Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gamle bør barn være for å få gå tur med hunden?


Blondiemamma

Recommended Posts

jeg hadde aldri noen hundeluftekarriere, jeg luftet bare egne hunder, dvs våre to newfoundlandshunder fra jeg var rundt 7 år gammel... De var veldig greie de, bortsett fra når de så katter såklart. Da hang jeg etter båndet med 70kg hund foran. Foreldrene mine satte grenser for hvor jeg fikk gå med de (rett ned i gaten, oppi skogen i hagen osv), men det tok ikke lang tid før jeg fikk overtalt de til å la meg gå enda lenger. Egentlig fikk jeg ikke lufte de i det hele tatt når jeg var i 7års alderen, men jeg gjorde det allikevel, så de fant tidlig ut at det ikke nyttet å si noe, og heller bare sette grenser slik at jeg i hvertfall holdt meg til de.

Jeg fikk egen hund når jeg var 12 år gammel. Da hadde jeg hatt ansvaret for siste newfoundlandshunden vår i ett år. Jeg kunne en del for å være 12 år, og jeg var rimelig sikker på hvordan jeg skulle reagere i ulike situasjoner - siden mamma og pappa egentlig ikke snakket om annet. Ikke var jeg redd for å si fra heller (f.eks be eieren av en hund ta hunden sin i bånd umiddelbart osv). Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg fikk lov til så mye som jeg gjorde, men selv er jeg kjempeglad for at jeg gjorde det - såklart. Jeg lærte veldig mye av å få et ansvar såpass tidlig, og aldri havnet jeg i en situasjon som var uheldig og som jeg ikke taklet (kanskje jeg bare var heldig og hadde en utrolig ålright hund).

Det kommer mye an på personen, hvordan man bor og hvordan hunden er. Nuffene våre tillot alt i verden, og kunne ordnet opp i mange situasjoner (i møte med ulike hunder) uten at jeg behøvde å gjøre noe som helst. Mistet jeg de, så fant de veien hjem også. Jeg hadde skogen som nærmeste nabo, så det var enkelt å bare ta turen dit i starten, hvor jeg sjelden møtte på andre mennesker og hunder.

Når jeg skulle få meg hund stod det mellom rottweiler og labrador. Valget falt egentlig på rottweiler, men etter å ha ventet å valp i 2 år fant mamma endelig ut at det heller måtte bli labrador enn rottweiler på meg, siden jeg ville møte på utrooooolig mye fordommer blandt mennesker dersom jeg som 12åring gikk tur med rottweileren min (i tillegg truet foreldrene til vennene mine om at vennene mine ikke ville få lov til å komme på besøk hos meg dersom jeg fikk rottis :) ). Så det ble labrador, og hun har jeg ennå. Særlig mye galt kan jeg ikke ha gjort med henne til tross for at jeg var så ung, for hun er verdens herligste

edit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Barn hadde ikke fått gå tur med mine hunder. For all del, mine hunder er bare greie å gå med de, men man kan likevel havne i situasjoner som barn har lite forutsetninger for å takle. Løshunder, katter osv osv. Ungdommer er greit (jeg var jo 15 når jeg fikk førstehunden), men da vil jeg gjerne se an modenheten til den aktuelle personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de er moden nok til å kunne ta ansvaret. Noen klarer det veldig tidlig, noen klarer det ikke selv i en alder av 60 år... Så synes man skal se an barnet og hunden, og også omgivelsene. Det er vel litt forskjell å slippe ut hund og barn i litt mer landlige omgivelser, enn et meget traffikert turområder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også selv å lufte hunder i ganske ung alder.

Fra jeg var 11-12 år gikk jeg timesvis i uka med min bestefars terrierblanding.

Og noen år etter fikk naboen hund, en tibetansk spaniel.

Lufta henne masse,pleide også å ha henne med meg til byen.

Fikk min første egne hund som 15-åring, og har siden hatt egne hunder.

Har nå to stk.

Har ingen aldersgrense for hvor gamle folk må være for å venetuelt få lufte de.

KOmmer nok mer an på erfaring og om de kan oppføre seg og omgåes hundene på en bra måte.

Et par av tanteungene mine går en tur i ny og ne i fjæra her, 1 gang i mnd kanskje.

Eldstemann er 14, minste 8.

Ellers er det ingen andre enn vår 16-årige datter og oss selv som går med gutta.

