Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere rottweiler folk...


Tyson

Recommended Posts

En god Rottweiler hannhund er utrlig elskverdig den og. Kosete og skjønner ikke bestandig hvor stor den er. Rottweilere skal som regel kose med hele seg. De igler seg innpå deg og legger hele tyngden sin på deg, gjerne sitte på fanget.

.

Ta deg en titt på Beaceron. En høy, kraftig hund, som regel i black/tan-farger, mye tempo og herlige å jobbe med. Egner seg omtrent til det meste den og. Desverre ikke så mange som har lagt merke til at den har gode bruksegenskaper og f.eks kan gjøre det bra innen IPO, ettersøk ol.

Ja har tenkt på Beaceron, men er litt "irritert" på de doble sporene - er noe svineri etter min mening, spesielt når en er på en del turer i terrenget som jeg er. Men det er utrolig fine hunder, er vel kanskje ikke så mange oppdrettere heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Jeg blir så oppgitt av sånne uttallelser på bakgrunn av generaliseringer at jeg blir helt paff og finner ikke ord.

Er derimot helt enig med det BDD Girl og tab skriver. Du har nok ikke møtt en rasetypisk rottweiler, jeg føler dine uttalelser er bygget i stor grad på fordommer, dessverre.

Min rottistispe er langt ifra en nervøs hun, og hun er i alle fall ikke dominant ovenfor folk men hun elsker mennesker. Hun kan være et kosedyr av dimensjoner om vi får besøk. Rottweilere er ikke noen drapsmaskin, de skal ikke være det og har heller aldri vært det. Hun er glad i andre hunder og har aldri vært aggressiv ovenfor noen.. Da hun en gang ble angrepet av en schäfer dempet hun hunden de få sekundene det tok eier å fjerne den.. Etter denne episoden har hun ikke blitt mer nervøs over andre hunder, jeg tolker det som at hun er veldig trygg på seg selv. Hun har ufattelig mye motor og er en drøm å trene med.

Som tab sier så er og skal rottweileren være en brukshund, men om hunden blir stimulert og brukt nok kan den også fungere fint som familiehund ved siden av. Men dette blir da brukshund først og familiehund etterpå. Det er tydeligvis mange som ikke vet dette og derfor skaffer seg rasen, ikke gir den nok stimuli og derved får adferdsproblemer fordi hunden kjeder seg etc.. men slikt ser man jo også i andre bruksraser og til og med selskapshundene kan kjede seg. Moralen er: man skal vite hva man går til uansett hvilken rase man velger å anskaffe seg.

Det er fryktelig dumt at rasen er blitt så populær som den er.. Derfor får vi altfor mange dårlige linjer og dårlige eiere. Selv gjør jeg mitt beste for at andre hundeeiere og mennesker vi møter på får vei skal få et positivt inntrykk av rasen. Så langt har jeg ikke hørt et negativt ord og jeg har klart å omvende et par rottweiler-hatende naboer allerede. Så kanskje kan jeg omvende deg også om vi treffes på vår vei.. og hundene kan leke sammen og alle kan fryde seg ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Insinuerer du at jeg er i nark-miljø kanskje??

I safall må jeg skuffe deg, jeg har aldri drevet med noe ulovlig, jeg er vekter liksom hehe :wub:

Som vekter treffer du nok på mye "svartetall" hva gjelder Rottweiler - men det avhenger jo litt av hvor du er vekter hen og da. Men, en Rottweiler er som alle andre raser: Mye dritt og mye bra.

Selv er jeg godt fornøyd med mine eksemplarer av rasen - de har ikke hundeagressjon eller agressjon mot mennesker. Følger dog godt med på yngste min, siden jeg har fått høre nå at faren hennes har sterkt utviklet hannhundagressjon, og dette er noe jeg ikke ønsker å føre videre.

Agressjon mot samme kjønn er jo ikke uvanlig blandt hunder, men en hund som uansett og konsekvent er agressiv mot hunder av samme kjønn som den selv, det er noe som den gjerne vil føre videre, og sånn er ikke ønsket innen rasen (i alle fall ikke av meg), for jeg vil ha hunder som kan omgås andre hunder på en normal måte. Sier ikke at de må like alt og alle, men det skal være en gyldig grunn til en eventuellt reaksjon mot andre hunder.

Ja har tenkt på Beaceron, men er litt "irritert" på de doble sporene - er noe svineri etter min mening, spesielt når en er på en del turer i terrenget som jeg er. Men det er utrolig fine hunder, er vel kanskje ikke så mange oppdrettere heller.

Tror det bare er Kennel Jakira her i Norge, men Sverige har noen.

Er enig med deg ang. doble sporer, og det er jo en del av standarden dens, så om du skal ha den til eksteriør også, så kan du jo ikke fjerne dem. Men det er en herlig rase - i alle fall de jeg har jobbet med. Lette å trene, god arbeidsvilje.

