Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere rottweiler folk...


Tyson

Recommended Posts

Jeg hater rottweilere !

De jeg har møtt, har ikke ridderlighetsinstinkt overfor andre hunder,

de er oppsøkende dominante overfor folk, og generelt er de nervøse..

Hvorfor avles rottweiler til familiebruk når det egentlig er en drapsmaskin?

Kan noen svare meg på det? Amstaff er forbudt, men rottweiler er da MYE værre!

Hilsen frustrert Gråmann-eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

tja, si det.... min rottweiler er en slik ikea variant.i tileg meget høy på forsvar, og null mot. en drømmevakthund, hehe. :P ja det er han jo faktisk. men totalt ubrukelig. frynsete nerver, etc. kommer fra utstillingslinjer, og er til kun fordi han er pen.. så har jeg ikke kjøpt katta i sekken før i livet, så gjorde jeg det definitivt da han kom i hus <_< sterk hd på ene benet har han også. hurra for bra avel :P:icon_confused::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke meg du sikter til (har ikke Rottis selv), men jeg er godt kjent med rasen - har også en bror som har Rottis. Vil tro du tok i litt i overkant i dine beskrivelser :rolleyes:

Men De jeg kjenner til harmonerer i det hele tatt ikke med dine beskrivelser. Skal beskrive den jeg kjenner best, en bamse på vel 60 kg. - han er rolig og avbalansert, kjelen og lydhør. Han går godt sammen med alle hunder og han er tålmodigheten selv sammen med barn etc.

Enten har du vært uheldig eller du har møtte "lugubre" eiere som har skaffet seg en hund de verken har sosialisert eller dressert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da rart at akkurat JEG skal være så uheldig med mine møter med Rottweilere..

På klubben der jeg trener er det nå poppis med Rottweiler, ALLE skal ha Rottweiler :icon_confused:

For de er jo "brukshunder"... BRUKSHUNDER??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da rart at akkurat JEG skal være så uheldig med mine møter med Rottweilere..

På klubben der jeg trener er det nå poppis med Rottweiler, ALLE skal ha Rottweiler :icon_confused:

For de er jo "brukshunder"... BRUKSHUNDER??

At raser blir poppis er sjelden bra for noen, det tiltrekker seg mennesker som helst burde holdt seg unna denne rasen (og andre raser for den del). og så er det noen som har en litt merkelig forståelse av hva en brukshund er da.

Men det finnes nok dårlige eiere av rottis som av en hver annen rase - og du har nok kanskje vært litt uheldig ja :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke flat!

De jeg har møtt, er generelt vimsete og alt for hoppete når det gjelder folk.

De er som sprettballer som aldri lander.

Hvorfor kalles flat en familiehund når den er så stor og vimsete?

Hilsen fornøyd ulvehund og aussieeier.

Nei, det blir for dumt :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med BRUKSHUNDER? Mener du at de ikke er brukshunder, eller er brukshunder som IKKE er familiehunder i tilegg til bruks?
Det størtse problemet er vel de som skaffer seg hunder av brukshundlinjer uten at de er klar over hva det kan medføre jf. aktivitetsbehov, stimulering etc. De ender kanskje til slutt opp med en understimulert hund som utvikler problematferd og som dermed verken er egnet som bruks eller familiehund. Syns forresten det skillet er litt rart, en god brukshund bør også fungere som familiehund.

Jeg liker ikke flat!

De jeg har møtt, er generelt vimsete og alt for hoppete når det gjelder folk.

De er som sprettballer som aldri lander.

Hvorfor kalles flat en familiehund når den er så stor og vimsete?

Hilsen fornøyd ulvehund og aussieeier.

Nei, det blir for dumt :lol:

Og jeg liker ikke eldre damer med rulator og rødt hår :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå aldri møtt en rottweiler slik du beskriver den. Rottisen til mamma og pappa er supersosial mot alle hun. Trygg i omgang med barn og andre hunder, og legger seg heller ned på rygg enn å angripe ved provokasjon fra andre tisper.

