Hunder som biter har det bedre død

[Moondance]

Enten man har avlivet hunden sin eller råder noen andre til å avlive hunden har man ofte ett behov for å legitimere sitt valg. I den sammenheng hører man ofte fraser som "en død hund lider ikke" og "aggressive hunder har det bedre død".

At en død hund ikke lider er i bunn og grunn sant. Ingen døde ting, hverken dyr eller mennesker lider. Men man tar da fra dem LIVET og dermed all den glede de har. Livet har da vel en verdi, selv for hunder? Hunder har ett ønske om å leve de også. Om man mener at alt liv i seg selv har en verdi så er det irrelevant at hunden eller mennesket ikke lider når man først har tatt livet fra dem.

Den største løgnen folk forteller er alikevel at hunden som beit husets barn "har det bedre død". En hund lever faktisk veldig fint videre selv om den nettopp ødelagt minstemanns hånd. I noen tilfeller er også hunden mentalt helt topp. Å tro at alle hunder som biter er "dårlige hunder" vitner selvsagt om totalt mangel på forståelse av hva hunder er, men selv om hunden har litt dårlige nerver og har mange tøffe situasjoner i livet sitt så har den da ett stort overlevelsesinstinkt og får med all sannsynlighet mye positivt også ut av livet sitt. Først når man snakker om hunder som lever i konstant smerte så kan vi begynne å snakke om hunder som har så lite ut av livet at de faktisk har det bedre død.

Nå skal jeg selvsagt ikke si at ingen hunder bør avlives. Det er selvsagt mange hunder som bør avlives. Det er dog ikke slik at vi avliver for å være snille med hunden. Det er i all hovedsak to grunner til avlivning av hunder lenge før de dør av alderdom, det er omgivelsenes behov for beskyttelse og eiers ego. Dette synes dog vanskelig å innrømme. At man avliver pga eget ego kan jeg forstå at folk ikke helt vil innrømme, men å avlive fordi samfunnet trenger beskyttelse burde være helt legitimt. Nei, det er ikke til hundens beste, men av og til går samfunnet forann.

[bardmand]

Jeg vet ikke om du sikter til tråden som nettopp er startet om en flere ganger omplassert og tydelig nervesvak hund som har snappet etter barn. I så tilfelle synes jeg timingen din er svært dårlig, og du legger stein til byrden på en måte som jeg synes folk bør holde seg for god til. Hvis ikke, ber jeg om forlatelse, men også at du og andre lar være å gni salt i såret ved å fortsette denne tråden akkurat nå.

[ida]

Egentlig er jeg ikke helt sikker på hva du mener, jeg. Men jeg tror jeg kan dra argumentene dine til andre ytterkanten.

En del hunder ville hatt det bedre om de hadde fått sluppet mye før. Hadde jeg visst det jeg vet nå om fryktaggresive hunder for eksempel, ville jeg aldri brukt så mye tid og omtanke på tispa vår, men anbefalt avlivning framfor omplassering til oss. Selvfølgelig har jeg ikke gjort meg disse tankene kun ut fra hundens beste, men utfra en overbevisning om at hundeholdet skal være til glede og ikke en evig strøm av frustrasjoner og bekymringer. Hunder som bruker angrep og tenner nærmest som en rutinemessig greie for å holde folk eller andre dyr på avstand, har det ikke bra med seg selv. Vi hadde en hund som var klin gæærn i månedsvis, som beit blåmerker i armene våre fordi hun ble stressa i et eneste kjør av alt og ingenting.

Hadde hun blitt avlivet og vi hadde fått en hund med normal psyke, ville hun ha sluppet å leve et liv der omverdenen var skummel og ond og vi hadde sluppet å bruke alt av tid og krefter på å forme en normal hund, men kunne ha gledet oss over å trene på "vanlige" ferdigheter i steden. Nå er hun jo langt forbi stadiet der vi vurderer å avlive henne, men når det kommer barnebarn må alt vurderes på nytt. Det skulle både vi og hunden ha sluppet.