Men, en Rottweiler tispe veier som regel ikke mer enn 30 - 40 kg, og da har de god fart og sprett. Xn min har en hannhund som jeg tipper veier rundt 40 - 43 kg, den er spretten som bare det. Min gamle (9 år) har fortsatt god sprett, hun har en matchvekt på 42 kg, riktignok en bulldozer i skogen, for hun spretter ikke over men braser gjennom, men selv med sine 9 år har hun mer futt og kondis enn flere andre (uavhengig av rase) hunder på hennes alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må trekke noe på smilebåndet når en som er så "in" i Rottweiler kommer med anbefalinger om hva man bør skaffe seg, men som ikke har fulgt dette selv ;-)

Nå er jeg ikke sikker på at det er meg du mener er "in" i rottweiler, men siden jeg gikk ut å anbefalte hva man skal se etter så velger jeg å svare. Dyret mitt av relativt gode brukslinjer. 3/4 rene brukslinjer fra belgia og tyskland. Men når jeg kjøpte så hadde jeg ikke PEILING på hva ipo/schütz og brukslinjer osv var for noe, jeg har kanskje bare vært heldig. Xato er far (noe han er til halve kongeriket om dagen!) og tyson hennes bestefar. På morsiden er det dominans av tyske leutherbrücke og teüfelbrücke... Resultatene taler for seg selv. Om det holder til det jeg ønsker å bruke henne til gjenstår enda å se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke sikker på at det er meg du mener er "in" i rottweiler, men siden jeg gikk ut å anbefalte hva man skal se etter så velger jeg å svare. Dyret mitt av relativt gode brukslinjer. 3/4 rene brukslinjer fra belgia og tyskland. Men når jeg kjøpte så hadde jeg ikke PEILING på hva ipo/schütz og brukslinjer osv var for noe, jeg har kanskje bare vært heldig. Xato er far (noe han er til halve kongeriket om dagen!) og tyson hennes bestefar. På morsiden er det dominans av tyske leutherbrücke og teüfelbrücke... Resultatene taler for seg selv. Om det holder til det jeg ønsker å bruke henne til gjenstår enda å se...

Xato er pappaen til min også, makan til flott hund skal du lete lenge etter. Husker godt da vi hentet henne og han kom inn for å hilse på. Flott er han! Samtlige rottiser jeg har truffet som har han i linjene sine virker til å være utrolig flotte rottiser godt innenfor rasestandarden.

Men det ble litt OT..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ett eksempel, jeg har en blanding med BC - den har ett svært stort aktivitetsbehov samt behov for mental stimulering. Jeg kjenner bikkja så godt, at hadde den ikke fått dekt sine behov hadde den raskt utviklet en del negativ atferd som i værste fall kunne endt tragisk. Ser også mange rene BC som er understimylert som utvikler problematfred, nervøsitet etc. Slik kan en nesten gå gjennom rase for rase.

Nå har jeg nesten samma aktivitetsbehov som bikkja, så det går greit :rolleyes: Men en feil eier kan gjøre mye ugagn med hvisken som helst rase - og har en ett dårlig utgangspunkt i tillegg jf. avl etc. er det klart det noen ganger kan slå ut på en negativ måte.

Det er også slik at det er mer "stas" for media og slå det opp når det er typsiske vakthunder etc. som har bitt noen osv. enn om det er en puddel for å si det sånn (men pudler biter, det vet jeg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også slik at det er mer "stas" for media og slå det opp når det er typsiske vakthunder etc. som har bitt noen osv. enn om det er en puddel for å si det sånn (men pudler biter, det vet jeg :wub:

Jeg ble bitt av en chihuahua en gang, det kom ikke i avisen :)

Høhø...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god Rottweiler hannhund er utrlig elskverdig den og. Kosete og skjønner ikke bestandig hvor stor den er. Rottweilere skal som regel kose med hele seg. De igler seg innpå deg og legger hele tyngden sin på deg, gjerne sitte på fanget.

Det er ikke uten grunn jeg kaller en Rottweiler for "trailer" - bde pga. dens masse og pga. at den (om den er riktig mntalt) går på uansett hindring - en murvegg skal de gjennom, den er fryktløs og kommer seg frem. Og for mange (avhengig av rasen man har og er vant til) så er det en tung rase. Men, den har god kondis, klarer lange og mange turer med høyt temop, men fartsmessig vil den ikke nå opp til lettere raser.

Ta deg en titt på Beaceron. En høy, kraftig hund, som regel i black/tan-farger, mye tempo og herlige å jobbe med. Egner seg omtrent til det meste den og. Desverre ikke så mange som har lagt merke til at den har gode bruksegenskaper og f.eks kan gjøre det bra innen IPO, ettersøk ol.