Vi går flere turer daglig, og i tillegg er jeg hjemmeværende, så jeg har ikke behov for å la andre lufte eller mosjonere hundene.

Lar ingen barn leke med mine hunder, noe enkelte foreldre av en eller annen grunn har vanskelig å forstå.

Selv om de er ganske små, 11-12 kg, er de hunder med instinkter og følelser, IKKE leketøy for barn som drar i båndet og hyler og skriker til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Begynte vel når jeg var rundt 8 år, ca. Familiens første hund kom i hus det året jeg fylte 10, og jeg fikk kjøpe meg egen hund i fjor, da jeg var 15 år.

Hvis noen av naboungene her kommer å spør om de får gå tur med hunden, så kommer jeg nok til å si nei, men kommer til å tilby at jeg heller kan være med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen av naboungene her kommer å spør om de får gå tur med hunden, så kommer jeg nok til å si nei, men kommer til å tilby at jeg heller kan være med. :)

Samme her, de vil aldri få gå alene med hundene (største søsteren min som har levd med hund i huset siden hun ble født omtrent, og er veldig fornuftig til trettenåring å være, fikk gå med henne alene på et jorde i vinter ... Med en bekymret meg klistret til vinduet for å følge med *ler*), men det er bare fint å få sjansen til å lære opp barna til gode hundevaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk tur med hunder fra jeg gikk på barneskolen.

Hehe, husker vi spurte om å få bli "fast passer". :)

Passet blant annet en engelsk setter som vi mistet på tur hveer gang fordi han var så sterk. haha.

INGEN får passe mine hund hvertfall. Og det er nesten så jeg er nervøs når samboeren skal ha han med på langtur, *pass på ditt, pass på datt*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passer på en liten jente på 3 år hun leier min hund i bånd og liker det veldig godt. Dette er selvsagt ikke langt, men syns at viss hundene er snille nok kan hvem som helst over 7-8 år gå tur med de. Hundene må spesielt ikke være aggresive mot andre hunder de må heller ikke dra i bånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått tur med BCer fra jeg var 5-6 år. Jeg er enig i at ungene bør kunne holde igjen hunden vis det kommer et møte med annen hund. Jeg ville ikke latt noen under 10 år gått tur med Arwen, men det er fordi jeg vet hvordan det kan gå vis vi møter hunder ol. :) Men vis hundene og ungene er greie, så 11 år og oppover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min barndoms bestevenn var en dumsnill GS tispe som var med på alt. Enten det var påkledning eller turer i skog og mark. Jeg hadde helt fra barneskolen av ansvar for lufting rundt huset av hundene etter skoletid og Tara luftet jeg på tur alene allerede i 5-6 klasse. Jeg kommer fra Oslo, masse hunder, masse folk, men grunnet en snill hund og tillitsfulle foreldre gikk dette veldig bra.

Idag er jeg ikke mer enn 22 år, så det er jo ikke så alt for lenge siden min barndom. Jeg tror at foreldre idag er alt for skeptiske til å gi barna sine frihet til å feile. Man lærer som kjent i mange tilfeller best av å feile litt, og om man fra tidlig av lar barna ta ansvar for og involverer dem i hundeholdet vil de også bli ansvarlige og selvtenkende nok til å kunne gå på tur alene med hunden(e).

Selv var jeg vel knapt 10- 11 år da jeg tok med meg en Tara med løpetid på tur velvitende om at hun ikke måtte få hilse på hannhunder. Saken ordnet Tara igrunn helt fint selv, hun var ikke "klar" enda og det snille, lille kosedyret mitt ble til en krass og bastant frøken. Jeg overlevde det og resten av turen helt fint. Jeg kommer fra en søskenflokk på 4 der vi alltid har hatt stor frihet til å ta egne valg. Vi har selvfølgelig gjort noen dumme og mindre heldige valg opp i gjennom årene, men vi har nå iallefall lært oss at å løpe inn i murvegger med armen som eneste bremse, hoppe på hverandre, sparke fotballer i vinduer og ake ned sklier med blomsterpinner i hånden kanskje ikke er blant de klokeste ting å gjøre. Men vi har prøvet, feilet (felt noen tårer?) og lært.

La barna tidlig få slippe til om de vil i hundeholdet, la dem ta ansvar og om dere er så heldige å ha en snill, grei og lydig gammel hund. Hvorfor skal ikke barnet få ta ansvar? En 5-åring er kanskje for ung, men en 10-11 åring begynner faktisk å bli litt stor.

