Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vaske sure leiebånd?


Recommended Posts

Vask det med grønnsåpe! Det fungerer supert!

Så, når det ikke er stoff men av skinn, kan en fortsatt dyppe det i grønnsåpevann? Jeg vurderer skinnkobbel til Flippa men er usikker på om jeg takler den evt. sure lukten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke vaske skinnbånd med det samme som man vasker hesteutstyr med?

- Og jeg har kommet frem til at enten så har jeg skrekkelig dårlig nese, for mine bånd lukter ikke noe spesielt, tror jeg? Jeg burde kanskje gå og sjekke? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tøybånd vasker jeg i vaskemaskinen. Tar det med en annen vask på 40 grader. Jeg tenker litt sånn: Tåler de det ikke, så tåler de det ikke. :lol:

Men, båndene har overlevd flere maskinvasker, og er like fine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Har et tøybånd som jeg bruker ofte, men som nå har blitt surt og møkkete.

Hva skal jeg gjøre for å få bort den sure lukten? :lol:

Prøvde å vasket det ista, men det er fortsatt æsj <_<

Putte i vaskemaskinen sammen med annen vask med samme farge på 40 eller 60 grader

Vask det med grønnsåpe! Det fungerer supert!

Så, når det ikke er stoff men av skinn, kan en fortsatt dyppe det i grønnsåpevann? Jeg vurderer skinnkobbel til Flippa men er usikker på om jeg takler den evt. sure lukten :)

Til lærbånd (som jeg bruker) finnes lærsåpe, alternativt kan man vaske det i grønnsåpevann og sette det inn med lærbalsam etterpå. Og om man husker å henge opp båndet slik at det tørker fra gang til gang så slipper man sur lukt.

Enkelte av mine bånd har jeg hatt i flerfoldige år, de lukter ikke surt - men jeg vasker de to ganger i året med lærsåpe og setter de inn med lærbalsam. Ikke bare holder seg pene lenge, men de lukter ikke heller.

Lærbånd blir forøvrig ikke møkkete i samme grad som ekle nylonbånd som egentlig både er ekle, lukter vondt og er skrekkelig vonde å holde i.

Mine tøybånd vasker jeg i vaskemaskinen. Tar det med en annen vask på 40 grader. Jeg tenker litt sånn: Tåler de det ikke, så tåler de det ikke. :)

Men, båndene har overlevd flere maskinvasker, og er like fine!

Nettopp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hmmm.. Jeg har aldri vasket mine bånd, ikke kan jeg si at hverken lukter surt eller er spesielt møkkete heller. Men nå har jeg superdyre lærbånd av superkvalitet som er sikkert ti år gammle, så enten så har kvaliteten noe å si eller så er luktesansen min ødelagt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putter båndene mine i en bøtte med grønnsåpe, lar det stå litt, så tar jeg hele bøtta og heller oppi dusjkabinettet og spyler båndene med varmt vann til såpen er borte.

Skinnbåndene har jeg ikke hatt problemer med at blir sure i lukten, men jeg har gått over dem med salsåpe og lærbalsam ca en gang i året for å holde kvaliteten oppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sydd meg en vaskepose av et gammelt putetrekk jeg, som jeg putter alle stoffbånd, halsbånd og seler i, og sender det på en runde i vaskemaskina på 40 eller 60 grader. Aldri opplevd sur lukt på noen av dem

Lærleiebånd får en omgang med grønnsåpe, før jeg gnir dem godt inn med bivox etterpå. Og her har iallefall lærbåndet som Buffy fikk som 1 åring holdt godt, og er veldig flott og fint enda. (ergo 8 år gammelt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

- Og jeg har kommet frem til at enten så har jeg skrekkelig dårlig nese, for mine bånd lukter ikke noe spesielt, tror jeg? Jeg burde kanskje gå og sjekke? hehe

Hva ble resultatet? Lukter eller lukter ikke? *fnis*

Til lærbånd (som jeg bruker) finnes lærsåpe, alternativt kan man vaske det i grønnsåpevann og sette det inn med lærbalsam etterpå. Og om man husker å henge opp båndet slik at det tørker fra gang til gang så slipper man sur lukt.

Enkelte av mine bånd har jeg hatt i flerfoldige år, de lukter ikke surt - men jeg vasker de to ganger i året med lærsåpe og setter de inn med lærbalsam. Ikke bare holder seg pene lenge, men de lukter ikke heller.

Lærbånd blir forøvrig ikke møkkete i samme grad som ekle nylonbånd som egentlig både er ekle, lukter vondt og er skrekkelig vonde å holde i.

