Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


NasseNøff

Recommended Posts

Jeg har et potensielt alvorlig problem:

Vi har en omplassert whippet på ca 5 år og en baby på 6 mnd.

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn. Damer er nå ok, fremmede såvel som kjente.

To ganger har hun nappet så hardt at det har blødd. Siste gangen var i høst (hun var på et fremmed sted og ble overrasket/følte seg truet når en mann lente seg over henne).

Vi vet ikke så mye om hennes fortid, men vet at hun ikke hadde det godt. Hun har mye arr etc som taler for seg selv, sammen med lynnet hennes når vi fikk henne.

Hun har vært ekstremt "mamma-jente" og veldig knyttet til meg fra hun kom til oss. Har bestandig ligget på fanget mitt, inntill meg etc frem til jeg ble gravid. Da tok hun litt avstand fra meg og knyttet seg mer til "pappa".

Det har i store trekk gått bra med henne og babyen, selv om hun virket lei seg og snurt på meg i begynnelsen, siden jeg ikke hadde så mye tid til henne som før. "Pappa" var likevel flink til å overta som "sjefs-koser", så det har gått fint. Hun har ikke vært så interessert i babyen, bare litt snusing nå og da.

Nå i det siste har babyen blitt mer mobil og interessert i hunden. Vi har hele tiden fulgt nøye med om de har vært i nærheten av hverandre. Hunden har vært veldig grei og tolvmodig om babyen har tatt på henne og når hun har blitt lei, har hun bare gått bort.

For to dager siden begynte babyen å kravle og kan nå komme bort til hunden på egenhånd. Vi har da fulgt enda tettere med dem, da babyen elsker hunden og smiler og kravler bort til den hver gang den ser den.

Stort sett har hunden flyttet seg vekk eller hoppet opp i en stol, så babyen ikke kan "forfølge den", men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Er så fantastisk glade i denne hunden, men er veldig redd for at hun kan være utstabil og en mulig trussel mot babyen.

Noen gode råd?????????

Har allerede tenkt tanken på å avlive hunden, men vil så gjerne unngå dette. På den andre siden så må vi prioritere sikkerheten til babyen.

Takker på forhånd for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå veldig godt hvordan du har det,og det er tydelig at du er glad i hunden og egentlig skulle ønske at hunden var tryggere,og at du kunne slappe mer av med den og ungen din.

Det hørres veldig bra ut at du passer på,men for å være ganske direkte så vil du ikke orke/klare å være 100 % på vakt.

Det er veldig slitsomtå ha en hund som er slik,men det vet du vel sikkert også...

Barnet ditt blir større,og jo større barnet blir,jo mer utforskertrang får det.Det vet du også..

Det er vanskelig for meg å si om hunden din ville skremme barnet til å holde seg unna,eller aller helst kunne tenkt seg og bitt...men uansett så er en slik advarsel noe hvertfall jeg hadde tatt alvorlig.

Det spiller i mitt hode ingen rolle hvorfor hunden gjorde det,sålenge det er barnet som er viktigst.

Regner med du ikke vil ha det på samvittigheten at barnet blir bitt...?

Har selv vært i en situasjon der jeg følte en hund jeg overtok på omplassering var truende mot barna til min kjæreste.

Der var det "av og på" for hunden,for den ble kjempeglad hver helg dem kom..men fantes aldri mønster i hvorfor han gjorde som han gjorde når han plutselig ble usikker..Og en slik hund med barn vil jeg si er meget uansvarlig.

Du bør konsentrere deg om ungen din,og bruke den energi du har på den.

Hunden har du sikkert gjort godt og hatt glede av...men jeg ville aldri anbefale deg og beholde hunden.

Det hørres heller ikke videre bra ut å omplassere hunden,ut i fra det du forteller..Men det må du avgjøre.

Avliving er det enkleste for hunder som er slik.Jeg synes ikke der finnes rom for tabber ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så absolutt hvordan det er å ha en hund som må passes på døgnet rundt. Det er utrolig krevende og tapper deg mye for energi. Du merker det kanskje ikke selv med det første, men kanskje ikke før hunden er borte. Det gjorde i hvertfall jeg, man blir mye mer slappet av, og kan bruke den energien på andre ting.

Jeg sier ikke nå at du skal omplassere ham, selv om det faktisk er lurest.. til det beste for barnet! Men det er også hjelp å få :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare du kan ta avgjørelsen, men selv om det skulle være hjelp å få, har man ingen garantier for at den virker, og uansett vil det kreve mye av både dere og hunden - kanskje mer enn det er verdt. Jeg tror ikke noen vil klandre deg om dere bestemmer dere for avliving. Hunden har hatt det bra så lenge den har vært hos dere, og dere har gjort det dere kan for henne. Det er temmelig uvanlig at en whippet biter, så hun for meg høres hun ganske skadet ut.

Jeg skjønner at dere har en tung tid, og håper dere kommer fram til en løsning dere kan leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten var ekstremt nervøs, urolig og aggressiv når vi fikk henne. Hun nappet i alle menn som kom hjem til oss og noen damer. Nå etter 2 år hos oss har hun roet seg, men "hater" fremdeles menn.

men nå i kveld snerret og nappet den etter babyen. Jeg satt rett ved, men kunne likevel ikke se om babyen hadde gjort noe som kunne gjort vondt for hunden. Det skjedde veldig fort.

Babyen hylte hysterisk og jeg jaget bort hunden..

Hva gjør vi nå?????????

Vel, du sier selv at det i utgangspunktet var, og er for så vidt enda mot menn, en ekstremt nervøs, aggressiv og urolig hund.

Jeg tror ikke dere har så mye annet valg enn å avlive hunden, dessverre :) Hadde hunden vært et tryggere individ kunne man kanskje omplassert den, men slik den blir beskrevet vil nok det gjøre vondt verre...

Og for all del, dere gjør ikke noe galt i å avlive hunden, her er det en lite barn som går foran alt annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden har det bedre med å sovne inn etter en giftsprøyte, ikke noe omplasseringsmatriale dette her desverre.

Sikkerheten til barnet er det som bør veie mest her, hard sannhet å svelge og kjempe vondt,

jeg føler kjempe mye med deg hvis du syns jeg virker for "slem" nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...