Omplassering

[Mari]

Tar dette fra en annen tråd. Problemstillingen dukket vel opp i tråden om det er greit å omplassere hunder som ikke innfrir våre krav til et hundehold vi kan trives med.

Bare litt OT: Dette er andre tråden på kort tid om hunder som sliter med å falle til ro på et nytt sted, men med samme eiere. Tror noen fremdeles at hunder ikke lar seg merke ved omplassering da?

Töddel:

8 uker: flyr fra oppdretter i USA til Tyskland. Blir stående på karantenestasjon i ti dager grunnet noen nye regler.

9,5 uker: Drar til kennelen til en oppdretter i Tyskland. Bor som utehund til han er 9 måneder og rabies er i orden. Her får han en alvorlig skade forøvrig, en som gjør at han får kroniske smerter.

8 mnder: Kjører bil til Norge. Ankommer samme dag som rasetreffet faktisk, med ca 200 besøkende og en maurtue av hunder. Stødig som et fjell, og lar seg ikke affisere av noe eller noen, med mindre noen vil hilse/leke.

Dagen etter kjører han til Vestlandet hvor han skal bo hos fôrvert. Plutselig er han innehund, og lever sammen med en far, to døtre og tre andre hannhunder. Han løfter ikke så mye som øyenbrynet, og tilpasser seg sporenstreks.

10 mnder: Skaden forverrer seg på tross av flere veterinærbesøk, og jeg tar med hunden til min egen veterinær når fôrvert er på besøk i Oslo. Skaden er så alvorlig, og må følges opp så tett, at han det blir klart at han ikke kan være en fôrhund. Töddel flytter inn hos meg. Fra å være utehund på landet, til å være innehund på landet, havner han nå i enda et fullstendig forskjellig miljø. Nå bor han midt i Oslo sentrum, med alt det innebærer. Han tilpasser seg.

14 mnder: Vi rasker med oss alt vi har, og vi flytter til landet. Og tro meg, dette er en kontrast fra Oslogryta!

Töddel rakk å ha 6 hjem før han var 1,5 år han, i 4 av disse hjemmene levde han i tillegg med store smerter. Han var den tryggeste, mest uredde, gladeste og mest tillitsfulle hunden jeg noen sinne har møtt tror jeg. Jeg så han aldri redd, noen sinne. Han var stødigere enn en bautastein, selv i all sin iver og driv. (Selv de gangene han så og si drev meg til vannvidd. )

Jeg tror, i motsetning til deg (?), at hunder med normal mental utrustning takler en omplassering uten problem. Et par uker med tilpasning, og så går det som regel til av seg selv. Selv pinglene klarer seg fint tipper jeg, selv om de kanskje trenger en ekstra uke eller no på rumpa.

Jeg tror vi driver og undervurderer disse dyrene jeg, og glemmer at de er veldig tilpasningsdyktige dyr. Kanskje vi til og med lager pingler ut av dem? I all vår godhjertethet vel og merke.

[Guest Gråtass]

Sier som Lotta: Amen!

[Guest 2ne]

Svarer her som jeg svarte der:

Bare litt OT: Dette er andre tråden på kort tid om hunder som sliter med å falle til ro på et nytt sted, men med samme eiere. Tror noen fremdeles at hunder ikke lar seg merke ved omplassering da?

Bare litt OT: Kanskje det kan være noe lignende som i denne tråden?

Men jeg skjønner jo selvsagt at stakkars Dronningen må være supertraumatisert.. Ikke bare flyttet hun til meg i voksen alder, men vi bodde jo ikke på ett og samme stedet det første halvåret heller. Får helt vondt i sjela mi jeg, hun ser jo helt normal ut, men det er nok ikke riktig - hun har nok store skader på sjelen sin, stakkar..

[Einstein&Charlie]

Jeg tror det kommer meget an på hundens psyke, jeg har selv haft en omplasseringstispe, som jeg ved har haft ejere med hissigt temperament og løse hænder.