Folk snakker om bruksrottweileren, at den er lettere osv. Vel, om den er lettere og tynnere (ligner mer en kryss av Rottweiler og Dobermann i kroppen) så er den ikke ihht rasens standard og vil ikke gjøre det bra innen eksteriør og jeg må helt ærlig si jeg ikke forstår grunnen til at folk velger en langbent Rottweilersak i steden for da å velge seg en annen rase. Jeg er ikke fan av å dele raser, det skal være unødvendig så lenge man avler bra. Det er se på Schäferen det: En god oppdretter med bra avlsdyr vil få frem hunder som er supre innen utstillingog innen bruks. Brains and Beauty kan utmerket gå hånd i hånd (bare se på meg *fnis*).

Vel... At brukslinjer kan gjøre det godt i utstillingsringen vet vi, men det er ikke automatikk i det motsatte i Norge. i utlandet så er det mer fokus på "bruks" egenskaper, men i Norge har vi i det siste sett avl som kun retter seg mot familiesegmentet og som får rottweileren til å minne om en dvask golden retriever. Dette er med på å ødelegge for rasen slik jeg ser det.

Tyson Van Het Polderbos for eksempel var en "liten" hannhund med "korte" ben! :wub: (under 50kg). Han ble belgisk champion samtidig som han var den rottweileren som kanskje kunne hamle opp mot schäfere og maller i IPO miljøet. Ingen over, ingen ved siden. Nå vet jeg ikke hvor stor Xato er, men han er heller ingen svær rottweiler. Men har vel gjort rent bord innen utstilling i hele sin levetid. Han halvbror Ipho (Bankrotts Dr Feelgood) er av samme kaliber, om ikke enda bedre (Vanskelig å vite da fokuset på xato har vært utstilling og "playboy" i all hovedsak.

Med andre ord, det er ikke at en hund gjør det godt på utstiling som er mitt argument, men målet med avelen. Et oppdrett som har fokus på brukshunder og er seriøse vil som regel ha mer egnede hunder for bruks enn det vanlige rottweiler oppdrett som har hovedfokus på utstilling og familie-gemyttet. Og det er dette jeg mener har blitt gjort i ett litt for stort omfang her i Norge. Det ser man på bruksmiljøene i Norge også, hvor det knapt er representert en rottweiler (Bortsett fra NRH da) Mens i sverige og på kontinentet er det betydelig mer bruk av rasen enn i Norge.

Jeg mener at rottweileren er en brukshund primært. Ønsker man seg en rottweiler så er årsaken å kunne bruke den til noe. Nå er det nok mange som vil argumentere med at vår rase også er for de menneskene som bare vil gå i utstilling, drive litt på skauen eller ha vanlige familiehunder. Dette synes jeg er verdifullt og greit nok, men disse skal ikke ødelegge vår rasestandard. fordi det er dette som nå skjer i Norge. Da bør man heller velge en ANNEN rase etter min mening. (etterpåklok som jeg er!)

Just my 50 cents!

--

TA

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble bitt av en chihuahua en gang, det kom ikke i avisen :wub:

Høhø...

Nesten pinlig å si det, men i min dummhet bøyde jeg meg ned og skulle klappe en toypuddel på hodet for noen år siden (jeg syns han så så søt og uskyldig ut) Det skulle jeg ikke ha gjort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Insinuerer du at jeg er i nark-miljø kanskje??

I safall må jeg skuffe deg, jeg har aldri drevet med noe ulovlig, jeg er vekter liksom hehe :hmm:

Har aldri sagt noe om narko miljø jeg. Men siden u drar det opp, så viser det jo litt av fordommene dine. Stygt sagt om rottweilereiere er det også...

Kjenner faktisk en hyggelig vekter med ditto hund jeg. Bare sånn for å påpeke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri sagt noe om narko miljø jeg. Men siden u drar det opp, så viser det jo litt av fordommene dine. Stygt sagt om rottweilereiere er det også...

Kjenner faktisk en hyggelig vekter med ditto hund jeg. Bare sånn for å påpeke det.

Finnes det hyggelige vektere? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har tenkt på Beaceron, men er litt "irritert" på de doble sporene - er noe svineri etter min mening, spesielt når en er på en del turer i terrenget som jeg er. Men det er utrolig fine hunder, er vel kanskje ikke så mange oppdrettere heller.

Har du noen som helst erfaring med doble sporer ? Jeg har hatt 4 briarder - som da også har doble sporer på bakbeina som rasestandard - og har aldri opplevd at de er noe problem. Jeg har heller ikke vært borti andre eiere som har hatt problemer med disse sporene - så jeg antar dette må være noe man har konstruert opp som et problem oppi hodet sitt ? Og ja - vi er mye til skogs på trening og tur...

