Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge trente dere..


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Hvor lenge trente dere før dere begynte å konkurere?

Og hvordag gikk det på første konk.?

Mvh Anette & Akita

(som har 3 treninger bak seg)

Skrevet

Blondie begynte å trene i september 2005 og debuterte i hopp og agility januar 2006. Kokos begynte jeg å trene på faktiske hinder sommeren 2007(hun har blitt agilitymessig trent siden hun var 3 mnd gammel) og debuterte i hopp i februar 2008 og agility i mai 2008.

Skrevet

Tulla trente bittelitt en høst, fri for trening om vinteren, gikk kurs og trente på våren, debuterte sommeren (i fjor). Første konk gav oss napp i både ag og hopp. Gleder oss til å begynne å konkurrere igjen i år! :)

Skrevet

Rikke fikk jeg i november, og startet treningen i februar, og stilte første gang på OHS i mai det året. Første konkuransen i ag og hopp ble disk, dag to gikk vi feilfritt og fikk 2. plass og opprykksnapp i Ag, men vi diska med glans i hopp. :)

Skrevet

Har kjempe lyst til å være med på en konk i september. men fikk egentlig beskjed om at vi kunne glemme det, og at neste år på denne tiden kunne vi tenke på det...

Ho klarte neste alle hinderene på først trening, og på den andre hadde vi tatt alt.

Så møsta litt motet.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Du må selv finne ut når hunden din er klar til å starte stevner. Men ville minimum gitt det et halvt år med jevn trening, forutsatt at hunden er voksen i kropp, og kanskje er kvitt de værste unghundnykkene.

Selv gikk vi nybegynnerkurs i sept 06, starta første stevne i august 07. Det var først da eg følte at hunden var klar for det, med tanke på hindersikkerhet og fokus på meg/hinder. Endte med en 2.plass i AG, 5.plass i hopp og 7.plass i åpen hopp. Men har du muligheten, ta gjerne hunden med på stevne uten å starte, for miljøtrening :icon_redface:

Skrevet
Har kjempe lyst til å være med på en konk i september. men fikk egentlig beskjed om at vi kunne glemme det, og at neste år på denne tiden kunne vi tenke på det...

Ho klarte neste alle hinderene på først trening, og på den andre hadde vi tatt alt.

Så møsta litt motet.

Vad vill du ha ut av ditt tävlande? Vill du bara tävla någon gång för att det är kul? Är du beredd på att träna om det mesta om du skulle bli sugen på att bli bättre? Då kan du kanske visst tävla i september. Men agility handlar om så mycket mer än att ta alla hinder. Jag har en 2 år gammal hund som ska debutera i september. Hon har tränat agility i över ett år (mest regelbundet sedan årsskiftet) och har inte ens fått göra alla hinder än. Det finns så mycket grundarbete att göra först.

Skrevet

Jeg har trent siden mars, og kommer nok ikke til å debutere før på lenge. Tidligst til høsten. Men det får tiden vise. I grunnen trener jeg agility med Chessea for å lære selv, ikke for å nå veldig langt. Blir det flere hunder på meg blir det trening fra basic, slik som Fanny snakker om. Skikkelig grunnarbeid.

Skrevet

Hehe.. miste motet ja.. Skal vi se, altså- Sofus og jeg tok nybegynnerkurs ca. april 2007. Og jeg kan bare GLEMME å stille ham offisielt. Men det er Sofus. Og hvis jeg ønsker å opprettholde det koselige med treningen, så må han nok bli veldig KLAR før jeg kan stille ham.

Som jeg observerte under trippelstevnet nå i helgen, så var det en god del som nok debuterte for tidlig med hunden. Det er jo som det er med all trening, man skal tilrettelegge alt for hunden slik at man kan være relativt trygg på at hunden mestrer og går ut med en god følelse. Om hunden disker eller ei spiller nada rolle, poenget er hvis hunden ikke er fullstendig trygg på apparatene så stiller man ikke. Og med det så mener jeg også at de bør ha en selvstendig slalominngang... (noe mange glemmer).

Hvis du har en hund som holder seg på banen og tar absolutt alle hindrene så kos deg maks med treningen! Det blir nok ikke lenge til dere kan stille, men sørg for at pelsen din også er klar for utfordringen!

Skrevet
Hehe.. miste motet ja.. Skal vi se, altså- Sofus og jeg tok nybegynnerkurs ca. april 2007. Og jeg kan bare GLEMME å stille ham offisielt. Men det er Sofus. Og hvis jeg ønsker å opprettholde det koselige med treningen, så må han nok bli veldig KLAR før jeg kan stille ham.