Det samme gjelder hunder med kroniske lidelser. Hvorfor pumpe en hund full av symptomdempende midler, når man vet at man bare kjøper tid og at man umulig kan vite om hunden i mellomtiden lever i et smertehelvete? Jeg tror terskelen for avlivning ofte er altfor høy, jeg. Det er vanskelig å se hva man gjør for sitt eget beste og hva man gjør for hundens beste til enhver tid, men dette henger vel svært ofte sammen.

Jeg vet ikke om du sikter til tråden som nettopp er startet om en flere ganger omplassert og tydelig nervesvak hund som har snappet etter barn. I så tilfelle synes jeg timingen din er svært dårlig, og du legger stein til byrden på en måte som jeg synes folk bør holde seg for god til. Hvis ikke, ber jeg om forlatelse, men også at du og andre lar være å gni salt i såret ved å fortsette denne tråden akkurat nå.

Hadde jeg vært medlem på hundesonen før vi fikk Fibi og hatt muligheter for å få litt innsikt i hva det innebærer å ha en mentalt udugelig hund, ville jeg stått mye sterkere da vi fikk henne. Jeg har hatt hund i hele mitt voksne liv, men det å "kurere" redde hunder, er en helt annen utfordring og krever kunnskap utover all "normal" hundeoppdragelseinnsikt. Det er fryktelig vondt å ha en hund som ikke holder mål og man blir på en forunderlig måte ekstra glad i disse usikre dyra, men det siste man trenger er å bli skånet fra å høre andres opplevelser av "sannheten".

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

[Linevh]

Det der kan du virkelig ikke si. At en hund som biter har det topp.

En hund som er aggressiv har det ikke godt. Aggresivitet kommer av mange grunner som ; dominanse, utrygghet, usikkerhet osv. Å være utrygg på alt, kan skade hunden mentalt. Og Man avliver ikke en hun på grunn av sitt eget ego. Man gjør heller ikke dette for å være snill mot hunden. Men en hund som har det vondt, som altså er aggressiv har det ikke godt.

Min hund var en basenji. De er nesten udresserbare og han var aggressiv. Han har bitt ca 5 personer i familien, til og med de nærmeste. Men ikke meg. Han følte seg trygg på meg, det forsto jeg. Men jeg så at han var utrolig redd og usikker når det ble mange osv. Denne følelsen er ikke bra og ha, og en hund er dermed ikke tipp topp i denne tilstanden. Man kan jo selvfølgelig gjøre noe med dette. Men når rasen i tillegg er kjent for å være udresserbare, er det liten hjelp å få. Men det har jo ikke så mye med saken

Men det jeg ville frem til , var at en hund har selvfølgelig et liv fremfor seg, men mest sansynlig ikke et godt liv. Hvis man tror at en aggressiv hund har det helt fint. Hvorfor tror du hunden er aggressiv? fordi den er sånn? det må jo være en grunn. Og som oftest er ikke denne grunnen positiv.

Avliving er jo selvfølgelig et fryktelig valg å ta. Og man bør ikke gjøre dette for sitt eget ego. Jeg gjorde ikke dette for min skyld, men for hans. Han var utrygg for fremmede, for de nærmeste i familien og i alle omgivelser. Kan dette være bra for hunden?

synes ikke jeg..

[molly]

Jeg for min del hadde aldri kunnet stole på en hund som hadde bitt, noe som ville medført ett veldig begrenset liv for både meg selv og hunden...

Jeg tror heller ikke en hund som biter har det spesielt godt med seg selv FØR den biter, hunder skal ha en høy terskel for å bite (og vi som eiere skal sørge for at denne terskelen ikke blir overskredet), og jeg tror vel at en hund som tyr til bruk av tenner er en redd og utilpass hund.

Enhver hund har selvfølgelig ett overlevelsesinstinkt uansett hvor syk og svak den er, og hvem det er best for av hunden eller meg om den får slippe, er vel i utgangspunktet knekkende likegyldig...

Jeg synes forøvrig det Ida skriver er veldig fornuftig!

[Yodel]

Min hund var en basenji. De er nesten udresserbare.

OT, men hva begrunner du denne påstanden med?

Jeg har en liten flokk med svært så veloppdragne og meget lærevillige Basenjier her hjemme, og har enda ikke truffet på en eneste udresserbar Basenji, selvom de definitivt har sterke egne meninger.