Da jeg fik den, bare man hævede stemmen lagde hunden sig ned på ryggen og tissede på sig selv og skælvede, dog klarede den at omstille sig til nyt hjem, kom over sin frygt, havde ingen adfærds problem og den blev den tryggeste hund i løbet af et par måneder, en hund som alle folk elskede.

Der fandtes ingen utryghed fra hendes side overfor nogen bare nogle måneder efter jeg fik den.

Har oplevet nogle venner overtage nogle andre venners hund, og den klarede omplasseringen lige fint, og dette var også en mentalt stabil hund, og nej det var ikke fordi hunden kendte menneskerne i forvejen.

Hvis jeg skulle have en omplasseringshund igen, så ville jeg helt klart prøve på at finde ud af hvordan den psyke er, idet at jeg tror at det er alfa omega for hvordan den ville klare omplasseringen.

[PsychoLynx]

Jeg tror de FLESTE hunder takler dette helt fint.. Og jeg er vel ikke sikker på om jeg kan komme på noen hund akkurat nå som IKKE hadde taklet det, etterhvert...

Buffy hadde nok slitt i begynnelsen, kanskje MYE også.. Men etterhvert går det meste bra. Men Buffy "døde jo litt" bare flokken ble endret, så hu taklet ikke mye på den måten. Men, så hadde det uansett aldri vært noen tanke å ikke ha Buffy sammen med meg heller da, så det var liksom ikke noe tema uansett.

Bridie flyttet jo til meg 3 år gammel. eller, 2,5... Og joda, første natta på nytt sted pep hu i 1 minutt når vi la oss. Til jeg ba hu "klappe igjen", da sovnet hu, og siden har aldri det vært noe problem.

Kan ikke si jeg har merket noe savn etter tidligere eier i Bridie heller, men at verdenen hennes ble 100 ganger bedre i akkurat det sekundet hu så sin gamle eier komme gående opp på gårdsplassen her, er det ikke tvil om. Men jeg tror ikke hu savnet henne når hu gikk igjen heller.. Og hu kom like gjerne til meg for kos, som til tidligere eier når vi satt inne i huset her.

Lille valpen som kom inn på dyreklinikken for avliving 3 mnd gammel (fordi han var agressiv), led nok store traumer av det som skjedde i hans liv... *ironi, for den som ikke tok det* Han beit seg vei inn i huset vårt noen dager, endte tilslutt opp på kennel noen få dager, før han fikk et nytt hjem. Og mer stabil og herlig hund enn han, skal man virkelig lete lenge etter. Selv om han nok var både "mishandlet" (dette kan jeg jo ikke si sikkert, men mye tydet på det) den første måneden sin hos ny eier etter valpetiden, dårlige gener fra foreldre (far ble avlivet pga gemytt før valpen ble født, og moren ble avlivet når valpene var 5 uker gamle ble det sagt), å ha bodd på x antall steder før han fikk permanent hjem osv.

Verdens lykkeligeste hund, det er Q det...

Nei, det er mye eiere som bygger oppunder er jeg redd... Men samtidig, joda.. Det er nok de hundene der ute som IKKe tåler sånn også! definitivt! men JEG tror de fleste tåler det meste, med litt tålmodighet

De er jo rimelig tilpasningsdyktige disse krekene våre

[bardmand]

...og nok en gang tar man alle solskinnshistoriene om hunder som (øyensynlig) ikke lar seg affisere av stadige omplasseringer som et "bevis" på at dette er noe alle "normale" hunder skal klare (nesten like?), og sykeliggjør de hundene som viser tegn i sin ytre atferd på at dette ikke er helt greit.

Som dere sier - hunder kan vennes til mye rart - ligge i bur de fleste av døgnets timer, f.eks. - det gjør det ikke nødvendigvis greit for det.

[PsychoLynx]

Som dere sier - hunder kan vennes til mye rart - ligge i bur de fleste av døgnets timer, f.eks. - det gjør det ikke nødvendigvis greit for det.

