Hunder som biter har det bedre død

[Moondance]

Snakker du for hunder med mentale problemer, eller tar du også med de fysisk syke hundene?

Som nevnt i første innlegg, det mentale. Jeg er ikke for å holde hunder som vil ha konstante smerter i live. Dette gjelder forøvrig meg som person også. Det finnes en grense der ett sted. En viss livskvalitet må man ha.

[tuppetroll]

En hund som så tydelig ikke eier bitehemming som den nevnte hunden bør faktisk ikke få leve. Enkelt og greit. Om det er til det beste for hunden eller til det beste for omgivelsene er irrelevant. En hund skal da ikke begynne å tygge på folk selv om de er borti halsbåndet!

Jeg er uenig. Jeg regner med at siden hunden ble omplassert, så visste de om at det var et problem der i utgangspunktet. En hund som har et slikt problemområde bør få det jobbet med, eller avlives (selv om jeg antagelig ikke ville gjort det siste selv), ikke late som man får advarsler og så bli sur fordi den gjentar en atferd den tydelig har fremvist for dem tidligere.

[Maritaa]

Godt førsteinnlegg synes jeg. Jeg har alltid fnyst litt av setningen "la ham få slippe" eller "det er best for ham å få slippe". Som regel er det oss det er best for. Fordi vi ikke orker å se hunden lide, eller fordi hundeholdet blir ekstremt begrensende på et normalt liv. Jeg sier heller ikke at hunder aldri skal avlives. For å slippe en smertefull eller langvarig dødsleie, eller andre relevante ting. Psykologisk sett skjønner jeg også godt at man omskriver det til uselviske termer: "Det er best for hunden". Men jo ærligere man er om egne motiver, jo sunnere er det. For det er sant som ts skriver: Det er ikke hunden som går rundt med samvittighetskvaler etter å ha kvestet noen.

Man må vel se an HVORFOR hunden biter?

Jeg kjenner flere som har barn og hund, og har hørt x antall historier hvor ungen henger i halen til hunden.

Bikkja blir jo dritlei, og når foreldrene ikke sier fra at nå er det nok, så kommer kanskje hunden til å gjøre det før eller senere. Enten det er et lite bjeff eller et napp. Dette nappet er det mange som mener er et BITT. Et lite klyp fra hunden er jo nok til å lage hull på en tynn hud.

Hadde en hund nappet etter meg, hadde jeg ikke vurdert å anmeldt det en gang. Hadde en hund angrepet meg derimot, hadde jeg nok tatt meg en prat med eieren.

Det beste for en hund som har nappet etter en unge er et nytt hjem, så den får slippe unger hengende i halen dagen lang... Det beste for en hund som angriper må være himmelen.

Veldig gode innlegg synes jeg. Og ikke minst: Tuppetroll sine innlegg! *klikk + godbit *

En hund som biter uten advarsel er noe annet enn en hund som gang på gang advarer feks barn om å holde avstand, for å så bite. Man må jo vite på hvilket grunnlag hunden biter. Og biter er noe helt annet en angriping, i mitt hode.

Ikke rart at så mange hunder biter barn synes jeg. Har selv sett hvor utrolig dominerende og truende barn kan virke for hunder.

[xxx12345]

Jeg er uenig. Jeg regner med at siden hunden ble omplassert, så visste de om at det var et problem der i utgangspunktet. En hund som har et slikt problemområde bør få det jobbet med, eller avlives (selv om jeg antagelig ikke ville gjort det siste selv), ikke late som man får advarsler og så bli sur fordi den gjentar en atferd den tydelig har fremvist for dem tidligere.

Første gangen tenker du ikke over det, andre gangen oppdager du at det er halsbåndet som er problemet, og tredje gangen vil du bare få bikkja bort fra maten din..