Merker jeg blir litt provosert av slike generelle utsagn som går utover en hel rase. Hold deg til fakta er du grei.

Tilbake til tema synes også jeg at Ida har mye vettugt i sitt inlegg.

[Caligula]

Godt førsteinnlegg synes jeg. Jeg har alltid fnyst litt av setningen "la ham få slippe" eller "det er best for ham å få slippe". Som regel er det oss det er best for. Fordi vi ikke orker å se hunden lide, eller fordi hundeholdet blir ekstremt begrensende på et normalt liv. Jeg sier heller ikke at hunder aldri skal avlives. For å slippe en smertefull eller langvarig dødsleie, eller andre relevante ting. Psykologisk sett skjønner jeg også godt at man omskriver det til uselviske termer: "Det er best for hunden". Men jo ærligere man er om egne motiver, jo sunnere er det. For det er sant som ts skriver: Det er ikke hunden som går rundt med samvittighetskvaler etter å ha kvestet noen.

[Guest Gråtass]

For meg er det revnende likegyldig hva folk mener om sine årsaker: Hvis Familien Hansen vil avlive sin hund så er de i sin fulle rett til å gjøre det. Og hvem er jeg til å dømme dem? Jeg er likegyldig til om det er pga hunden, barnet, samfunnet eller mine egne egoistiske holdninger.

Jeg har hund av egoistiske grunner; fordi det gleder meg og den dagen det ikke er en glede lenger, så har jeg ikke hund lenger. Hvis min hund biter noen (eller i mitt realistiske tilfelle; ville ha bitt om jeg ikke var der og hadde den i bånd) så er det uinntressant om hunden eller jeg angrer, bikkja dør uansett den.. For ja jeg mener at en sunn og frisk normal hund biter ikke uten videre.

[Landy]

Jeg har avlivet 2 hunder, den første var en 9 mnd gammel labrador med kraftig HD. Vi valgte å avlive fremfor å "pensjonere" en så ung og meget aktiv hund. Noe oppdretter og vet støttet oss veldig i. Neste hund var en omplassert tispe, hun sleit med separasjonsangst, usikker i større folkemengder, utagerende mot andre hunder og litt skeptisk til barn. Dette jobbet vi mye med og syntes vi så fine fremskritt, helt til hun bet nabojenta.

Alternativet sto da mellom et veldig mye mer begrenset liv for tispa og evig usikkerhet for meg eller avlivning.

Full vet sjekk viste at det ikke var en fysisk grunn til at hun bet, så vi valgte avlivning.

Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hvordan trådstarter hadde løst dette ? Munnkurv? Ikke ha med hunden bort? Sette hunden inn på et annet rom ved besøk?

Kort sagt, hvordan hadde du løst det daglige med en slik hund ?

Psykologisk sett skjønner jeg også godt at man omskriver det til uselviske termer: "Det er best for hunden". Men jo ærligere man er om egne motiver, jo sunnere er det.

Er det bedre for en hund som hr bitt å leve et begrenset liv med en eier som går med skuldrene oppunder ørene ?

[Moondance]

Jeg tror heller ikke en hund som biter har det spesielt godt med seg selv FØR den biter, hunder skal ha en høy terskel for å bite (og vi som eiere skal sørge for at denne terskelen ikke blir overskredet), og jeg tror vel at en hund som tyr til bruk av tenner er en redd og utilpass hund.

Her vil jeg påstå du bommer grovt. Det finnes flere raser som skal vokte eiendommen og angripe inntrengere. Terskelen for å bite er relativt lav og hunden er ikke redd og utilpass selv om den biter. Hva med politihunder, er de redde og utilpasse? Jeg tror en politihund har det helt fint rett før han biter skurken jeg. Det finnes selvsagt mange bittsituasjoner der hunden ikke har det spesielt godt, men hunder kan bite selv om de er helt normale og sunne individer.

Du kan også koble dette til din egen rase. BCens velkjente napping er jo igrunn litt forfinet biting.

