Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt om Rasens Opprinnelse og alder

Det sies at shar pei stammer fra Guangdongprovinsen i det sørlige Kina, der den skal ha eksistert i flere århundrer, men mange mener det er mer korrekt å plassere den til kystprovinsene som ligger ved Sørkinahavet. Noen hevder at rasen kan være så gammel som 2 000 år eller mer, og dette støttes nå av en studie publisert i Science den 21. mai 2004[1]. Rasen viser seg å være nært beslektet med ulv. Den har blåsvart tunge, noe som klart indikerer et felles opphav med chow-chow. Studien viser imidlertid også at shar pei har molosserblod i årene, om enn i langt mindre grad enn ventet.

Hunderasen ble forbudt i Kina i 1974, men noen hunder ble eksportert fra Hong Kong til USA i 1970, og til Europa i 1980. Disse hundene har så dannet stammen i vestlig oppdrett av rasen, som klart har undergått endel forandringer i eksteriøret etter at den kom til vesten. Rasen har således blant annet fått flere og større hudfolder enn den opprinnelig hadde, noe som blant annet har ført til problemer med eksem.

Utseende, anatomi og fysikk

Shar pei er en kompakt og kraftig molosserhund med en kvadratisk profil, kraftig lend, kort pels og masser av løshud og hudfolder på framparten av kroppen og hodet. Hodet er forøvrig massivt og typisk molosser. Ansiktet er fullt av hudfolder, slik at øynene av og til kan være vanskelige å se - spesielt hos valper. Ørene er små og høyt ansatte, ganske tykke, og hengende. Halsen er kraftig, men hudfolder som kan strekke langt ut på ryggen, som er kort. Den har meget kraftig benstamme og kompakte labber. Halen er middels lang og bæres som regel i en oppreist bue over ryggen.

Pelsen er svært kort og føles ekstremt stiv ved berøring. Kun ensfargede hunder anerkjennes, i fargene sort, tan, brun, beige og gulbrun (ostebrun). Idealhøyden er 44-51 cm målt på skuldrene. Hannene er gjerne litt større enn tispene, men standarden sier ingen ting om vekten. Det er imidlertid vanlig at shar pei veier ca. 18-25 kg.

Bruksområde

Hunderasen har i Kina vært benyttet til såvel kamphund og vakthund, som til jakthund på villsvin og vokterhund for bufe. Man kan derfor slutte at den en gang i tiden må ha vært allsidig, og det er ingen ting som peker mot at den ikke fortsatt skulle være nettopp det.

Shar pei passer nok allikevel best som familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vil naturlig bli en god vakthund og kan godt brukes som kløvhund, men da må man ta hensyn til at hudfoldene som gjerne finnes utover ryggen kan skape problemer og sårskader. Forøvrig kan den brukes til en rekke former for hundesport, samt som utstillingshund.

Lynne og væremåte

Shar pei skal være en ypperlig familiehund, men den er ofte svært dominant ovenfor andre hunder. Den trenger derfor tidlig dressur og mye sosialisering med andre hunder i tidlig alder. Den passer derfor også best som familiehund for folk med erfaring. Som familiehund er den gjerne rolig, nærmest makelig anlagt, og lojal. Den skal være svært flink med barn, men som alle rovdyr skal man aldri la den omgås barn uten tilsyn fra voksne. Rasen trenger ellers daglig mosjon.

Annet

På grunn av de mange hudfoldene trenger rasen ettersyn jevnlig (også for øregangene), slik at det ikke oppstår eksem som ikke blir behandlet. Det er også kjent at rasen kan ha stoffskiftesykdommer og bittfeil.

Kilde: wikipedia

RASEBESKRIVELSE FOR SHAR PEI

Opprinnelsesland: Kina

Hjemland: FCI

Helhetsinntrykk

Aktiv, kompakt. Godt samlet og kvadratisk bygget, middels

stor. Rynker over skallen og manken, små ører og et

”flodhest-liknende” snuteparti som gir et særpreget utseende.

Hannhunder større og kraftigere enn tisper.

Viktige proporsjoner:

Kroppslengden (fra brystbenspissen til sittebensknuten)

nesten lik mankehøyden, spesielt hos hannhunder. Snutelengden

lik skallelengden.

Adferd/temperament

Rolig, uavhengig, lojal og hengiven.

Hode:

Ganske stort i forhold til kroppen. Folder i pannen og kinn danner løs halshud.