Sikker på at du ikke bare har møtt den samme hunden flere ganger da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyson!

Påstandene dine er særdeles subjektive. Mulig du har vært uheldig, men de rottweilere du har møtt, høres ikke rasetypiske ut. Så spørsmålet mitt er, er det rasen du hater, eller de individene du har møtt?

Hvis du bor på østlandet, så utfordrer jeg deg også til å møte meg og en "haug" med bruksrottweilere når som helst, hvor som helst. Så skal du hvertfall få se hvordan rasetypiske rottweilere skal være.

Velkommen!

At raser blir poppis er sjelden bra for noen, det tiltrekker seg mennesker som helst burde holdt seg unna denne rasen (og andre raser for den del). og så er det noen som har en litt merkelig forståelse av hva en brukshund er da.

Men det finnes nok dårlige eiere av rottis som av en hver annen rase - og du har nok kanskje vært litt uheldig ja :icon_confused:

Helt enig her. Rottweileren er alt for populær og den avles med et mål for øyet! Rottis til folket. Den lider desverre nå samme skjebne som schäferen gjorde tidlig på 90 tallet. Vi ser nå en klar trend mot to linjer, familie/utstillingslinjer og brukslinjer.

Siden den har blitt populær så har den også et hav av elendige og uegnede eiere desverre. Folk som ønsker ha en brukshund som sofagris og en skogstur i ny og ne. De burde heller skaffe seg en "gruppe-9" hund etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Tibia

Har faktisk bare positive erfaringer med rottweilere, men nå kjenner jeg ikke så mange. Har også positive erfaringer med f.eks. amstaff. Jeg mener at eierene har stor påvirkning på hvilken hund de ender opp med uavhengig av rase. Tror at hovedgrunnen til at noen raser har fått et dårlig rykte på seg er "typen" eier som blir tiltrukket av utssende, rykte, status osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig her. Rottweileren er alt for populær og den avles med et mål for øyet! Rottis til folket. Den lider desverre nå samme skjebne som schäferen gjorde tidlig på 90 tallet. Vi ser nå en klar trend mot to linjer, familie/utstillingslinjer og brukslinjer.

Siden den har blitt populær så har den også et hav av elendige og uegnede eiere desverre. Folk som ønsker ha en brukshund som sofagris og en skogstur i ny og ne. De burde heller skaffe seg en "gruppe-9" hund etter min mening.

Hvor stor forskjell er det egentlig på disse to linjene nå jf. aktivitetsnivå, gemytt etc.? Rottis er nemlig en av rasene jeg vil vurdere neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stor forskjell er det egentlig på disse to linjene nå jf. aktivitetsnivå, gemytt etc.? Rottis er nemlig en av rasene jeg vil vurdere neste gang.

Det er nok ikke alltid like tydelig som på schäferen, men man ser mer og mer trenden hvis du skjønner. Hvis du er ute etter brukshunder, så søk etter oppdrettere som har bruks som avlsmål. Det vil si at begge foreldrene er mentaltestet, MH, Korad, FA osv. I tilllegg bør hundene eller linjene inneha schutz/ipo, tjenestehunder, RIK eller NBF titler.

Det man må se etter er selvfølgelig den mentale delen, men også at jakt, kamp, og mot er til stede. Ikke gå for de "STORE" individene. Helst hannhunder under 50kg. Da får du FART og trøkk.

En utstillingsriktig rottis gjør det ikke alltid like bra i bruks, mens det er ikke slik at bruksegenskapene hos en rottweiler automatisk gjør den dårlig for utstilling om du skjønner.

Når det kommer til gemytt så har dette lite å si så lenge den er rasetypisk.

