og tatt røntgenbilder av knæra til Mike, alt ser supert ut og ingen avvik fra normalen. Veterinæren så på han endel før han ble dopet ned, og han går ikke rent med høyre bakkne. Han gjør mer motstand på det kneet enn det andre, og vrir og stamper forsatt litt på det når han går. Hun sier at det er noe der, men det er i hvertfall ikke ryket helt av,men det kunne være noen rifter eller at han hadde fått seg en liten smell/strekk der.

Fikk beskjed om å holde han i ro i 3 uker (dvs, 15-20 min turer noen ganger om dagen) ikke herjing, gå mye i trapper eller hoppe og og ned av/på ting. Og holde han på smertestillende i 2 uker og siste uken uten smertestillende, så skal vi på ny kontroll om 2 uker.

Har vurdert Jeløya faktisk, men jeg kvier meg litt pga de gjorde en feil med katten vår i jula, og vi mistet hun pga det. Men jeg vet at de er svært dyktige der, men holder meg til denne veterinæren nå i første omgang da jeg har hatt 4 forskjellige til å se på han og de alle sender han videre... Men Jeløya blir nok neste viser han ikke tegn til bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Belgerpia skrev:
Korsbåndskader er vel relativt uvanelig på små hunder, det forekommer oftest på hunder som har for mye motor og for dårlig karosseri - dvs. hunder som f.eks. labrador, rottweiler osv. - På begge de rasene er korsbåndsskader veldig vanlig.

Jeg har hatt to hunder som har revet av korsbåndet - en terv og en rottweiler, og tro meg, hadde korsbåndet vært revet av dvs. røket - så hadde han ikke gått på beinet i dag - ei heller om flere uker - om det bare er en rift i korsbåndet og hunden er haltefri etter fem dager så er det neppe noe behov for operasjon. I så fall så blir dere lurt.

Jeløy dyreklinikk har kanskje landets fremste ekspertise på korsbåndsskader og operasjon av dette på hunder, vi ble sendt dit med begge våre. De fikk to forskjellige operasjoner, den ene var vellykket, den andre ikke - men felles for begge hundene var at der var det ingen tvil om at korsbåndet var røket - rottisen gikk i 6 uker før operasjon uten å trå på beinet mer enn for å balansere.

Korsbånd gror ikke sammen av seg selv, rifter i korsbåndet vil alltid være rifter, kosbånd er en sene og sener vokser ikke ut igjen om de blir ødelagt. Jeg har rufsete korsbånd i ene kneet - det må jeg ofr alltid leve med - (menisken min kan de imidlertid operere heldigvis). Så sånn er det.

Forøvrig - OM det er en korsbåndsskade hunden din har så skal den ikke holdes i ro, den skal mosjoneres under kontroll, svømming er bra, bevegelse er bra osv. - men ikke herjing uten bånd........

Interessant. :o Og slenger meg på Maris innlegg, og lurer på mer. Jeg har i det siste nemlig hørt om fryktelig mange hunder som har fått korsbåndsskader, de aller fleste (om ikke alle, for nå husker jeg ikke så godt), har vært cairn terrier. Mulig jeg har hørt om disse skadene hos cairn fordi jeg har mye med cairn å gjøre, men synes kanskje det var overraskende mange skader. Har ikke peiling på bygning og sånt, men har de dårlige vinkler, sånn generelt; altså er de bygget sånn at disse skadene lett kan oppstå? De har jo tildels mye motor, og kaster seg avgårde og tenker nok ikke helt på knall og fall. De jeg har hørt om har hatt flere årsaker; en hang fast foten i et gjerde da den hoppet over, en annen har masse problemer med korsbånd grunnet ekstrem overvekt, og en tredje fikk visstnok skade pga en "rar bevegelse eller noe" (løs hund i terrenget); ergo er det litt usikkert hva som egentlig skjedde. En fjerde fordi han er kjempegammel og hoppet ned fra en høy terasse og hadde nok ikke fysikken til å tåle det. Har hørt om flere tilfeller også, men disse vet jeg i alle fall hva som sies å være "årsaken". Har de bare vært uheldige alle sammen, eller? Syns det er litt skremmende når det er så mange cairn rundt omkring som får korsbåndsskader, blir jo bekymret for å la min egen utfolde seg skikkelig.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  Huldra skrev:
Interessant. :) Og slenger meg på Maris innlegg, og lurer på mer. Jeg har i det siste nemlig hørt om fryktelig mange hunder som har fått korsbåndsskader, de aller fleste (om ikke alle, for nå husker jeg ikke så godt), har vært cairn terrier. Mulig jeg har hørt om disse skadene hos cairn fordi jeg har mye med cairn å gjøre, men synes kanskje det var overraskende mange skader. Har ikke peiling på bygning og sånt, men har de dårlige vinkler, sånn generelt; altså er de bygget sånn at disse skadene lett kan oppstå? De har jo tildels mye motor, og kaster seg avgårde og tenker nok ikke helt på knall og fall. De jeg har hørt om har hatt flere årsaker; en hang fast foten i et gjerde da den hoppet over, en annen har masse problemer med korsbånd grunnet ekstrem overvekt, og en tredje fikk visstnok skade pga en "rar bevegelse eller noe" (løs hund i terrenget); ergo er det litt usikkert hva som egentlig skjedde. En fjerde fordi han er kjempegammel og hoppet ned fra en høy terasse og hadde nok ikke fysikken til å tåle det. Har hørt om flere tilfeller også, men disse vet jeg i alle fall hva som sies å være "årsaken". Har de bare vært uheldige alle sammen, eller? Syns det er litt skremmende når det er så mange cairn rundt omkring som får korsbåndsskader, blir jo bekymret for å la min egen utfolde seg skikkelig.. :banana:

At korsbåndet ryket har ingenting med vinkler og sånn å gjøre, kanskje til nøde vinkelen på selve kne-leddet, men da ikke vinkelen man ser utenpå, men hvordan leddet ligger inni. Det er derfor helt umulig å "se" om en hund er disponibel for korsbåndsskader eller ikke sånn utenpå.