--- bare sånn fra sidelinja liksom---

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen som helst erfaring med doble sporer ? Jeg har hatt 4 briarder - som da også har doble sporer på bakbeina som rasestandard - og har aldri opplevd at de er noe problem. Jeg har heller ikke vært borti andre eiere som har hatt problemer med disse sporene - så jeg antar dette må være noe man har konstruert opp som et problem oppi hodet sitt ? Og ja - vi er mye til skogs på trening og tur...

--- bare sånn fra sidelinja liksom---

Sikkert fordi jeg har en hund med enkle sporer som har klart og halveis rive av seg den ene (det var noe skitt, med bandasjer etc.) - nå er han litt smågal og dristig i terrenget da, men likevel. Briardene er vel litt mer beskyttet pga. pelsveksten og kanskje?

Men neida det er sikkert ikke noe problem, en skal være ekstra uheldig om det skal skje.

Men at det er dumskap å avle fram slikt må da du være enig i også :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god oppdretter av Rottweiler avler hunder som er like godt egnet i utstillingsringen som innen bruks - det er her du må se forskjellen fra oppdrettere som kun avler for å tjene penger og fordi valper er så søte og fine. Ta f.eks en oppdretter noe øst i landet vårt. Denn eoppdretteren har vel ca. 3 - 4 kull i året, og bruker stort sett en og samme hanne i avlen sin. Denne hannen er vel kun stilt som valp, den er HD og AA fri - men that's it. Hunden er pen å se på, grei er den og, men den dasser hjemme på kennelen og får løpe i skogen - fungerer bra som det den, men denne oppdretteren baserer seg på å selge en familiehund. Og jøss da - Rottweileren er en glimrende familiehund det, men cluet er at en god oppdretter faktisk avler hunder med et mål, ikkae bare penger som desverre noen oppdrettere gjør, og det er vel goså årsaken til at man sjelden ser deres hunder i noen som helst ringer.

Ja, det var deg jeg siktet til, for du må huske på at bruks er litt mer enn IPO og Schutz. Hunder godkjente av NRH er jo ypperlige brukshunder, hunder som har IPO A og B momentene er også ypperlige hunder - men når det gjelder IPO og Schutz legges vekten i hovedsak av mange på mom C - desverre.

Man må velge seg hund etter hva man skal ha den til. Ønsker man en hund med masse kamplyst og det drivet som en god IPO hund skal ha (da mom C), så velger man seg en hund fra linjer hvor forfedre har vist seg egnet til dette. Skal man ha en NRH hund f.eks, så ser jeg ikke grunnen til at det skal være flust av IPO titler bak hunden. Og en oppdretter som har fokus på brukshunder - hva gjør denne mer seriøs enn en oppdretter som har fokus på Rottweileren slik rasen er: En god og stødig hund som kan brukes til alt og som har et rasetypisk utseende.

Jeg kjenner linjene til hunden din meget godt da - på begge sider.

Om man skal kjøpe seg en Rottweiler, finn ut HVA man skal ha hunden til, og prat med en oppdretter som kan vise til et godt allsidig oppdrett - dvs. familie, bruks og eksteriør hunder. Hele pakka i en og samme hund. Og selvsagt - det viktigste (innkludert gemyttet) Helsa!

LindaMarie: Jeg kan ikke se hva som er stygt sagt mot Rottweileren i det Tyson skriver, ser heller ikke at det viser noen fordommer at han spør om narkomiljøet. Det er jo en kjent sak at mange innen dette miljøet bruker Rottweileren til det den er ment å brukes som: Forsvare sin eier og dens eiendeler ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man først møter "gode rottweilere", så er de gode - mens jeg faktisk vil være enig i at man møter ganske mange rottweilere som ikke er gode... som virker usikre, er veldig brautende og pågående og ganske raske til å "være på".

Er det noe rart i da, når det ryr med rottweilerkull på finn.no og andre steder, mens det ligger tre godkjente kull på raseklubbens hjemmeside?

Og kan man ikke si at det er "de dårlige" som kanskje gjør seg mest bemerket? De blir luftet i parker av eiere som kanskje ikke helt visste hva de gikk til, og ikke gjorde en god nok jobb tidlig - enten det var når det gjaldt å finne seg oppdretter, eller i å oppdra hunden tidlig nok... I den lokale parken var det på det meste sju-åtte rottweilere, alle unge og hos relativt ferske hundeeiere; mange andre hundeeiere unngikk dem etterhvert som hannhundene - som det var suverent flest av - kom i verste alderen. Idag er det bare et par av dem igjen å se, for å si det slik. Og den ene ble et prakteksemplar!

