Gå til innhold
Hundesonen.no

Få valpen til å la være pus


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

I tillegg til Bonnie så har vi 4 katter.

En av dem (Tøffen) leker mye med Bonnie men Bonnie vil ikke slutte å leke når pus har fått nok.

Pus får aldri gå ifred her inne. Med en gang Bonnie ser Tøffen så kaster hun seg over han.

Tøffen er også litt tilbakestående tror jeg for han har ikke vett på og passe seg selv.

De andre kattene har oppnådd litt mer respekt da de har langet ut klørne en del ganger.

Jeg kunne tenkt meg å lære inn en "la pus være" kommando men er litt i tvil om hvordan jeg skal gjøre det.

Pus er så bevegelig og uforutsigbar så jeg vet ikke om det i det hele tatt går.

Er det noen som har noe forslag?

Skrevet
Hmm. Hva mener du med det?

Hehe.. mener at han er litt dum. Han går ikke unna bikkja selv om bikkja plager ham.

Skrevet

Lær inn "slutt med det du driver med" eller "gå bort derfra"-kommando, og bruk den når hun maser på pus?

Her heter det faktisk "gå bort derfra". :rolleyes:

Skrevet
Lær inn "slutt med det du driver med" eller "gå bort derfra"-kommando, og bruk den når hun maser på pus?

Her heter det faktisk "gå bort derfra". :rolleyes:

Takk :D

Har du noe bra forslag til å lære inn en slik kommando?

Skrevet
Takk :D

Har du noe bra forslag til å lære inn en slik kommando?

Tja, her i huset kommer sånt ganske naturlig av seg selv, egentlig, uten noe hokus-pokus. Har bare sagt ifra med morsk stemme, og etterhvert kobler valpen ordene selv, og morskheten har blitt unødvendig. Men det kommer jo an på hva slags metoder du vil bruke da, og hvor lydhør valpen er. Avlede valpen med noe annet når du har påkallet dens oppmerksomhet er jo en god idé.

Skrevet
Hehe.. mener at han er litt dum. Han går ikke unna bikkja selv om bikkja plager ham.

Men er du sikker på at pus er plaget? Jeg klarer ikke å tyde det helt her når Lillepus er møkk lei Flippa eller hva. Men siden jeg stadig tar feil på akkurat det området, så lar jeg dem leke så lenge de vil.

Men når det er sagt så er det jo uansett gull verdt å ha en slik "nok" kommando. Jeg øver inn innkalling på Flippa, med LIllepus som forstyrrende element her i hagen og det går så det griner :)

Skrevet
Tja, her i huset kommer sånt ganske naturlig av seg selv, egentlig, uten noe hokus-pokus. Har bare sagt ifra med morsk stemme, og etterhvert kobler valpen ordene selv, og morskheten har blitt unødvendig. Men det kommer jo an på hva slags metoder du vil bruke da, og hvor lydhør valpen er. Avlede valpen med noe annet når du har påkallet dens oppmerksomhet er jo en god idé.

Ja jeg har den morske stemmen jeg også men det gir hun F i så lenge hun kan ta pus.

Tror ikke jeg er så dominerende ( den stemmen funker ikke på ungene heller ;) )

Har prøvd med godbit og klikkeren og jeg får avledet henne litt men plutselig blir det for fristende og da er jo hele poenget borte.

Det er vanskelig når det jeg skal ha henne bort fra beveger seg hele tiden.

Men er du sikker på at pus er plaget? Jeg klarer ikke å tyde det helt her når Lillepus er møkk lei Flippa eller hva. Men siden jeg stadig tar feil på akkurat det området, så lar jeg dem leke så lenge de vil.

Men når det er sagt så er det jo uansett gull verdt å ha en slik "nok" kommando. Jeg øver inn innkalling på Flippa, med LIllepus som forstyrrende element her i hagen og det går så det griner :hyper:

En del ganger så tror jeg leken deres går bra for pus men når Bonnie er i "raptusmodus" så er hun altfor uforsiktig.

Det fyker dotter med hår og katta skriker.

De har ett merkelig forhold de to :) Pus kan spise av maten til Bonnie og da går bare Bonnie bort til matfatet og spiser ved siden av pus. Uten å kjefte.

Pus har jo hatt Bessie hos seg siden han ble født så han har ett koseforhold til hund fra før av. Bonnie vil ikke kose, hun vil bare leke og akkurat det er nok litt frustrerende.

Nå er det ikke bare Tøffen dette gjelder heller da. Jeg har jo 3 katter til som jeg skulle ønske kunne få gå i fred inne.

Alt dette avtar vel litt etterhvert hos Bonnie også. Får bare håpe ikke noen av pusene stikker før det.

Skrevet

Her har jeg trappegrind slik at pusene kan være i kjeller eller oppe, uten at Peico får jaget dem.

De har soveplass i høyden.

Da han var valp gjerdet jeg inne et krok i stua hvor de hadde leker, kattemøbler, do og mat på trimpordet.

Men nå har de mat og do og soveplass på vaskerommet med katteluke inn til vaskerommet. Kattemøblene er ikke lenger gjerdet inne.

De leker sammen hund og pus, de går tur sammen, sover sammen, men vil kattene ha fred, så får de fred.

Den ene katten, Knerten, han var det som var "dum" hos oss, fant seg i altfor mye fra valpen. De er perlevenner den dag i dag!

Skrevet

Men hvis katten skriker og ikke løper sin vei.. jeg tenker litt sånn at om han er i store SMERTER så har han jo muligheten til å stikke av? Katter er jo langt fra dumme :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...