Klart alt lukter duggfriskt hvis en henger det opp etter bruk, men altså.. jeg har to hunder som absolutt ikke samarbeider med meg (pluss at jeg er et rotehue innendørs), dermed blir det slengt litt på kisten, gulvet, over tøtto sin sykkel.. men ja, jeg burde vel starte med å få hengt opp noen knagger :) Når sant skal sies, så burde jeg høre med Line om hva hun gjør med sine. Hun har jo ørtifjørti lærkobbel...

Hvis en skal gå hen å kjøpe lærsåpe og lærbalsam, så ser jeg for meg at dette kommer i ekstremt store kvantum?? Jeg mener.. Hesteting er jo STOOORT.. eller kommer sånt i en størrelsesorden som passer "valaskogens lærbånd"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vask det med grønnsåpe! Det fungerer supert!

Så, når det ikke er stoff men av skinn, kan en fortsatt dyppe det i grønnsåpevann? Jeg vurderer skinnkobbel til Flippa men er usikker på om jeg takler den evt. sure lukten :)

Kan man ikke vaske skinnbånd med det samme som man vasker hesteutstyr med?

- Og jeg har kommet frem til at enten så har jeg skrekkelig dårlig nese, for mine bånd lukter ikke noe spesielt, tror jeg? Jeg burde kanskje gå og sjekke? hehe

Alle mine læderting til hundene bliver først renset med lædersæbe og derefter smurt ind i læderfedt beregnet til hesteudstyr, jeg gør det ikke særligt ofte, men det har da gjort at en af mine læderseler snart er i brug på 8. år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en skal gå hen å kjøpe lærsåpe og lærbalsam, så ser jeg for meg at dette kommer i ekstremt store kvantum?? Jeg mener.. Hesteting er jo STOOORT.. eller kommer sånt i en størrelsesorden som passer "valaskogens lærbånd"?

Bivox får man kjøpt i mini boks på feks byggvarehandel.. Den jeg bruker er opprinnelig sånn man skal vokse tregulv med. :) Funker ypperlig på lærbånd og holder i det uendelige, og går ikke ut på dato som jeg har sett.. Boksen her har iallefall stått her i 7 år nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bivox får man kjøpt i mini boks på feks byggvarehandel.. Den jeg bruker er opprinnelig sånn man skal vokse tregulv med. :) Funker ypperlig på lærbånd og holder i det uendelige, og går ikke ut på dato som jeg har sett.. Boksen her har iallefall stått her i 7 år nå...

Vel, så lenge det ikke er en gedigen boks! Så burde det vel gå greit å ta i hus *skule på alt bosset som flyter her*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tøy"bånd hiver jeg i vaskemaskinen.

Lærbånd vasker jeg med lærsåpe og -balsam beregnet for hesteutstyr (og ja Vala, sånt finnes i små bokser :)).

Generelt synes jeg lærbåndene holder seg bedre, spesielt det ene jeg har. Det er egentlig like fint hele tiden det, har vasket det én gang på 5 år, og det var egentlig bare for å ha gjort det for én gangs skyld. Irriterer meg at jeg ikke finner dette båndet noen steder, kunne tenkt meg et par til... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tøybånd vasker jeg i vaskemaskinen. Tar det med en annen vask på 40 grader. Jeg tenker litt sånn: Tåler de det ikke, så tåler de det ikke. :D

Men, båndene har overlevd flere maskinvasker, og er like fine!

Jeg gjør også det, men æsj jeg tar det absolutt ikke med en annen vask. Hundeting for seg :P

Hesteting er jo STOOORT.. eller kommer sånt i en størrelsesorden som passer "valaskogens lærbånd"?

De kommer i små bokser altså :)

Selvom hetseting osm du så fint kaller det (:P) er stooort, så er såpene/og voksene små :banana:

Jeg har et par til overs hvis noen er keen på at jeg skal ta med på neste mossetreff?

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå lurer jeg fælt på hva der egentlig bruker leiebåndene deres til. :) Mine blir verken sure eller skitne. Kanskje jeg bruker dem for lite. :rolleyes:

MEN å bruke salsåpe på lærbånd er nok en god ide. Mitt har jeg ikke gjort noe med, og det har sprukket etter et halvt år. Teit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør også det, men æsj jeg tar det absolutt ikke med en annen vask. Hundeting for seg :)

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Det er jo bare søle og skitt på de. Ikke værre enn klærne til barna etter en dag. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har heller aldri luktet surt :) Men jeg har vasket stoffbåndene så fort de har blitt møkkete på grunn av gjørme og annen dritt, rett og slett fordi jeg ikke gidder å bli møkkete bare av å ta i båndet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...