Jeg mener at rottweileren er og skal være en brukshund, og avelen skal speile dette behovet primært. Ønsker man seg en hund til sofakos og en skogstur i ny og ne, så respekterer jeg dette, men avl som sikter seg mot dette segmentet er jeg ikke spesielt glad for, da jeg mener dette ødelegger for rasen. Men det går nok etterhvert mot 2 linjer i avlen er jeg redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at rottweileren er og skal være en brukshund, og avelen skal speile dette behovet primært. Ønsker man seg en hund til sofakos og en skogstur i ny og ne, så respekterer jeg dette, men avl som sikter seg mot dette segmentet er jeg ikke spesielt glad for, da jeg mener dette ødelegger for rasen. Men det går nok etterhvert mot 2 linjer i avlen er jeg redd.

Ja enig i det. ang. vekten er det vel også noe HD blant rottiser. Ser forøvrig en del digre rotisser her omkring også, hannhunder som veier mellom 60 og 70 kg. En rottis skal jo i utgangspunktet være en mentalt sterk og avbalansert hund også, men hører en del om det motsatte av og til også. Det er vel kanskje en kombinasjon mellom dårlig avl og hundeeiers manglende kompetanse i mange tilfeller kanskje.

Skal man skaffe seg Schäfer nå må en jo gå grundig til verks for å unngå svakhetene (kanskje begynt å tatt seg opp litt igjen da men ), får håpe det ikke går samme veien med rottissen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt rottweiler og elsker rasen. Kunne tenkt meg en til om en stund, så skal ikke se bort ifra at det blir det om noen år. Men for øyeblikket blir det med dalmiser og mynder:P

Jeg har møtt både sinte rottweilere og det stikk motsatte. Det ene møtet med rottweiler var en glad og stor hanne. Han ville hilse og hoppet opp på meg, gjett om eieren ble hysterisk av redsel. Var så livredd for at jeg ville ta det som en dårlig erfaring. Stakkars eier egentlig. Heldigvis ser jeg forskjell på en sint hund og en glad hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Rottweiler hannhund som veier 60 kg er STOR. Og veier den 70 - da er den abnormal og ikke ihht rasens standard, og antageligvis er den overvektig.

En godt trent hanne på 60 kg i matchvekt kan ha god fart og være effektiv den og. Motivasjon har mye å si, og tunge hunder kan også brukes, men ingen grunn til å avle frem abnormaliteter som jeg vet enkelte "oppdrettere" gjerne gjør.

En god Rottweiler som kommer fra en oppdretter som tar avlen seriøst og setter pris på gode dyr, den fremskaffer valper som gjør det like bra i utstillingsringen som i bruks. Kan jo nevne tre kjente navn: Tyson Van Het Polderbos, Xato Van Het Polderbos og den nå aktive Bancrott's Doctor Feelgood - her har man 3 hunder som har utrolig mye motor og som gjør det veldig bra innen diverse bruksgener og som har gjort det utmerket (kanskje mest Xato) innen eksteriør.

Må trekke noe på smilebåndet når en som er så "in" i Rottweiler kommer med anbefalinger om hva man bør skaffe seg, men som ikke har fulgt dette selv ;-)

Rottweileren er en utmerket bruks og familiehund - fra rette linjer og med rette oppvekstvillkår/eier, så har man en hund som er nesten like annvennelig som poteten. Det ene utelukker nemlig ikke det andre med tanke på eksteriør og bruks.

Desverre dukker det opp folk som vil forsøke seg innen oppdrett av rasen og har ei tispe de synes er fin, også finner de en hannhund de synes er fin - og vips ble det valper. Så sitter de med valper, som kanskje får hvite brystflekker som de ikke vokser av seg, som de ikke kjenner bakgrunnen til annet enn at kanskje en av foreldredyrene har stamtavle, priser dumpes pga. valpenes alder og folk som egentlig aldri burde hatt hund anskaffer seg en Rottweiler. Så har vi oppdrettere som gjennomfører alle tester for å få kullet godkjent via raseklubben, men som glemmer at foreldrene kanksje er hundeagressive (desverre noe man ser oftere og oftere hos rasen), at de har allergi og ene med det andre, så har vi en ond sirkel da kanskje en av disse hundene er flotte eksteriør og bruksmessig, men ikke fungerer optimalt mht. helse og gemytt, så blir den brukt mye i avl osv.

