Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russell Terrier?


Linevh

Recommended Posts

Hei :icon_redface:

Jeg har nå tenkt på ny hund i en god stund. I og med at jeg har hatt en liten hund før, basenji. Vurderer jeg å kjøpe en liten hund igjen. Har lest mye om JRT, men lurer på om denne rasen er noe å anbefale?

Kanskje dere som har peiling kan fortelle meg ulemper eller negative sider ved denne rasen? Og hva som er positivt :)

Takknemlig for svar :)

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm. Nå har ikke jeg hatt min jrt så veldig lenge. Ikke hadde jeg noe spess erfaring med rasen før jeg fikk han heller.

Det som er negativt med rasen - er vel ingen ting spesielt. Det er ingen spesielle sykdommer de har lett for å få osv.

Det kommer selvfølgelig ann på hvordan du tenker deg at din hund skal være. Hvis du mener at en tur på 20min om dagen burde holde. så er jrt en negativ ting for deg å ha.

Hunden krever mye morsjon. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt med det.

De fleste av jrt har også ett ganske stort jakt instinkt, så Når hunden er over valpestatiet burde den få andre type hjernetrim oppgaver, slik at den får "uttømt" sitt jakt instink. heller ikke noe negativt med det, så lenge man vet at det må gjøres. Hunden bør ikke jages opp i leker som det å kaste pinner og baller osv. (begrenset) da det fremmer jaktinstinket enda mer. og når man ikke får utrøp på det instinket så kan det bygge opp stress. De har også en tendens til å være veldig stae. men det har vel ganske mange hunder. Den korthårede varianten røyter en del :D

Det er masse positivt med rasen.

De fleste terriere er veldig lærevillige. Hunden passer utmerket i hundesporter og jakt. (etter jakt linjer)

den er liten og lett å ha med å gjøre, lett å ta med seg på steder. Den er ikke redd for ting og tar en utfording med logrende hale :)

Elsker mennesker og barn og alt som beveger seg egentlig. (kommer også ann på individer)

jeg kan egentlig ikke utdype meg noe mer enn dette ettersom min jrt enda bare er valp. men hittil har alt vært supert ;) en kjempe rase i liten kropp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, skjønner :) Men vi er en aktiv familie, og jeg liker å ha med hunden på joggeturer osv. Og foreldrene mine går alltid en times tur i skogen + to litt kortere turer :D Så vi trenger en aktiv hund!

siden jeg har hatt en aggressiv hund som min 1. hund, vil jeg ikke at dette skal skje igjen med den nye hunden.. Den var skeptisk og aggressiv mot fremmede, noe jeg ikke vil den skal være. Også må den være glad i barn. sånne ting liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det høres ut som jacken passer godt inn egentlig. Jeg har aldri hørt om noen jrt som er agresive.(kkke at jeg kjenner så mange men!)

Men det er viktig og trene opp valpen sosialt. At den møter mange barn, fremmede, andre hunder osv. Da slipper man mest sannsynelig en agresiv og skeptisk hund. for de fleste valper er åpne for de fleste nye ting. (da er det viktig emd bra opdrett)

Som sagt Theo elsker alt som går på to ben (4 også forsovidt), og han blir nesten sur på meg når jeg ikke lar han hilse på alle som går forbi. men det er viktig at de lærer det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så godt å høre :)

Ja, det sier seg selv kanskje :) at man må sosialisere hunden når den er liten. Men det var det vi gjorde. Men PLUTSELIG , helt uten videre begynte han å knurre mot fremmede, så mot oss. Han elsket barn og mennesker, og det å bli kost. Men som jeg sa, dette ble brått snudd. Vi har ingen anelse om hva som var grunnen. Men det kan være en liten mulighet for at det skjedde da han ble skremt av en diger hund når han var valp.. Eller at han rett og slett hadde en hjerneskade, som først kom frem i litt eldre alder.

Beklager:p, men jeg er bare livredd for at dette kan skje med andre hunder/ny hund..

Så vi er veldig nøye med hvilken rase vi velger osv..

Men takk for gode svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hei du :frantics:

jeg har selv en jack russell terrier, har ikke hatt henne så lenger. hun er ikke mer enn 4 månder.

men er stoor fornøyd me henne. jack russell er en liten hund med myye energi og ikke minst personlighet! jeg er mye alene pga samboeren min jobber i nordsjøen, så hun er virkeligt godt selskap! det som er veldig postitivt med henne er at hun er både vill og leken, men samtidig roligt og utroligt kosen! hun er også en veldig glad hund, tror denne rasen grenerelt er ganske fornøde og loggrende. :| min glae i barn, voksne og andre dyr.. har jo selfølgelit noe med hva den blir vandt med som liten.

de er også veldig lærerike og glad i å lære. min kan allerede noen lette triks/ting.

og hu er veeldig glad i oppmerksomhet. kanskje litt for glad :o hehehe..

så jeg vil på det aller sterkeste anbefale en jack russel terrier om du ønske deg en liten hund. men husk, små hunder trenger like mye mosjon og aktivitet som andre store hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JRT er raskt blitt veldig populær, av den grunn tror jeg det lønner seg å gjøre grundig research før man bestemmer seg for valp. Mitt inntrykk er at både utseende og temperament kan variere en hel del, og at det kan avles på det meste uten at man risikerer å bli sittende igjen med valper. Jeg har til og med møtt en hanhund som knurret og gjorde utfall mot tispa mi - ikke særlig sjarmerende.

Begge JRT-eierne som har uttalt seg her har valper. Mitt inntrykk er at det innen de fleste terrier-raser finnes voksne individer om ikke alltid er like tålmodige med andre hunder av samme kjønn, og også en del som beholder et temmelig høyt aktivitetsnivå i voksen alder (uten valpens store behov for hvile).

Vet at denne linken har vært anbefalt til interesserte av rasen før - skrevet av rase-entusiaster:

http://www.therealjackrussell.com/breed/baddog.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Det jeg har hørt er at du like gjerne kan ha en stor brukshund som å ha en JRT.. Mye hund i liten kropp..

Jaja, jeg vet at en JRT er en stor hund i liten kropp. men pappa er redd for store hunder:p, og i tillegg synes han det er mer praktisk med små hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...