Irsk Setter

[Shilamon]

Men mener du også det samme om gjeterhunder, apporterende fuglehunder, vokterraser, mynder osv? Mener du at man må drive med gjeting for å kunne ha en bearded collie? Eller jakt for å ha mynde? Eller golden retriever?

Hvorfor er jaktrasene så "hellige", mens andre raser ikke er det?

Jeg var helt enig i det tidligere at jaktraser bør brukes til jakt, men jeg er jammen ikke sikker lenger. Hvorfor er det helt greit i alles øyne at aussie ikke brukes til gjeting av kveg, når det tydeligvis er fy fy å skaffe seg setter uten å bruke den til jakt?

De fleste syns det er greit at noen skaffer seg en aktiv rase så lenge hunden aktiviseres godt og får brukt seg både mentalt og fysisk. Hvorfor er det så annerledes med jakthundene?

Kan ikke jeg skaffe meg vorstehhund om jeg vil bruke den til trekk og spor?

Jeg svarer på vegne av meg selv, så for MonicaT svar for seg

Hovedgrunnen for at jeg personlig er en ivrig tilhenger av at stående fuglehunder skal eies av jegere/ svært aktive friluftsmennesker som gjerne trener litt jakt (som f.eks mrs.Powers) er at "våre" raser fortsatt er en rase. Den er ikke delt og den har i Norden fortsatt jakt og jaktprøver som avls- og bruksformål.

Svært mange av de rasene du nevner, som har sin opprinnelse som arbeidshunder har dessverre blitt avlet vekk fra sin opprinnelse og over på nye arbeidsoppgaver (f.eks lydighet fremfor gjeting, agility fremfor jakt). I utgangspunktet er jeg like negativ til dette som på "egen" rase, men forskjellen er at her har det allerede skjedd og jeg ønsker ikke den samme utviklingen for fuglehundene. På samme måte ønsker jeg at de variantene av rasene du nevner som er avlet med tanke på opprinnelige bruksegenskaper (f.eks jaktgoldens eller rene gjeterhunder) fortsatt skal brukes til det fremfor andre bruksområder.

En vorsther er kjent for å være en multi- jakthund (av oss settereiere gjerne kalt stående rovdyr da den jakter det meste ), å bruke en slik hund til f.eks spor vil derfor ikke være negativt. Og vorsther hunden er jo en av de stående fuglehundrasene som allerede er delt, du har trekklinjer og jaktlinjer. Er dette positivt? Det er posivtivt med en deling med tanke på å forenkle tilgjengelighet av egenskaper, men for rasen genrelt er jeg ikke helt sikker på om jeg er like enig.

Jeg ønsker at hunder skal brukes til det de er ment for, selv om man ikke kan jakte hele høsten bør man iallefall jakte noe og trene på fugl og jaktarbeid med en fuglehund. Fuglehunder er ikke "bedre" enn de andre rasene, men den er ikke delt og jeg har lyst til å fortsette med en utgave av rasen som samler alle egenskaper. Derfor er jeg i mot deling av rasen og i mot at halvaktive familier skal ha en fuglehund. På lik linje med jaktgoldens ol.

Med det sagt (håper det var sånn halvtydelig) tror jeg helt og holdent at en hund avlet for aktivtet og arbeid (det være seg jakt, gjeting eller noe helt annet) kan bli lykkelig med andre aktiviteter enn det den er avlet for. Men anskaffer man seg en arbeidshund må man også være bevisst hva hunden er avlet for. En border collie er avlet for massiv bruk av hjernen og mitt inntrykk er at den aldri blir helt komfortabel å ha i hus om ikke hjernen for brynet seg. På andre siden av skalaen finner man f. eks gordonsetteren som det er umulig å slite ut. Den er avlet for å kunne løpet 10-12 timer i flere dager og dette er noe man også må ha i bakhodet når man velger hund. En fuglehund MÅ ha masse fysisk aktivitet for å fungere godt, om man ikke er jeger må man derfor være over gjennomsnittet aktiv om man skal ha en behagelig hund. Selvfølgelig finnes det individforskjeller og noen takler veldig lite tur, men jeg har sett alt for mange eksempler på fuglehunder som ikke har fått utløp for sine behov og derfor har blitt svært destruktive familiehunder. Og kanskje noen av disse "holmenkollsetterene" mfl som blir snakket om er nettopp slike? De blir ikke brukt som de skal og stikker derfor av på egenhånd for å tilfredstille sine behov.