En annen ting er at vi i Norge har lite nytt blod, så man roter gjerne innenfor de samme gamle linjer, og dette er ikke alltid like heldig.

Når det gjelder helse så er HD et lite problem kontra f.eks allergi, da HD er synlig på et bilde og man får info om dette på DogWeb og via stamtavlen, så her har man muligheten til å sjekke opp. Allergi er noe som ikke "synes" slik, og derfor vil ikke en valpekjøper være klar over at linjene de vil kjøpe hund fra kanskje har allergi, men oppdretteren velger å holde tyst om dette. Våteksem (dårlig immunforsvar) er også en ting som rasen sliter med. Så har vi sensetive mager hos enelte individer og linjer, svake korsbånd mm.

Uansett hvordan rase man skaffer seg bør man gå grunndig til verks for å sjekke ut alt innen sykdom. Det er desverre ingen hunderaser som er fri for sykdommer, og ikke vil de bli det heller så lenge oppdrettere ikke er åpne om avlsdyrenes fysikk.

Jeg har truffet mange dårlige Rottweilere, ikke bare som er blitt slik pga. dårlige oppvekstvillkår/eiere, men pga. linjene de kommer fra. Det er f.eks enkelte linjer som gir agressjon, desverre mye brukt pga. bruks og eksteriøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Rottweiler hannhund som veier 60 kg er STOR. Og veier den 70 - da er den abnormal og ikke ihht rasens standard, og antageligvis er den overvektig.

En godt trent hanne på 60 kg i matchvekt kan ha god fart og være effektiv den og. Motivasjon har mye å si, og tunge hunder kan også brukes, men ingen grunn til å avle frem abnormaliteter som jeg vet enkelte "oppdrettere" gjerne gjør.

En god Rottweiler som kommer fra en oppdretter som tar avlen seriøst og setter pris på gode dyr, den fremskaffer valper som gjør det like bra i utstillingsringen som i bruks. Kan jo nevne tre kjente navn: Tyson Van Het Polderbos, Xato Van Het Polderbos og den nå aktive Bancrott's Doctor Feelgood - her har man 3 hunder som har utrolig mye motor og som gjør det veldig bra innen diverse bruksgener og som har gjort det utmerket (kanskje mest Xato) innen eksteriør.

Må trekke noe på smilebåndet når en som er så "in" i Rottweiler kommer med anbefalinger om hva man bør skaffe seg, men som ikke har fulgt dette selv ;-)

Rottweileren er en utmerket bruks og familiehund - fra rette linjer og med rette oppvekstvillkår/eier, så har man en hund som er nesten like annvennelig som poteten. Det ene utelukker nemlig ikke det andre med tanke på eksteriør og bruks.

Desverre dukker det opp folk som vil forsøke seg innen oppdrett av rasen og har ei tispe de synes er fin, også finner de en hannhund de synes er fin - og vips ble det valper. Så sitter de med valper, som kanskje får hvite brystflekker som de ikke vokser av seg, som de ikke kjenner bakgrunnen til annet enn at kanskje en av foreldredyrene har stamtavle, priser dumpes pga. valpenes alder og folk som egentlig aldri burde hatt hund anskaffer seg en Rottweiler. Så har vi oppdrettere som gjennomfører alle tester for å få kullet godkjent via raseklubben, men som glemmer at foreldrene kanksje er hundeagressive (desverre noe man ser oftere og oftere hos rasen), at de har allergi og ene med det andre, så har vi en ond sirkel da kanskje en av disse hundene er flotte eksteriør og bruksmessig, men ikke fungerer optimalt mht. helse og gemytt, så blir den brukt mye i avl osv.