Skalle: Flat, bred.

Stopp: Moderat.

Nesebrusk: Stor, bred. Sort farge foretrekkes, men enhver farge tilpasset pelsfargen tillatt. Vide og åpne nesebor.

Snuteparti: Meget rasetypisk. Bred fra ansatsen til snutespissen uten antydning til å avsmalne. Lepper og neserygg godt utfylt. Bulk på snuteansatsen tillatt.

Lepper: Blåsort tunge, tannkjøtt og lepper foretrekkes, rosa flekket tunge tillatt. Rosa tunge meget uønsket. Lysere farget hunder har ensfarget lavendelfarget tunge.

Kjever/tenner: Kraftige kjever. Perfekt, jevnt saksebitt, rette tenner. Overleppens folder ikke så tykke at de hindrer bittet.

Øyne: Mørke, mandelformede med et spesielt uttrykk. Lysere øyne tillatt hos lysere hunder. Øyelokk og syn skal ikke forstyrres av omliggende hud, rynker eller pels. Alle tegn på irritasjon av øynene er høyst uønsket. Ikke entropion.

Ører: Meget små, ganske tykke, formet som en likesidig trekant, lett rundet i tuppen. Høyt ansatte, tuppene peker forover mot øynene. Bredt plassert, ligger tett til skallen. Stående ører meget uønsket.

Hals: Middels lang, kraftig, godt ansatt mot skuldrene. Den løse halshud må ikke være overdrevent.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, moderat lange, god benstamme. Ikke rynker på forbena.

Skulder: Muskuløs, godt tilbakelagt, skråstilt.

Mellomhånd: Lett skråstilt, kraftig og smidig.

Poter: Middels store, kompakte, ikke sprikende. Godt knyttede.

Kropp: Overdrevent hud på kroppen hos voksne hunder er meget uønsket, bortsett fra moderate folder på manken og

haleansatsen.

Overlinje: Lett markert dip, svak lendebue.

Rygg: Kort, sterk.

Lend: Kort, bred, lett hvelvet.

Kryss: Ganske flatt.

Bryst: Bredt og dypt. Rekker til albuene.

Underlinje: Lett opptrukket under lenden.

Hale: Tykk og rund ved ansatsen, avsmalnende til en fin tupp. Karakteristiskt meget høyt ansatt. Kan bæres høyt og bøyet, tett rullet eller bøyet over til en av sidene av ryggen. Høyst uønsket med helt eller delvis manglende hale.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og muskuløse. Moderat vinklet. Sett bakfra rette og parallelle. Uønsket med hudfolder på lår, underlår og haser, samt tykk hud på hasene.

Haser: Lavt ansatt.

Poter: Som forpotene. Ikke sporer.

Bevegelser:

Trav foretrekkes. Frie og harmoniske, energiske, med god

steglengde i fronten og godt driv bak. Tendens til å snore når farten øker. Stive bevegelser uønsket.

Pels:

Hårlag:

Rasetypiskt kort, hardt og stritt på kroppen, vanligvis flatere på ekstremitetene. Ingen underull. Lengden kan variere fra 1cm til 2,5 cm. Aldri trimmet.

Farge:

Alle ensfargete akseptert, bortsett fra hvit. Halen og baksiden av lårene vanligvis lysere. Tillatt med mørkere

avskygninger ned langs ryggen og på ørene.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: 44 - 51 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil:

- Avvikelser fra saksebitt (lett overbitt tillatt).

- Snipete snute.

- Flekket tunge (unntatt rosa flekket).

- Store ører.

- Lavt ansatt hale.

- Pels lenger enn 2,5 cm.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

- Flat snute med stort overbitt; underbitt.

- Ensfarget rosa tunge.

- Innrullet underleppe som forstyrrer bittet.

- Runde, utstående øyne. Entropion, ektropion.

- Hud, folder eller pels som irriterer øyet.

- Stående ører.

- Manglende hale, stumphale.

- Store hudfolder på kropp (bortsett fra manke og haleansats)

og ben.

- Ikke ensfarget (albino, brindle, flekket, black-and-tan, markert sadel)

NB

Ethvert inngrep gjort for å endre rasen (spesielt lepper og øyelokk) eliminerer hunden

fra konkurranse.

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Hentet fra nkk sine sider.

Horsecoat Shar pei

horsecoat.jpg

Bearcoat Shar pei

Beerus1.jpg

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...