Det spiller forsåvidt ingen rolle for meg. Jeg er så pragmatisk av meg at jeg mener dårlige hunder som biter bør avlives istedenfor å bruke massevis av ressurser på dem. Det finnes mange nok gode hunder som trenger nye hjem, som faktisk blir avlivet fordi de ikke klarer å finne nye hjem til dem. Ressursene bør brukes på de sistnevnte.

[Guest 2ne]

En hund som så tydelig ikke eier bitehemming som den nevnte hunden bør faktisk ikke få leve. Enkelt og greit. Om det er til det beste for hunden eller til det beste for omgivelsene er irrelevant. En hund skal da ikke begynne å tygge på folk selv om de er borti halsbåndet!

Jeg er uenig. Jeg regner med at siden hunden ble omplassert, så visste de om at det var et problem der i utgangspunktet. En hund som har et slikt problemområde bør få det jobbet med, eller avlives (selv om jeg antagelig ikke ville gjort det siste selv), ikke late som man får advarsler og så bli sur fordi den gjentar en atferd den tydelig har fremvist for dem tidligere.

Det er mulig jeg er skrekkelig dårlig i språkforståelse, men hva i LinKr sitt innlegg er du egentlig uenig i? At en hund som tydelig ikke eier bitthemning som den nevnte hunden bør få leve? Eller er det om den bør få tygge på folk bare fordi den er borte i halsbåndet deres?

Som nevnt i første innlegg, det mentale. Jeg er ikke for å holde hunder som vil ha konstante smerter i live. Dette gjelder forøvrig meg som person også. Det finnes en grense der ett sted. En viss livskvalitet må man ha.

Og det slår deg ikke at en hund med store mentale problemer kan ha minst like vondt som en hund med fysiske plager, slik det ofte er med folk?

[Linda Marie]

Helt enig. Jeg blir virkelig forundret over hvor lite observante noen foreldre er med barna sine ift hunder. En valpekjøper vi hadde på besøk for noen år tilbake måtte vi få til å gå uten noen valp, da ungen hans satt og stakk faren til valpen i øyet med en finger uten at foreldrene reagerte.. Jeg skjønner at det må være en grusomt fortvilt situasjon å måtte oppleve noe agressjon mellom hund og barn, men jeg ville vært veldig veldig sikker på at det ikke var fremprovosert på noen måte før jeg evt avlivet.

På den historien du forteller her så virker det da vitterlig som eieren har rett. Hvis du passer en hund og du får en varsel på at den biter hvis du tar i halsbåndet ved at den biter en gang i den situasjonen, så løser du problemet med trening på halsbåndet og håndtering istedenfor å kalle det 2. og 3.varsel når den biter dere i akkurat samme situasjon igjen. Hunden gav dere flere advarsler, og dere tok dem ikke. Antagelig for det beste at den kom hjem til opprinnelig eier igjen.

Jeg fikk beskjed om at hunden bare var snill og grei. Ikke noe problem med den. Så jeg lurte først på om det var noe vi gjorde galt. Men hunden ville bare ikke underlegge seg oss voksne i hus. En hund skal kunne tas i halsbåndet, skal den ikke? nHvordan skulle en ellers få tak i den?

[MariaN]

Veldig gode innlegg synes jeg. Og ikke minst: Tuppetroll sine innlegg! *klikk + godbit *

En hund som biter uten advarsel er noe annet enn en hund som gang på gang advarer feks barn om å holde avstand, for å så bite. Man må jo vite på hvilket grunnlag hunden biter. Og biter er noe helt annet en angriping, i mitt hode.

Ikke rart at så mange hunder biter barn synes jeg. Har selv sett hvor utrolig dominerende og truende barn kan virke for hunder.

Det trenger ikke være ett bitt en gang, det kan være et lite "snapp" -det er et bitt for mye for mange.

Mange foreldre lar ungene herje med bikkja så mye de orker, fordi hunden er så snill og gjør ingenting uansett Og det er faktisk mange som tolererer det.. men det er ikke rett at de skal henge i halen på dyret dagen lang. En gang kan det skje, og når det smeller så smeller det ganske hardt.