Så har man problemet med disse dyra som faktisk er dårlige mentalt. Her har man ett enormt spenn, fra litt matforsvar til totalt nervevrak. De aller fleste vil leve ett topp liv mesteparten av tiden der "problemet" for hundens del er en liten bagatell i livet, men så har man jo en liten minoritet da. Ida skriver noe veldig interessant "man blir på en forunderlig måte ekstra glad i disse usikre dyra" og her tyder vel alt på at Ida absolutt har sett noe som gjorde at hunden også hadde noe glede i livet? Som med mennesker finner man alltid noe godt i dem som faktisk gjør at de har glede av livet. Disse gledene, selv om de kan være små, gjør livet verd noe.

Nå må jeg igjen presisere at jeg ikke har noe imot avlivning, jeg synes det er legitimt å avlive fordi samfunnet må beskyttes eller fordi eier ikke orker hunden, men alt snakket om "døde dyr lider ikke" og "hunden har det bedre død" er bare noe folk sier for å vaske hendene sine. Det er synd at folk har behov for slike bortforklaringer. Det er helt fair at mennesker ikke vil gjøre veldig store ofre for at hunden skal kunne leve videre.

Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hvordan trådstarter hadde løst dette ? Munnkurv? Ikke ha med hunden bort? Sette hunden inn på et annet rom ved besøk?

Kort sagt, hvordan hadde du løst det daglige med en slik hund ?

Jeg ville sikkert løst det akkurat som de fleste. Det går en grense for hvor mye jeg vil ofre av eget liv pga en hund.

Jeg ønsker ikke å kritisere at folk avliver hunder, jeg synes dog at løgnen folk serverer seg selv "til hundens beste" også bør avlives.

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstein&Charlie

[Guest Gråtass]

Her vil jeg påstå du bommer grovt. Det finnes flere raser som skal vokte eiendommen og angripe inntrengere. Terskelen for å bite er relativt lav og hunden er ikke redd og utilpass selv om den biter. Hva med politihunder, er de redde og utilpasse? Jeg tror en politihund har det helt fint rett før han biter skurken jeg. Det finnes selvsagt mange bittsituasjoner der hunden ikke har det spesielt godt, men hunder kan bite selv om de er helt normale og sunne individer.

Her er det du som bommer grovt; Å blande inn en tjenestehund i arbeid er vel ikke det som var ditt opprinnelige tema. En tjeneste hund skal KUN bite på kommando, den skal ikke ta selvstendige avgjørelser om når det er "greit" å bite eller ikke. Når det gjelder vokterhunder, så er ikke dette akseptabelt i vårt samfunn, så nei hunder skal ikke bite fordi om en fremmed kommer inn på eiendommen eller what so ever. Hunder biter for å forsvare sitt eget liv eller når sine ressurser er truet. Det er ingen hund i denne verden, bortsett fra i disneys verden som biter fordi den er glad i eieren sin eller vil forsvare eieren sine ting..

Du kan også koble dette til din egen rase. BCens velkjente napping er jo igrunn litt forfinet biting.

Bc skal ikke nappe, det er forøvrig ikke "forfinet biting", det er en seleksjon i jaktsekvensen.

[Tonje]

Hva andre måtte mene og tro den dagen jeg kanskje må si at det er bedre å la han slippe, ja det driter jeg i. En hund som biter blir ikke gammel hos meg rett og slett. Jeg ønsker ikke å leve hundelivet mitt med en så ustabil hund,og jeg ønsker ihvertfall ikke å sette folk rundt meg i fare.

Jeg tenker heller ikke på det på den måten at hunden føler/tenker at den blir fratatt livet.Hunden vet ikke at den skal dø den dagen eier bestemmer det,og de går da ikke rundt og "tenker" på alt de nå vil gå glipp av.

[Landy]

..... løgnen folk serverer seg selv "til hundens beste" også bør avlives.

Hvordan kan man IKKE si det er til hundens beste med avlivning fremfor å gi den et begrenset liv ?

[Guest 2ne]

Og nå ble verden plutselig helt sort/hvit igjen

[MariaN]

Man må vel se an HVORFOR hunden biter?

Jeg kjenner flere som har barn og hund, og har hørt x antall historier hvor ungen henger i halen til hunden.

Bikkja blir jo dritlei, og når foreldrene ikke sier fra at nå er det nok, så kommer kanskje hunden til å gjøre det før eller senere. Enten det er et lite bjeff eller et napp. Dette nappet er det mange som mener er et BITT. Et lite klyp fra hunden er jo nok til å lage hull på en tynn hud.