Jeg er en sterk tilhenger av hund som arbeidsdyr og at raser skal avles og brukes innenfor de rammer de ment for. Brukshunder må avles for bruk, går man bort fra dette har mang en rase vist oss skrekkeksempler på hva som kan skje. Utstillingsavl er jeg i mot og arbeidsavl er jeg for. Det preger kanskje også min mening i forhold til fuglehunder..

Dette ble sykt langt og jeg vet ikke helt om poenget mitt kom klart nok frem, når man brenner litt for mye for noe hender det at ordene slår krøll på seg, men håper det ble litt klart

Jeg leser jevnlig at det er hundrevis av andre raser å velge mellom. Jeg sliter imidlertid med å plukke ut disse hundretals raser som kan sammenlignes med settere når det gjelder fysikk, lynne, pelsstell og sykdommer.

Jeg kan ikke fatte hvem som frivillig vil ha sykdommene og pelsproblematikken til en setter, men den om det Når det kommer til lynne og fysikk må jeg spørre hva du legger i fysikk? Om man ikke skal ha en jakt eller trekkhund, trenger man heller ikke en racerhund og da finnes det jo plenty av raser.

Labradorer, golden, puddel, boxer for å nevne noen raser som i trent versjon er flotte turkamerater og familiehunder (iallefall utifra min erfaring). De kan brukes til det meste en halvaktiv familie vil trenge og de er snille og greie. Setterne er omgjengelige, men ofte vanskeligere å dressere enn mange gjerne tror pga nettopp det at de er jaktet for avl. raser som de jeg nevner her opplever iallefall jeg som "ærligere" i treningssammenheng og vil nok heller anbefale de fremfor en setter til en familie.

Jeg har selv en snill og grei setter som tåler lite trening i en periode, men han blir deprimert og lei om det går mer enn ett par dager uten skikkelig tur. Andre settere blir destruktive og kan gjerne ødelegge ett halvt hus om de får sjangsen. Min er vanskelig å trene da ett mykt gemytt blandes med stahet og egenrådighet. Andre settere er beintøffe psykisk (noe som gjerne gir god djervhet på jakt soom mange øsnker) og blir med det svært vanskelige å trene, de gjør som de vil og som familiehund får man da lett en ukoselig hund å ha i hus.

[Benedicte]

Shilamon:

I utgangspunktet er jeg like negativ til dette som på "egen" rase, men forskjellen er at her har det allerede skjedd og jeg ønsker ikke den samme utviklingen for fuglehundene.

Jeg kan ikke se at det er negativt at andre raser har gått vekk fra sitt bruksområde. Sist jeg sjekket var det ingen raser som var avlet for lydighet, ergo burde ikke jeg ha hund da. Jeg ser ikke at det er neagtivt så lenge hunden får brukt seg. Om man kjøper en setter og bruker den aktivt, men ikke til jakt, hvorfor er det så negativt?

Border collie er jo en gjeterhund som ikke er "ødelagt" av utstilling, allikevel syns de fleste at det er greit å kjøpe BC uten å bruke den til nettopp gjeting, så lenge hunden får mye mental stimuli.

Hvorfor er det ikke negativt om jeg kjøper en vorstehhund til spor og trekk, men det er negativt om jeg kjøper en setter til spor og trekk? Selv om setteren kanskje ikke er like multi-hund, så vil jo det kun ha noe å si for meg, ikke for hundens trivsel?

Og hvorfor er det negativt at vorstehhund er delt i jakthunder og trekkhunder? Selv mannen i gaten som har vorstehhund til jakt to ganger i året klarer å kjøpe jakthunden i stedet for trekkhunden.

Med det sagt (håper det var sånn halvtydelig) tror jeg helt og holdent at en hund avlet for aktivtet og arbeid (det være seg jakt, gjeting eller noe helt annet) kan bli lykkelig med andre aktiviteter enn det den er avlet for.

Nettopp. Så hvorfor må da setteren brukes til jakt? Hvorfor kan man ikke kjøpe setter om man går lange turer hver dag, bruker hunden til trekk og trener litt lydighet?