Det er faktisk vondt når en unge kravler på ryggen til en hund og river den i ørene. Da er det lett å få en reaksjon der hunden snur seg raskt og napper, eller "glefser bort ungen"(det gjør faktisk Diesel til kattene når de nærmer seg han som sover). Diesel har nappet etter meg noen få ganger, det var fordi jeg lugget han når jeg børstet han. Det var ikke ei eneste tann inn i bildet, han snudde seg for å si fra. Vil ikke si jeg hadde avliva hunden min om han hadde gjort det mot barnet mitt.

Vil dyret ligge ifred, så vil det ligge. Om den da knurrer eller vise tenner (som også kan være at den demper seg selv) blir den avlivet synd...syns nå jeg!

En hund som BITER bør få en time hos adfersterapaut eller lignende. Det kan jo være mye som spiller inn. Sykdom, smerte eller redsel.

Akkurat dette er det veldig delte meninger om. Noen mener at en hund som mye som klyper i huden til et menneske skal til himmelen.

[Tyson]

For ja jeg mener at en sunn og frisk normal hund biter ikke uten videre.

Nei, det kan du være sikker på Gråtass. Det går ike an det. Den har ALLTID en grunn

[Linevh]

Det er jo en grunn for at vetrinærer anbefaler dette når en hund er aggressiv. De gjør ikke det uten videre, men med kunnskap om det.

[MariaN]

Mange veterinærer kan faktisk fint lite om hundeadferd..

[Guest Gråtass]

Det er jo en grunn for at vetrinærer anbefaler dette når en hund er aggressiv. De gjør ikke det uten videre, men med kunnskap om det.

Beklager OT men bare som en liten informasjon; De aller fleste veterinærer har begrenset kunnskap om atferd..

[Linevh]

Jeg for min del hadde aldri kunnet stole på en hund som hadde bitt, noe som ville medført ett veldig begrenset liv for både meg selv og hunden...

Jeg tror heller ikke en hund som biter har det spesielt godt med seg selv FØR den biter, hunder skal ha en høy terskel for å bite (og vi som eiere skal sørge for at denne terskelen ikke blir overskredet), og jeg tror vel at en hund som tyr til bruk av tenner er en redd og utilpass hund.

Enhver hund har selvfølgelig ett overlevelsesinstinkt uansett hvor syk og svak den er, og hvem det er best for av hunden eller meg om den får slippe, er vel i utgangspunktet knekkende likegyldig...

Jeg synes forøvrig det Ida skriver er veldig fornuftig!

Jeg snakker ikke i mot denne rasen. Og grunnen til at jeg sier at rasen er kjent for å være "udresserbar" er fordi den er en kattelignende rase. Den er sta og egen, og har kattelignende trekk. Katter er udresserbare, men det kan også gå å dressere en katt Men ordet "udresserbar" når det gjelder rasen basenji, er det kanskje mer fra hund til hund, og hvilke gener den har osv. Men jeg har lest masse fakta om denne rasen, har hatt en selv. Og den var ikke udresserbar, den var lydig osv. men når det gjaldt aggressjon var den udresserbar. spesielt den. Det er ikke sikkert dette gjelder alle basenji'er, så klart ikke. Men jeg sa at rasen er kjent for å være udresserbar. Noe jeg har lest i faktabøler + nettet.

Mange veterinærer kan faktisk fint lite om hundeadferd..

I så fall er det noe de virkelig burde ha Men både vet. og oppdrettern sa det var best. Og i tillegg når vi prøvde å gi ham til omplassering der de jobbet med små aggressive hunder, ville hun ikke ta den i mot. Derfor valgte vi avliving.

