Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan dette være?


Recommended Posts

Oppdaga idag at Sita har noe kviseliknende klumper i nakken og mellom skuldrene. Hun har røyta veldig mye de siste dagene, men ekstra her hvor dette rare i huden er, for jeg oppdaga det ved at i en vinkel ser det ut som hun er nesten hårløs (!) noen små steder. Flasset er gulhvitt, ser nesten ut som sårskorpe. Huden virker ellers helt fin, ikke noe rødt og hun klør seg ikke.

Det kan virke som det er noe av det samme som Huldra beskriver i denne tråden, og såvidt jeg ser ble konklusjonen at hunden hadde spist noe den ikke tålte. Det er litt tull med maten til Sita for tida, og jeg lurer på om dette kan være en allergisk reaksjon. Vi begynte å gå over fra valpeforet til voksenfor tilpasset hennes rase for litt over en måned siden, etter anbefalning fra veterinær (å gå over til voksenfor, ikke merket). Vi har foret henne med Royal Canine sitt valpefor, som har virket fint. Voksenforet fikk hun imidlertid rennebajs av, så da vi vant forprøver med Belcando på ei utstilling forrige helg bestemte vi oss for å prøve på det. Da ble det brått slutt på rennebajs, hun hadde også mindre avføring. Vi har bestilt Belcando, men får det levert først imorgen, så i helga har vi hatt litt "kriseløsning" med blanding av gamle valpeforet og en sort Belcando (lam og ris), og nå er avføringa ganske bløt igjen.

Vi skal til veterinæren imorgen, men jeg ble bekymret og lurte på om noen kloke hoder her inne vil synse på hva dette kan være. Det har utviklet seg raskt, og i mine øyne ganske kraftig med tanke på alt hårtapet.

Her er bilde:

P6159154.jpg

P6159151.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært hos dyrlegen, og det var en allergisk reaksjon ja. Sita har fått sprøyte og skal ta en tablettkur, og vaskes med rensende shampo. Han kunne ikke si hva det kom av, men mente det så ut som kontaktallergi. Hadde det vært forallergi hadde det sannsynligvis vært litt mer spredt rundt på kroppen. Hun har imidlertid ikke vært utsatt for noe som kunne gitt reaksjonen såvidt vi vet, så det er vanskelig å si hva som utløste dette.

Vi skal prøve oss litt videre med Belcando og behandle med antibiotikaen, og krysse fingrene for at det forsvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. så vidt jeg kan huske ble det ikke konkludert med allergi hos Tulla? Men men. :) Jeg satte henne jo på homeopatikur, og nå har vi ikke sett snurten til noe lignende. Det kom jo også i forbindelse med røyting, så jeg lurer nesten på om det kanskje har satt noe i gang? Uansett; bra at dere har fått et behandlingsopplegg. Men hvis det er antibiotikakur hunden er satt på, og problemet vender tilbake, ville jeg sett meg om etter annen måte å få bukt med det på. Når man behandler med antibiotika går det på bekostning av immunforsvaret, og man får ofte oppblomstring av problemet igjen etter en tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misforsto kanskje Huldra, skumleste den tråden :) Sita er blitt mye bedre. Det har ikke spredt seg og ser mye finere ut nå. Huden er nesten helt bra igjen, og pelsen har begynt å komme tilbake. Jeg håper det er et tegn på at det ikke var foret som var årsaken, for magen hennes funker veldig bra på Belcando.

Det er antibiotika hun får ja, er ferdig med kuren om et par dager. Krysser fingrene for at det forsvinner for godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det forsvant ikke nei... Ei uke etter vi var ferdige med kuren kom det tilbake igjen. Jeg ringte veterinæren da jeg oppdaga at det kom tilbake, og fikk beskjed om å bytte til allergifor. Kjøpte Hills z/d low allergen, som hun har gått på nå i 2 og ei halv uke, og det har altså ikke bedret seg. Heller tvert om. Nå er det omtrent slik det var da vi dro til dyrlegen, bare over større område.

Nå er jeg veldig usikker på om det faktisk er foret hun reagerer på, siden det ikke ga seg da vi bytta. Eller om det er slik at når hun nå først har infeksjon i huden, så lever den sitt eget liv uavhengig av at årsaken til utbruddet er borte? Lurer på om vi drar til dyrlegen imorgen igjen jeg. Frykter bare at han igjen skal si at dette er en infeksjon han ikke kan fortelle årsaken til, og gir ny antibiotikakur..

Huldra, du sier man bør se seg om etter annen behandlingsmåte. Har du noe du kan foreslå som jeg kan nevne for veterinæren? Hadde satt pris på tips :ahappy: Homeopati og sånt har jeg ikke peiling på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forsvant ikke nei... Ei uke etter vi var ferdige med kuren kom det tilbake igjen. Jeg ringte veterinæren da jeg oppdaga at det kom tilbake, og fikk beskjed om å bytte til allergifor. Kjøpte Hills z/d low allergen, som hun har gått på nå i 2 og ei halv uke, og det har altså ikke bedret seg. Heller tvert om. Nå er det omtrent slik det var da vi dro til dyrlegen, bare over større område.