*puh* da var det ute. Lek og lær med liv og lyst sier nå jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabolaget her er det blitt poppis å gå rundt og låne hunder...

Barn helt ned i 7-8 års alder flyr rundt med store hunder (og ikke alle er like hyggelige heller), og det er IKKE noe hyggelig syn. Masing, kjefting, rykking i båndet, kommandering i hytt og pine, løping og herjing, og ikke minst bæring i alle mulige fasonger og vinkler. Sist jeg måtte være "tante Grusom" og brøle fra hagen, moret de seg stort med å se hunden som løp med hele rompa under seg når de slapp snella på flexibåndet i bakken.

Jeg tror vel ingen av disse mener å være "slemme" med hundene, men jeg tror vel kanskje at barna har større glede av det enn hundene...

I dag stilles det såpass store krav til hundeeiere, og jeg synes i grunn ikke at ett barn skal bli pålagt dette ansvaret. Særlig ikke i tettbebygd strøk, der det er fort gjort at uhellet er ute (i den ene eller den andre retningen). På "landet" stiller det seg vel kanskje litt annerledes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi var på ei badestrand her om dagen.

Det kom to jenter med hver sin(?) Phalene/Papillon. De tok de med uti vannet å slapp de, slik at de skulle få svømme. Etter denne noe ufrivilige svømmeturen bandt de hundene fast i syklene mens de fortsatte badingen. Venninna mi ropte til de: skal dere ikke sette hundene i skyggen? Neida, de svarte ikke og fortsatte å bade.

Det er slike ting som gjør at jeg aldri vil la noen passe hundene mine.

Heldigvis har jeg en så stor og sterk hund at ingen vil passe han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk en bestemt og sta tibetansk spaniel når jeg var 10år. Vi skulle omplassere den for noen i familien. Jeg elsket den hunden og hadde den med meg over alt. Det var ingen problem for meg å ha kontroll på den hunden i og med at den var så liten. Vi hadde den i noen måneder før den ble omplassert.

Når jeg var 11 begynte jeg å passe en flat på 1år. Jeg trente den i hverdagslydighet og lærte den allslags triks. Jeg gikk tur med den opp til flere ganger til dagen helt til jeg var 15, for da fikk jeg egen hund. Jeg hadde ham med meg uansett hvor jeg dro, i akebakken, badet med ham om sommeren og hadde ham med til venner. Han dro voldsomt i båndet, men det klarte jeg fint å håndtere. De som eier ham synes det var kjempefint at jeg ville passe ham, og vi ga hverandre julepresanger og jeg fikk av og til penger for å gå turer. Jeg kunne ta ham med på kurs hvis jeg ville det også. Sist året på ungdomsskolen hadde jeg og en venninne et prosjekt om hvordan å trene en hund opp til lydighetskonkurranse. Vi trente ham hver dag, mens vi filmet framgangen og til slutt hadde vi oppvisning i klasserommet. Det var det som gjorde at jeg ble interessert i lydighet. Kort tid etterpå kjøpte vi Kali, så jeg fikk aldri startet med ham. Han ble frykelig sjalu på Kali, så jeg kunne heller ikke ha dem sammen. Det er litt synd for nå har han blitt ganske feit og er ikke like spretten lengre.

Jeg synes fortsatt at det er mange barn som får lov å gå tur med "vanlige" familehunder, men jeg tror vi her på sonen er litt mer kresne for å si det på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Jeg hadde egen hund fra jeg var 14, og har gått tur med familiens hunder alene siden jeg var 5-6. Jeg synes det kommer innmari an på barnet, men så lenge jeg hadde visst at hunden ikke var redd for barnet og hørte på det barnet sa så tror jeg 9-10 holder fint. Jeg ville gått noen turer sammen med barnet selv først, da.

HELT enig! Jeg sender Amira ut på tur med kusinene mine på 4 og 6 år i et nabolag jeg ikke kjenner til. Uansvarlig? De spurte foreldrene sine og fikk lov og JEG tar sjansen. Opp i tærne og falle ned igjen - det går så og si alltid bra og jeg ønsker ikke å være hønemor. Skal man lære og ha det noe moro er man nødt til å ta noen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hunden og barnet. Hvis hunden veier 70kg hjelper det ikke at elleveåringen er moden for alderen og klarer å snakke til f. eks folk med løs hund. D

Hvorfor har vekten noe å si? Jeg forstår forskjellen på en hund på 5 kg og en på 70 kg, men klarer ikke en 11åring å styre en 70 kgs-hund så klarer den ikke styre en 40 kgs-hund heller, dersom hunden først bestemmer seg for noe?