*Dobbelpost, bruk siteringsfunksjonen. Mod Miriam*

[Yodel]

Jeg snakker ikke i mot denne rasen. Og grunnen til at jeg sier at rasen er kjent for å være "udresserbar" er fordi den er en kattelignende rase. Den er sta og egen, og har kattelignende trekk. Katter er udresserbare, men det kan også gå å dressere en katt Men ordet "udresserbar" når det gjelder rasen basenji, er det kanskje mer fra hund til hund, og hvilke gener den har osv. Men jeg har lest masse fakta om denne rasen, har hatt en selv. Og den var ikke udresserbar, den var lydig osv. men når det gjaldt aggressjon var den udresserbar. spesielt den. Det er ikke sikkert dette gjelder alle basenji'er, så klart ikke. Men jeg sa at rasen er kjent for å være udresserbar. Noe jeg har lest i faktabøler + nettet.

Kattelignende, ja. Udresserbar- DEFINITIVT et gigantisk nei. Åh, så gøy man kan ha det med å trene en Basenji til alle mulige slags triks med riktig motivasjon! Min første Basenji gikk glatt Lydighet klasse 1, kunne danka ut en hvilken som helst sirkushund, og ting satt på to repetisjoner. Javisst må man tilpasse metoder til individ, men må man ikke det på alle raser?

Det blir i alle fall totalt feil å skylde på rasen som din grunn til avlivning. ("rasen er jo kjent for å være udresserbare") Underforstått at derfor utelukket dere trening.

Jeg sier på ingen måte at dere tok et feil velg, for all del. Man skal være trygg på sin hund, og er man ikke det, vel- da er kanskje avlivning den beste løsningen. Om ikke for hunden, så Iallefall for menneskene rundt den.

[tuppetroll]

Eller er det om den bør få tygge på folk bare fordi den er borte i halsbåndet deres?

Jeg mener ikke at den bør få tygge på folk, men jeg mener de som overtok den burde luktet lunta tidligere og koblet reaksjonen halsbånd = bitt, og reagert på det. Istedenfor å indirekte fremprovosere flere bitt..

Og det slår deg ikke at en hund med store mentale problemer kan ha minst like vondt som en hund med fysiske plager, slik det ofte er med folk?

Nei. Ekstremt få hunder vil reagere på halsbånd på den måten der - der må det ha skjedd noe ift halsbåndet, (om ikke med denne eieren, så kanskje med forrige) og da synes jeg man bør jobbe med det istedenfor å avlive fordi den er "mannevond".

Jeg fikk beskjed om at hunden bare var snill og grei. Ikke noe problem med den. Så jeg lurte først på om det var noe vi gjorde galt. Men hunden ville bare ikke underlegge seg oss voksne i hus. En hund skal kunne tas i halsbåndet, skal den ikke? nHvordan skulle en ellers få tak i den?

Jeg mener bare at en hund som akkurat har kommet over i et nytt hjem kanskje trenger mer fokus på å være trygg der før dere jobber med "underleggelsen". En hund bør kunne taes i halsbåndet,ja. Det jeg bare ikke skjønner er hvorfor dere fortsatte å gjøre det etter at hunden bet av det første gang. Alle tre gangene var jo i sammenheng med at du skulle ta hunden ut, og brukte halsbåndet til hjelp.

Jeg skjønner at dere ikke er enige med meg, men for min del så er ikke verden så svart/hvit at alle hunder som biter bør avlives. Og eksempelet over er en situasjon hvor jeg synes avliving ikke hadde vært riktig.

[MariaN]

I så fall er det noe de virkelig burde ha Men både vet. og oppdrettern sa det var best. Og i tillegg når vi prøvde å gi ham til omplassering der de jobbet med små aggressive hunder, ville hun ikke ta den i mot. Derfor valgte vi avliving.

Klart dere har gjort det rette Mange har jo peiling.. men jeg hadde nok ikke avliva hunden min fordi en vett sier det.

