Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russell Terrier?


Linevh

Recommended Posts

Hei :icon_redface:

Jeg har nå tenkt på ny hund i en god stund. I og med at jeg har hatt en liten hund før, basenji. Vurderer jeg å kjøpe en liten hund igjen. Har lest mye om JRT, men lurer på om denne rasen er noe å anbefale?

Kanskje dere som har peiling kan fortelle meg ulemper eller negative sider ved denne rasen? Og hva som er positivt :)

Takknemlig for svar :)

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm. Nå har ikke jeg hatt min jrt så veldig lenge. Ikke hadde jeg noe spess erfaring med rasen før jeg fikk han heller.

Det som er negativt med rasen - er vel ingen ting spesielt. Det er ingen spesielle sykdommer de har lett for å få osv.

Det kommer selvfølgelig ann på hvordan du tenker deg at din hund skal være. Hvis du mener at en tur på 20min om dagen burde holde. så er jrt en negativ ting for deg å ha.

Hunden krever mye morsjon. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt med det.

De fleste av jrt har også ett ganske stort jakt instinkt, så Når hunden er over valpestatiet burde den få andre type hjernetrim oppgaver, slik at den får "uttømt" sitt jakt instink. heller ikke noe negativt med det, så lenge man vet at det må gjøres. Hunden bør ikke jages opp i leker som det å kaste pinner og baller osv. (begrenset) da det fremmer jaktinstinket enda mer. og når man ikke får utrøp på det instinket så kan det bygge opp stress. De har også en tendens til å være veldig stae. men det har vel ganske mange hunder. Den korthårede varianten røyter en del :D

Det er masse positivt med rasen.

De fleste terriere er veldig lærevillige. Hunden passer utmerket i hundesporter og jakt. (etter jakt linjer)

den er liten og lett å ha med å gjøre, lett å ta med seg på steder. Den er ikke redd for ting og tar en utfording med logrende hale :)

Elsker mennesker og barn og alt som beveger seg egentlig. (kommer også ann på individer)

jeg kan egentlig ikke utdype meg noe mer enn dette ettersom min jrt enda bare er valp. men hittil har alt vært supert ;) en kjempe rase i liten kropp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, skjønner :) Men vi er en aktiv familie, og jeg liker å ha med hunden på joggeturer osv. Og foreldrene mine går alltid en times tur i skogen + to litt kortere turer :D Så vi trenger en aktiv hund!

siden jeg har hatt en aggressiv hund som min 1. hund, vil jeg ikke at dette skal skje igjen med den nye hunden.. Den var skeptisk og aggressiv mot fremmede, noe jeg ikke vil den skal være. Også må den være glad i barn. sånne ting liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det høres ut som jacken passer godt inn egentlig. Jeg har aldri hørt om noen jrt som er agresive.(kkke at jeg kjenner så mange men!)

Men det er viktig og trene opp valpen sosialt. At den møter mange barn, fremmede, andre hunder osv. Da slipper man mest sannsynelig en agresiv og skeptisk hund. for de fleste valper er åpne for de fleste nye ting. (da er det viktig emd bra opdrett)

Som sagt Theo elsker alt som går på to ben (4 også forsovidt), og han blir nesten sur på meg når jeg ikke lar han hilse på alle som går forbi. men det er viktig at de lærer det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så godt å høre :)

Ja, det sier seg selv kanskje :) at man må sosialisere hunden når den er liten. Men det var det vi gjorde. Men PLUTSELIG , helt uten videre begynte han å knurre mot fremmede, så mot oss. Han elsket barn og mennesker, og det å bli kost. Men som jeg sa, dette ble brått snudd. Vi har ingen anelse om hva som var grunnen. Men det kan være en liten mulighet for at det skjedde da han ble skremt av en diger hund når han var valp.. Eller at han rett og slett hadde en hjerneskade, som først kom frem i litt eldre alder.

Beklager:p, men jeg er bare livredd for at dette kan skje med andre hunder/ny hund..

Så vi er veldig nøye med hvilken rase vi velger osv..

Men takk for gode svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hei du :frantics:

jeg har selv en jack russell terrier, har ikke hatt henne så lenger. hun er ikke mer enn 4 månder.

men er stoor fornøyd me henne. jack russell er en liten hund med myye energi og ikke minst personlighet! jeg er mye alene pga samboeren min jobber i nordsjøen, så hun er virkeligt godt selskap! det som er veldig postitivt med henne er at hun er både vill og leken, men samtidig roligt og utroligt kosen! hun er også en veldig glad hund, tror denne rasen grenerelt er ganske fornøde og loggrende. :| min glae i barn, voksne og andre dyr.. har jo selfølgelit noe med hva den blir vandt med som liten.

de er også veldig lærerike og glad i å lære. min kan allerede noen lette triks/ting.

og hu er veeldig glad i oppmerksomhet. kanskje litt for glad :o hehehe..

så jeg vil på det aller sterkeste anbefale en jack russel terrier om du ønske deg en liten hund. men husk, små hunder trenger like mye mosjon og aktivitet som andre store hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JRT er raskt blitt veldig populær, av den grunn tror jeg det lønner seg å gjøre grundig research før man bestemmer seg for valp. Mitt inntrykk er at både utseende og temperament kan variere en hel del, og at det kan avles på det meste uten at man risikerer å bli sittende igjen med valper. Jeg har til og med møtt en hanhund som knurret og gjorde utfall mot tispa mi - ikke særlig sjarmerende.

Begge JRT-eierne som har uttalt seg her har valper. Mitt inntrykk er at det innen de fleste terrier-raser finnes voksne individer om ikke alltid er like tålmodige med andre hunder av samme kjønn, og også en del som beholder et temmelig høyt aktivitetsnivå i voksen alder (uten valpens store behov for hvile).

Vet at denne linken har vært anbefalt til interesserte av rasen før - skrevet av rase-entusiaster:

http://www.therealjackrussell.com/breed/baddog.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Det jeg har hørt er at du like gjerne kan ha en stor brukshund som å ha en JRT.. Mye hund i liten kropp..

Jaja, jeg vet at en JRT er en stor hund i liten kropp. men pappa er redd for store hunder:p, og i tillegg synes han det er mer praktisk med små hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...