Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan dette være?


Recommended Posts

Skrevet

Oppdaga idag at Sita har noe kviseliknende klumper i nakken og mellom skuldrene. Hun har røyta veldig mye de siste dagene, men ekstra her hvor dette rare i huden er, for jeg oppdaga det ved at i en vinkel ser det ut som hun er nesten hårløs (!) noen små steder. Flasset er gulhvitt, ser nesten ut som sårskorpe. Huden virker ellers helt fin, ikke noe rødt og hun klør seg ikke.

Det kan virke som det er noe av det samme som Huldra beskriver i denne tråden, og såvidt jeg ser ble konklusjonen at hunden hadde spist noe den ikke tålte. Det er litt tull med maten til Sita for tida, og jeg lurer på om dette kan være en allergisk reaksjon. Vi begynte å gå over fra valpeforet til voksenfor tilpasset hennes rase for litt over en måned siden, etter anbefalning fra veterinær (å gå over til voksenfor, ikke merket). Vi har foret henne med Royal Canine sitt valpefor, som har virket fint. Voksenforet fikk hun imidlertid rennebajs av, så da vi vant forprøver med Belcando på ei utstilling forrige helg bestemte vi oss for å prøve på det. Da ble det brått slutt på rennebajs, hun hadde også mindre avføring. Vi har bestilt Belcando, men får det levert først imorgen, så i helga har vi hatt litt "kriseløsning" med blanding av gamle valpeforet og en sort Belcando (lam og ris), og nå er avføringa ganske bløt igjen.

Vi skal til veterinæren imorgen, men jeg ble bekymret og lurte på om noen kloke hoder her inne vil synse på hva dette kan være. Det har utviklet seg raskt, og i mine øyne ganske kraftig med tanke på alt hårtapet.

Her er bilde:

P6159154.jpg

P6159151.jpg

Skrevet

Nå har vi vært hos dyrlegen, og det var en allergisk reaksjon ja. Sita har fått sprøyte og skal ta en tablettkur, og vaskes med rensende shampo. Han kunne ikke si hva det kom av, men mente det så ut som kontaktallergi. Hadde det vært forallergi hadde det sannsynligvis vært litt mer spredt rundt på kroppen. Hun har imidlertid ikke vært utsatt for noe som kunne gitt reaksjonen såvidt vi vet, så det er vanskelig å si hva som utløste dette.

Vi skal prøve oss litt videre med Belcando og behandle med antibiotikaen, og krysse fingrene for at det forsvinner.

Skrevet

Hmm.. så vidt jeg kan huske ble det ikke konkludert med allergi hos Tulla? Men men. :) Jeg satte henne jo på homeopatikur, og nå har vi ikke sett snurten til noe lignende. Det kom jo også i forbindelse med røyting, så jeg lurer nesten på om det kanskje har satt noe i gang? Uansett; bra at dere har fått et behandlingsopplegg. Men hvis det er antibiotikakur hunden er satt på, og problemet vender tilbake, ville jeg sett meg om etter annen måte å få bukt med det på. Når man behandler med antibiotika går det på bekostning av immunforsvaret, og man får ofte oppblomstring av problemet igjen etter en tid.

Skrevet

Jeg misforsto kanskje Huldra, skumleste den tråden :) Sita er blitt mye bedre. Det har ikke spredt seg og ser mye finere ut nå. Huden er nesten helt bra igjen, og pelsen har begynt å komme tilbake. Jeg håper det er et tegn på at det ikke var foret som var årsaken, for magen hennes funker veldig bra på Belcando.

Det er antibiotika hun får ja, er ferdig med kuren om et par dager. Krysser fingrene for at det forsvinner for godt :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Det forsvant ikke nei... Ei uke etter vi var ferdige med kuren kom det tilbake igjen. Jeg ringte veterinæren da jeg oppdaga at det kom tilbake, og fikk beskjed om å bytte til allergifor. Kjøpte Hills z/d low allergen, som hun har gått på nå i 2 og ei halv uke, og det har altså ikke bedret seg. Heller tvert om. Nå er det omtrent slik det var da vi dro til dyrlegen, bare over større område.

Nå er jeg veldig usikker på om det faktisk er foret hun reagerer på, siden det ikke ga seg da vi bytta. Eller om det er slik at når hun nå først har infeksjon i huden, så lever den sitt eget liv uavhengig av at årsaken til utbruddet er borte? Lurer på om vi drar til dyrlegen imorgen igjen jeg. Frykter bare at han igjen skal si at dette er en infeksjon han ikke kan fortelle årsaken til, og gir ny antibiotikakur..

Huldra, du sier man bør se seg om etter annen behandlingsmåte. Har du noe du kan foreslå som jeg kan nevne for veterinæren? Hadde satt pris på tips :ahappy: Homeopati og sånt har jeg ikke peiling på..

Skrevet
Det forsvant ikke nei... Ei uke etter vi var ferdige med kuren kom det tilbake igjen. Jeg ringte veterinæren da jeg oppdaga at det kom tilbake, og fikk beskjed om å bytte til allergifor. Kjøpte Hills z/d low allergen, som hun har gått på nå i 2 og ei halv uke, og det har altså ikke bedret seg. Heller tvert om. Nå er det omtrent slik det var da vi dro til dyrlegen, bare over større område.

