Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge trente dere..


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Hvor lenge trente dere før dere begynte å konkurere?

Og hvordag gikk det på første konk.?

Mvh Anette & Akita

(som har 3 treninger bak seg)

Skrevet

Blondie begynte å trene i september 2005 og debuterte i hopp og agility januar 2006. Kokos begynte jeg å trene på faktiske hinder sommeren 2007(hun har blitt agilitymessig trent siden hun var 3 mnd gammel) og debuterte i hopp i februar 2008 og agility i mai 2008.

Skrevet

Tulla trente bittelitt en høst, fri for trening om vinteren, gikk kurs og trente på våren, debuterte sommeren (i fjor). Første konk gav oss napp i både ag og hopp. Gleder oss til å begynne å konkurrere igjen i år! :)

Skrevet

Rikke fikk jeg i november, og startet treningen i februar, og stilte første gang på OHS i mai det året. Første konkuransen i ag og hopp ble disk, dag to gikk vi feilfritt og fikk 2. plass og opprykksnapp i Ag, men vi diska med glans i hopp. :)

Skrevet

Har kjempe lyst til å være med på en konk i september. men fikk egentlig beskjed om at vi kunne glemme det, og at neste år på denne tiden kunne vi tenke på det...

Ho klarte neste alle hinderene på først trening, og på den andre hadde vi tatt alt.

Så møsta litt motet.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Du må selv finne ut når hunden din er klar til å starte stevner. Men ville minimum gitt det et halvt år med jevn trening, forutsatt at hunden er voksen i kropp, og kanskje er kvitt de værste unghundnykkene.

Selv gikk vi nybegynnerkurs i sept 06, starta første stevne i august 07. Det var først da eg følte at hunden var klar for det, med tanke på hindersikkerhet og fokus på meg/hinder. Endte med en 2.plass i AG, 5.plass i hopp og 7.plass i åpen hopp. Men har du muligheten, ta gjerne hunden med på stevne uten å starte, for miljøtrening :icon_redface:

Skrevet
Har kjempe lyst til å være med på en konk i september. men fikk egentlig beskjed om at vi kunne glemme det, og at neste år på denne tiden kunne vi tenke på det...

Ho klarte neste alle hinderene på først trening, og på den andre hadde vi tatt alt.

Så møsta litt motet.

Vad vill du ha ut av ditt tävlande? Vill du bara tävla någon gång för att det är kul? Är du beredd på att träna om det mesta om du skulle bli sugen på att bli bättre? Då kan du kanske visst tävla i september. Men agility handlar om så mycket mer än att ta alla hinder. Jag har en 2 år gammal hund som ska debutera i september. Hon har tränat agility i över ett år (mest regelbundet sedan årsskiftet) och har inte ens fått göra alla hinder än. Det finns så mycket grundarbete att göra först.

Skrevet

Jeg har trent siden mars, og kommer nok ikke til å debutere før på lenge. Tidligst til høsten. Men det får tiden vise. I grunnen trener jeg agility med Chessea for å lære selv, ikke for å nå veldig langt. Blir det flere hunder på meg blir det trening fra basic, slik som Fanny snakker om. Skikkelig grunnarbeid.

Skrevet

Hehe.. miste motet ja.. Skal vi se, altså- Sofus og jeg tok nybegynnerkurs ca. april 2007. Og jeg kan bare GLEMME å stille ham offisielt. Men det er Sofus. Og hvis jeg ønsker å opprettholde det koselige med treningen, så må han nok bli veldig KLAR før jeg kan stille ham.

Som jeg observerte under trippelstevnet nå i helgen, så var det en god del som nok debuterte for tidlig med hunden. Det er jo som det er med all trening, man skal tilrettelegge alt for hunden slik at man kan være relativt trygg på at hunden mestrer og går ut med en god følelse. Om hunden disker eller ei spiller nada rolle, poenget er hvis hunden ikke er fullstendig trygg på apparatene så stiller man ikke. Og med det så mener jeg også at de bør ha en selvstendig slalominngang... (noe mange glemmer).

Hvis du har en hund som holder seg på banen og tar absolutt alle hindrene så kos deg maks med treningen! Det blir nok ikke lenge til dere kan stille, men sørg for at pelsen din også er klar for utfordringen!

Skrevet
Hehe.. miste motet ja.. Skal vi se, altså- Sofus og jeg tok nybegynnerkurs ca. april 2007. Og jeg kan bare GLEMME å stille ham offisielt. Men det er Sofus. Og hvis jeg ønsker å opprettholde det koselige med treningen, så må han nok bli veldig KLAR før jeg kan stille ham.