Hadde en hund nappet etter meg, hadde jeg ikke vurdert å anmeldt det en gang. Hadde en hund angrepet meg derimot, hadde jeg nok tatt meg en prat med eieren.

Det beste for en hund som har nappet etter en unge er et nytt hjem, så den får slippe unger hengende i halen dagen lang... Det beste for en hund som angriper må være himmelen.

[Landy]

Og nå ble verden plutselig helt sort/hvit igjen

Er jo akkurat det den ikke er og det er derfor det er så vanskelig å vite hva som er det riktige å gjøre. Er bare noen uker siden vi måtte vurdere fremtiden til vår omplasserte tispe som glefset uten - for oss - grunn.

Hadde vi forstått HVORFOR hun beit, kunne vi ha tilrettelagt og passet på å unngå slike situasjoner i fremtiden.

Så lenge man ikke klarer å finne en grunn blir det fryktelig mye usikkerhet og igjen et begrenset dagligliv for hunden.

Det er vondt å avlive et dyr man er glad i, hadde ting vært svart/hvit hadde avgjørelser som dette vært enkel.

[Caligula]

Er det bedre for en hund som hr bitt å leve et begrenset liv med en eier som går med skuldrene oppunder ørene ?

Hunder ville nok foretrukket livet uansett ja. Selvmord er for mennesker. Jeg har avlivet en hund selv, jeg. Den var gammel, fikk epilepsilignende anfall, blødninger og organene hadde begynt å svikte. Jeg elsket den hunden og gråt som en foss. Det er ingen her som påstår at det aldri er best å avlive. Men det er da alltid greiest å vite sine egne motivasjoner. I stedet for omskriving?

[Linda Marie]

Jeg passet nettopp en BC hannhund. Meningen var å muligens overta den. Da den begynte å knurre og glefse etter oss voksne i huset når vi måtte ta han i halsbåndet og med ut, så fikk vi første varselstegn. Han ville ikke komme når vi ropte. Kun når han følte for det selv. Da han bet samboeren i hånden da han tok han i halsbåndet, fikk vi varsel nr to. Vi analyserte osv, og regnet med vi hadde gjort en feil. Tredje og siste gang, så beit han meg skikkelig da jeg skulle ta han ut. Grunnen for å ta han ut, var at han forsøkte å ta frokosten min, mens jeg åt! Ikke bare bet han, men han tygde på meg. Og mens han beit og beit i høyre hånden min, fikk jeg tak i strupen på han og presset han ned i gulvet og jeg fikk satt meg oppå bikkja. Blodet sprutet fra høyrehånda, og bikkja gav ingen tegn på å gi opp. Jeg tapte kampen da jeg måtte slippe taket fordi jeg holdt på å svime av i smerte.

Opp på legevakten. Røntgen, sjekk av sener og nerver. Slapp heldigvis unna med noen få sting og strips. Alt ble dokumentert og fortografert på sykehuset.

Vi leverte bikkja tilbake til eieren istedet for å avlive den på stedet. Vi regnet med at eieren ville være ansvarsfull nok til å avlive en slik hund. Men nei! Eieren mente problemet ville være løst ved å la være å ta hunden i halsbåndet! I tillegg mente han at hunden hadde bitt pga han syntes at strupehodet var forstørret. Noe han ikke har fått en veterinær til å bekrefte.

Så nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mener at hunden bør avlives, da den står hele dagen ute i løpestreng. I et byggefelt.

Så har en slik hund livets rett, eller har den det bedre i hundehimmelen?

[TonjeM]

OT, men hva begrunner du denne påstanden med?

Jeg har en liten flokk med svært så veloppdragne og meget lærevillige Basenjier her hjemme, og har enda ikke truffet på en eneste udresserbar Basenji, selvom de definitivt har sterke egne meninger.

Merker jeg blir litt provosert av slike generelle utsagn som går utover en hel rase. Hold deg til fakta er du grei.

Tilbake til tema synes også jeg at Ida har mye vettugt i sitt inlegg.