Nei, men er det ikke bare fint om hunder som blir omplassert faktisk klarer å tilpasse seg?? At hunder som opplever "traumatiske ting" faktisk blir vettuge hunder? For det fleste (?) hundene som JEG kjenner til iallefall, blir faktisk normale hunder uansett. TILTROSS for at de får et nytt hjem..

nå blir det litt feil å sammenligne dette med hunder som må ligge i bur mesteparten av døgnets timer, for ingen av oss her inne mener vel at dette på noensomhelst måte er BRA for hunden!

Men det er jo BRA for hunden at den takler en omplassering, et dårlig liv som blir til det bedre osv.

Eksempel på dette kan jo være hunden som vokste opp med 3 min lufteturer 3 ganger om dagen, men ellers bodde i et altfor lite bur. Som nå har fått seg et nytt hjem, og som jeg antar vil få det helt supert der! Det sier jo en del om tilpasningsdyktigheten til hunder. Joda, han levde jo der han var også, men nå klarer han å tilpasse seg et helt annet (og for vanlige hunder) et normalt liv, med normale turer, osv osv osv alt hva det måtte innebære.

All ære liksom!

[Einstein&Charlie]

...og nok en gang tar man alle solskinnshistoriene om hunder som (øyensynlig) ikke lar seg affisere av stadige omplasseringer som et "bevis" på at dette er noe alle "normale" hunder skal klare (nesten like?), og sykeliggjør de hundene som viser tegn i sin ytre atferd på at dette ikke er helt greit.

Som dere sier - hunder kan vennes til mye rart - ligge i bur de fleste av døgnets timer, f.eks. - det gjør det ikke nødvendigvis greit for det.

Sjovt at du siger vi tager solskinshistorierne, for så må der være aulmindelig mange af dem og ikke kun enkelt tilfælde, jeg vil snarere sige at det der er enkelttilfældene, er de hunde der ikke klarer at blive omplasseret, men det er dem man hører om, og ser folk skrive på forumer om, da de oftest er frustreret eller leder efter hjælp.

[Mari]

...og nok en gang tar man alle solskinnshistoriene om hunder som (øyensynlig) ikke lar seg affisere av stadige omplasseringer som et "bevis" på at dette er noe alle "normale" hunder skal klare (nesten like?), og sykeliggjør de hundene som viser tegn i sin ytre atferd på at dette ikke er helt greit.

Altså, jeg må nesten ta utgangspunkt i det hunden viser av atferd jeg. Jeg kan ikke gå og tenke på hva enn det måtte være som hunden går og bærer på inni seg, og skjuler fra meg. Jeg tar for meg hunden slik jeg ser den jeg, håper jeg har nok innsikt i atferd, og kjenner mine hunder godt nok til å avgjøre om de mistrives eller ei. Jeg vet ikke hvordan hundehold skulle vært ellers for å være helt ærlig.

Er det ikke litt rart da, Bardmand, at det florerer av solskinnshistorier her inne, og at det ikke dukker opp like mange regnskyhistorier? Kan det ha noe å gjøre med at de aller aller fleste omplasseringshundene har taklet omveltningen uten nevneverdige problemer? Og for disse regnskyhistoriene, hvordan vet vi at det er omplasseringen som er årsaken?

Hva mener du er alternativet forresten, for de som av en eller annen årsak ikke kan beholde hundene sine? Skal de hundene bøte med livet?

Men ja, jeg mener vel at en hund som tar stor skade, og får varige mén av et miljøskifte, ikke er av de best utstyrte mentalt.

Som dere sier - hunder kan vennes til mye rart - ligge i bur de fleste av døgnets timer, f.eks. - det gjør det ikke nødvendigvis greit for det.

Ja, det er en kjempesammenligning. Hunder kan vennes til å gå i bånd også, eller de kan vennes til med å bli slått jevnlig. Det ene er greit, det andre er ikke. Men det er liksom ikke den samme diskusjonen alikevel.

Huff, stakkars Charlie. Han må være en helg hos svigers han, når vi skal i bryllup. Det blir nok et voldsomt overtramp.