Som jeg observerte under trippelstevnet nå i helgen, så var det en god del som nok debuterte for tidlig med hunden. Det er jo som det er med all trening, man skal tilrettelegge alt for hunden slik at man kan være relativt trygg på at hunden mestrer og går ut med en god følelse. Om hunden disker eller ei spiller nada rolle, poenget er hvis hunden ikke er fullstendig trygg på apparatene så stiller man ikke. Og med det så mener jeg også at de bør ha en selvstendig slalominngang... (noe mange glemmer).

Hvis du har en hund som holder seg på banen og tar absolutt alle hindrene så kos deg maks med treningen! Det blir nok ikke lenge til dere kan stille, men sørg for at pelsen din også er klar for utfordringen!

Godt poeng, selv om jeg synes at man kan stille selv om hunden ikke har perfekte slalåminnganger. Det er tross alt snakk om klasse 1, og mange har ikke ambisjoner om å komme til klasse 3...

En annen ting er forstyrrelser; hunden bør elske agility så høyt at den (mest sannsynlig) holder seg innenfor banen. Uhell kan skje, og at en hund løper ut av banen kan skje den beste. Men hvis man sliter med forstyrrelser på trening, så bør man ikke starte enda. Det er ikke gøy å sitte som tilskuer og føle at man er i veien for en hund som kommer busende, og det er ikke alltid gøy å være den hunden som den konkurrerende hunden oppsøker (for bråk?). Har sett noen eksempler på det; en hannhund i beste alder (antar jeg), som tok tre hinder før den stormet opp på mønet, speidet utover før den tok sats og løp målbevisst bort til en hannhund den kunne yppe på.. Ikke morsomt.

Skrevet
Godt poeng, selv om jeg synes at man kan stille selv om hunden ikke har perfekte slalåminnganger. Det er tross alt snakk om klasse 1, og mange har ikke ambisjoner om å komme til klasse 3...

En annen ting er forstyrrelser; hunden bør elske agility så høyt at den (mest sannsynlig) holder seg innenfor banen. Uhell kan skje, og at en hund løper ut av banen kan skje den beste. Men hvis man sliter med forstyrrelser på trening, så bør man ikke starte enda. Det er ikke gøy å sitte som tilskuer og føle at man er i veien for en hund som kommer busende, og det er ikke alltid gøy å være den hunden som den konkurrerende hunden oppsøker (for bråk?). Har sett noen eksempler på det; en hannhund i beste alder (antar jeg), som tok tre hinder før den stormet opp på mønet, speidet utover før den tok sats og løp målbevisst bort til en hannhund den kunne yppe på.. Ikke morsomt.

Sant nok vedr. slalominnganger, men hvis man tenker på å stille offisielt så mener jeg at den bør i det minste fullføre en slalom, selv om den kanskje trenger hjelp inn... Når det gjelder uof, så har jeg mindre "krav" i hodet mitt. Men uof ble for mye for Sofus også :)

Poenget vedr. en hund som er oppslukt av agilityen slik at den ikke stikker av, er et GODT poeng! Hvis dette skjer under konk. så kan man risikere å gå to skritt tilbake i treningen. Det beste er å undersøke hvordan hunden reagerer på slikt under uof'er som blir holdt på steder hvor hunden IKKE kan stikke av og bort til andre hunder. På den måten blir de vant til forstyrrelsene, men kan ikke nå bort til dem.

Skrevet
Sant nok vedr. slalominnganger, men hvis man tenker på å stille offisielt så mener jeg at den bør i det minste fullføre en slalom, selv om den kanskje trenger hjelp inn... Når det gjelder uof, så har jeg mindre "krav" i hodet mitt. Men uof ble for mye for Sofus også :P

Poenget vedr. en hund som er oppslukt av agilityen slik at den ikke stikker av, er et GODT poeng! Hvis dette skjer under konk. så kan man risikere å gå to skritt tilbake i treningen. Det beste er å undersøke hvordan hunden reagerer på slikt under uof'er som blir holdt på steder hvor hunden IKKE kan stikke av og bort til andre hunder. På den måten blir de vant til forstyrrelsene, men kan ikke nå bort til dem.

Hehe, her i trivelige trøndelag har vi veldig få uoffisielle konkurranser, så akkurat det ville blitt veldig vanskelig å gjennomføre, men det var jo et bra tips til de som bor litt mer sentralt! :)

Slalåm er for mange hunder vanskelig, og også eiere. Man vet heller ikke hvordan det fungerer på konkurranse. Fx hadde jeg trent Tulla til at jeg kunne gå på begge sider av slalåmen (ikke vise henne inngangen tydelig, og ikke lokke og lure heller) før første konkurranse. Farten hadde kommet en liten uke eller to før start; før det tuslet hun bare forbi stolpene, men på trening ca to uker før konk. begynte hun altså å få opp farten og "hoppet" frem og tilbake. Så var det konkurransen da.. Bare for å safe skikkelig gikk jeg på høyre side (siden vi sikkert hadde trent mest på det), og siden det var første starten vår. Viste henne tydelig inn også, bare for å gjøre det enkelt. Og hun gikk inn, men neimen om hun hoppet fint frem og tilbake. Farten var borte, og hun visste vel knapt hva hun drev med mellom pinnene. På ett eller annet vis klarte vi å komme oss gjennom slalåmen feilfritt (eh, alt er relativt, men vi fikk i alle fall ingen feil pga den). Så man kan altså trene og syns at ting går bra, men så kommer man på konkurranse og vips så har bikkja glemt det den "kunne", og man har et svare strev med å få den gjennom en bane.