Jeg liker rasen godt når den er god, og det er alltid hyggelig å møte solide, "blikk-sterke" rottweilere som virker så suverene som jeg "synes de burde være". Og det er gjerne der hvor folk flest ser dem minst, som på trening eller på mentaltester... <_<

På den annen side: Nå er ikke omgjengelige parkhunder med lang lunte og stor toleranse for ymse hundeliv det som det alltid blir lagt mest vekt på når det gjelder å avle gode brukshunder da... På bruks/tjenestehundkenneler jeg kjenner til med andre raser, så har da et par oppdrettere sagt at de ikke skjønner hvorfor hunder derfra skal drive og omgås så mye andre hunder...

Men naturligvis: Har man en solid og selvsikker hund, så er det jo et bedre utgangspunkt enn en usikker hund; en trygg hund behøver ikke "elske" andre hunder, men den kan tolerere at de er der og få beskjed om ikke å bråke.

Det er til å gråte av når raser som dette blir "motehunder" og alle og enhver vil ha, og ikke minst avle, på dem. Nei, lykken er en upopulær rase som bare et mindretall har oppdaget, for rasens egen del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert fordi jeg har en hund med enkle sporer som har klart og halveis rive av seg den ene (det var noe skitt, med bandasjer etc.) - nå er han litt smågal og dristig i terrenget da, men likevel. Briardene er vel litt mer beskyttet pga. pelsveksten og kanskje? Men neida det er sikkert ikke noe problem, en skal være ekstra uheldig om det skal skje.

Men at det er dumskap å avle fram slikt må da du være enig i også :rolleyes:

Det er vel heller det at når rasen er avlet for å ha skikkelige sporer, så sitter de godt fast også og er ikke så utsatt for skader (pelsen beskytter nok ikke noe særlig). De skal jo være beinfaste og være som ei ekstra tå, ikke bare som et løst vedheng :hmm:.

... men ja, JEG er nok enig i at det er en idiotisk greie - ikke fordi det er lett å få skader på dem eller fordi de er plagsomme på noe vis, men fordi enkelte ellers utmerkede hunder kanskje kan bli utelukket fra avl fordi sporene er feil i forhold til standarden... Jeg ville jo ikke valgt å kjøpe en valp med dårlige/feil sporer eller sporemangel fordi det gir trekk på utstilling - hvilket jo er idiotisk dersom valpen ellers er utmerket, sant ? Så ja - det er synd med en sånn greie i standarden :hmm:. Ok - dette ble veldig OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var deg jeg siktet til, for du må huske på at bruks er litt mer enn IPO og Schutz. Hunder godkjente av NRH er jo ypperlige brukshunder, hunder som har IPO A og B momentene er også ypperlige hunder - men når det gjelder IPO og Schutz legges vekten i hovedsak av mange på mom C - desverre.

Man må velge seg hund etter hva man skal ha den til. Ønsker man en hund med masse kamplyst og det drivet som en god IPO hund skal ha (da mom C), så velger man seg en hund fra linjer hvor forfedre har vist seg egnet til dette. Skal man ha en NRH hund f.eks, så ser jeg ikke grunnen til at det skal være flust av IPO titler bak hunden. Og en oppdretter som har fokus på brukshunder - hva gjør denne mer seriøs enn en oppdretter som har fokus på Rottweileren slik rasen er: En god og stødig hund som kan brukes til alt og som har et rasetypisk utseende.

Jeg kjenner linjene til hunden din meget godt da - på begge sider.

Jeg definerer ikke IPO hunder som mer brukshunder enn NBF eller NRH eller tjenestehunder. C-arbeidet teller uansett bare 1/3 av poengene. Hadde du sagt Mondeoring eller andre ringsporter hvor bitearbeidet har neste full fokus, så hadde jeg skjønt deg, selv om også det er betydelig mer nyansert spør du meg.

Men bruksgrenene er uansett definert i en del avdelinger. Søk, spor, rundering, lydighet, og beskyttelse (for de hunder dette er naturlig). I så måte er kanskje de hunder som gjør det godt i det "nordiske" programmet (inludert svenske skydd) den komplette brukshund i mine øyne, sånn at definisjonen er klarlagt fra min side. Selv jobber jeg primært for å få dyret godkjent som tjenestehund i forsvaret. Noe som i første omgang betyr SVÆRT lite bitearbeid for å si det slik.

Jakt, kamp og mot er viktige egenskaper selv om man ikke ønsker skyddsdelen. I spor og rundering så er JAKT en superviktig egenskap. Det å få hunden i drift og høyt i drift er utrolig viktig når man driver i alle grener spør du meg. Den beste belønning er jaktlek avsluttet med jakt/kamp hvor hunden vinner byttet. Selv om noen rottiser er særdeles glad i mat som belønning. Balansegang det der. Men effekten av jaktlek som belønning er påvist størst effekt!

