Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility


talemarie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lurt litt på å melde meg og voffsen på et agilitykurs for å aktivisere oss litt med noe morsomt. Det er kursstart i August og labradorhannen min vil da være drøye 8 måndeder. Er dette litt ungt? Jeg er redd for at det skal bli for mye belastning på muskler og ledd. Det er tross alt en stor hund av en rase som er noe utsatt for albue og -hofte dysplasi... Noen som har noen råd? :lol:

Skrevet

Det kommer an på hva slags kurs det er snakk om egentlig - men hvis det er nokså standard agilitykurs type "vi skal gjennom alle hinderne", så ville jeg ha ventet til neste vår. Det kommer alltids flere kurs, og det er greiest å vente til man har fått gjort unna HD- og AA-røntging, og til hunden har fått vokst seg nokså ferdig. Særlig på en labrador som - som du sier - kan være utsatt for HD og AA. Det er heller ikke til å stikke under en stol at labradorer tross alt har kraftigere bygning enn en del andre raser, og selv om hunden er slank og i fin form, vil det være en del ekstra belastning for en labrador enn for f.eks. en pyreneisk gjeterhund. Da er det greit å vite om hunden er HD- og AA-fri før man begynner med for mye hopping, kombinasjoner, slalåm i stor fart osv - og dessuten huske på oppvarming før man setter i gang.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det jeg mener å ha hørt er det forskjellig fra hvilken størrelse det er på hunden. Det er jo også enkelte ting du ikke kan begynne med fks. som vippen.

  • 4 weeks later...
Skrevet
Det jeg mener å ha hørt er det forskjellig fra hvilken størrelse det er på hunden. Det er jo også enkelte ting du ikke kan begynne med fks. som vippen.

Hvorfor kan man ikke begynne med vippen? Kan den gi noen skader for en ung hund?

Tenkte på og kjøpe noen tunneller og ett par hinder til Bonnie og stille hinderene veldig lavt.

Hvor høyt kan de stå uten at det gir noe skade?

Slalomen kan hun vel også begynne med nå? eller er det dumt også.

Tenkte bare det var lurt å få inn litt av øvelsene når hun er ung. Dessuten er det jo ypperlig avveksling til vanlig trening.

Skrevet

tunneller, pølse, slalom kan du i hvert fall drive m (slalomen er veldig grei å kunne holde på m, så du kan den når du begynner på kurs excl.png ), vippa, stigen og møna er jeg litt usikker på..

Men hopp tror jeg ikke jeg ville ha begynt m før hunden er ca 1 år.

Bedre å begynne litt senere enn for tidlig synes jeg da... v tanke på at hunden!

Skrevet

Jeg vil mene det ikke gjør noen skade i begynne. Du må bare være veldig forsiktig, slik at hunden ikke faller ned fra noen hinder. Den trenger heller ikke å hoppe høye hindere (hvis man trener på gress, kan man være helt trygg på at hunden ikke tar noen skade av det). De som når langt, begynner tidlig, det er ingen hemmelighet... Jeg er også så påstålig at jeg sier hunden (hvis den er normalt frisk) ikke tar noen skader av å hoppe høye hindre, men den vil antagelig ikke klare så høyt uansett. MEN man kan ikke vite hvor frisk hunden er før den har blitt rønket.

Jeg pleier å vende valper i 4-5 mnd alderen til å gå på vippe, i tunnel, på bom o.l. som en del av miljøtreningen.

Skrevet

Jeg var på helgekurs i agility med min eldste da hun var nesten 7 måneder. Instruktørene tok hensyn til alder, vi hoppet svært lite og da kunne det knapt regnes som hinder. I tillegg tok vi bare vippe og møne på svært lav høyde og bare noen få ganger. Tunnel og alt sånn er det jo ikke noe problem å trene på, i alle fall ikke for det fysiske. Nå er det jo lettere for små raser også da, men. Noen hopp dør de vel ikke av uansett, de hopper jo nokså mye i skog og mark på egenhånd også så :cool: Vita har allerede fått prøve tunnellen, men hopping i agilitysammenheng venter vi nok lenge med ennå ja :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...