Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om staffer


Tyfonia

Recommended Posts

Heisann!

Har noen spørsmål angående Staffordshire bull terrier.

Leser titt og ofte innpå staffordshirebull.no, Canis.no og nkk.no men jeg finner liksom ikke svar på det jeg lurer på.

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Er et halvt år til vi (om oppdretteren velger oss) skal få valpen. Har lest alt på de nevnte sidene ovenfor, men er ikke alt som står der.

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det for eksempel med staffenes matvaner? Spiser de alt de kommer over?

Dachsen vår, for eksempel, kan spise til hun sprekker (selv om hun får begrenset med mat)

Det er vel individuelt skulle jeg tro. De jeg kjenner har spist maten sin når de har fått den, men ikke vært konstant på søking etter mat ellers.

Har de noe jagerinstinkt som kan bli til problem? Jeg vet at de lett kan bli provosert av andre hunder, men om de kan finne på å jage andre dyr som katter, ekorn, fugl, osv?

De er terriere, så jeg vil tippe at de fleste individene vil kunne finne på å jage etter små pelsbefengte ja. Men sånn er nå en gang hundedyr.

Er det mye vokterinstinkt? Bjeffer de på fremmede? Bjeffer de mye i det hele tatt?

Igjen kan jeg bruke dachsen vår som eksempel. Hun bjeffer på fremmede og bjeffer generelt mye dersom hun står ute.

Det kan være mye lyd i staffene, selv om de kanskje ikke bjeffer så mye. Men det er ganske typisk at når de blir gira så skviser de ut en lyd som er en slags blanding mellom en papegøye på speed og en drita ugle. Jeg ser ikke det helt sjarmerende med det, men det gjør vel raseentusiastene.

Begynner sosialiseringen så tidlig som mulig, selvfølgelig. To-tre dager etter vi har fått den, når den har begynt å bli trygg hjemme hos oss, begynner vi å ta den med oss når vi går på besøk/ skal i gå-gaten, osv. Noen tips angående dette?

Staffer er hunder. De vil trenge en individuell oppfølging når det kommer til sosialisering og miljøtrening. :icon_confused:

Håper noen med erfaring med rasen kan svare meg på det jeg lurer på. Har prøvd å få tak i rasebok, men er visst ikke så lett :lol:

Amazon har det som ser ut til å være et bredt utvalg?

Helseproblematikk som er verdt å bite seg merke i er

* immunrelaterte sykdommer, spesielt i huden.

* en nevrologisk sykdom som heter L2-HGA

* HD (mange oppdretter sier at de ikke trenger å røntge fordi rasen tåler HD så godt at det ikke spiller noen rolle.Dessverre har jeg møtt så mange hunder som har vært affiserte av sin HD, at jeg vet at det ikke medfører riktighet)

* foreldredyr bør også være øyenlyst

Mentalitet er et kapittel for seg selv, men jeg synes det er altfor mange pingler i rasen rett og slett. Og jeg vet at de går videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett flere ganger, Mari at du syns Staffene har blitt så mye mere pinglete.

Sånn for nysgjerrighetens skyld, hva legger du i det ?

Overdreven smisking, underkastelsesatferd, stressproblematikk, skvetne, tåler ikke miljøforandringer så bra, relativt lydsensitive (ikke skuddredde nødvendigvis), og ikke akkurat superb avreaksjon.

Det gjelder selvsagt ikke alle individene, men det er en tendens jeg definitivt har bitt meg merke i hos mange eksemplarer rasen. Det er mulig jeg har for høye krav til kvaliteten på bull&terrier raser, det er heldigvis bare meg det går ut over isåfall. :lol:

Ser for meg det som noe positivt med rasen jeg, at de ikke er så tøffe i trynet som de engang var !?

Tøffe i trynet som de en gang var? Jeg snakker ikke om hund-hund relasjoner. For meg er det ikke positivt at en rase reduseres til noe den ikke skal være. Tvert imot.

Men nok om det. Camo ønsker seg en staff, så la oss forsøke å holde tråden konstruktiv. :P Jeg får vel staffe-eierne på nakken fort nok via andre kanaler uansett. :icon_confused:

Edit: Forandret ordlegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk enig med Mari i at staffen har blitt feigere, eller mer usikre synes jeg passer bedere. Raser som er populære blir jo ofte forandret en del da "alle" avler i hytt og pine... Veldig synd for de er fantastiske hunder.

Til saken: vi har en staffegutt Han ELSKER maten sin, pappaen sin (går aldri langt unna på tur) tror nok desverre at innbruddstyver ville blitt veldig godt motatt, dårlig med vokterinstinkter med andre ord. Elg, hest, ku, sau ol. er uintressante. Smågnagere er morsomme og løpe etter, men han klarer å høre oss når vi sier STOPP! Katter er til for å jages!

Dette er min hund, det finnes nok en staff i mange utgaver vil jeg tro! Vokting er ganske utypisk for disse rasene. Staffen her i huset bjeffer først når den andre hunden vår begynner å bjeffe... Han er vel egentlig en ganske stille fyr, med unntak av lek og når vi kommer hjem... Da skal det feires med sang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...