Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan se forskjell på valpene i et kull?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Klart, du ser jo forskjell når de blir noen uker gamle. De skiller seg jo ut fra hverandre med hver sin personlighet og oppførsel. Noen er tøffere, og andre er roligere. Størrelsen kan vel også variere.

Når jeg skulle ha Diesel så sa oppdretteren "velg deg en"!

Hvordan skal jeg greie å velge mellom alle de nøstene? De var jo helt identiske. :)

Vi tok da den som skilte seg ut med fire hvite labber.

Noen sier at den og den valpen er god til utstilling.

Hvordan ser man at den er bedre enn nummer to -når de er identiske?

Kan man med sikkerhet se at denne egner seg til utstilling og denne lydighet?

Er det faktisk så lett å si at de egner seg til feks utstilling når de bare er 6-8 uker gamle?

Ble kanskje litt rotete dette, men jeg håper dere skjønner hva jeg mener :rolleyes:

Skrevet

Ja, de fleste gjør som du skriver, de velger den valpen som skiller seg ut. Det er ofte veldig tilfeldig hvilken av valpene man velger, man liker kanskje tegnene på en valp, eller kanskje det er en valp som trykker seg ekstra godt mot armkroken. Jeg må rett og slett be oppdretteren plukke ut den valpen i kullet den tror egner seg best til det jeg skal bruke hunden til. Å plukke ut valpen med best eksteriør krever mye erfaring og kunnskap om rasestandarden. De som har greie på det klarer som regel å plukke ut de som ser best ut, men mye kan forandre seg fra den er valp til den blir voksen.

I mitt tilfelle visste oppdretteren at jeg skulle bruke hunden ganske mye både innen lydighet og vannprøve, så hun plukket ut den som var mest aktiv til meg.

Kjøper du hund fra brukslinjer er det en del oppdrettere som tester valpene på forhånd og kan hjelpe deg å plukke ut valp utifra dette.

Skrevet
Klart, du ser jo forskjell når de blir noen uker gamle. De skiller seg jo ut fra hverandre med hver sin personlighet og oppførsel. Noen er tøffere, og andre er roligere. Størrelsen kan vel også variere.

Når jeg skulle ha Diesel så sa oppdretteren "velg deg en"!

Hvordan skal jeg greie å velge mellom alle de nøstene? De var jo helt identiske. :rolleyes2:

Vi tok da den som skilte seg ut med fire hvite labber.

Noen sier at den og den valpen er god til utstilling.

Hvordan ser man at den er bedre enn nummer to -når de er identiske?

Kan man med sikkerhet se at denne egner seg til utstilling og denne lydighet?

Er det faktisk så lett å si at de egner seg til feks utstilling når de bare er 6-8 uker gamle?

Ble kanskje litt rotete dette, men jeg håper dere skjønner hva jeg mener :rolleyes:

Man drar til oppdretter, og tar med seg en og en valp ut og bort fra valperommet.

Da kan man teste valpen på flere måter:

* Man kan legge den på ryggen, og se hvor lenge den kjemper for å komme seg opp, om den kjemper i det hele tatt.

* Man kan ta den med ut i skogen, om man har anledning til det, og feks knekke kvister for å se hvordan valpen reagerer på det.

* Kaste en liten bamse rett forran den når den er opptatt med noe annet, og se hvordan valpen reagerer/avreagerer, er også noe man kan gjøre.

* Teste den på lyd er viktig.

* Og, hvor selvstendig er den? Flokkfølelse? Jeg personlig liker ikke valpene for selvstendige, absolutt heller ikke veike. Dette kan testet med samlet valpekull.

Viktig er det at du forlanger et sterilt rom som valpen aldri har vært i før, altså helt nytt miljø, når du skal teste valpen.

Det var mine tips til hvordan jeg ville testet en valp til brukshund. Eksteriør har jeg ikke peiling, eller interesse av, har aldri hatt noe mer enn en rødsløyfe hund, og knappt nok det, i alle de årene jeg har drevet med hund.

Skrevet

Ja.. Særlig det at enhver ny og fremmed for valpekullet skal "knøvle" enhver av dem ned i gulvet for å teste dem. Gjerne etterfulgt av høye klappelyder/grytelokk eller annet som skal skremme vettet av den. Etter DET skal valpen fjernes fra resten, ut i skogen også knekker man kvister rundt den..

Kjempesmart, "lisom atte"...

At dette kan teste mye hos en valp er nok så - men IKKE at alle og enhver valpekjøper skal leke "hundepsykolog" sånn på egen hånd, og skremme, true, knøvle eller "ta" noen valp, vel?

Selvsagt totalt forbudt hos oppdrettere som ønsker at valpene skal være tilgjengelige, glade og tillitsfulle ovenfor fremmende folk, da...

Susanne

Skrevet
Ja.. Særlig det at enhver ny og fremmed for valpekullet skal "knøvle" enhver av dem ned i gulvet for å teste dem. Gjerne etterfulgt av høye klappelyder/grytelokk eller annet som skal skremme vettet av den. Etter DET skal valpen fjernes fra resten, ut i skogen også knekker man kvister rundt den..