[Guest 2ne]

...og nok en gang tar man alle solskinnshistoriene om hunder som (øyensynlig) ikke lar seg affisere av stadige omplasseringer som et "bevis" på at dette er noe alle "normale" hunder skal klare (nesten like?), og sykeliggjør de hundene som viser tegn i sin ytre atferd på at dette ikke er helt greit.

Som dere sier - hunder kan vennes til mye rart - ligge i bur de fleste av døgnets timer, f.eks. - det gjør det ikke nødvendigvis greit for det.

Siden du er så opptatt av at hunder traumatiseres av å skifte eier, hvordan reagerte lundehunden din på å flytte til deg? Hun var vel ganske opp i årene hun?

[bardmand]

Nå skal det vel innrømmes at jeg er litt farget av den tidligere diskusjonen om hunder som ikke "virker". Visst klarer de fleste omplasseringshunder fint omstillingen. Jeg har ei selv, jeg. Det tok litt tid i begynnelsen, og hun blomstrer stadig mer, men visst har hun klart overgangen fint. Det kan godt hende hun hadde klart en overgang til, men det skal hun sannelig slippe så lenge jeg har noe jeg skulle sagt.

Jeg skjønner jo at det må være veldig behagelig å leve med den oppfatningen at det ikke spiller noen rolle om man omplasserer en hund ørten ganger så lenge den ikke viser tegn til uro eller avvikende atferd, men jeg får meg bare ikke til å tro det.

[ToneS]

Selvfølgelig er det sjansen til å få ett nytt liv med nye muligheter positivt!

Mener da ikke at folk kvitter seg med hundene sine for ingen ting, men at noen faktisk inser at hunden(e) kan ha det bedre en annen plass, eller av annen grunn.

For de hundene som får ett nytt godt hjem er jo dette en positiv ting.

Stakkars Maja som skal være til mormor og morfar i tre uker mens vi er i ett annet land.. Kanskje jeg får tilbake en helt psykisk hund?

[Raksha]

Det er vel ikke solskinnshistorier at de fleste hunder takler flytting og omplassering helt fint?

Jeg har hatt to omplsseringshunder og videreformidlet en som mellomlandet hos meg et døgn, det har ikke vært noen issues på noen av dem som kom av selve omplasseringen.

[Mari]

Jeg skjønner jo at det må være veldig behagelig å leve med den oppfatningen at det ikke spiller noen rolle om man omplasserer en hund ørten ganger så lenge den ikke viser tegn til uro eller avvikende atferd, men jeg får meg bare ikke til å tro det.

Det er da ingen som argumenter for at det er bra for hunder å bli kasteballer.

Det er ikke det samme å mene at normale hunder tåler en omplassering (ja, kanskje også to!) uten mentale skraper, og å mene at en bruk og kast-holdning om hunder er etisk og forsvarlig. Vesensforskjell faktisk, og det er jo to helt forskjellige diskusjoner det.

[bardmand]

Klart det, Mari, men du skjønner hvordan det å starte en slik debatt så tett på den forrige kan virke litt forvirrende på en stakkars mann i feriemodus (vi er vel ikke akkurat kjent for å klare å ha så mange tanker i hodet på samme gang, sist jeg sjekket...)

[Mari]

Klart det, Mari, men du skjønner hvordan det å starte en slik debatt så tett på den forrige kan virke litt forvirrende på en stakkars mann i feriemodus (vi er vel ikke akkurat kjent for å klare å ha så mange tanker i hodet på samme gang, sist jeg sjekket...)

For å forvirre en mann enda mer, så bunner denne diskusjonen i en uttalelse fra deg i en tråd som ikke handler om bruk&kast i det hele tatt. Så vi er egentlig enige? Det er ikke så mye å utsette moralsk sett på omplassering sånn for hundens del?

[bardmand]

Jeg skrev da OT før kommentaren min?