Min erfaring er at mine på 70kg var mye enklere å håndtere enn labradoren, fordi nuffene generelt er mye mer rolig og stabile.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekten henger sammen med teknikk ja. Men hvis du er liten og pinglete, så er det ikke alltid det hjelper om du har teknikk til en viss grad. Selv om en hund er rolig 96% av døgnet, så kan det jo skje noe. Ulvehunden er jo også rolig av seg, men når det først er hopp og sprett så er det i stor grad.

Mener også at det er forskjell på hunder man har kjent lenge (som dine nuffer), og en hund man begynner å lufte fra random nabohus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Syns ikke barn skal gå tur med hund (alene) før de er gamle nok til å takle situasjoner som kan oppstå. F.eks. med løshunder, hoggorm, uhell som kan skje osv osv...

Bittelitt OT; men: Hehe, jeg er i utgangspunktet helt enig med deg, men hvis man må kunne håndtere hoggorm, må jeg dessverre omplassere to stk. pent brukte bretoner. Jeg har ekstrem slangefobi, og løp skrikende gjennom skogen i forigårs med begge hundene fordi det lå en stålorm ved siden av lysløypa... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittelitt OT; men: Hehe, jeg er i utgangspunktet helt enig med deg, men hvis man må kunne håndtere hoggorm, må jeg dessverre omplassere to stk. pent brukte bretoner. Jeg har ekstrem slangefobi, og løp skrikende gjennom skogen i forigårs med begge hundene fordi det lå en stålorm ved siden av lysløypa... :lol:

Hehehe, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort ang det med hoggormen :P

vel, jeg lar søstern min på 12 gå med min hund alene, men hun går ikke langt bare på "tissetur" som vi kaller det, max 5 minutter. :) og det syns jeg holder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på ungen, hunden og ikke minst hvordan man bor. Da jeg og en venninne var 9-10 år gikk vi bare til et tilfeldig hus et stykke unna og spurte om å få gå tur med hundene deres (som to andre unger akkurat kom tilbake med), og det fikk vi lov til. Skjønner egentlig ikke hvorfor vi i det hele tatt spurte om det når vi så at de akkurat hadde vært ute, men enda mindre at vi fikk lov! Jeg hadde omtrent ikke rørt en hund før i hele mitt liv, aldri truffet verken hundene eller eierne før, og hadde jo dermed ikke peiling på hva jeg skulle gjøre hvis det skulle skje noe - ikke at det i det hele tatt hadde falt meg inn at det kunne skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er fryktelig mammadalt da, så hun skal bare gå ved siden av meg når jeg er med :icon_redface: og når det gjelder trening så er jeg litt ego der. .treningen er det JEG som står for. .Irettesettelse også.. Er så redd for at mitt treningsopplegg blir ødelagt hvis andre skal trene henne. men selvfølgelig litt triks kan han sikkert få lov å øve henne i :angry:

At hunden er en mammadalt er ingen overraskelse dersom du selv styrer hele hundeholdet. Men om barna ikke får trene på enkle lydighetsøvelser under kontrollerte omgivelser så virker det merkelig å sende dem ut i de mest krevende omgivelsene du finner.

Frykten for at ditt "treningsopplegg" skal bli ødelagt vil jeg nesten garantere at er mildt sagt overdrevent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, jeg følte meg som ei lita jente igjen..

Jeg spurte om jeg fikk passe nabohunden i kveld. Han og Diesel leker seg så fint sammen...

Da jeg skulle levere han fikk jeg to hundre kr :icon_redface:

Wow.. Kan gjøre buisness på det derre du! hihi... :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg vil si ca. 13-14 år. En høyere grense ville vært litt rart siden jeg fikk egen hund som 15 åring, og attpåtil en sterk og "skummel" hannhund.

Ingen har spurt meg om å få lufte Ozzy, og det passer meg egentlig greit.

Har gått tur med andres hunder jevnlig alene siden jeg var 10 år, aldri skjedd noe negativt på de turene.

Så at noen hadde hengt opp en lapp her nede, om hundelufting. To jenter på 10 år, 20 kroner i halvtimen..De er nok litt for unge for min "magefølelse" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...