Litt OT dette altså - men basenjier er da dresserbare som bare det. De er imidlertid små omvandrende bevis på at metodikk basert på lederskap/hierarki etc slets ikke er alltid salig-gjørende. De dresseres greit med positive metoder/klikker - de blir riktignok aldri noe man ville stole på 100 % i LP eller agility, det har de jo bare ikke i seg - men "generell lydighet" ja absolutt!

Vedr tema - jeg er dypt uenig med trådstarter, jeg er dypt uenig i at "døde hunder lider ikke" eller "avlivning er det mest humane for en bitende hund" skulle være noen som helst form for "omskriving". Klart alle hunder har en livsvilje, skulle bare mangle, men et liv i angst eller gjentatte ganger bli presset til å bite - en slik hund har det ikke bra. Jeg skal til og med gå så langt og påstå at avlivning er alltid en opsjon fra dyrevernsmessig ståsted.

[Tonje]

Hunder ville nok foretrukket livet uansett ja. Selvmord er for mennesker. Jeg har avlivet en hund selv, jeg. Den var gammel, fikk epilepsilignende anfall, blødninger og organene hadde begynt å svikte. Jeg elsket den hunden og gråt som en foss. Det er ingen her som påstår at det aldri er best å avlive. Men det er da alltid greiest å vite sine egne motivasjoner. I stedet for omskriving?

Hvordan kan du si det? Hunder har ingen mulighet til å kunne tenke seg en forskjell på liv og død den. Det er da det blir opp til oss eiere og si nok er nok. Er det kun aldring og fysiske sykdommer som skal være "godkjente" grunner for avlivning? Er alt annet pga eiers egoisme,og ikke for hunden?

[tuppetroll]

Man må vel se an HVORFOR hunden biter?

Jeg kjenner flere som har barn og hund, og har hørt x antall historier hvor ungen henger i halen til hunden.

Bikkja blir jo dritlei, og når foreldrene ikke sier fra at nå er det nok, så kommer kanskje hunden til å gjøre det før eller senere. Enten det er et lite bjeff eller et napp. Dette nappet er det mange som mener er et BITT. Et lite klyp fra hunden er jo nok til å lage hull på en tynn hud.

Helt enig. Jeg blir virkelig forundret over hvor lite observante noen foreldre er med barna sine ift hunder. En valpekjøper vi hadde på besøk for noen år tilbake måtte vi få til å gå uten noen valp, da ungen hans satt og stakk faren til valpen i øyet med en finger uten at foreldrene reagerte.. Jeg skjønner at det må være en grusomt fortvilt situasjon å måtte oppleve noe agressjon mellom hund og barn, men jeg ville vært veldig veldig sikker på at det ikke var fremprovosert på noen måte før jeg evt avlivet.

Jeg passet nettopp en BC hannhund. Meningen var å muligens overta den. Da den begynte å knurre og glefse etter oss voksne i huset når vi måtte ta han i halsbåndet og med ut, så fikk vi første varselstegn. Han ville ikke komme når vi ropte. Kun når han følte for det selv. Da han bet samboeren i hånden da han tok han i halsbåndet, fikk vi varsel nr to. Vi analyserte osv, og regnet med vi hadde gjort en feil. Tredje og siste gang, så beit han meg skikkelig da jeg skulle ta han ut. Grunnen for å ta han ut, var at han forsøkte å ta frokosten min, mens jeg åt! Ikke bare bet han, men han tygde på meg. Og mens han beit og beit i høyre hånden min, fikk jeg tak i strupen på han og presset han ned i gulvet og jeg fikk satt meg oppå bikkja.

Men nei! Eieren mente problemet ville være løst ved å la være å ta hunden i halsbåndet!

På den historien du forteller her så virker det da vitterlig som eieren har rett. Hvis du passer en hund og du får en varsel på at den biter hvis du tar i halsbåndet ved at den biter en gang i den situasjonen, så løser du problemet med trening på halsbåndet og håndtering istedenfor å kalle det 2. og 3.varsel når den biter dere i akkurat samme situasjon igjen. Hunden gav dere flere advarsler, og dere tok dem ikke. Antagelig for det beste at den kom hjem til opprinnelig eier igjen.