Rottweileren er definert som en brukshund i rasestandarden. Den er primært tiltenkt rollen som arbeidshund og ikke en "klasse 9" hund som MANGE avler de til. Det er poenget mitt. Ellers ser jeg jo at vi er veldig enige sånn i prinsippet.

Litt av min kjepphest er at jeg ser og mange med meg at Rottweilerens bruksegenskaper er på tur bort og man ser tydelig 2 linjer. Utstilling/familie linjer og brukslinjer. Selv om en brukshund godt kan gjøre det godt som både utstillingshund og familie, men ikke motsatt. Og det er denne trenden jeg syns er kjipt, da mange kjøper rottweiler på feil premisser og mange avler bare for pengene og eksteriøret.

Når det gjeveste du kan gjøre med en rottweiler er å oppnå N-UCH så blir jeg litt oppgitt hvis du skjønner.

Når man først møter "gode rottweilere", så er de gode - mens jeg faktisk vil være enig i at man møter ganske mange rottweilere som ikke er gode... som virker usikre, er veldig brautende og pågående og ganske raske til å "være på".

Er det noe rart i da, når det ryr med rottweilerkull på finn.no og andre steder, mens det ligger tre godkjente kull på raseklubbens hjemmeside?

Og kan man ikke si at det er "de dårlige" som kanskje gjør seg mest bemerket? De blir luftet i parker av eiere som kanskje ikke helt visste hva de gikk til, og ikke gjorde en god nok jobb tidlig - enten det var når det gjaldt å finne seg oppdretter, eller i å oppdra hunden tidlig nok... I den lokale parken var det på det meste sju-åtte rottweilere, alle unge og hos relativt ferske hundeeiere; mange andre hundeeiere unngikk dem etterhvert som hannhundene - som det var suverent flest av - kom i verste alderen. Idag er det bare et par av dem igjen å se, for å si det slik. Og den ene ble et prakteksemplar!

Jeg liker rasen godt når den er god, og det er alltid hyggelig å møte solide, "blikk-sterke" rottweilere som virker så suverene som jeg "synes de burde være". Og det er gjerne der hvor folk flest ser dem minst, som på trening eller på mentaltester... <_<

På den annen side: Nå er ikke omgjengelige parkhunder med lang lunte og stor toleranse for ymse hundeliv det som det alltid blir lagt mest vekt på når det gjelder å avle gode brukshunder da... På bruks/tjenestehundkenneler jeg kjenner til med andre raser, så har da et par oppdrettere sagt at de ikke skjønner hvorfor hunder derfra skal drive og omgås så mye andre hunder...

Men naturligvis: Har man en solid og selvsikker hund, så er det jo et bedre utgangspunkt enn en usikker hund; en trygg hund behøver ikke "elske" andre hunder, men den kan tolerere at de er der og få beskjed om ikke å bråke.

Det er til å gråte av når raser som dette blir "motehunder" og alle og enhver vil ha, og ikke minst avle, på dem. Nei, lykken er en upopulær rase som bare et mindretall har oppdaget, for rasens egen del.

SIGNERER!

Jeg deler ditt syn til det fulle akela. Det er "motehysteriet" slik som det var med schäferen jeg er livredd nå skal skje. I tjenestehundmiljøet i Norge så ser vi dette VELDIG godt da mange rottweilere som testes feiler spesielt på lav jaktlyst og dårlig mot. Skarpheten er det ikke noe å si på, men det hjelper lite når den ikke har nerver til å forholde seg "rolig" når det forventet.

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvor du har det fra at en god familie og utstillingshund ikke kan gjøre det godt innen bruks jeg. Jeg må jo ha gått glipp av noe der jeg, med tanke på at flere jeg kjenner har GODE utstillings og familiehunder som også gjør det utmerket som brukshund.

Folk forstår desverre ikke at ved å avle vekk det ene så ødelegger man rasen og man gjør dens stabilitet verre, for gode oppdrettere selger ikke hunder til folk som ikke kan aktivisere den, og selv en utmerket brukshund fra topp bruksmeritterte linjer kan fungere utmerket som ren familiehund så lenge den får den stimuli som hunden trenger.

Desverre er mange oppdrettere for slappe med hvem de selger hundene til, gjerne når valpene begynner bli over 8 uker - da kommer panikken og valpen "må" ut, og man firer på kravene man har for valpekjøpere.

Det jeg synes du gjør, er å glemme at en Rottweiler faktisk er en hund som skal ha hjerne og utseende. Det ene skal ikke utelukke det andre. En god hund er en hund som man vinner med i begge ringer og som kan ligge i senga (for de som liker det) og leke med barna. En Rottweiler er ikke enten eller - den er all of the abow.

