Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling med stå (og dekk)


Marthe

Recommended Posts

Jeg har lyst å begynne på innkalling med stå nå. På Tassa var det bare å kalle henne inn, og si "stå". Etter det var det liksom ikke så mye å trene på. Men jeg tror jeg får hakke mer utfordringer med Extra.

Hvordan trente dere det inn? Jeg ønsker gjerne flere metoder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjorde flere ting parallellt. For det første kalte jeg inn og sa stå mens jeg kastet ball over hodet på det lille dyret så det bråstoppet og løp etter ball. Det er jo en metode som fort gir resultater da, på ballgale dyr, men er jo egentlig bare juks og fanteri...

I tillegg så trente jeg endel stå under baklengs springmarsj.. altså jeg jogget så fort jeg turde baklengs, med hunden følgende rett vei, og lærte han og bråstoppe i fart.. (baklengs for å bedre se hva han drev med.. )

Og så etterhvert kjørte jeg innkallinger med kort kort avstand, og liten fart, for å se at han hadde forståelse av momentet og øvelsen før jeg gradvis økte avstanden opp til konkurranselengden. Da begynte jeg med å øke avstanden han måtte løpe før kommando kom, slik at han fikk opp tempo osv først, og hadde da gjerne ståmomentet like foran meg. Senere økte jeg avstanden til meg også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbitskål bak hunden for mer stødig og rak stå? ;)

Og hvordan gjennomføres det?

Jeg trenger gode råd, har trent med å kaste ball bak henne, hun stopper bra, men kikker jo rundt alle veier etter den j.... ballen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan gjennomføres det?

Jeg trenger gode råd, har trent med å kaste ball bak henne, hun stopper bra, men kikker jo rundt alle veier etter den j.... ballen ;)

Har du prøvd å gi tegn/late kaste med den ene hånda og bruke den andre til å faktisk kaste ballen med? slik at hun skjønner at det ene er en kommando og det andre er belønning, men allikevel beholder bråstoppen som ballkasting gir?

Og så bare drøyer du tida mellom latekast og ekte kast etterhvert? Kanskje hun er lettlurt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan gjennomføres det?

Jeg trenger gode råd, har trent med å kaste ball bak henne, hun stopper bra, men kikker jo rundt alle veier etter den j.... ballen

Om du er helt sikker på at hunden kan stå under marsj, skal det ikke være noe problem, så lenge du har betinget skåla bak hunden. Har ikke peiling på hvordan du har trent det inn, men da skal det ikke være noe problem å få det til under innkalling med stå heller. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med hunden kan stå skikkelig... Tren det vekk fra deg. Kast noe hunden liker, eller bruk en skål med go'biter etc. Slipp hunden og kommander stå med en gang(hunden har ikke kommet opp i skikkelig fart og er fortsatt langt fra det den ønsker), gi den dermed lov å ta det du har lagt ut. Så øker du kriteriene, slik at hunden stadig må stoppe nærmere og nærmere det den vil ha. Om hunden stopper på eget initiativ tas hunden bare tilbake og begynner på nytt. Om hunden ikke stopper og får tak i belønningen, jaja - da har du økt for mye. Er det helt i starten, kanskje hunden faktisk ikke kan kommandoen stå?

Da hunden kan det, så er det som du sier bare å si stå når hunden er på vei mot deg i en innkalling.

Så har faktisk hunden lært noe også, så slipper man gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...