Man skulle tro det gikk bedre nå (slalåmen har da ikke vært noe "problem" eller "fokus" på treningen på det jeg kan huske), men vips var vi på konkurranse for et par uker siden og da var neimen ikke slalåmen slik den pleier da heller. Rart med det, men ting kan gå galt, så det man ser på banen er ikke nødvendigvis det beste man ser av hunden. Følte meg jo litt halvdum da Tulla ikke gikk skikkelig slalåm nå nettopp, men som oftest er det fører det er noe "galt" med. Bare sånn at man ikke dømmer de som kommer på konkurranse og har problemer med noen hinder. Det er ikke sikkert at de har det på trening.. :D (Men hadde Tulla vært på trening som hun viste på konkurranser, så hadde jeg nok ikke startet nei.. Du skjønner forskjellen? :P )

Skrevet

Frodo begynte i Februar 2004 og vi startet i oktober 2005 mener jeg det var. Da fikk vi en 1.plass, men etter det har det blitt mye disk.

Taiko begynte i august 2007 og regner med å starte med han til høsten.

Er veldig enig i det de andre sier om å være klar før man starter. Syntes det ser litt spesielt ut med hunder man må bruke hånden fram og tilbake i slalomen for at hundene skal ta den. Selv om jeg har gjort det noen ganger selv for å safe. Men mener egentlig at hunden skal kunne alle hinder før den starter.

Men er veldig klar over at hundene oppfører seg anderledes på konkuranse. Selv har jeg en hund som nekter og ta vippa i konkuranse. Men jeg vet han kan den, og tar den perfekt på trening. Slalomen går også mye tregere på konkuranser. Så jobber med å finne en måte til å tvinge han til å ta vippa, uten å drepe motivasjonen. Så får se hvordan det går.

Og når en disker skal man huske at det er vår egen skyld og i det minste ta noen hinder ute på banen før man går ut av den. Er vel ingen vits i straffe hunden for at vi ikke gjør jobben vår? :)

Skrevet

Jeg begynte å trene med Mike i 2006 og først slutten av 2007 følte jeg at han var klar for en debut (bronsjemerket)

Vi strøyk da dessverre, men var mest en prøvelse for oss for å se hvordan vi lå ann.

Fikk feil på et par dobbeltkomandoer, han hang endel etter i fri ved fot, og når vi kom til dekken, så rullet den teite cockeren rundt han (det er takken for å lære hunden sirkustriks) dommeren og de andre fikk seg en god latter, og vi hadde det morro egentlig. Et par måneder etter gikk vi opp igjen, og gikk da over all forventning og fikk til og med opprykk!

Så er vel ikke noe fasit svar på hvor lenge du skal trene og sånt.. kjenn og føl på hunden din når dere er klare..

Skrevet
Jeg begynte å trene med Mike i 2006 og først slutten av 2007 følte jeg at han var klar for en debut (bronsjemerket)

Vi strøyk da dessverre, men var mest en prøvelse for oss for å se hvordan vi lå ann.

Fikk feil på et par dobbeltkomandoer, han hang endel etter i fri ved fot, og når vi kom til dekken, så rullet den teite cockeren rundt han (det er takken for å lære hunden sirkustriks) dommeren og de andre fikk seg en god latter, og vi hadde det morro egentlig. Et par måneder etter gikk vi opp igjen, og gikk da over all forventning og fikk til og med opprykk!

Så er vel ikke noe fasit svar på hvor lenge du skal trene og sånt.. kjenn og føl på hunden din når dere er klare..

Nå var det vel agility, haha :lol:

Skrevet
Nå var det vel agility, haha :P

Nå begynte jeg også å lure! Dobbeltkommandoer? Får man trekk for sånt? :P :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kjekkt å lese hvor lenge dere har holdt på.

Og mange gode tips å ta med seg.

En konk i september blir nok bare for å se kor vi ligger i terenget.

Akita e trygg på de forskjellige apperatene, mangler mest på meg og mitt lederskap.

Slalomen går fint, men kan gå litt fortere. Kommer oss igjjenom en bane på trening,så nå er det bare å trene mye fremover.

Gleder meg som en unge, men samtidig ja.... huff.. blir ekkelt. :console::lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...