Selv om enkelt eoppdrettere avler frem gode brukshunder, så kan man vel si at rasen er på vei til å falle sammen - det har den gjort i noen år nå - er ikke uten grunn at flere gode Rottweiler folk har sluttet med rasen og gått over til andre raser.

Når det gjelder mot er dette noe det er stor manko på innen rasen.

Er absolutt enig med akela: Lykken er en sjelden hund - gjerne en som aldri blir populær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvor du har det fra at en god familie og utstillingshund ikke kan gjøre det godt innen bruks jeg. Jeg må jo ha gått glipp av noe der jeg, med tanke på at flere jeg kjenner har GODE utstillings og familiehunder som også gjør det utmerket som brukshund.

Jeg har IKKE sagt at en god familie & utstillingshund ikke kan gjøre det godt i bruks. Men at familieoppdrettet er optimalt for brukshundsbruk stiller jeg store spørsmålstegn ved. Det ser man fort når man ser på individene man møter. Lav jakt interesse, lavt byttegripende, nervøse og lavt mot. Selvfølgelig finnes det unntak, men jeg tør påstå at de ALLER fleste oppdrettere i Norge har kun familie-avl som hovedfokus. Jeg vet om 4-5 seriøse oppdrettere som avler kun for bruks. Selvfølgelig gjør også disse hundene seg godt som famlie/utstillingshunder også, men det er ikke nødvendigvis vice-versa. Det er her prinsippet ligger.

Det er MENGDEN oppdrettere som kun tenker profitt og ikke bruks som er saken her. For å si det enkelt. Min tispe kommer fra et såkalt seriøst oppdrett. Jeg er kjempefornøyd. Hunden er flott både i eksteriøret, gemytt og har bruksegenskaper, men kundegruppen er familier. Så langt er det bare 2 hunder i det kullet som trenes til noe, og det er min tispe og oppdretters. Selv om det finnes flotte hunder fra slike oppdrettere så blir det få kull som egner seg til noe annet desverre. Det ser man i tjenestehundmiljøet. Det er FÅ rottweilere i politiet og i forsvaret. Hvorfor? I sverige er saken helt annerledes. Hvorfor? Jo fordi avlene og mentaltestingen er på et helt annet nivå.

Jeg sier ikke at familieoppdrett er galt, men når majoriteten av oppretterne avler familiegemytt så "faller" det bort noe på veien. Dette har vært med på å ødelegge for brukshunden som rasestandarden egentlig beskriver.

Jeg påstår at skaffer man seg rottweiler, så gjør man dette primært for at den skal brukes til noe. Ikke som familiehund hvor den får en skogstur i ny og ne og kanskje et sporkurs eller 2 i løpet av dens levetid. Dette blir for meg helt feil, selv om gode brukshunder og gode rottweilere utmerket fungerer til dette også. Men det vil på sikt ødelegge avlene og bruksegenskapene. Er dette så vanskelig å forstå?

Jeg har de siste 2 månedene selv brukt VELDIG mye tid på å se etter ny hannhund. For å si det mildt. Det er kun en håndfull oppdrettere som kan tilby de egenskapene jeg er ute etter. Og det syns jeg er ****** synd når man ser på volumet av valper som produseres i Norge. Hvis ikke det er et bekymringstegn, så vet ikke jeg.

PS! Ja jeg overdriver kanskje en smule, men faresignalene er der. Rasen er desverre alt for populær og kjøkken avl har blitt et stort problem for rasen, for "media" som elsker å skrive negativt om rasen og for folks flest sin negative holdning til rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snillere hunder en rottwailer har eg aldri vært borti. Kjenner en hann-rottwailer en svæææææær muskelbunt, så kraftig at han ser direkte farlig ut. Men snill? Han er snill mot alt og alle, dyr og mennesker. Virker helt bak mål det trådstarter skriver. Men han har vell fått noen dårlige erfaringer?

Så en ting til, en hund kan vell være like god familiehund. Selv om det er en brukshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du skriver, og kan forstå deg, men ser du ikke at det er nettopp det samme jeg skriver?

Så langt i Norge i dag finnes det ikke én eneste én oppdretter som utelukkende selger kun til brukshundmennesker, ser du skriver du vet om 4 - 5 oppdrettere som kun avler til bruks, kan du sende meg en PM på hvem dette er, for disse har jeg tydligvis ikke hørt om (om det da er slik at de utelukkende selger til brukshundfolk).

Det er ikke vanskelig å forstå hva du mener, men avlen på rasen er alt ødelagt den, ikke utelukkende pga. at folk vil ha den som familiehund og det dukker opp ene etter den andre av "oppdrettere", men pga. all sykdom og dritt og dårlig mentalitet som finnes hos rasen.

Man skal dog være litt forsiktig med å snakke nedsettende om kjøkkenoppdrettere, for takke seg til en valp som er vokst opp innenhus og ikke i en binge i en hundegård. Men antar du mener useriøse oppdrettere uten mål og mening med oppdrettet sitt, annet enn å få penger i kassa.

