Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ta fly med en noe skeptisk hund?


PsychoLynx

Recommended Posts

Vi vurderer altså en tromsø tur i sommer, med fly, og MED Bridie..

Men, Bridie er som kjent litt stressa i bil etter vi har kjørt en stund. (grensa ligger på ca 45 min, og i hastigheter over 70-80). Da begynner hu å pese, og klarer ikke ligge rolig i buret. Hu kaster IKKE opp eller gjør andre ting i buret, det er kun pesing.

Hvordan vil Bridie kunne takle en flytur til Tromsø? (er det ca en time det tar? Fra Gardermoen?)

så, noen spørsmål fra en som aldri har flydd med hund...

Hva må jeg tenke på?

Ang bur så vet jeg at det må være flygodkjent (se gjerne flybur tråden min).

Skal hunden ha tilgang på drikke i buret?

Er det andre ting å tenke på?

Skal buret låses? Skal buret merkes med noe spes hjemmefra, eller får jeg evnt det jeg trenger på flyplassen?

Tips og råd ønskes ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang redd hund kan jeg ikke svare på. Har flydd noen ganger med mine, og jeg har puttet dem i en fly godkjent bur, ( husk og bestille på forhånd at du har med hund) dem kommer fram litt matt etter flyturen men de har hentet seg raskt inn.

På flyplassen kan det hende buret skal gjennom en liten tollskjekk, det har skjedd når jeg har hatt med mine. De klistrer på noen svære lapper på buret så det trenger du ikke tenke på. Ville nok valgt og bruke et bur med en god burlåsemekanisme for sikkerhets skyld. På en liten flytur på knappe noen timer har jeg ikke hatt vann inni.. jeg gav dem vann før og rett etter turen. Og ventet helt til sist og putte dem i bur så dem skulle slippe og vente så lenge.. Men det blir jo uansett litt skummelt for en redd hund kasnje, da de skal lastets først på de bagasje bilene, så oppi flyet og samme visa når dem skal ut fra flyet. Og er man riktig uheldig så kan det skje at hunden ikke kommer med flyet :rolleyes: det skjedde sist med min mor da hun skulle til finnmark, da hun kom til kirkenes, viste det seg de stod igjen i Oslo ;) så ble noen ekstra timer venting da ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fløy for første gang med våre 2 hunder i desember i fjor.

Hampus er litt pysete, og på han brukte jeg DAP-halsbånd.

Gikk veldig bra med begge 2, selv pysa Hampus var rolig da han kom inn i terminalen.

Flytiden Oslo - Tromsø er mellom mellom 1 time og 45 minutter og 2 timer.

Merkelig nok flyr Norwegian raskere enn SAS.

I tillegg må jo hunden leveres minimum 1 time før avgang, og kommer jo inn i terminalen ei stund etter at flyet har landa.

Så uten forsinkelser blir det fort 3 1/2 time fra du forlater hunden til du ser den igjen.

Vår erfaing var såpass ok at vi skal fly med hundene igjen nå til helga.

Vi fløy med SAS sist, gikk greit.

Er spent på om det går like fint med Norwegian.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderer altså en tromsø tur i sommer, med fly, og MED Bridie..

Men, Bridie er som kjent litt stressa i bil etter vi har kjørt en stund. (grensa ligger på ca 45 min, og i hastigheter over 70-80). Da begynner hu å pese, og klarer ikke ligge rolig i buret. Hu kaster IKKE opp eller gjør andre ting i buret, det er kun pesing.

Hvordan vil Bridie kunne takle en flytur til Tromsø? (er det ca en time det tar? Fra Gardermoen?)

så, noen spørsmål fra en som aldri har flydd med hund...

Hva må jeg tenke på?

Ang bur så vet jeg at det må være flygodkjent (se gjerne flybur tråden min).

Skal hunden ha tilgang på drikke i buret?

Er det andre ting å tenke på?

Skal buret låses? Skal buret merkes med noe spes hjemmefra, eller får jeg evnt det jeg trenger på flyplassen?

Tips og råd ønskes ;)

Hunden trenger ikke tilgang til drikke i buret. Min erfaring er at det bare skvulper over og gjør hunden våt. Ha heller ei skål og vann tilgjengelig til henne etter at hun kommer ut fra buret. Da er de gjerne noe pesete. Noen hunder vil fort ut for å tisse, gjerne hvis de har stresset noe underveis, så vær klar for å gå ut ganske kjapt, hvis det er mulig.

Buret låses ikke. Du får klistrelapper til buret på flyplassen (ala det man har på bagasjen).

Andre ting å tenke på:

-ha en godt trent og litt sliten hund før dere entrer flyplassen, slik at hun ikke er understimulert og stresser ekstra pga det

-ta det med ro selv! Dette er antakelig det viktigste ;) Det er fælt for oss å forlate dem, men det hjelper ikke dem at vi engster oss..

Og: velkommen hit! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...