Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge trente dere..


Akita

Recommended Posts

Blondie begynte å trene i september 2005 og debuterte i hopp og agility januar 2006. Kokos begynte jeg å trene på faktiske hinder sommeren 2007(hun har blitt agilitymessig trent siden hun var 3 mnd gammel) og debuterte i hopp i februar 2008 og agility i mai 2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla trente bittelitt en høst, fri for trening om vinteren, gikk kurs og trente på våren, debuterte sommeren (i fjor). Første konk gav oss napp i både ag og hopp. Gleder oss til å begynne å konkurrere igjen i år! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rikke fikk jeg i november, og startet treningen i februar, og stilte første gang på OHS i mai det året. Første konkuransen i ag og hopp ble disk, dag to gikk vi feilfritt og fikk 2. plass og opprykksnapp i Ag, men vi diska med glans i hopp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kjempe lyst til å være med på en konk i september. men fikk egentlig beskjed om at vi kunne glemme det, og at neste år på denne tiden kunne vi tenke på det...

Ho klarte neste alle hinderene på først trening, og på den andre hadde vi tatt alt.

Så møsta litt motet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Du må selv finne ut når hunden din er klar til å starte stevner. Men ville minimum gitt det et halvt år med jevn trening, forutsatt at hunden er voksen i kropp, og kanskje er kvitt de værste unghundnykkene.

Selv gikk vi nybegynnerkurs i sept 06, starta første stevne i august 07. Det var først da eg følte at hunden var klar for det, med tanke på hindersikkerhet og fokus på meg/hinder. Endte med en 2.plass i AG, 5.plass i hopp og 7.plass i åpen hopp. Men har du muligheten, ta gjerne hunden med på stevne uten å starte, for miljøtrening :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kjempe lyst til å være med på en konk i september. men fikk egentlig beskjed om at vi kunne glemme det, og at neste år på denne tiden kunne vi tenke på det...

Ho klarte neste alle hinderene på først trening, og på den andre hadde vi tatt alt.

Så møsta litt motet.

Vad vill du ha ut av ditt tävlande? Vill du bara tävla någon gång för att det är kul? Är du beredd på att träna om det mesta om du skulle bli sugen på att bli bättre? Då kan du kanske visst tävla i september. Men agility handlar om så mycket mer än att ta alla hinder. Jag har en 2 år gammal hund som ska debutera i september. Hon har tränat agility i över ett år (mest regelbundet sedan årsskiftet) och har inte ens fått göra alla hinder än. Det finns så mycket grundarbete att göra först.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent siden mars, og kommer nok ikke til å debutere før på lenge. Tidligst til høsten. Men det får tiden vise. I grunnen trener jeg agility med Chessea for å lære selv, ikke for å nå veldig langt. Blir det flere hunder på meg blir det trening fra basic, slik som Fanny snakker om. Skikkelig grunnarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. miste motet ja.. Skal vi se, altså- Sofus og jeg tok nybegynnerkurs ca. april 2007. Og jeg kan bare GLEMME å stille ham offisielt. Men det er Sofus. Og hvis jeg ønsker å opprettholde det koselige med treningen, så må han nok bli veldig KLAR før jeg kan stille ham.

Som jeg observerte under trippelstevnet nå i helgen, så var det en god del som nok debuterte for tidlig med hunden. Det er jo som det er med all trening, man skal tilrettelegge alt for hunden slik at man kan være relativt trygg på at hunden mestrer og går ut med en god følelse. Om hunden disker eller ei spiller nada rolle, poenget er hvis hunden ikke er fullstendig trygg på apparatene så stiller man ikke. Og med det så mener jeg også at de bør ha en selvstendig slalominngang... (noe mange glemmer).

Hvis du har en hund som holder seg på banen og tar absolutt alle hindrene så kos deg maks med treningen! Det blir nok ikke lenge til dere kan stille, men sørg for at pelsen din også er klar for utfordringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. miste motet ja.. Skal vi se, altså- Sofus og jeg tok nybegynnerkurs ca. april 2007. Og jeg kan bare GLEMME å stille ham offisielt. Men det er Sofus. Og hvis jeg ønsker å opprettholde det koselige med treningen, så må han nok bli veldig KLAR før jeg kan stille ham.

Som jeg observerte under trippelstevnet nå i helgen, så var det en god del som nok debuterte for tidlig med hunden. Det er jo som det er med all trening, man skal tilrettelegge alt for hunden slik at man kan være relativt trygg på at hunden mestrer og går ut med en god følelse. Om hunden disker eller ei spiller nada rolle, poenget er hvis hunden ikke er fullstendig trygg på apparatene så stiller man ikke. Og med det så mener jeg også at de bør ha en selvstendig slalominngang... (noe mange glemmer).

