Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som spiser grus og singel


Hudson

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en 9 uker gammel Alaskan Malamute som bor i en hundegård med singel. Den siste uken har han begynt å spise smågrus, og i dag så jeg også at han spiste singel i hundegården sin. Er dette farlig? Hva kan jeg gjøre for å få han til å slutte og spise grus og singel?

Skrevet

Min eter akkurat det samme, og har faktisk rukket å bli nærmere 13 uker nå.... Så det skader ikke SÅ mye! :lol: hehe.

Det jeg gjør er å ha haukeblikk over valpen, og rykke MEEGET svakt i tauet i det jeg ser en stein er på vei inn. Dette distraherer nok til at valpen løper videre uten noe om og men.

Hører jeg knas inne i munnen er jeg kjapp å sette meg ned, åpne munnen bestemt og hente det ut, samtidig som jeg sier spytt ut og hun får godbit. Gudene vet om hun noen sinne vil lære seg spytt ut, for hals-ekskursjoner må vi mye ut på.

Problemet for deg er vel at du har hundegård hvor valpen står alene i hundegården, så da vet jeg rett og slett ikke hvordan du skal gjøre det. Evt spraye singelen med noe ekkelt den ikke vil smake på? Prøv å bruk tid med den og si "nei" hver gang den prøver seg på singelen. Grus er ikke så farlig, går enklere gjennom systemet - men den litt større singelen KAN bli problematisk om det blir for store mengder...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jo, det kan skade!

Hva du kan gjøre for å få han til å slutte med det når han er alene aner jeg ikke, men første tanken som slår meg er at du enten må være sammen med han hele tida ute i hundegården og steder det er stein eller så kan du ikke ha han der. Du har en liten valp, og det er nå du har mulighet til å hindre/endre dårlige vaner som steinspising. En del hunder fortsetter å spise stein hele livet, og noen av dem får et kortere liv pga det. Jeg vet om flere hunder som har måttet operere ut stein fra mage og tarm pga steinspising og en som har dødd av det (hundegårdshunder alle sammen). Både små steiner som kan ligge å samle seg opp over tid og større stein kan være farlig. Mange hunder overlever selvfølgelig fint til tross for steinspising, men det kan være veldig farlig. En annen ting er selvfølgelig at det sliter veldig på tennene også. Nå er jeg ikke i mot hundegård altså, men dette er noe du må hindre at utvikler seg som en vane og da kan du ikke la valpen stå alene ute i hundegård med stein. Noen hunder slutter med sånt av seg selv når de blir voksne, men jeg syns ikke det er en grei sjanse å ta. Et annet alternativ er jo å mure eller legge fliser eller tregulv (tregulv kan jeg tenke meg at kan begynne å lukte ganske stygt hvis hunden gjør fra seg i hundegården) i hundegården. Da mister den jo muligheten til å spise stein.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...