[Tyson]

Jeg fikk beskjed om at hunden bare var snill og grei. Ikke noe problem med den. Så jeg lurte først på om det var noe vi gjorde galt. Men hunden ville bare ikke underlegge seg oss voksne i hus. En hund skal kunne tas i halsbåndet, skal den ikke? nHvordan skulle en ellers få tak i den?

Det der kunne du, hvis du hadde hatt kunnskap nok, løst med å la hunden gå med band på inne, slik at du slapp å ta i den med hendene. Hvis du kan lese hund, så ser du fort om hunden er typen til å prøve seg, eller om den er fredelig. Man går ALDRI inn, som fremmed, og tar hunden med seg i halsbandet, uten band, fordi du gir den en gyllen mulighet til å teste grenser Fyfy !

Men at den beit og beit og beit den tredje gangen, det var jo ikke helt bra.. Kan du tenke tilbake på situasjonen, og kanskje ta selvkritikk for overtramp på grenser? Altså at den evt ble redd, og agressjoen gikk over i redsel?

Nå synes jo jeg at Bordere KAN være noen skikkelig ufine, lumske og skarpe hunder bare så det er sagt. Kan jo hende at det var akkurat det han var, uvisst av hvilken grunn. Understimulering fra tidligere eier feks??

[tuppetroll]

men jeg hadde nok ikke avliva hunden min fordi en vett sier det.

Ikke jeg heller. Har sett altfor mange eksempler på hunder som har levd lange og gode liv selv etter at dyrlegene har dømt dem nord og ned. I grunn har jeg veldig lite respekt for dyrleger i sånne henseender.

[Landy]

Hunder ville nok foretrukket livet uansett ja. Selvmord er for mennesker. Jeg har avlivet en hund selv, jeg. Den var gammel, fikk epilepsilignende anfall, blødninger og organene hadde begynt å svikte. Jeg elsket den hunden og gråt som en foss. Det er ingen her som påstår at det aldri er best å avlive. Men det er da alltid greiest å vite sine egne motivasjoner. I stedet for omskriving?

For meg ville det å la en hund få bli så dårlig være toppen av egoisme.

Jeg vet utmerket godt hva min "motivasjon" for å avlive tispa var. En hund som fra før av har et visst stressnivå og som uprovosert biter har det ikke bra. Må jeg velge mellom å avlive eller å la en hund ha et dårligere, utrygt, liv er ikke avgjørelsen vanskelig. Det er rett og slett mitt ansvar som hunde eier.

[Guest 2ne]

Jeg mener ikke at den bør få tygge på folk, men jeg mener de som overtok den burde luktet lunta tidligere og koblet reaksjonen halsbånd = bitt, og reagert på det. Istedenfor å indirekte fremprovosere flere bitt..

Ja.. Eller så kunne eieren vært så real at den nevnte hundens "lille" problem med å bli tatt i halsbåndet istedetfor å si at bikkja ikke har noen problemer i det hele tatt?

Nei. Ekstremt få hunder vil reagere på halsbånd på den måten der - der må det ha skjedd noe ift halsbåndet, (om ikke med denne eieren, så kanskje med forrige) og da synes jeg man bør jobbe med det istedenfor å avlive fordi den er "mannevond".

Nå snakket ikke jeg om akkurat denne hunden der da, jeg quotet Moondance. Men jo, jeg mener jo at det er noe med mentaliteten til hunden i tillegg til at den har noen "vonde" opplevelser med halsbånd. Og jeg mener - fortsatt - at visse mentale problemer hos hund, kan være like vondt å leve med som en fysisk skade..

[Marianne]

Jeg fikk beskjed om at hunden bare var snill og grei. Ikke noe problem med den. Så jeg lurte først på om det var noe vi gjorde galt. Men hunden ville bare ikke underlegge seg oss voksne i hus. En hund skal kunne tas i halsbåndet, skal den ikke? nHvordan skulle en ellers få tak i den?