JO, jeg mener fremdeles at omplassering av hunder helst bør unngås (tillegg: så lenge det ikke betyr en vesentlig forbedret livssituasjon for hunden som ikke opprinnelig eier like gjerne kan besørge), og jeg synes på ingen måte at det virker som om de som er for å bruke og kaste hunder trenger noen flere argumenter for å gjøre det lettere for seg enn det allerede er.

[Mari]

Jeg skrev da OT før kommentaren min?

Jada. Men den omtaler såvidt jeg kan ikke bruk og kast med et eneste ord.

JO, jeg mener fremdeles at omplassering av hunder helst bør unngås (tillegg: så lenge det ikke betyr en vesentlig forbedret livssituasjon for hunden som ikke opprinnelig eier like gjerne kan besørge),

Selvsagt skal det unngås i den grad det kan. Det er da innlysende er det ikke? Velger man å ta på seg ansvaret for et dyr så har man tatt på seg oppgaven fram til hunden trekker sitt siste åndedrag. Sånn både skal det og bør det være. Men dessverre er ikke livet forutsigbart, og hunder kan være så mangt. Det er altfor mange variabler til å kunne si at hunden blir i hus basta pasta.

Nå beveger jeg meg litt OT selv. Men jeg hadde langt heller sett at Töddel ble omplassert enn at han hadde vært eid av mennesker uten særlig kompetanse på hund. Tro meg, Töddel hadde stortrivdes han! Men det hadde nok ikke menneskene... Kanskje ikke omgivelsene heller.

Hvorfor skal mennesker gå på bekostning av seg selv for innfri kravene til en hund som hadde hatt det akkurat like bra et annet sted?

Hvorfor er det så galt for eiere å være en smule egoistiske så lenge hunden ikke lider av det? Vi er egoistiske i sånær alle aspekter i vårt hundehold, grensen må vel gå når det går ut over noen andre enn oss selv?

Bruk og kast er selvsagt ikke ok når det kommer til dyr, men vi glemmer at vi alle har vår grense for hva vi aksepterer i vårt hundehold. Enten det er snakk om bruksegenskaper, helse, eksteriør eller temperament. Det ene er ikke nødvendigvis riktigere enn det andre.

og jeg synes på ingen måte at det virker som om de som er for å bruke og kaste hunder trenger noen flere argumenter for å gjøre det lettere for seg enn det allerede er.

Ja, la oss heller late som om hunder får varige, sjelelige arr i stedet, om de nå skulle ende opp med å omplasseres. Det hjelper helt sikkert å lyve litt!

En bruk og kast-holdning har egentlig lite med hundene å gjøre mener nå jeg, mer med eierne som velger å anskaffe dem. Så jeg ville heller angrepet problemstillingen fra den vinkelen, og ikke gjøre hunder til mer ofre enn de allerede er.

[bardmand]

Ja, la oss heller late som om hunder får varige, sjelelige arr i stedet, om de nå skulle ende opp med å omplasseres. Det hjelper helt sikkert å lyve litt!

Nei, nå legger du ord i munnen på meg og beskylder meg for å lyve. Nå vil jeg ikke leke mer.

[Mari]

Nei, nå legger du ord i munnen på meg og beskylder meg for å lyve. Nå vil jeg ikke leke mer.

Pingle! Den var for enkel altså, Bardmand. Du har mer gameness enn som så vel?

[bardmand]

Pingle! Den var for enkel altså, Bardmand. Du har mer gameness enn som så vel?

Nei, andre får ta seg av den biten, jeg satser på dempende signaler i stedet

[Guest Belgerpia]

.......hvor traumatiserte er blir de av å bli omplassert tenker nå jeg.........

Jeg er så egoistisk at jeg midt i samlivsbrudd, flytting osv. har konkludert med at jeg ikke har kapasitet til å ta meg av to krevende belgerhannhunder, derfor har jeg vært nødt til å velge mellom to kjekke gutter. Hvem må ut og hvem for bli.

