Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om staffer


Tyfonia

Recommended Posts

Heisann!

Har noen spørsmål angående Staffordshire bull terrier.

Leser titt og ofte innpå staffordshirebull.no, Canis.no og nkk.no men jeg finner liksom ikke svar på det jeg lurer på.

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Er et halvt år til vi (om oppdretteren velger oss) skal få valpen. Har lest alt på de nevnte sidene ovenfor, men er ikke alt som står der.

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Det er vel individuelt skulle jeg tro. De jeg kjenner har spist maten sin når de har fått den, men ikke vært konstant på søking etter mat ellers.

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

De er terriere, så jeg vil tippe at de fleste individene vil kunne finne på å jage etter små pelsbefengte ja. Men sånn er nå en gang hundedyr.

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Det kan være mye lyd i staffene, selv om de kanskje ikke bjeffer så mye. Men det er ganske typisk at når de blir gira så skviser de ut en lyd som er en slags blanding mellom en papegøye på speed og en drita ugle. Jeg ser ikke det helt sjarmerende med det, men det gjør vel raseentusiastene.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Staffer er hunder. De vil trenge en individuell oppfølging når det kommer til sosialisering og miljøtrening. :icon_confused:

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :lol:

Amazon har det som ser ut til å være et bredt utvalg?

Helseproblematikk som er verdt å bite seg merke i er

* immunrelaterte sykdommer, spesielt i huden.

* en nevrologisk sykdom som heter L2-HGA

* HD (mange oppdretter sier at de ikke trenger å røntge fordi rasen tåler HD så godt at det ikke spiller noen rolle.Dessverre har jeg møtt så mange hunder som har vært affiserte av sin HD, at jeg vet at det ikke medfører riktighet)

* foreldredyr bør også være øyenlyst

Mentalitet er et kapittel for seg selv, men jeg synes det er altfor mange pingler i rasen rett og slett. Og jeg vet at de går videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Overdreven smisking, underkastelsesatferd, stressproblematikk, skvetne, tåler ikke miljøforandringer så bra, relativt lydsensitive (ikke skuddredde nødvendigvis), og ikke akkurat superb avreaksjon.

Det gjelder selvsagt ikke alle individene, men det er en tendens jeg definitivt har bitt meg merke i hos mange eksemplarer rasen. Det er mulig jeg har for høye krav til kvaliteten på bull&terrier raser, det er heldigvis bare meg det går ut over isåfall. :lol:

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Tøffe i trynet som de en gang var? Jeg snakker ikke om hund-hund relasjoner. For meg er det ikke positivt at en rase reduseres til noe den ikke skal være. Tvert imot.

Men nok om det. Camo ønsker seg en staff, så la oss forsøke å holde tråden konstruktiv. :P Jeg får vel staffe-eierne på nakken fort nok via andre kanaler uansett. :icon_confused:

Edit: Forandret ordlegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk enig med Mari i at staffen har blitt feigere, eller mer usikre synes jeg passer bedere. Raser som er populære blir jo ofte forandret en del da "alle" avler i hytt og pine... Veldig synd for de er fantastiske hunder.

Til saken: vi har en staffegutt Han ELSKER maten sin, pappaen sin (går aldri langt unna på tur) tror nok desverre at innbruddstyver ville blitt veldig godt motatt, dårlig med vokterinstinkter med andre ord. Elg, hest, ku, sau ol. er uintressante. Smågnagere er morsomme og løpe etter, men han klarer å høre oss når vi sier STOPP! Katter er til for å jages!

Dette er min hund, det finnes nok en staff i mange utgaver vil jeg tro! Vokting er ganske utypisk for disse rasene. Staffen her i huset bjeffer først når den andre hunden vår begynner å bjeffe... Han er vel egentlig en ganske stille fyr, med unntak av lek og når vi kommer hjem... Da skal det feires med sang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...