Men, hvorfor leter du etter hund i Norge når du er så misfornøyd?

Ang. forsvaret og bruk av Rottweiler har jeg hørt ymse der om årsaken til at de ikke bruker rasen. Det har vel vært slik at det har vært overflod av Schäfer som er blitt brukt, også den tid de holdt til i Drøbak vet jeg.

En skummel ting for de som leter etter brukshunder etter bruksmeritterte hunder er at man sjelden ser hvordan hunden takler en dag på Karl Johan med passering av folk i alle aldre og utseende, samt tilstander og like så hunder. Er mang en bra hund som har falt gjennom en slik test, og personlig ville jeg ikke hatt avkom etter en slik hund. Xato er utmerket der, det sier jo litt når eieren kan kommandere hunden dekk og gå fra den midt på en utstilling, hunden ligger og følger med på eieren og "blokkerer" alt som skjer rundt den - full fokus på Rune som er på andre siden av hallen omtrent. Hunder rundt om begynner sloss, Xato ligger der han. Sånne hunder er det ikke mange av - selv de meritterte. Desverre (mener jeg) er han brukt så alt for mye i avlen.

Jan1991: Dersom en hund selv om den er en utmerket brukshund ikke også fungerer som en god familiehund, så er det ingen hund vi har bruk for her i landet. da egner den seg kun til å stå i en kennel og brukes dersom det kreves - noe som sjelden trengs her i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du skriver, og kan forstå deg, men ser du ikke at det er nettopp det samme jeg skriver?

Tror vi er enige ja! :(

Sender deg PM på de oppdrettere jeg mener har primærfokus på bruks. Og ja, jeg titter ikke bare i Norge, men har kanskje en mulighet i Belgia nå til høsten. Time will show

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som ønsker ha en brukshund som sofagris og en skogstur i ny og ne. De burde heller skaffe seg en "gruppe-9" hund etter min mening.

Jeg klarte ikke sitte på hendene mine da jeg så det her... Gruppe 9-hunder kan jo selvfølgelig bare brukes som sofagris og til en skogstur i ny og ne :( Skal man bruke en hund så lite som i beskrivelsen din over så bør man heller låne naboens hund når man vil gå på tur.......

Forøvrig har jeg ingenting i mot rottisen, har møtt flere hyggelige og glade individer. Har møtt noen som ikke var så hyggelige også, men det har man vel av alle raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER forskjell på raser og aktivitetsnivå, så vel som hva hunden krever for ikke å bli destruktiv på ene eller andre måten - og det er da greit at det finnes hunder som faktisk ble AVLET som selskapshunder, selv om noen eiere insisterer på å gjøre redningshunder av bittesmå hunder som knapt kommer seg gjennom lyngen :rolleyes:

Alle hunder trenger tur, men der en bekjent har en hund som lever et trivelig hundeliv med å være med mor på jobb og rusle litt rundt i parken, så hadde samme bekjente med en hund med mye futt og tak i fått et gigaproblem....

Her i Norge er det mote med store hunder, ifølge hundeeksperter - og vi liker visstnok som helhet å føle at vi har hunder som vi KUNNE brukt til noe, dersom vi gadd... Hundeinstruktører som driver stort her i hovedstaden, har fleipende - men med alvor i bånn - sagt at "dersom folk valgte riktig rase, så ville vi hatt mye mindre å gjøre".

Og "riktig rase" handler om å finne en god match. Javisst kan små hunder brukes til mye, og være superaktive og ha mini-kløv og alt dette festlige - men de begynner sjelden å bli uhåndterlige etc dersom de IKKE gjør alt dette. Omvendt derimot, at en brukshund ikke blir brukt nok... da kan mye mindre festlig skje.

Det er jo dette som skjedde på schäfer av utstillingstypen, de er blitt avlet litt veikere for å kunne "passe inn" - kanskje også til folks lavere aktivitetsnivå? og "sunne bondevett" - i den grad at de er ubrukelige som ordentlige brukshunder (politi/tjeneste/toppnivå konkurranse) hvis man snakker generelt (altså ikke om unntaket i kullet).

Det er en del år siden nå at svenske Brukshundklubben skrev om hvordan avl på veikere hunder kunne føre til flere uhell - siden en veik og usikker hund kan bli langt skumlere når den må takle visse situasjoner, enn en karslig hund som ikke er redd noe særlig. Og der ble det vel påpekt hvordan dette hadde dels skjedd med golden, at man var ute på farlige veier der - gjennom tiltaksløse, veike hunder. Tok ikke vare på denne lederartikkelen, så det er litt sånn omtrentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
×
×
  • Opprett ny...