Hvis du har en hund som holder seg på banen og tar absolutt alle hindrene så kos deg maks med treningen! Det blir nok ikke lenge til dere kan stille, men sørg for at pelsen din også er klar for utfordringen!

Godt poeng, selv om jeg synes at man kan stille selv om hunden ikke har perfekte slalåminnganger. Det er tross alt snakk om klasse 1, og mange har ikke ambisjoner om å komme til klasse 3...

En annen ting er forstyrrelser; hunden bør elske agility så høyt at den (mest sannsynlig) holder seg innenfor banen. Uhell kan skje, og at en hund løper ut av banen kan skje den beste. Men hvis man sliter med forstyrrelser på trening, så bør man ikke starte enda. Det er ikke gøy å sitte som tilskuer og føle at man er i veien for en hund som kommer busende, og det er ikke alltid gøy å være den hunden som den konkurrerende hunden oppsøker (for bråk?). Har sett noen eksempler på det; en hannhund i beste alder (antar jeg), som tok tre hinder før den stormet opp på mønet, speidet utover før den tok sats og løp målbevisst bort til en hannhund den kunne yppe på.. Ikke morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, selv om jeg synes at man kan stille selv om hunden ikke har perfekte slalåminnganger. Det er tross alt snakk om klasse 1, og mange har ikke ambisjoner om å komme til klasse 3...

En annen ting er forstyrrelser; hunden bør elske agility så høyt at den (mest sannsynlig) holder seg innenfor banen. Uhell kan skje, og at en hund løper ut av banen kan skje den beste. Men hvis man sliter med forstyrrelser på trening, så bør man ikke starte enda. Det er ikke gøy å sitte som tilskuer og føle at man er i veien for en hund som kommer busende, og det er ikke alltid gøy å være den hunden som den konkurrerende hunden oppsøker (for bråk?). Har sett noen eksempler på det; en hannhund i beste alder (antar jeg), som tok tre hinder før den stormet opp på mønet, speidet utover før den tok sats og løp målbevisst bort til en hannhund den kunne yppe på.. Ikke morsomt.

Sant nok vedr. slalominnganger, men hvis man tenker på å stille offisielt så mener jeg at den bør i det minste fullføre en slalom, selv om den kanskje trenger hjelp inn... Når det gjelder uof, så har jeg mindre "krav" i hodet mitt. Men uof ble for mye for Sofus også :)

Poenget vedr. en hund som er oppslukt av agilityen slik at den ikke stikker av, er et GODT poeng! Hvis dette skjer under konk. så kan man risikere å gå to skritt tilbake i treningen. Det beste er å undersøke hvordan hunden reagerer på slikt under uof'er som blir holdt på steder hvor hunden IKKE kan stikke av og bort til andre hunder. På den måten blir de vant til forstyrrelsene, men kan ikke nå bort til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant nok vedr. slalominnganger, men hvis man tenker på å stille offisielt så mener jeg at den bør i det minste fullføre en slalom, selv om den kanskje trenger hjelp inn... Når det gjelder uof, så har jeg mindre "krav" i hodet mitt. Men uof ble for mye for Sofus også :P

Poenget vedr. en hund som er oppslukt av agilityen slik at den ikke stikker av, er et GODT poeng! Hvis dette skjer under konk. så kan man risikere å gå to skritt tilbake i treningen. Det beste er å undersøke hvordan hunden reagerer på slikt under uof'er som blir holdt på steder hvor hunden IKKE kan stikke av og bort til andre hunder. På den måten blir de vant til forstyrrelsene, men kan ikke nå bort til dem.

Hehe, her i trivelige trøndelag har vi veldig få uoffisielle konkurranser, så akkurat det ville blitt veldig vanskelig å gjennomføre, men det var jo et bra tips til de som bor litt mer sentralt! :)

Slalåm er for mange hunder vanskelig, og også eiere. Man vet heller ikke hvordan det fungerer på konkurranse. Fx hadde jeg trent Tulla til at jeg kunne gå på begge sider av slalåmen (ikke vise henne inngangen tydelig, og ikke lokke og lure heller) før første konkurranse. Farten hadde kommet en liten uke eller to før start; før det tuslet hun bare forbi stolpene, men på trening ca to uker før konk. begynte hun altså å få opp farten og "hoppet" frem og tilbake. Så var det konkurransen da.. Bare for å safe skikkelig gikk jeg på høyre side (siden vi sikkert hadde trent mest på det), og siden det var første starten vår. Viste henne tydelig inn også, bare for å gjøre det enkelt. Og hun gikk inn, men neimen om hun hoppet fint frem og tilbake. Farten var borte, og hun visste vel knapt hva hun drev med mellom pinnene. På ett eller annet vis klarte vi å komme oss gjennom slalåmen feilfritt (eh, alt er relativt, men vi fikk i alle fall ingen feil pga den). Så man kan altså trene og syns at ting går bra, men så kommer man på konkurranse og vips så har bikkja glemt det den "kunne", og man har et svare strev med å få den gjennom en bane.