For det første, så lenge raseklubben opprettholder kravene om jaktpremiering for avlshunder, så vil ikke avlen bli særlig påvirket i den graden den allerede er (altså, søker man på "setter" på finn.no kommer det opp en haug av kull hvor foreldrene ikke er jaktpremiert).

Og OM avlen blir påvirket, hva er da den store sorgen om rasen blir delt i to?

[Arn]

Fint med diskusjon

Jeg skjønner du brenner for dette Shilamon.

Det er viktig å være klar over arbeidet som er lagt ned for at fuglehundene har de egenskapene vi har i dag, og det er klart disse skal bevares og videreutvikles. Men så lenge variasjon innen raseen kan eksistere ved siden av hverandre kan jeg ikke se de gode grunnene for å opprettholde tanken om èn rase. Jeg synes ikke det er et godt argument mot å dele en rase, at vi i dag ikke faktisk ikke har delt rasen.

Jeg tror kanskje tvert imot at større fokus og aksept for variasjoner vil bidra åpenhet mer seriøsitet innefor de ulike variasjoner.

[Shilamon]

Fint med diskusjon

Jeg skjønner du brenner for dette Shilamon.

Det er viktig å være klar over arbeidet som er lagt ned for at fuglehundene har de egenskapene vi har i dag, og det er klart disse skal bevares og videreutvikles. Men så lenge variasjon innen raseen kan eksistere ved siden av hverandre kan jeg ikke se de gode grunnene for å opprettholde tanken om èn rase. Jeg synes ikke det er et godt argument mot å dele en rase, at vi i dag ikke faktisk ikke har delt rasen.

Jeg tror kanskje tvert imot at større fokus og aksept for variasjoner vil bidra åpenhet mer seriøsitet innefor de ulike variasjoner.

At rasen ikke er delt per i dag er kanskje ikke ett argument i mot deling, men jeg ser heller ikke at det er ett argument for deling.

Alle settere bør avles med jakthund som mål. Noen avles til mer moderate utgaver enn andre i forhold til både gemytt, samarbeidsvilje, selvstendighet og søkbredde (f.eks er det stor forskjell på en skogshund og en høyfjellshund) og jeg ser overhodet ikke behovet for å avle frem en "familie"versjon av rasene. Setteren er en hund for jakt og en hund for aktive folk, men den er også en ypperlig familiehund om den får utløp for sine instinkter og drifter (slik alle hunder har behov for, driftene og instinktene er bare forskjellig og mer/mindre egnet til byliv).

Mange kjøper hunder fordi de er pene/søte, men det er ikke nok for en hund avlet for aktivitet. Jeg vil ha èn hunderase, med like avlsformål og lik utviklingsfokus. Liker man ikke rasen slik den er ment og ønsker seg andre egenskaper, ja da får man finne en annen rase. Det være seg gjeterhund som man gjerne skulle hatt litt mindre psykisk krevende eller en setter litt mindre fysisk krevende. Med flere hundre raser bør det virkelig gå ann å finne en annen rase om den rasen man synes er pen og søt ikke innehar de egenskapene man er ute etter.

Labbis:

Jeg støtter deg i at aktive folk også kan ha en setter uten å bruke den til jakt, men jeg vil fortsatt at avlen skal være fokusert mot jakt og at valpene skal gå til aktive friluftspersoner eller aller helst jegere.

Hunder avlet for og brukes, må brukes enkelt og greit. Hva den brukes til er ikke så nøye, men jeg personlig synes man skal legge bruken nærmest mulig naturlige egenskaper. Og det faller vel egentlig naturlig, hvem vil vel egentlig ha en hund som er dårlig egnet til det formålet man vil ha den til? Man kjøper ikke en setter for å bli lydighetschampion og man kjøper ikke en gjeterhund for å bli jaktchampion. hmm, nå tror jeg at jeg har gjentatt meg selv tilstrekkelig nok ganger

bottomline: Labbis, jeg tror egentlig vi er enig i forhold til bruk av hundene

[Artemis]

