Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om staffer


Tyfonia

Recommended Posts

Heisann!

Har noen spørsmål angående Staffordshire bull terrier.

Leser titt og ofte innpå staffordshirebull.no, Canis.no og nkk.no men jeg finner liksom ikke svar på det jeg lurer på.

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Er et halvt år til vi (om oppdretteren velger oss) skal få valpen. Har lest alt på de nevnte sidene ovenfor, men er ikke alt som står der.

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Det er vel individuelt skulle jeg tro. De jeg kjenner har spist maten sin når de har fått den, men ikke vært konstant på søking etter mat ellers.

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

De er terriere, så jeg vil tippe at de fleste individene vil kunne finne på å jage etter små pelsbefengte ja. Men sånn er nå en gang hundedyr.

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Det kan være mye lyd i staffene, selv om de kanskje ikke bjeffer så mye. Men det er ganske typisk at når de blir gira så skviser de ut en lyd som er en slags blanding mellom en papegøye på speed og en drita ugle. Jeg ser ikke det helt sjarmerende med det, men det gjør vel raseentusiastene.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Staffer er hunder. De vil trenge en individuell oppfølging når det kommer til sosialisering og miljøtrening. :icon_confused:

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :lol:

Amazon har det som ser ut til å være et bredt utvalg?

Helseproblematikk som er verdt å bite seg merke i er

* immunrelaterte sykdommer, spesielt i huden.

* en nevrologisk sykdom som heter L2-HGA

* HD (mange oppdretter sier at de ikke trenger å røntge fordi rasen tåler HD så godt at det ikke spiller noen rolle.Dessverre har jeg møtt så mange hunder som har vært affiserte av sin HD, at jeg vet at det ikke medfører riktighet)

* foreldredyr bør også være øyenlyst

Mentalitet er et kapittel for seg selv, men jeg synes det er altfor mange pingler i rasen rett og slett. Og jeg vet at de går videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Overdreven smisking, underkastelsesatferd, stressproblematikk, skvetne, tåler ikke miljøforandringer så bra, relativt lydsensitive (ikke skuddredde nødvendigvis), og ikke akkurat superb avreaksjon.

Det gjelder selvsagt ikke alle individene, men det er en tendens jeg definitivt har bitt meg merke i hos mange eksemplarer rasen. Det er mulig jeg har for høye krav til kvaliteten på bull&terrier raser, det er heldigvis bare meg det går ut over isåfall. :lol:

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Tøffe i trynet som de en gang var? Jeg snakker ikke om hund-hund relasjoner. For meg er det ikke positivt at en rase reduseres til noe den ikke skal være. Tvert imot.

Men nok om det. Camo ønsker seg en staff, så la oss forsøke å holde tråden konstruktiv. :P Jeg får vel staffe-eierne på nakken fort nok via andre kanaler uansett. :icon_confused:

Edit: Forandret ordlegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk enig med Mari i at staffen har blitt feigere, eller mer usikre synes jeg passer bedere. Raser som er populære blir jo ofte forandret en del da "alle" avler i hytt og pine... Veldig synd for de er fantastiske hunder.

Til saken: vi har en staffegutt Han ELSKER maten sin, pappaen sin (går aldri langt unna på tur) tror nok desverre at innbruddstyver ville blitt veldig godt motatt, dårlig med vokterinstinkter med andre ord. Elg, hest, ku, sau ol. er uintressante. Smågnagere er morsomme og løpe etter, men han klarer å høre oss når vi sier STOPP! Katter er til for å jages!

Dette er min hund, det finnes nok en staff i mange utgaver vil jeg tro! Vokting er ganske utypisk for disse rasene. Staffen her i huset bjeffer først når den andre hunden vår begynner å bjeffe... Han er vel egentlig en ganske stille fyr, med unntak av lek og når vi kommer hjem... Da skal det feires med sang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
    • Gratulerer! Kult med de norske rasene!
    • Gratulerer. Så nydelig hun er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...