Kjempesmart, "lisom atte"...

At dette kan teste mye hos en valp er nok så - men IKKE at alle og enhver valpekjøper skal leke "hundepsykolog" sånn på egen hånd, og skremme, true, knøvle eller "ta" noen valp, vel?

Selvsagt totalt forbudt hos oppdrettere som ønsker at valpene skal være tilgjengelige, glade og tillitsfulle ovenfor fremmende folk, da...

Susanne

Dette er snakk om BUKSHUNDER, ikke mynder eller selskapshunder. Det er heller ikke snakk om å knøvle eller misshandle på noen måte, man passer selvsagt på at valpen får avreagert, hvis den har behov for det, før man tar den tilbake til valperommet :wub: . Man skal da ikke misshandle dyr på noensom helst måte ! Bevaremeg vel. Og hvor skrev jeg at jeg hadde tenkt å knøvle valpen i gulvet hen da?? :rolleyes2:

En god brukshund tar ikke skade av slik enkel behandling. Tåler de ikke det, så er det ingen god brukshund!

Slik er det bare.

Skrevet
Ja.. Særlig det at enhver ny og fremmed for valpekullet skal "knøvle" enhver av dem ned i gulvet for å teste dem. Gjerne etterfulgt av høye klappelyder/grytelokk eller annet som skal skremme vettet av den. Etter DET skal valpen fjernes fra resten, ut i skogen også knekker man kvister rundt den..

Kjempesmart, "lisom atte"...

At dette kan teste mye hos en valp er nok så - men IKKE at alle og enhver valpekjøper skal leke "hundepsykolog" sånn på egen hånd, og skremme, true, knøvle eller "ta" noen valp, vel?

Selvsagt totalt forbudt hos oppdrettere som ønsker at valpene skal være tilgjengelige, glade og tillitsfulle ovenfor fremmende folk, da...

Susanne

Såklart ikke! Men nå syns jeg en valp skal tåle lyden av grytelokk o.l jeg da, men det er jo en helt annen diskusjon.

Jeg hadde ikke kjøpt valp hos en oppdretter som solgte valpene sine slik som trådstarter sin oppdretter gjorde. Jeg syns det er helt greit at andre gjør det og dømmer ingen for det, men jeg ville ikke kjøpt valp fra en oppdretter som gjorde det slik selv. Hvorfor? Fordi jeg hadde fått noia for at noen andre av valpekjøperne skulle fått den hunden som passet best hos meg bare fordi den kanskje hadde en spesiell farge, spesielle tegninger eller uansett.

Når valpekullet som My kommer fra ble 7 uker gammel så begynte oppdretteren å dele ut valpene til de valpekjøperne som sto igjen. (2 hadde alt fått vite hvem som ble deres, dette fordi oppdretteren kjente dem så godt og hadde hatt kontakt med dem veldig lenge) .. Når tiden kom og jeg skulle få vite hvem som ble min hadde hun allerede "delt ut" alle valpene (unntatt to) til de valpekjøperne hun mente de passet best til. Valpekjøperne hadde fått kommet med ønsker og mye innspill, men jeg forsto det slik at avgjørelsen ble tatt SAMMEN med oppdretter. Så var det min tur da, og det sto imellom en blå og en svart valp: og vi pratet lenge på tlf før vi bestemte oss for hvem som skulle bli min valp. Oppdretter kom med masse info og tilbakemeldinger om dem begge og fortalte hva HUN syntes, og da ble jeg også sikker for den valpen hun mente passet til meg var den valpen jeg hadde fått en spesiell følelse i magen av å se bilder og høre om. :rolleyes2:

Skrevet

Jeg er ikke helt med på tankegangen om å velge ut en valp fra et kull. De fleste hundene jeg har hatt har kommet gjennom nøye planlegging av oppdretter/kull. Men jeg har aldri vært like nøye om hvilken valp jeg skal ha. Det er mer tilfeldig. Samtidlige har blitt veldig gode hunder; gjort det bra her og der. Jeg tror på trening, rett og slett.

Skrevet

Øh.. Det er vel ikke akkurat valpekjøperene som skal drive og teste valpene med grytelokk i gulvet og egen-tur i skogen? La oss si at man har et kull på 8-10 stk da, skal man slippe alle de 8-10 (eller fler?) potensielle valpekjøperene avgårde med en og en valp? Og drive og legge de på rygg for å se hvor lenge de kjemper for å komme opp igjen? Nei, at valpekjøpere driver og tester kullet, vil jeg ha meg frabedt. Enten får de stole på at oppdretteren gjør den jobben de skal gjøre, eller så får de kjøpe valp et annet sted.

