Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge trente dere..


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Hvor lenge trente dere før dere begynte å konkurere?

Og hvordag gikk det på første konk.?

Mvh Anette & Akita

(som har 3 treninger bak seg)

Skrevet

Blondie begynte å trene i september 2005 og debuterte i hopp og agility januar 2006. Kokos begynte jeg å trene på faktiske hinder sommeren 2007(hun har blitt agilitymessig trent siden hun var 3 mnd gammel) og debuterte i hopp i februar 2008 og agility i mai 2008.

Skrevet

Tulla trente bittelitt en høst, fri for trening om vinteren, gikk kurs og trente på våren, debuterte sommeren (i fjor). Første konk gav oss napp i både ag og hopp. Gleder oss til å begynne å konkurrere igjen i år! :)

Skrevet

Rikke fikk jeg i november, og startet treningen i februar, og stilte første gang på OHS i mai det året. Første konkuransen i ag og hopp ble disk, dag to gikk vi feilfritt og fikk 2. plass og opprykksnapp i Ag, men vi diska med glans i hopp. :)

Skrevet

Har kjempe lyst til å være med på en konk i september. men fikk egentlig beskjed om at vi kunne glemme det, og at neste år på denne tiden kunne vi tenke på det...

Ho klarte neste alle hinderene på først trening, og på den andre hadde vi tatt alt.

Så møsta litt motet.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Du må selv finne ut når hunden din er klar til å starte stevner. Men ville minimum gitt det et halvt år med jevn trening, forutsatt at hunden er voksen i kropp, og kanskje er kvitt de værste unghundnykkene.

Selv gikk vi nybegynnerkurs i sept 06, starta første stevne i august 07. Det var først da eg følte at hunden var klar for det, med tanke på hindersikkerhet og fokus på meg/hinder. Endte med en 2.plass i AG, 5.plass i hopp og 7.plass i åpen hopp. Men har du muligheten, ta gjerne hunden med på stevne uten å starte, for miljøtrening :icon_redface:

Skrevet
Har kjempe lyst til å være med på en konk i september. men fikk egentlig beskjed om at vi kunne glemme det, og at neste år på denne tiden kunne vi tenke på det...

Ho klarte neste alle hinderene på først trening, og på den andre hadde vi tatt alt.

Så møsta litt motet.

Vad vill du ha ut av ditt tävlande? Vill du bara tävla någon gång för att det är kul? Är du beredd på att träna om det mesta om du skulle bli sugen på att bli bättre? Då kan du kanske visst tävla i september. Men agility handlar om så mycket mer än att ta alla hinder. Jag har en 2 år gammal hund som ska debutera i september. Hon har tränat agility i över ett år (mest regelbundet sedan årsskiftet) och har inte ens fått göra alla hinder än. Det finns så mycket grundarbete att göra först.

Skrevet

Jeg har trent siden mars, og kommer nok ikke til å debutere før på lenge. Tidligst til høsten. Men det får tiden vise. I grunnen trener jeg agility med Chessea for å lære selv, ikke for å nå veldig langt. Blir det flere hunder på meg blir det trening fra basic, slik som Fanny snakker om. Skikkelig grunnarbeid.

Skrevet

Hehe.. miste motet ja.. Skal vi se, altså- Sofus og jeg tok nybegynnerkurs ca. april 2007. Og jeg kan bare GLEMME å stille ham offisielt. Men det er Sofus. Og hvis jeg ønsker å opprettholde det koselige med treningen, så må han nok bli veldig KLAR før jeg kan stille ham.

Som jeg observerte under trippelstevnet nå i helgen, så var det en god del som nok debuterte for tidlig med hunden. Det er jo som det er med all trening, man skal tilrettelegge alt for hunden slik at man kan være relativt trygg på at hunden mestrer og går ut med en god følelse. Om hunden disker eller ei spiller nada rolle, poenget er hvis hunden ikke er fullstendig trygg på apparatene så stiller man ikke. Og med det så mener jeg også at de bør ha en selvstendig slalominngang... (noe mange glemmer).

Hvis du har en hund som holder seg på banen og tar absolutt alle hindrene så kos deg maks med treningen! Det blir nok ikke lenge til dere kan stille, men sørg for at pelsen din også er klar for utfordringen!

Skrevet
Hehe.. miste motet ja.. Skal vi se, altså- Sofus og jeg tok nybegynnerkurs ca. april 2007. Og jeg kan bare GLEMME å stille ham offisielt. Men det er Sofus. Og hvis jeg ønsker å opprettholde det koselige med treningen, så må han nok bli veldig KLAR før jeg kan stille ham.

