Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabohund som ikke greier og være stille !


12345

Recommended Posts

Dette er faktisk IKKE anngående min hund, men nemmelig naboen vår sin hund.

Nabohunden vår som heter Tuva er alene hjemme om dagene hun er innpå et rom med mat, drikke, seng osv. men hun

bjeffer pipper og gneldrer noe så sinsykt sannt man kan få hodepine. Detter har holdt på i to dager nå, tenkte at jeg måtte gå å si det til naboen.

Men da er spørsmålet om faktisk Tuva vil slutte og begynne og gneldre så mye, kan det være at det bare er nå i begynnelsen, hva skal jeg gjøre, bør jeg si det til eieren så de må gjøre noe, eller kan det være at det bare er litt uvant får Tuva nå i begynnelsen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er jo veldig greit å si fra på en vennlig måte for hvordan skal eierne ellers få greie på at hunden står og maser og piper når dem er borte.

Bodde selv san til at det var en hund som bar seg felt og alle naboene iriterte seg grønn over hunden som stod ute i hundegarde. Så andre naboer prate med dem det gjaldt og regnet med at dem sa fra men ingen ting hendte.Naboene som pratet med dem hadde ikke sagt fra i det heletatt. Først da jeg sa fra på en vennlig måte fikk dem lært hunden at den godt kan være stille når den var der. Og det gikk fort fra å bråke hele dagen til å bråke kun dde siste 15 minuttene før eier kom hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå er det på en litt bedre måte faktisk fordi hunden er inne, så da hører vi det ikke så godt som ute, også i tillegg hvis hun hadde vært ute kunne vi ikke ha sluppet Kaisa ute i hagen, da står de alltid på hver sin side å piper og da kommer ikke kaisa inn heller. Men jaja, takk for svar igjen !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dere begge bør si ifra på en pen måte :)

Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen kom og fortalte meg noe av det samme, istede for å irritere seg grønn over dette..

Kanskje eier tror hunden har det fint hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene naboen her satte bikkja si på verandaen og dro på fest han.. og der sto bikkjepelsen og gneldret kl 3 om natta. .Holdt på å fly på veggen, og var nr før jeg ringte politiet.. men var nok noen andre som kom meg i forkjøpet, for det ble stilt etter en stund, og jeg har ikke hørt bikkja gneldre igjen.. hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...