En annen ting er at vi i Norge har lite nytt blod, så man roter gjerne innenfor de samme gamle linjer, og dette er ikke alltid like heldig.

Når det gjelder helse så er HD et lite problem kontra f.eks allergi, da HD er synlig på et bilde og man får info om dette på DogWeb og via stamtavlen, så her har man muligheten til å sjekke opp. Allergi er noe som ikke "synes" slik, og derfor vil ikke en valpekjøper være klar over at linjene de vil kjøpe hund fra kanskje har allergi, men oppdretteren velger å holde tyst om dette. Våteksem (dårlig immunforsvar) er også en ting som rasen sliter med. Så har vi sensetive mager hos enelte individer og linjer, svake korsbånd mm.

Uansett hvordan rase man skaffer seg bør man gå grunndig til verks for å sjekke ut alt innen sykdom. Det er desverre ingen hunderaser som er fri for sykdommer, og ikke vil de bli det heller så lenge oppdrettere ikke er åpne om avlsdyrenes fysikk.

Jeg har truffet mange dårlige Rottweilere, ikke bare som er blitt slik pga. dårlige oppvekstvillkår/eiere, men pga. linjene de kommer fra. Det er f.eks enkelte linjer som gir agressjon, desverre mye brukt pga. bruks og eksteriøret.

Kjempebra innlegg! Deilig oppklarende for meg som ikke liker rasen, og som får slengt i trynet at "du har bare møtt feil dyr" eller liknende :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare spørre om en ting. .jeg har ikke så veldig stor erfaring med rottweilere.. Men er det veldig stor forskjell på tisper og hanner? jeg kjenner noen rottis tisper, og de har jo vært de mest elskverdige dyrene i verden.. Så utrolig tålmodige og greie. .men jeg har møtt på et par hannhunder (blandt annet naboen sin) som virker totalt gale og hiver seg i bånd og brøler etter Blondie selv om Blondie er tispe og valp i tilegg :):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Rottweiler hannhund som veier 60 kg er STOR. Og veier den 70 - da er den abnormal og ikke ihht rasens standard, og antageligvis er den overvektig.

En godt trent hanne på 60 kg i matchvekt kan ha god fart og være effektiv den og. Motivasjon har mye å si, og tunge hunder kan også brukes, men ingen grunn til å avle frem abnormaliteter som jeg vet enkelte "oppdrettere" gjerne gjør.

En god Rottweiler som kommer fra en oppdretter som tar avlen seriøst og setter pris på gode dyr, den fremskaffer valper som gjør det like bra i utstillingsringen som i bruks. Kan jo nevne tre kjente navn: Tyson Van Het Polderbos, Xato Van Het Polderbos og den nå aktive Bancrott's Doctor Feelgood - her har man 3 hunder som har utrolig mye motor og som gjør det veldig bra innen diverse bruksgener og som har gjort det utmerket (kanskje mest Xato) innen eksteriør.

Må trekke noe på smilebåndet når en som er så "in" i Rottweiler kommer med anbefalinger om hva man bør skaffe seg, men som ikke har fulgt dette selv ;-)

Rottweileren er en utmerket bruks og familiehund - fra rette linjer og med rette oppvekstvillkår/eier, så har man en hund som er nesten like annvennelig som poteten. Det ene utelukker nemlig ikke det andre med tanke på eksteriør og bruks.