Nå er jeg veldig usikker på om det faktisk er foret hun reagerer på, siden det ikke ga seg da vi bytta. Eller om det er slik at når hun nå først har infeksjon i huden, så lever den sitt eget liv uavhengig av at årsaken til utbruddet er borte? Lurer på om vi drar til dyrlegen imorgen igjen jeg. Frykter bare at han igjen skal si at dette er en infeksjon han ikke kan fortelle årsaken til, og gir ny antibiotikakur..

Huldra, du sier man bør se seg om etter annen behandlingsmåte. Har du noe du kan foreslå som jeg kan nevne for veterinæren? Hadde satt pris på tips :ahappy: Homeopati og sånt har jeg ikke peiling på..

Jeg aner jo ikke hva det er, men det høres veldig likt ut som det Tulla hadde. Jeg aner ikke hva det var heller, men det ble helt bra igjen med homeopati.

Med homeopati så trenger man ikke å vite hva slags "sykdom" hunden har; man ser på symptomene og finner et middel som passer til de symptomene hunden viser. Jeg vil jo selvsagt anbefale homeopati, siden det virket så bra for oss. Det tok litt tid ja, lurer på om hun var helt frisk etter tre uker, så fikk hun et lite tilbakefall nå nylig, et par uker siden (flasset/mistet hår på ryggen) hvorpå vi startet på igjen med medisinen, og vips var hun bra etter noen dager. Har ikke sett snurten til det etter det. Hvis du kan prøve å finne en homeopat som også behandler dyr, så er det det beste. Eh, ser jo nå at du bor i Trondheim, så da har jeg nr til både homeopat og akupunktør. (Send pm hvis interessert.)

Vet ikke om dette er noe å "tispe" veterinæren om; de færreste liker at man tyr til andre ting enn klassisk medisin (jeg har blitt sett stygt på endel ganger), dessuten tjener jo ikke de noe penger på det.. Jeg har ingen tro på at dyrt allergifôr virker, eller antibiotika for den saks skyld. Jeg tror man må teste hunden i huet og rævva og finne ut hva det er og behandle deretter - hvis man først skal behandle med vanlig medisin altså. Ikke bare stappe i antibiotika i hytt og gevær og tro at det tar knekken på det. Antibiotika ødelegger immunforsvaret, og kanskje er det nettopp det som er problemet? Kanskje har hundene våre hatt en liten knekk der, som gjør at slike ting som flassing og hårtap har fått litt grobunn, og da hjelper det ikke å bryte det ned enda mer; da må man heller støtte immunforsvaret og hjelpe kroppen å fikse seg selv. Nei, nok misjonering. Hvis du ikke vil prøve homeopati/akupunktur, har jeg ingen forslag, haha.. :hyper:

Edit: vil bare tilføye litt om antibiotika: for all del så fungerer det - det ser man når problemet blir mindre, noe det ofte blir. Flassingen avtar, huden blir bedre osv. Men poenget er at problemet ofte kommer tilbake igjen etterpå, man fjerner kun "sykdommen" på utsiden kan man si, og gjør ikke noe for at kroppen skal klare å hanskes med dette på egen hånd ved en evt senere anledning. Men noen ganger trengs det virkelig antibiotika, det er en grunn til at det har blitt så populært; det fungerer jo! Men jeg mener det er best å spare det til de gangene, og ikke bruke det i hytt og pine, sånn at alle bakterier og basselusker blir immune mot det til slutt. Da har vi ingenting om en infeksjon skulle komme og ta oss, tuberkulose og det som verre er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg. Nå er det jo tydelig at antibiotikaen bare behandlet symptomet, ikke problemet i seg selv. Det er helt sikkert en lettvint løsning for veterinæren å skrive ut en resept da det må koste masse tid og penger å utrede skikkelig. Antar jeg? Men nå trengs det jo eventuelt en utredning, og jeg vet ikke hva jeg skal si til veterinæren for å få ham med på det. Kanskje vi prøver homeopati denne gangen? Takk for fint svar, sender deg en PM :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten oppdatering: Prøvde å få tak i homeopaten igår, men da det ikke lyktes dro vi til veterinæren. Han tok blodprøver av Sita, hun skal testes for alle mulige allergier og stoffskiftesykdom. Resultatene kommer om en ukes tid, i mellomtiden får hun mer antibiotika for hudinfeksjonen, og jeg krysser fingre for at prøvene ikke viser noe skummelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Malinck!

Skulle gjerne ha visst hvordan det gikk med Sita og utslettet. Har en irsk ulvehund-tispe på 1 år som har noe som likner veldig. Også hun går på antibiotika, og det hjelper, men det blir ikke borte. Min hund (Wilma) har også gått på Royal Canin, og står fortsatt på det. Vetrinæren mente at det ikke var snakk om for-allergi, iallefall behandler vi ikke for det i første omgang. Men jeg er ikke helt sikker.

Det er selvsagt ikke sikker at hunden min har det samme som din Sita, men det SER veldig likt ut, og du beskriver akkurat det som jeg synes at jeg også ser på Wilma. Det ville derfor være veldig fint å få en oppdatering fra deg.

Med vennlig hilsen

Monica D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...