Når det gjelder hvorfor det skjer så finnes det jo 100 grunner, som du selv skriver over. På de to hos oss som fikk avrevet korsbånd så handlet det om fysisk utfoldelse som beinet rett og slett ikke tålte. Rottweileren hadde helt klart altfor mye motor i forhold til karosseriet - dvs. det var for mye sprut, action osv. i bikkja i forhold til hva en molosskropp skal tåle. Bikkja trodde hun var belger og hadde samme løpemønster som dem - og det gikk skikkelig galt, på flatmark faktisk.

Alle søskenene har også tatt korsbåndet, og felles for hele kullet er at det er ekstremt mye krutt i dem - veldig mye krutt.

Terven sklei bare og fikk en vridning og snappet det av.

Veterinærene på Jeløya kallte skaden til rottisen en typisk rottis-skade, på terven var det rein skjær uflaks rett og slett. Og det de sa var at noen var uheldig, andre var bygd for mindre fart og spenning enn hodet ville ha - og siste kategori var hunder i dårlig kondisjon - dvs. utrente hunder som forsøkte stunts som krevde litt krefter og så tålte ikke korsbåndet belastningen.

På Jeløy forsøker de å kartlegge og følge opp skikkelig fordi det er stor interesse for hvorfor dette rammer noen raser mer enn andre, og om det er en genetisk greie eller ikke. Men uansett hvordan det oppstår så er det en drital skade å få på en hund. or det første så koster det mye å operere, for det andre så er rekonvalenstiden lang og omstendelig. Avrevet korsbånd opereres på to måter, enten fjernes alle ligament i kneet og erstattes med en stålplate - eller så legges det inn strikk som erstatning for korsbåndet. Førstnevnte operasjon er den beste og er eier dedikert og gjør en god jobb med opptrening så blir resultatet perfekt. Den andre metoden er vel mer usikker egentlig, jeg har enda tilgode å treffe en hund som er operert på den måten som ikke halter av og til. Terven hos oss ble operert med sistnevnte og hun halter enda - rottisen var fit for fight og var med på sykkelturer fullstendig haltefri etter tre-fire måneder.

Det er imidlertid bare avrevne korsbånd som opereres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Beklager sent svar, men jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Takk for utfyllende svar, Belgerpia! Vinkler har ikke noe med saken å gjøre skriver du, men jeg innbiller meg at jeg hang meg opp i det pga noe noen skrev her. Men, men.. Hva er da av betydning? Er bare størrelsen nok; stor kraktig/tung hund, og mye guts, fart og motor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  Huldra skrev:
Beklager sent svar, men jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Takk for utfyllende svar, Belgerpia! Vinkler har ikke noe med saken å gjøre skriver du, men jeg innbiller meg at jeg hang meg opp i det pga noe noen skrev her. Men, men.. Hva er da av betydning? Er bare størrelsen nok; stor kraktig/tung hund, og mye guts, fart og motor?

Det er jo sikkert flere ting som spiller inn, men ifølge veterinærene som opererte min hund (som regnes som noen av landets fremste på akkurat dette området) så handler det ikke om vinkler.

Det er ikke sikkert størrelsen har noe å si sånn generelt heller selv om korsbåndsskade er veldig utbredt hos blant annet rottweiler og labrador. Disse rasene er jo i utgangspunktet ikke bygget for å oppføre seg som Border Collie eller greyhounds - men fordi folk ønsker å konkurrere i bruks/lydighet osv. - så har man ønsket mer fart - (her kan man legge skylden på dommere faktisk som ikke evner å dømme hunder ut i fra hvilken rase de har, men forventer og forlanger BC fart hos alt som kan krype og gå) så har man da på en måte satt større motor i ett karosseri som kanskje ikke helt tåler påkjenningen.

Blir som å sette en stor og kjapp motor i en bil som ikke helt er laget for den slags - og ting går ikke så bra.

Det går ikke ant å se på en hund at den kan få korsbåndsskade - dessverre - sånt skjer, men noen raser er mer utsatt enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Belgerpia skrev:
Det er jo sikkert flere ting som spiller inn, men ifølge veterinærene som opererte min hund (som regnes som noen av landets fremste på akkurat dette området) så handler det ikke om vinkler.

Det er ikke sikkert størrelsen har noe å si sånn generelt heller selv om korsbåndsskade er veldig utbredt hos blant annet rottweiler og labrador. Disse rasene er jo i utgangspunktet ikke bygget for å oppføre seg som Border Collie eller greyhounds - men fordi folk ønsker å konkurrere i bruks/lydighet osv. - så har man ønsket mer fart - (her kan man legge skylden på dommere faktisk som ikke evner å dømme hunder ut i fra hvilken rase de har, men forventer og forlanger BC fart hos alt som kan krype og gå) så har man da på en måte satt større motor i ett karosseri som kanskje ikke helt tåler påkjenningen.

Blir som å sette en stor og kjapp motor i en bil som ikke helt er laget for den slags - og ting går ikke så bra.

Det går ikke ant å se på en hund at den kan få korsbåndsskade - dessverre - sånt skjer, men noen raser er mer utsatt enn andre.

Okei, så kort sagt så er det mindre sjanse for skade hvis hunden er bygget for litt fart og sprell? Hvis de er mer av "spurte-typen" enn av den "seige" typen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...