Som jeg observerte under trippelstevnet nå i helgen, så var det en god del som nok debuterte for tidlig med hunden. Det er jo som det er med all trening, man skal tilrettelegge alt for hunden slik at man kan være relativt trygg på at hunden mestrer og går ut med en god følelse. Om hunden disker eller ei spiller nada rolle, poenget er hvis hunden ikke er fullstendig trygg på apparatene så stiller man ikke. Og med det så mener jeg også at de bør ha en selvstendig slalominngang... (noe mange glemmer).

Hvis du har en hund som holder seg på banen og tar absolutt alle hindrene så kos deg maks med treningen! Det blir nok ikke lenge til dere kan stille, men sørg for at pelsen din også er klar for utfordringen!

Godt poeng, selv om jeg synes at man kan stille selv om hunden ikke har perfekte slalåminnganger. Det er tross alt snakk om klasse 1, og mange har ikke ambisjoner om å komme til klasse 3...

En annen ting er forstyrrelser; hunden bør elske agility så høyt at den (mest sannsynlig) holder seg innenfor banen. Uhell kan skje, og at en hund løper ut av banen kan skje den beste. Men hvis man sliter med forstyrrelser på trening, så bør man ikke starte enda. Det er ikke gøy å sitte som tilskuer og føle at man er i veien for en hund som kommer busende, og det er ikke alltid gøy å være den hunden som den konkurrerende hunden oppsøker (for bråk?). Har sett noen eksempler på det; en hannhund i beste alder (antar jeg), som tok tre hinder før den stormet opp på mønet, speidet utover før den tok sats og løp målbevisst bort til en hannhund den kunne yppe på.. Ikke morsomt.

Skrevet
Godt poeng, selv om jeg synes at man kan stille selv om hunden ikke har perfekte slalåminnganger. Det er tross alt snakk om klasse 1, og mange har ikke ambisjoner om å komme til klasse 3...

En annen ting er forstyrrelser; hunden bør elske agility så høyt at den (mest sannsynlig) holder seg innenfor banen. Uhell kan skje, og at en hund løper ut av banen kan skje den beste. Men hvis man sliter med forstyrrelser på trening, så bør man ikke starte enda. Det er ikke gøy å sitte som tilskuer og føle at man er i veien for en hund som kommer busende, og det er ikke alltid gøy å være den hunden som den konkurrerende hunden oppsøker (for bråk?). Har sett noen eksempler på det; en hannhund i beste alder (antar jeg), som tok tre hinder før den stormet opp på mønet, speidet utover før den tok sats og løp målbevisst bort til en hannhund den kunne yppe på.. Ikke morsomt.

Sant nok vedr. slalominnganger, men hvis man tenker på å stille offisielt så mener jeg at den bør i det minste fullføre en slalom, selv om den kanskje trenger hjelp inn... Når det gjelder uof, så har jeg mindre "krav" i hodet mitt. Men uof ble for mye for Sofus også :)

Poenget vedr. en hund som er oppslukt av agilityen slik at den ikke stikker av, er et GODT poeng! Hvis dette skjer under konk. så kan man risikere å gå to skritt tilbake i treningen. Det beste er å undersøke hvordan hunden reagerer på slikt under uof'er som blir holdt på steder hvor hunden IKKE kan stikke av og bort til andre hunder. På den måten blir de vant til forstyrrelsene, men kan ikke nå bort til dem.

Skrevet
Sant nok vedr. slalominnganger, men hvis man tenker på å stille offisielt så mener jeg at den bør i det minste fullføre en slalom, selv om den kanskje trenger hjelp inn... Når det gjelder uof, så har jeg mindre "krav" i hodet mitt. Men uof ble for mye for Sofus også :P

Poenget vedr. en hund som er oppslukt av agilityen slik at den ikke stikker av, er et GODT poeng! Hvis dette skjer under konk. så kan man risikere å gå to skritt tilbake i treningen. Det beste er å undersøke hvordan hunden reagerer på slikt under uof'er som blir holdt på steder hvor hunden IKKE kan stikke av og bort til andre hunder. På den måten blir de vant til forstyrrelsene, men kan ikke nå bort til dem.

Hehe, her i trivelige trøndelag har vi veldig få uoffisielle konkurranser, så akkurat det ville blitt veldig vanskelig å gjennomføre, men det var jo et bra tips til de som bor litt mer sentralt! :)

Slalåm er for mange hunder vanskelig, og også eiere. Man vet heller ikke hvordan det fungerer på konkurranse. Fx hadde jeg trent Tulla til at jeg kunne gå på begge sider av slalåmen (ikke vise henne inngangen tydelig, og ikke lokke og lure heller) før første konkurranse. Farten hadde kommet en liten uke eller to før start; før det tuslet hun bare forbi stolpene, men på trening ca to uker før konk. begynte hun altså å få opp farten og "hoppet" frem og tilbake. Så var det konkurransen da.. Bare for å safe skikkelig gikk jeg på høyre side (siden vi sikkert hadde trent mest på det), og siden det var første starten vår. Viste henne tydelig inn også, bare for å gjøre det enkelt. Og hun gikk inn, men neimen om hun hoppet fint frem og tilbake. Farten var borte, og hun visste vel knapt hva hun drev med mellom pinnene. På ett eller annet vis klarte vi å komme oss gjennom slalåmen feilfritt (eh, alt er relativt, men vi fikk i alle fall ingen feil pga den). Så man kan altså trene og syns at ting går bra, men så kommer man på konkurranse og vips så har bikkja glemt det den "kunne", og man har et svare strev med å få den gjennom en bane.