Nå er jeg veldig usikker på om det faktisk er foret hun reagerer på, siden det ikke ga seg da vi bytta. Eller om det er slik at når hun nå først har infeksjon i huden, så lever den sitt eget liv uavhengig av at årsaken til utbruddet er borte? Lurer på om vi drar til dyrlegen imorgen igjen jeg. Frykter bare at han igjen skal si at dette er en infeksjon han ikke kan fortelle årsaken til, og gir ny antibiotikakur..

Huldra, du sier man bør se seg om etter annen behandlingsmåte. Har du noe du kan foreslå som jeg kan nevne for veterinæren? Hadde satt pris på tips :ahappy: Homeopati og sånt har jeg ikke peiling på..

Jeg aner jo ikke hva det er, men det høres veldig likt ut som det Tulla hadde. Jeg aner ikke hva det var heller, men det ble helt bra igjen med homeopati.

Med homeopati så trenger man ikke å vite hva slags "sykdom" hunden har; man ser på symptomene og finner et middel som passer til de symptomene hunden viser. Jeg vil jo selvsagt anbefale homeopati, siden det virket så bra for oss. Det tok litt tid ja, lurer på om hun var helt frisk etter tre uker, så fikk hun et lite tilbakefall nå nylig, et par uker siden (flasset/mistet hår på ryggen) hvorpå vi startet på igjen med medisinen, og vips var hun bra etter noen dager. Har ikke sett snurten til det etter det. Hvis du kan prøve å finne en homeopat som også behandler dyr, så er det det beste. Eh, ser jo nå at du bor i Trondheim, så da har jeg nr til både homeopat og akupunktør. (Send pm hvis interessert.)

Vet ikke om dette er noe å "tispe" veterinæren om; de færreste liker at man tyr til andre ting enn klassisk medisin (jeg har blitt sett stygt på endel ganger), dessuten tjener jo ikke de noe penger på det.. Jeg har ingen tro på at dyrt allergifôr virker, eller antibiotika for den saks skyld. Jeg tror man må teste hunden i huet og rævva og finne ut hva det er og behandle deretter - hvis man først skal behandle med vanlig medisin altså. Ikke bare stappe i antibiotika i hytt og gevær og tro at det tar knekken på det. Antibiotika ødelegger immunforsvaret, og kanskje er det nettopp det som er problemet? Kanskje har hundene våre hatt en liten knekk der, som gjør at slike ting som flassing og hårtap har fått litt grobunn, og da hjelper det ikke å bryte det ned enda mer; da må man heller støtte immunforsvaret og hjelpe kroppen å fikse seg selv. Nei, nok misjonering. Hvis du ikke vil prøve homeopati/akupunktur, har jeg ingen forslag, haha.. :hyper:

Edit: vil bare tilføye litt om antibiotika: for all del så fungerer det - det ser man når problemet blir mindre, noe det ofte blir. Flassingen avtar, huden blir bedre osv. Men poenget er at problemet ofte kommer tilbake igjen etterpå, man fjerner kun "sykdommen" på utsiden kan man si, og gjør ikke noe for at kroppen skal klare å hanskes med dette på egen hånd ved en evt senere anledning. Men noen ganger trengs det virkelig antibiotika, det er en grunn til at det har blitt så populært; det fungerer jo! Men jeg mener det er best å spare det til de gangene, og ikke bruke det i hytt og pine, sånn at alle bakterier og basselusker blir immune mot det til slutt. Da har vi ingenting om en infeksjon skulle komme og ta oss, tuberkulose og det som verre er..

Skrevet

Jeg er helt enig med deg. Nå er det jo tydelig at antibiotikaen bare behandlet symptomet, ikke problemet i seg selv. Det er helt sikkert en lettvint løsning for veterinæren å skrive ut en resept da det må koste masse tid og penger å utrede skikkelig. Antar jeg? Men nå trengs det jo eventuelt en utredning, og jeg vet ikke hva jeg skal si til veterinæren for å få ham med på det. Kanskje vi prøver homeopati denne gangen? Takk for fint svar, sender deg en PM :ahappy:

Skrevet

Liten oppdatering: Prøvde å få tak i homeopaten igår, men da det ikke lyktes dro vi til veterinæren. Han tok blodprøver av Sita, hun skal testes for alle mulige allergier og stoffskiftesykdom. Resultatene kommer om en ukes tid, i mellomtiden får hun mer antibiotika for hudinfeksjonen, og jeg krysser fingre for at prøvene ikke viser noe skummelt..

  • 2 months later...
Skrevet

Malinck!

Skulle gjerne ha visst hvordan det gikk med Sita og utslettet. Har en irsk ulvehund-tispe på 1 år som har noe som likner veldig. Også hun går på antibiotika, og det hjelper, men det blir ikke borte. Min hund (Wilma) har også gått på Royal Canin, og står fortsatt på det. Vetrinæren mente at det ikke var snakk om for-allergi, iallefall behandler vi ikke for det i første omgang. Men jeg er ikke helt sikker.

Det er selvsagt ikke sikker at hunden min har det samme som din Sita, men det SER veldig likt ut, og du beskriver akkurat det som jeg synes at jeg også ser på Wilma. Det ville derfor være veldig fint å få en oppdatering fra deg.

Med vennlig hilsen

Monica D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...