Vel, jeg hadde tatt alle undersøkelser og rtg av den hunden jeg da, før jeg hadde dømt hunden.. Greit at de aller, aller fleste vet'r kan fint lite om adferd (ja jeg er enig i at de burde, men de kan ikke det.. Bare se på vår "kjære venninne" Mostues uttalelser i media innimellom ) men de bør klare å se om det er noe feil anatomisk eller en sykdom på hunden..

[Tyson]

Vel, jeg hadde tatt alle undersøkelser og rtg av den hunden jeg da, før jeg hadde dømt hunden.. Greit at de aller, aller fleste vet'r kan fint lite om adferd (ja jeg er enig i at de burde, men de kan ikke det.. Bare se på vår "kjære venninne" Mostues uttalelser i media innimellom ) men de bør klare å se om det er noe feil anatomisk eller en sykdom på hunden..

Ja, og hvor ofte er det anatomiske årsaker til et atferdsproblem da ??

[Marianne]

Ja, og hvor ofte er det anatomiske årsaker til et atferdsproblem da ??

Ganske ofte.... Blir ikke du ganske grinete hvis noen priker borti vondten din? :rolleyes2:

Hun store pelsen min har slitt endel med vond rygg, og når ryggen er vond så utagerer hun mot andre hunder. 2+2=4 merksnodig nok

[Caligula]

For meg ville det å la en hund få bli så dårlig være toppen av egoisme.

Heh, ja det er forståelig. Jeg skrev det litt mer dramatisk ned enn omstendighetene. Hunden var snart 13 år og fikk blod i avføringen. Veterinæren sjekket ham. Det var ikke farlig og vi fikk instrukser. Etter et epilepsilignende anfall like etter at vi oppdaget blodet bestilte vi time for avlivning. Da vi kom dit sa veterinæren at det var helt riktig og at etter hvert ville organene hans ha kollapset. Så fikk han sprøyten og sovnet inn.

Hvordan kan du si det? Hunder har ingen mulighet til å kunne tenke seg en forskjell på liv og død den. Det er da det blir opp til oss eiere og si nok er nok. Er det kun aldring og fysiske sykdommer som skal være "godkjente" grunner for avlivning? Er alt annet pga eiers egoisme,og ikke for hunden?

Jeg tror kanskje du har misforstått hva jeg mener? Jeg er sikkert mer liberal i avlivningsspørsmål enn den gjengse hundeeier, men det er klart jeg har forståelse for enkelt avlivninger grunnet aggressivitet. Jeg er egentlig interessert i problemstillingen fra et psykologisk perspektiv, det var derfor jeg hoppet på tråden her. Det er generelt problematisk at mennesker omskriver motivet for sine handlinger. Hvis du ser på hva som regnes som "snillhet" f.eks, er det mange misforståelser ute å går. Ingen mennesker er uselviske. Du får noe igjen for de snille tingene du gjør, det være seg venner, en god følelse, respekt hos andre etc. I kognitiv terapi (en form for terapi hvor du prøver å forandre tankemønstre) er det helt essensielt å vite tanken bak følelse og handling. Dette blir helt OT, men det er sånn jeg synes er interessant. Derfor synes jeg det er et poeng å identifisere den egentlige tanken bak handlingen. Hunder har riktignok ingen mulighet til å tenke seg forskjell mellom liv og død, det jeg enig i. Men at hunder har et overlevelsesinstinkt, mener jeg er greit å si. De er programmert til å forsøke å unngå skade og død. Døde hunder hverken lider eller gleder seg. I enkelte tilfeller er det sikkert greit med avlivning, og i andre ikke. Men i denne tråden var jeg altså mer interessert i motivet.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

[Linda Marie]

Det der kunne du, hvis du hadde hatt kunnskap nok, løst med å la hunden gå med band på inne, slik at du slapp å ta i den med hendene. Hvis du kan lese hund, så ser du fort om hunden er typen til å prøve seg, eller om den er fredelig. Man går ALDRI inn, som fremmed, og tar hunden med seg i halsbandet, uten band, fordi du gir den en gyllen mulighet til å teste grenser Fyfy !