Når det er sagt, så er det forskjell på valper i alle kull. Har oppdretteren tilbrakt mye tid sammen med de, så vet h*n det. Å plukke ut en som kan komme til å bli pen, er et spørsmål om å vite hva man skal se etter. En pen valp vil være godt bygget og ha et vakkert hode, selv fra den er valp av. Vi så f.eks at min Emma ville få et lengre og smalere hode nesten fra fødsel av (det ble kommentert, faktisk.. hehe) enn søsknene sine. I siste kullet til Dina (Stitch, Lilla og Elling-valpene), så har vel Elling vært en pen valp helt fra han var liten av, hvis du går inn og ser her, så ser du forskjell på valpene utseendemessig (nå er dette et veldig jevnt og pent kull, altså), og til sammenligning så Emma sånn ut når hun var på samme alder:

Deliverance_4_uker.jpg

Atferdsmessig så var det forskjeller fra de var små. Lille lyseblå (Emmet) var min yndling fra han var pitteliten, han gjorde mest ut av seg av gutta. Jentene var jevnt over mer frempå enn gutta (og nei, jeg sier ikke at gutta var tilbakeholdne pyser), og Lilla var kruttønna - det er hun fortsatt. Cerise er og ei tøff lita dame, hun er det fortsatt, det er krutt i den og (fikk jeg med meg når vi skulle ta bilder av krapylvalpene i helgen <_< ), mens Elling var en cool, laidback fyr allerede som liten, og han er det fortsatt. Når søstrene hans barka sammen, sto han og lurte på hvorfor de måtte bråke så ******, det eneste han syns det er verdt å ta av litt for, er maten sin. Men sånn utover det, så var de jevnt over aktive, med kamplyst (det gikk utover de båndene som hang i kennelen, samtlige valper prøvde å rive de ned.. Og tomme forsekker skulle selvsagt parteres).

Jeg hadde de med meg i skogen en og en, og så hvordan de taklet ting. Igjen, dette er et jevnt og fint kull både utseendemessig og atferdsmessig, det var ingen store pyser, det var ingen spesielt forsiktige, men noen var mer frempå enn andre. Lilla ble plukket ut som forvertshund av Belgerpia fordi hun hadde mest temperament i det kullet, hun var og litt mindre og nettere enn sine søsken (og det er jo ikke helt feil tenkt, med tanke på størrelsen på det første kullet *flir*). Hvordan de blir plukket ut og fordelt til valpekjøpere skal jeg ikke si så altfor mye om, det var ikke min jobb, men Stitch her på forumet ville f.eks ha en hund å stille ut, så hun fikk en av de peneste hannene i kullet - og foreløpig så er han fortsatt av de peneste i det kullet :rolleyes2: (Får vel presisere da, jeg regner med at han fortsetter å være pen, men noen ganger så utvikler jo valper seg litt uventet.. Min forrige tervhann var pen som valp, men så vokste han seg kjempediger og ikke fullt så pen, så noen garanti har man jo ikke.. Selv om utgangspunktet er bra).

Hadde oppdretteren bedt meg om å bare plukke en - la oss si fra dette kullet - ville jeg valgt Emmet. Jeg har likt han hele veien, som nevnt, han har temperament, han har masse kamplyst, og han er passe pen (jeg vil ha en valp som både ser bra ut og som kan trenes i bruks). Skulle jeg hatt en av tispene, ville det nok blitt Lilla, av samme grunn (sånn bortsett fra at hun er en penere valp enn Emmet). Men jeg syns jo at en oppdretter bør ha en viss peil på hvilken valp som skal hvor, ut fra hva valpekjøper "bestiller". Det er ikke en hvilken som helst valpekjøper som hadde fått velge selv om jeg skulle ha solgt valper, ihvertfall (og ikke hadde de fått lov å teste de på egenhånd heller - det klarer jeg sjøl, og stoler ikke valpekjøper på at jeg velger rett til de, så er de mer enn velkomne til å kjøpe fra en annen oppdretter).

Skrevet

Jeg må si at for min egen del så er jeg veldig glad for at BP plukket ut valp for oss. Jeg klarte ikke å se hvem som utpekte seg spesielt til det jeg ønsket å ha hunden til. Når man tilbringer en begrenset tid sammen med små svarte "fleecebamser" som alle er like skjønne, så er det ikke mulig å se forskjell for en som ikke er "dreven i faget". Mitt eneste ønske var å få en med lite hvitt, simpelthen fordi jeg liker dem mest mulig ferdig svarte. Nå var det ikke spesielt mye hvitt på dette kullet da, så det var ikke noe problem. Også ga jeg uttrykk for at jeg ønsket å prøve han litt på utstilling og at han ellers ville bli en tur og treningskompis - ikke konkuransehund.

At Stitch vil bli en pen hann (kanskje) som kan gjøre det bra på utstilling, har jeg ingen forutsetning for å se. Jeg hadde heller ikke har jeg noe grunnlag for å vurdere temperamentet hans, så derfor er jeg veldig glad for at BP plukket ut en valp for oss utfra våre ønsker og bruksområde. Det mener jeg bør være en hver oppdretters ansvar og privilegium.

Skrevet

Jeg ville også ha en helsvart Groenendael. Men jeg tok med meg en med fire hvite sokker og hvit på kassa :!:

Godt innlegg, 2ne :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...