Som jeg observerte under trippelstevnet nå i helgen, så var det en god del som nok debuterte for tidlig med hunden. Det er jo som det er med all trening, man skal tilrettelegge alt for hunden slik at man kan være relativt trygg på at hunden mestrer og går ut med en god følelse. Om hunden disker eller ei spiller nada rolle, poenget er hvis hunden ikke er fullstendig trygg på apparatene så stiller man ikke. Og med det så mener jeg også at de bør ha en selvstendig slalominngang... (noe mange glemmer).

Hvis du har en hund som holder seg på banen og tar absolutt alle hindrene så kos deg maks med treningen! Det blir nok ikke lenge til dere kan stille, men sørg for at pelsen din også er klar for utfordringen!

Godt poeng, selv om jeg synes at man kan stille selv om hunden ikke har perfekte slalåminnganger. Det er tross alt snakk om klasse 1, og mange har ikke ambisjoner om å komme til klasse 3...

En annen ting er forstyrrelser; hunden bør elske agility så høyt at den (mest sannsynlig) holder seg innenfor banen. Uhell kan skje, og at en hund løper ut av banen kan skje den beste. Men hvis man sliter med forstyrrelser på trening, så bør man ikke starte enda. Det er ikke gøy å sitte som tilskuer og føle at man er i veien for en hund som kommer busende, og det er ikke alltid gøy å være den hunden som den konkurrerende hunden oppsøker (for bråk?). Har sett noen eksempler på det; en hannhund i beste alder (antar jeg), som tok tre hinder før den stormet opp på mønet, speidet utover før den tok sats og løp målbevisst bort til en hannhund den kunne yppe på.. Ikke morsomt.

Skrevet
Godt poeng, selv om jeg synes at man kan stille selv om hunden ikke har perfekte slalåminnganger. Det er tross alt snakk om klasse 1, og mange har ikke ambisjoner om å komme til klasse 3...

En annen ting er forstyrrelser; hunden bør elske agility så høyt at den (mest sannsynlig) holder seg innenfor banen. Uhell kan skje, og at en hund løper ut av banen kan skje den beste. Men hvis man sliter med forstyrrelser på trening, så bør man ikke starte enda. Det er ikke gøy å sitte som tilskuer og føle at man er i veien for en hund som kommer busende, og det er ikke alltid gøy å være den hunden som den konkurrerende hunden oppsøker (for bråk?). Har sett noen eksempler på det; en hannhund i beste alder (antar jeg), som tok tre hinder før den stormet opp på mønet, speidet utover før den tok sats og løp målbevisst bort til en hannhund den kunne yppe på.. Ikke morsomt.

Sant nok vedr. slalominnganger, men hvis man tenker på å stille offisielt så mener jeg at den bør i det minste fullføre en slalom, selv om den kanskje trenger hjelp inn... Når det gjelder uof, så har jeg mindre "krav" i hodet mitt. Men uof ble for mye for Sofus også :)

Poenget vedr. en hund som er oppslukt av agilityen slik at den ikke stikker av, er et GODT poeng! Hvis dette skjer under konk. så kan man risikere å gå to skritt tilbake i treningen. Det beste er å undersøke hvordan hunden reagerer på slikt under uof'er som blir holdt på steder hvor hunden IKKE kan stikke av og bort til andre hunder. På den måten blir de vant til forstyrrelsene, men kan ikke nå bort til dem.

Skrevet
Sant nok vedr. slalominnganger, men hvis man tenker på å stille offisielt så mener jeg at den bør i det minste fullføre en slalom, selv om den kanskje trenger hjelp inn... Når det gjelder uof, så har jeg mindre "krav" i hodet mitt. Men uof ble for mye for Sofus også :P

Poenget vedr. en hund som er oppslukt av agilityen slik at den ikke stikker av, er et GODT poeng! Hvis dette skjer under konk. så kan man risikere å gå to skritt tilbake i treningen. Det beste er å undersøke hvordan hunden reagerer på slikt under uof'er som blir holdt på steder hvor hunden IKKE kan stikke av og bort til andre hunder. På den måten blir de vant til forstyrrelsene, men kan ikke nå bort til dem.

Hehe, her i trivelige trøndelag har vi veldig få uoffisielle konkurranser, så akkurat det ville blitt veldig vanskelig å gjennomføre, men det var jo et bra tips til de som bor litt mer sentralt! :)

Slalåm er for mange hunder vanskelig, og også eiere. Man vet heller ikke hvordan det fungerer på konkurranse. Fx hadde jeg trent Tulla til at jeg kunne gå på begge sider av slalåmen (ikke vise henne inngangen tydelig, og ikke lokke og lure heller) før første konkurranse. Farten hadde kommet en liten uke eller to før start; før det tuslet hun bare forbi stolpene, men på trening ca to uker før konk. begynte hun altså å få opp farten og "hoppet" frem og tilbake. Så var det konkurransen da.. Bare for å safe skikkelig gikk jeg på høyre side (siden vi sikkert hadde trent mest på det), og siden det var første starten vår. Viste henne tydelig inn også, bare for å gjøre det enkelt. Og hun gikk inn, men neimen om hun hoppet fint frem og tilbake. Farten var borte, og hun visste vel knapt hva hun drev med mellom pinnene. På ett eller annet vis klarte vi å komme oss gjennom slalåmen feilfritt (eh, alt er relativt, men vi fikk i alle fall ingen feil pga den). Så man kan altså trene og syns at ting går bra, men så kommer man på konkurranse og vips så har bikkja glemt det den "kunne", og man har et svare strev med å få den gjennom en bane.