Vel - jeg må innrømme at den vanskelige biten ikke var å velge mellom dem - til det er yngstemann for spesiell - mitt dilemma har vært om jeg virkelig klarer å omplassere eldstemann - "Tjukken"

Kjekke herr Tykkesen har jo vært på "ferie" ett par steder før, men alltid havnet tilbake hos meg - og jeg er skrekkelig skrekkelig glad i den store sorte, han er snill, lydig, enkel og behagelig å ha. Yngstemann er sønn av hunden i mitt liv og litt mer enn en håndfull allerede i en alder av 13 uker........ Det enkle ville jo vært å beholde eldstemann - herr Tykkesen - men jeg valgte altså å beholde yngstemann.........

Som sagt, herr Tykkesen har vært på vift før - og kommet tilbake - helt uten at jeg kan se at det har påvirket han negativt i noen som helst retning. Han er like sosial, han elsker alle, han er trygg i alle miljøer, han er trygg på seg selv og i det store og det hele en glad gutt.

Lørdag for 14 dager siden dro han på prøve til Fredrikstad, til en pappa med tre barn - han var noe motvillig når han ble tatt med til bilen demmes, men tilbakemeldingene den uken var udelt positive. De var bare så imponert over hvor grei han var på alle måter. Søndag kom han tilbake fordi ny eier skulle til Barcelona en uke, så nå har han vært hos meg en uke - like grei og god som alltid...... I går kom imidlertid Einar for å hente hjem Tjukken for godt - og idet Einar entret heimen så hadde Tjukken øyne for kun han, når Einar reiste seg var Tjukken klar som ett egg og hang seg på han som en klegg - han skulle være med Einar han - han hoppet og danset rundt mannen og kunne ikke fått tauet han til bilen fort nok - han verdiget meg ikke så mye som ett blikk...........

Traumatisert? Neppe. Han er hverken følelsesmessig avstumpa eller ødelagt av å være litt rundtom - han knytter seg raskt til nye mennesker og stoler blindt på dem fra dag en. Og vi snakker her om en hund av rasen belger - og det burde jo ikke fungere....... eller?

Jeg satt igjen i går å tenkte "svikerbikkje" *ler* ........ men jeg må innrømme at når jeg la meg i går så var jeg varm i hjertet mitt fordi Tjukken så tydelig viste at han ville være med Einar og helt klart vil få det superbra!

Jada, nok en solskinnshistorie - og faktum er at jeg egnetlig bare har positive erfaringer med hunder vi har omplassert. Vi har jo flere valper fra vårt oppdrett som er omplassert - og felles for dem er at de har det aldeles strålende og det har gått fantastisk bra. Ett par tre av dem er også omplassert to og tre ganger - (av ymse årsaker, det har ikke vært bikkjene det har vært noe feil på men livssituasjon til eier) uten at det synes å påvirke dem spesielt negativt, ei heller har jeg hørt noe om at de sturer, stresser er urolig osv.

Det er min påstand at hunder som ikke tåler å bli omplassert i utgangspunktet enten har bodd i miljøer de har følt seg utrygge i og dermed blir usikre - altså, de har negative erfaringer fra før - eller de er rett og slett dårlig mentalt.

[SusanneL]

Hva med hunder som blir satt bort i ferier, etc? Vil ikke de rekke å bli "traumatisert" på den tiden også?

Tror man at hunden vil forstå at det er bare en helg, en uke eller to - eller resten av livet?

Jeg bruker litt forskjellige hundepassere når jeg må sette bort noen av mine - og kan ikke se at hundene tar det minste skade av det.

Susanne

[Margrete]

*klippe* Skulle egentlig bare ha tak i deg

Kan du svare på Mari's spørsmål om hva alternativet kan være?

[bardmand]

Kan du svare på Mari's spørsmål om hva alternativet kan være?

Hva i all verden er det du har quotet meg på? Det der har jeg så vidt jeg kan se ikke skrevet noen steder. Ikke nok med at folk leser innleggene mine som fanden leser bibelen, nå begynner de jammen ta å skrive innleggene mine for meg!