Gå til innhold
Hundesonen.no

"Pusen"


BjørnV
 Share

Recommended Posts

Pusen døde her om dagen, den 28.05.08 . Hun ble kjørt over like nede i veien her, og vi fant henne like etter påkjørselen. Bilføreren kjørte bare videre, så vi vet ikke hvem som har gjort dette. Det er utrolig fort gjort å kjøre over en katt, men å la en katt ligge etter man har kjørt over den er forskammelig. Pusen hadde og halsbånd med mobilnr og addresse på. Men heldigvis fant vi jo ho like etter ulykken, det var en helt forferdelig følelse å løfte ho opp fra veien. Heldigvis døde hun med engang, det kan ihvertfall virke slik. Pusen var kjørt over rett ved mage regionen, så hun var ok rimlig knust innvendig. Heldigvis blødde hun ikke, og døde hun med engang ble hun hverfall ikke pint ihjel.

Pusen ble ikke 2 år engang. I mars 2007 tok vi henne inn etter at dun så og si hele vinteren hadde gått fra hus til hus og fått noe mat av hver nabo, for det var ingen som eide hu.. pusen antases å være født sommeren 2006 engang. Første gang vi så henne i nabolaget her var i oktober/november 06. Men i mars 2007 bestemte vi da og ta ho til oss, katten var da gravid og hadde mark, var syltynn og trengte et sted å bo. ingen naboer ville , eller kunne ha katten , så vi tok hu inn til oss!

Hun ble da kastert og vi tok abort på kattungene før de ble store nok til å fødes. Fra mars 2007 til 28.5.08 er den beste tiden jeg har tilbragt med en katt før. Hun var så snill, sjelen, akkurat som et lite barn for hun kunne si ifra hvis hun ville ha noe, hun var veldig lett å fortstå :hmm: Hun var svært leken, og fanget rotter og mus i store hauger! Godt likt av alle naboer, og utrolig godt likt av meg og samboeren min. De siste dagene har vært veldig trist, vi kan ikke helt skjønne at pusen vår er borte. Det eneste vi kan trøste oss med er alle de fine stundene vi hadde sammens med pusen vår, for det glemmer vi aldri, og det er bare vi og pusen som visste hvor godt vi hadde det sammen, og hvor glad vi var i hverandre. Det kan ingen ta fra oss, og vi håper pusen har det bra der ho er nå, men jeg vet ho hadde hatt det mye bedre her hos oss idag.

Pusen ble begravet i hagen samme dag, kun noen timer etter ulykken.

Hvil i Fred Pusen, mamma og pappa er veldig glad i deg! Du er det beste vi har hatt sammen! :hmm:

DSC00250.jpg

Bilde.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...