Jeg burde ifølge mange ikke hatt fuglehund. Jeg jakter nemlig ikke med hunden. Hvis noen aktive friluftsmennesker er klar over hva det innebærer å ha en aktiv fuglehund med sterkt jaktinstinkt, så må de gjerne ha det for min del. Jeg kommer selv inn under den gruppen. Jeg vil påstå at min familie er godt over gjennomsnittet aktiv i hverdagen, og tilbringer alle ferier og mange helger på hytten på fjellet. Vi har nå irsk setter, og har hatt flere settere/fuglehunder før. Jeg kjøper hund etter foreldre som er godkjente avlshunder i følge raseklubben(oppnådd helsemessige krav, premiert på jakt og utstilling). Da føler jeg at jeg har et godt utgangspunkt. Men selv ville jeg aldri finne på å avle, nettopp fordi mine hunder ikke deltar på jaktprøver osv, og jeg dermed ikke får sett hvilke egenskaper de sitter inne med. Jeg vil gjerne beholder rasen som den er, og ikke ødelegge den med uvettig avl, eller dele den. Jeg kan ærlig talt ikke se at jaktinstinktet skal være et så stort issue for eiere av normale fuglehunder med litt oppdragelse. For ja, det går også på oppdragelse at hunden ikke bobler over hver gang den ser en spurv. At det er krav om premiering på jaktprøve for å få tildelt cert/championat på utstilling mener jeg at er helt strålende.

Så må jeg bare få legge til at hvis alle holmenkollpudlene og ellers fuglehunder her i landet hadde blitt jaktet aktivt med, så synes jeg veldig synd på småviltbestanden...

Konklusjon? En fuglehund kan ha det godt hos aktive folk som ikke jakter, men jeg er imot en deling av rasen.

En fuglehund MÅ ha masse fysisk aktivitet for å fungere godt, om man ikke er jeger må man derfor være over gjennomsnittet aktiv om man skal ha en behagelig hund.

Så finnes det også slappe jegere, og jeg tror ikke at fuglehunden har det så mye bedre med en slapp hverdag selv om den får jaktet hver høst. For å få klarhet i det scenarioet

Nettopp. Så hvorfor må da setteren brukes til jakt? Hvorfor kan man ikke kjøpe setter om man går lange turer hver dag, bruker hunden til trekk og trener litt lydighet?

Jeg mener at den setteren du skisserer her trolig vil ha det helt ypperlig.

[Gåsa]

Jo klart fuglehunder ideelt bør brukes på jakt .Da jeg skulle kjøpe min første hund da jeg var 15 år i 95 var da at skulle ha hund veldig gjennomtenkt men,ikke rase.Kom så over ett kul med Engelsk Settere.Ble da så jeg kjøpte ei tispe og oppdrettrene sa ikke en ting i det hele tatt noe om jakt(ikke helt seriøs akkorat men,jeg hadde jo ikke peiling)

Hun hadde nå et veldig aktivt og fint liv og så ikke til lide noe.Har uansett ikke gått brukt hun særlig lenge til jakt pga masse sykdom så mulig hun kanskje bare har blitt noen år til noen som kun har hund for gå på jakt.Er jo mange som avliver de da selv om noen omplaserer.

Hun ble nå nesten 12.5 år til meg.Da skulle ha ny hund tenkte jeg prøve noen annent mye pga den ekstremt dårlig helsa til hun jeg hadde.Liker veldig Setterens gemytt,væremåte så da ble det blanding av Gordon Setter og Labrador.Hun er vel mye mere fuglegal enn renrasete Setteren min også.

Folk som vurdere fuglehunder både til jakt og ikke bør å sette seg inni at det er en veldig krevende rase holder ikke med små turer akkorat.Jeg har alltid gått 3,4 timer og ofte mere med mine hver dag for det meste løs så tror ikke de har/hadde det så aller verst.

[Shilamon]

*klippe bort ting jeg synes var veldig bra men som ikke trenger ytterligere kommentar*

Konklusjon? En fuglehund kan ha det godt hos aktive folk som ikke jakter, men jeg er imot en deling av rasen.

Så finnes det også slappe jegere, og jeg tror ikke at fuglehunden har det så mye bedre med en slapp hverdag selv om den får jaktet hver høst. For å få klarhet i det scenarioet

Og det der er jeg helt enig i, så at min forrige formulering var noe svak

Hovedpoenget er vel at fuglehunder er fysisk krevende og derfor ikke bør havne hos annet enn svært aktive familier og eiere. Er det mulighet bør de helst brukes på jakt/ trenes for jakt og i avlen skal kunne hunder med gode jaktegenskaper brukes (gjerne med ett funksjonelt og rasetypisk utseende).