Men at den beit og beit og beit den tredje gangen, det var jo ikke helt bra.. Kan du tenke tilbake på situasjonen, og kanskje ta selvkritikk for overtramp på grenser? Altså at den evt ble redd, og agressjoen gikk over i redsel?

Nå synes jo jeg at Bordere KAN være noen skikkelig ufine, lumske og skarpe hunder bare så det er sagt. Kan jo hende at det var akkurat det han var, uvisst av hvilken grunn. Understimulering fra tidligere eier feks??

Kunne det trenes bort? Kanskje, kanskje ikke. Hunden kunne som regel tas i halsbåndet. Men bare når den følte for det. Og hadde jeg tid og lyst til å måtte jobbe med en 6 år gammel BC med et biteproblem? Absolutt ikke! Jeg ønsket en snill og grei hund uten problemer. Jeg ønsket ikke at hunden skulle få sjansen til å begynne å utagere mot ungene mine i tillegg.

Jeg kommer til å melde fra til politiet idag. Så får vi se hva de vurderer situasjonen til.

[Mari]

Derfor synes jeg det er et poeng å identifisere den egentlige tanken bak handlingen.

Hvorfor? Hvem vinner egentlig på det? Skal man gå fra veterinæren med et tomt halsbånd og tenke at dette, folkens!, dette gjorde jeg av fullstendig egoistiske grunner! Tro du meg, man føler seg som en regelrett bøddel når man tar den siste turen til veterinæren med en ung hund, og jeg er faktisk helt avhengig av å klamre meg til tanken om at det er det beste for hunden jeg. For i det hele tatt å klare å gjennomføre det som jeg innerst inne vet er det riktige.

Hva skulle nå poenget vært bak en psykoanalyse av den egentlige grunnen til at det gikk som det gikk? Hvordan er det fruktbart? Det er mer enn vanskelig nok leve med avgjørelsen i seg selv om man ikke skal begynne å betvile hvert eneste argument rundt den.

Om man har en viss evne til å se nyanser og gråsoner, så klarer jeg ikke å se hvordan en oppegående hundeeier engang klarer å analysere seg fram til noe sånt rundt sin egen situasjon. For dem som klarer det må det føles svært dramatisk og opprivende, og enda en kilde til fortvilelse og sorg.

Jeg har respekt for kognitiv terapi, vet hva det handler om, og forstår hvordan og hvorfor det fungerer. Men en kognitiv angrepsvinkel forsvarer da ikke en analyse av hvert eneste valg man møter her i livet. Det er jo helt imot sin hensikt, og vil bare biddra til enda mer tvil og usikkerhet!

Det er helt greit (og ikke minst opplest og vedtatt!) at vi kun gjør ting som lønner seg for oss. Sånn sett er vi like hunder. Men fra det til å skulle finne ut av hva det egoistiske ønsket vår er bak hver enda busk i veien ser jeg virkelig ikke det konstruktive i. Hvilken selvfølelse gir det i lengden lurer nå jeg på...

Det er forresten littegrann støtende når man insinuerer (om enn så indirekte) at avlivning er den letteste utveien. Det er det aldeles ikke.

Jeg kunne ha snudde det blinde øyet til jeg, og nektet å se realiteten i øynene. Levd videre med hundene til den dagen deres liv var helt blottet for kvalitet. Dette fordi jeg er vanvittig glad i disse dyrene jeg deler hjemmet mitt med, det gir meg mye å ha dem her. Men jeg valgte å gjøre det som gagnet meg minst. Tro det eller ei.

Mari,

som har avlivet tre hunder. En på tre, og to på et og et halvt. Alle disse hadde nok fått opplevd gode stunder om jeg hadde latt de få leve lengre.