Desverre dukker det opp folk som vil forsøke seg innen oppdrett av rasen og har ei tispe de synes er fin, også finner de en hannhund de synes er fin - og vips ble det valper. Så sitter de med valper, som kanskje får hvite brystflekker som de ikke vokser av seg, som de ikke kjenner bakgrunnen til annet enn at kanskje en av foreldredyrene har stamtavle, priser dumpes pga. valpenes alder og folk som egentlig aldri burde hatt hund anskaffer seg en Rottweiler. Så har vi oppdrettere som gjennomfører alle tester for å få kullet godkjent via raseklubben, men som glemmer at foreldrene kanksje er hundeagressive (desverre noe man ser oftere og oftere hos rasen), at de har allergi og ene med det andre, så har vi en ond sirkel da kanskje en av disse hundene er flotte eksteriør og bruksmessig, men ikke fungerer optimalt mht. helse og gemytt, så blir den brukt mye i avl osv.

Takk for info. Det du skriver kan vel sise om mange raser desverre. Vet ikke helt ennå, hva jeg kommer fram til etterhvert. sysn genrelet Rottisen er litt for tung og "treg" kanskje (fornærmer sikkert mange nå :rolleyes: Men jeg har erfraing fra en del individer, som har vært med på turer sammen med bikkja mi, og det blir som en trailer sammanlignet med en landrover i terrenget, så egentlig endre jeg nok opp med en annen rase til slutt (tror jeg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god Rottweiler hannhund er utrlig elskverdig den og. Kosete og skjønner ikke bestandig hvor stor den er. Rottweilere skal som regel kose med hele seg. De igler seg innpå deg og legger hele tyngden sin på deg, gjerne sitte på fanget.

Det er ikke uten grunn jeg kaller en Rottweiler for "trailer" - bde pga. dens masse og pga. at den (om den er riktig mntalt) går på uansett hindring - en murvegg skal de gjennom, den er fryktløs og kommer seg frem. Og for mange (avhengig av rasen man har og er vant til) så er det en tung rase. Men, den har god kondis, klarer lange og mange turer med høyt temop, men fartsmessig vil den ikke nå opp til lettere raser.

Ta deg en titt på Beaceron. En høy, kraftig hund, som regel i black/tan-farger, mye tempo og herlige å jobbe med. Egner seg omtrent til det meste den og. Desverre ikke så mange som har lagt merke til at den har gode bruksegenskaper og f.eks kan gjøre det bra innen IPO, ettersøk ol.

Folk snakker om bruksrottweileren, at den er lettere osv. Vel, om den er lettere og tynnere (ligner mer en kryss av Rottweiler og Dobermann i kroppen) så er den ikke ihht rasens standard og vil ikke gjøre det bra innen eksteriør og jeg må helt ærlig si jeg ikke forstår grunnen til at folk velger en langbent Rottweilersak i steden for da å velge seg en annen rase. Jeg er ikke fan av å dele raser, det skal være unødvendig så lenge man avler bra. Det er se på Schäferen det: En god oppdretter med bra avlsdyr vil få frem hunder som er supre innen utstillingog innen bruks. Brains and Beauty kan utmerket gå hånd i hånd (bare se på meg *fnis*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater Rottweilere !

De jeg har møtt, har ikke ridderlighetsinstinkt overfor andre hunder,

de er oppsøkende dominante overfor folk, og generelt er de nervøse..

Hvorfor avles Rottweiler til familiebruk når det egentlig er en drapsmaskin?

Kan noen svare meg på det? AmStaff er forbudt, men Rottweiler er da MYE værre!

Hilsen frustrert Gråmann-eier.

Da kan du jo møte en rottweiler som er "som dem skal være" her: rani`s hjemmeside

Hvis du har kun møtt slike "farlige" rottweilere... Da lurer jeg på hva slags miljø du henger i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan du jo møte en rottweiler som er "som dem skal være" her: rani`s hjemmeside

Hvis du har kun møtt slike "farlige" rottweilere... Da lurer jeg på hva slags miljø du henger i...

Insinuerer du at jeg er i nark-miljø kanskje??

I safall må jeg skuffe deg, jeg har aldri drevet med noe ulovlig, jeg er vekter liksom hehe :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...