Man skulle tro det gikk bedre nå (slalåmen har da ikke vært noe "problem" eller "fokus" på treningen på det jeg kan huske), men vips var vi på konkurranse for et par uker siden og da var neimen ikke slalåmen slik den pleier da heller. Rart med det, men ting kan gå galt, så det man ser på banen er ikke nødvendigvis det beste man ser av hunden. Følte meg jo litt halvdum da Tulla ikke gikk skikkelig slalåm nå nettopp, men som oftest er det fører det er noe "galt" med. Bare sånn at man ikke dømmer de som kommer på konkurranse og har problemer med noen hinder. Det er ikke sikkert at de har det på trening.. :D (Men hadde Tulla vært på trening som hun viste på konkurranser, så hadde jeg nok ikke startet nei.. Du skjønner forskjellen? :P )

Skrevet

Frodo begynte i Februar 2004 og vi startet i oktober 2005 mener jeg det var. Da fikk vi en 1.plass, men etter det har det blitt mye disk.

Taiko begynte i august 2007 og regner med å starte med han til høsten.

Er veldig enig i det de andre sier om å være klar før man starter. Syntes det ser litt spesielt ut med hunder man må bruke hånden fram og tilbake i slalomen for at hundene skal ta den. Selv om jeg har gjort det noen ganger selv for å safe. Men mener egentlig at hunden skal kunne alle hinder før den starter.

Men er veldig klar over at hundene oppfører seg anderledes på konkuranse. Selv har jeg en hund som nekter og ta vippa i konkuranse. Men jeg vet han kan den, og tar den perfekt på trening. Slalomen går også mye tregere på konkuranser. Så jobber med å finne en måte til å tvinge han til å ta vippa, uten å drepe motivasjonen. Så får se hvordan det går.

Og når en disker skal man huske at det er vår egen skyld og i det minste ta noen hinder ute på banen før man går ut av den. Er vel ingen vits i straffe hunden for at vi ikke gjør jobben vår? :)

Skrevet

Jeg begynte å trene med Mike i 2006 og først slutten av 2007 følte jeg at han var klar for en debut (bronsjemerket)

Vi strøyk da dessverre, men var mest en prøvelse for oss for å se hvordan vi lå ann.

Fikk feil på et par dobbeltkomandoer, han hang endel etter i fri ved fot, og når vi kom til dekken, så rullet den teite cockeren rundt han (det er takken for å lære hunden sirkustriks) dommeren og de andre fikk seg en god latter, og vi hadde det morro egentlig. Et par måneder etter gikk vi opp igjen, og gikk da over all forventning og fikk til og med opprykk!

Så er vel ikke noe fasit svar på hvor lenge du skal trene og sånt.. kjenn og føl på hunden din når dere er klare..

Skrevet
Jeg begynte å trene med Mike i 2006 og først slutten av 2007 følte jeg at han var klar for en debut (bronsjemerket)

Vi strøyk da dessverre, men var mest en prøvelse for oss for å se hvordan vi lå ann.

Fikk feil på et par dobbeltkomandoer, han hang endel etter i fri ved fot, og når vi kom til dekken, så rullet den teite cockeren rundt han (det er takken for å lære hunden sirkustriks) dommeren og de andre fikk seg en god latter, og vi hadde det morro egentlig. Et par måneder etter gikk vi opp igjen, og gikk da over all forventning og fikk til og med opprykk!

Så er vel ikke noe fasit svar på hvor lenge du skal trene og sånt.. kjenn og føl på hunden din når dere er klare..

Nå var det vel agility, haha :lol:

Skrevet
Nå var det vel agility, haha :P

Nå begynte jeg også å lure! Dobbeltkommandoer? Får man trekk for sånt? :P :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kjekkt å lese hvor lenge dere har holdt på.

Og mange gode tips å ta med seg.

En konk i september blir nok bare for å se kor vi ligger i terenget.

Akita e trygg på de forskjellige apperatene, mangler mest på meg og mitt lederskap.

Slalomen går fint, men kan gå litt fortere. Kommer oss igjjenom en bane på trening,så nå er det bare å trene mye fremover.

Gleder meg som en unge, men samtidig ja.... huff.. blir ekkelt. :console::lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...