Man skulle tro det gikk bedre nå (slalåmen har da ikke vært noe "problem" eller "fokus" på treningen på det jeg kan huske), men vips var vi på konkurranse for et par uker siden og da var neimen ikke slalåmen slik den pleier da heller. Rart med det, men ting kan gå galt, så det man ser på banen er ikke nødvendigvis det beste man ser av hunden. Følte meg jo litt halvdum da Tulla ikke gikk skikkelig slalåm nå nettopp, men som oftest er det fører det er noe "galt" med. Bare sånn at man ikke dømmer de som kommer på konkurranse og har problemer med noen hinder. Det er ikke sikkert at de har det på trening.. :D (Men hadde Tulla vært på trening som hun viste på konkurranser, så hadde jeg nok ikke startet nei.. Du skjønner forskjellen? :P )

Skrevet

Frodo begynte i Februar 2004 og vi startet i oktober 2005 mener jeg det var. Da fikk vi en 1.plass, men etter det har det blitt mye disk.

Taiko begynte i august 2007 og regner med å starte med han til høsten.

Er veldig enig i det de andre sier om å være klar før man starter. Syntes det ser litt spesielt ut med hunder man må bruke hånden fram og tilbake i slalomen for at hundene skal ta den. Selv om jeg har gjort det noen ganger selv for å safe. Men mener egentlig at hunden skal kunne alle hinder før den starter.

Men er veldig klar over at hundene oppfører seg anderledes på konkuranse. Selv har jeg en hund som nekter og ta vippa i konkuranse. Men jeg vet han kan den, og tar den perfekt på trening. Slalomen går også mye tregere på konkuranser. Så jobber med å finne en måte til å tvinge han til å ta vippa, uten å drepe motivasjonen. Så får se hvordan det går.

Og når en disker skal man huske at det er vår egen skyld og i det minste ta noen hinder ute på banen før man går ut av den. Er vel ingen vits i straffe hunden for at vi ikke gjør jobben vår? :)

Skrevet

Jeg begynte å trene med Mike i 2006 og først slutten av 2007 følte jeg at han var klar for en debut (bronsjemerket)

Vi strøyk da dessverre, men var mest en prøvelse for oss for å se hvordan vi lå ann.

Fikk feil på et par dobbeltkomandoer, han hang endel etter i fri ved fot, og når vi kom til dekken, så rullet den teite cockeren rundt han (det er takken for å lære hunden sirkustriks) dommeren og de andre fikk seg en god latter, og vi hadde det morro egentlig. Et par måneder etter gikk vi opp igjen, og gikk da over all forventning og fikk til og med opprykk!

Så er vel ikke noe fasit svar på hvor lenge du skal trene og sånt.. kjenn og føl på hunden din når dere er klare..

Skrevet
Jeg begynte å trene med Mike i 2006 og først slutten av 2007 følte jeg at han var klar for en debut (bronsjemerket)

Vi strøyk da dessverre, men var mest en prøvelse for oss for å se hvordan vi lå ann.

Fikk feil på et par dobbeltkomandoer, han hang endel etter i fri ved fot, og når vi kom til dekken, så rullet den teite cockeren rundt han (det er takken for å lære hunden sirkustriks) dommeren og de andre fikk seg en god latter, og vi hadde det morro egentlig. Et par måneder etter gikk vi opp igjen, og gikk da over all forventning og fikk til og med opprykk!

Så er vel ikke noe fasit svar på hvor lenge du skal trene og sånt.. kjenn og føl på hunden din når dere er klare..

Nå var det vel agility, haha :lol:

Skrevet
Nå var det vel agility, haha :P

Nå begynte jeg også å lure! Dobbeltkommandoer? Får man trekk for sånt? :P :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kjekkt å lese hvor lenge dere har holdt på.

Og mange gode tips å ta med seg.

En konk i september blir nok bare for å se kor vi ligger i terenget.

Akita e trygg på de forskjellige apperatene, mangler mest på meg og mitt lederskap.

Slalomen går fint, men kan gå litt fortere. Kommer oss igjjenom en bane på trening,så nå er det bare å trene mye fremover.

Gleder meg som en unge, men samtidig ja.... huff.. blir ekkelt. :console::lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...