Man skulle tro det gikk bedre nå (slalåmen har da ikke vært noe "problem" eller "fokus" på treningen på det jeg kan huske), men vips var vi på konkurranse for et par uker siden og da var neimen ikke slalåmen slik den pleier da heller. Rart med det, men ting kan gå galt, så det man ser på banen er ikke nødvendigvis det beste man ser av hunden. Følte meg jo litt halvdum da Tulla ikke gikk skikkelig slalåm nå nettopp, men som oftest er det fører det er noe "galt" med. Bare sånn at man ikke dømmer de som kommer på konkurranse og har problemer med noen hinder. Det er ikke sikkert at de har det på trening.. :D (Men hadde Tulla vært på trening som hun viste på konkurranser, så hadde jeg nok ikke startet nei.. Du skjønner forskjellen? :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frodo begynte i Februar 2004 og vi startet i oktober 2005 mener jeg det var. Da fikk vi en 1.plass, men etter det har det blitt mye disk.

Taiko begynte i august 2007 og regner med å starte med han til høsten.

Er veldig enig i det de andre sier om å være klar før man starter. Syntes det ser litt spesielt ut med hunder man må bruke hånden fram og tilbake i slalomen for at hundene skal ta den. Selv om jeg har gjort det noen ganger selv for å safe. Men mener egentlig at hunden skal kunne alle hinder før den starter.

Men er veldig klar over at hundene oppfører seg anderledes på konkuranse. Selv har jeg en hund som nekter og ta vippa i konkuranse. Men jeg vet han kan den, og tar den perfekt på trening. Slalomen går også mye tregere på konkuranser. Så jobber med å finne en måte til å tvinge han til å ta vippa, uten å drepe motivasjonen. Så får se hvordan det går.

Og når en disker skal man huske at det er vår egen skyld og i det minste ta noen hinder ute på banen før man går ut av den. Er vel ingen vits i straffe hunden for at vi ikke gjør jobben vår? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å trene med Mike i 2006 og først slutten av 2007 følte jeg at han var klar for en debut (bronsjemerket)

Vi strøyk da dessverre, men var mest en prøvelse for oss for å se hvordan vi lå ann.

Fikk feil på et par dobbeltkomandoer, han hang endel etter i fri ved fot, og når vi kom til dekken, så rullet den teite cockeren rundt han (det er takken for å lære hunden sirkustriks) dommeren og de andre fikk seg en god latter, og vi hadde det morro egentlig. Et par måneder etter gikk vi opp igjen, og gikk da over all forventning og fikk til og med opprykk!

Så er vel ikke noe fasit svar på hvor lenge du skal trene og sånt.. kjenn og føl på hunden din når dere er klare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å trene med Mike i 2006 og først slutten av 2007 følte jeg at han var klar for en debut (bronsjemerket)

Vi strøyk da dessverre, men var mest en prøvelse for oss for å se hvordan vi lå ann.

Fikk feil på et par dobbeltkomandoer, han hang endel etter i fri ved fot, og når vi kom til dekken, så rullet den teite cockeren rundt han (det er takken for å lære hunden sirkustriks) dommeren og de andre fikk seg en god latter, og vi hadde det morro egentlig. Et par måneder etter gikk vi opp igjen, og gikk da over all forventning og fikk til og med opprykk!

Så er vel ikke noe fasit svar på hvor lenge du skal trene og sånt.. kjenn og føl på hunden din når dere er klare..

Nå var det vel agility, haha :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kjekkt å lese hvor lenge dere har holdt på.

Og mange gode tips å ta med seg.

En konk i september blir nok bare for å se kor vi ligger i terenget.

Akita e trygg på de forskjellige apperatene, mangler mest på meg og mitt lederskap.

Slalomen går fint, men kan gå litt fortere. Kommer oss igjjenom en bane på trening,så nå er det bare å trene mye fremover.

Gleder meg som en unge, men samtidig ja.... huff.. blir ekkelt. :console::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...