Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om staffer


Tyfonia

Recommended Posts

Heisann!

Har noen spørsmål angående Staffordshire bull terrier.

Leser titt og ofte innpå staffordshirebull.no, Canis.no og nkk.no men jeg finner liksom ikke svar på det jeg lurer på.

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Er et halvt år til vi (om oppdretteren velger oss) skal få valpen. Har lest alt på de nevnte sidene ovenfor, men er ikke alt som står der.

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Det er vel individuelt skulle jeg tro. De jeg kjenner har spist maten sin når de har fått den, men ikke vært konstant på søking etter mat ellers.

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

De er terriere, så jeg vil tippe at de fleste individene vil kunne finne på å jage etter små pelsbefengte ja. Men sånn er nå en gang hundedyr.

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Det kan være mye lyd i staffene, selv om de kanskje ikke bjeffer så mye. Men det er ganske typisk at når de blir gira så skviser de ut en lyd som er en slags blanding mellom en papegøye på speed og en drita ugle. Jeg ser ikke det helt sjarmerende med det, men det gjør vel raseentusiastene.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Staffer er hunder. De vil trenge en individuell oppfølging når det kommer til sosialisering og miljøtrening. :icon_confused:

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :lol:

Amazon har det som ser ut til å være et bredt utvalg?

Helseproblematikk som er verdt å bite seg merke i er

* immunrelaterte sykdommer, spesielt i huden.

* en nevrologisk sykdom som heter L2-HGA

* HD (mange oppdretter sier at de ikke trenger å røntge fordi rasen tåler HD så godt at det ikke spiller noen rolle.Dessverre har jeg møtt så mange hunder som har vært affiserte av sin HD, at jeg vet at det ikke medfører riktighet)

* foreldredyr bør også være øyenlyst

Mentalitet er et kapittel for seg selv, men jeg synes det er altfor mange pingler i rasen rett og slett. Og jeg vet at de går videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Overdreven smisking, underkastelsesatferd, stressproblematikk, skvetne, tåler ikke miljøforandringer så bra, relativt lydsensitive (ikke skuddredde nødvendigvis), og ikke akkurat superb avreaksjon.

Det gjelder selvsagt ikke alle individene, men det er en tendens jeg definitivt har bitt meg merke i hos mange eksemplarer rasen. Det er mulig jeg har for høye krav til kvaliteten på bull&terrier raser, det er heldigvis bare meg det går ut over isåfall. :lol:

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Tøffe i trynet som de en gang var? Jeg snakker ikke om hund-hund relasjoner. For meg er det ikke positivt at en rase reduseres til noe den ikke skal være. Tvert imot.

Men nok om det. Camo ønsker seg en staff, så la oss forsøke å holde tråden konstruktiv. :P Jeg får vel staffe-eierne på nakken fort nok via andre kanaler uansett. :icon_confused:

Edit: Forandret ordlegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk enig med Mari i at staffen har blitt feigere, eller mer usikre synes jeg passer bedere. Raser som er populære blir jo ofte forandret en del da "alle" avler i hytt og pine... Veldig synd for de er fantastiske hunder.

Til saken: vi har en staffegutt Han ELSKER maten sin, pappaen sin (går aldri langt unna på tur) tror nok desverre at innbruddstyver ville blitt veldig godt motatt, dårlig med vokterinstinkter med andre ord. Elg, hest, ku, sau ol. er uintressante. Smågnagere er morsomme og løpe etter, men han klarer å høre oss når vi sier STOPP! Katter er til for å jages!

Dette er min hund, det finnes nok en staff i mange utgaver vil jeg tro! Vokting er ganske utypisk for disse rasene. Staffen her i huset bjeffer først når den andre hunden vår begynner å bjeffe... Han er vel egentlig en ganske stille fyr, med unntak av lek og når vi kommer hjem... Da skal det feires med sang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...