[Moondance]

Vedr tema - jeg er dypt uenig med trådstarter, jeg er dypt uenig i at "døde hunder lider ikke" eller "avlivning er det mest humane for en bitende hund" skulle være noen som helst form for "omskriving". Klart alle hunder har en livsvilje, skulle bare mangle, men et liv i angst eller gjentatte ganger bli presset til å bite - en slik hund har det ikke bra.

Nå er folk langt kjappere til å komme med "til hundens beste" enn hunder som lider av sykelig angst. Det kan være hunder som i nesten alle situasjoner fremstår som helt normale med god livskvalitet.

Men selv denne hunden som ikke har det bra, den har vel også gjerne flere gode øyeblikk i vente som levende enn den vil få som død. Det er verd å påpeke at det kun er ett live mindretall av de som blir avlivet før alderdommen som tilhører kategorien som nesten ikke har noe fint i livet. For den store majoriteten vil livet i all hovedsak være fullt av det som gir livet verdi.

Tonje; ett vesentlig poeng her er at det er helt greit å avlive fordi barnebarn trenger beskyttelse eller fordi eier ikke orker hunden. Alt vi gjør må ikke være til det beste for hunden. Det er helt greit å avlive til det beste for eier selv og alle andre.

Vi skyter ulven for å beskytte sauene våre. Det betyr ikke at ulven har det bedre død. En ulv har det helt fint selv om den dreper mange sauer den, men vi sier at sauenes og vår trygghet er viktigere enn ulvens liv.

[Margrete]

Men selv denne hunden som ikke har det bra, den har vel også gjerne flere gode øyeblikk i vente som levende enn den vil få som død. Det er verd å påpeke at det kun er ett live mindretall av de som blir avlivet før alderdommen som tilhører kategorien som nesten ikke har noe fint i livet. For den store majoriteten vil livet i all hovedsak være fullt av det som gir livet verdi

Snakker du for hunder med mentale problemer, eller tar du også med de fysisk syke hundene?

[Tonje]

Nå er folk langt kjappere til å komme med "til hundens beste" enn hunder som lider av sykelig angst. Det kan være hunder som i nesten alle situasjoner fremstår som helt normale med god livskvalitet.

Men selv denne hunden som ikke har det bra, den har vel også gjerne flere gode øyeblikk i vente som levende enn den vil få som død. Det er verd å påpeke at det kun er ett live mindretall av de som blir avlivet før alderdommen som tilhører kategorien som nesten ikke har noe fint i livet. For den store majoriteten vil livet i all hovedsak være fullt av det som gir livet verdi.

Tonje; ett vesentlig poeng her er at det er helt greit å avlive fordi barnebarn trenger beskyttelse eller fordi eier ikke orker hunden. Alt vi gjør må ikke være til det beste for hunden. Det er helt greit å avlive til det beste for eier selv og alle andre.

Vi skyter ulven for å beskytte sauene våre. Det betyr ikke at ulven har det bedre død. En ulv har det helt fint selv om den dreper mange sauer den, men vi sier at sauenes og vår trygghet er viktigere enn ulvens liv.

Jeg synes det er drøyt dersom man først avliver når hunden ikke har fine øyeblikk igjen jeg,da er det gått altfor langt...

[xxx12345]

På den historien du forteller her så virker det da vitterlig som eieren har rett. Hvis du passer en hund og du får en varsel på at den biter hvis du tar i halsbåndet ved at den biter en gang i den situasjonen, så løser du problemet med trening på halsbåndet og håndtering istedenfor å kalle det 2. og 3.varsel når den biter dere i akkurat samme situasjon igjen. Hunden gav dere flere advarsler, og dere tok dem ikke. Antagelig for det beste at den kom hjem til opprinnelig eier igjen.

En hund som så tydelig ikke eier bitehemming som den nevnte hunden bør faktisk ikke få leve. Enkelt og greit. Om det er til det beste for hunden eller til det beste for omgivelsene er irrelevant. En hund skal da ikke begynne å tygge på folk selv om de er borti halsbåndet!

Noen ganger kan det være til det beste for hunden å bli avlivet, som f eks hvis hunden går rundt og er konstant redd. En slik hund har det ikke bra.

Og andre ganger kan det være til det beste for omgivelsene, som i det tidligere nevnte eksempelet.