Gå til innhold
Hundesonen.no

Fant et bilde....


smgjerald

Recommended Posts

Tviler det er så masse styrke i den jenta. Dessuten så blir det jo litt feil å tolke ett slikt sekund-bilde, veit jo aldri kva som skjedde før eller etter..

Kan jo hende at ho berre klappa hunden og akkurat då bilde blei tatt tok rundt snuten.

Men det vil ikkje sei at eg hadde tolerert at det blei gjort med min hund, klarer berre ikkje å bli provosert av det bilde der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder liker jo det..men å ta bilde av at barnet tar tak i en hund på den måten når den er lenket og legge det ut som humor..Om jeg hadde sett barna mine gjøre det på en fremmed hund hadde ikke å ta et bilde vært min første tanke :lol:

Hundene mine er lært opp til å bli holdt over nesen,og barna er opplært til ikke å holde dem over nesen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. selve bildet er ikke så hysterisk morsomt, jeg får mer et lite sånt hopp med hjertet "gisp, håper det gikk bra!". Men teksten er jo talende, og gjør det litt mer komisk, selv om den også har et slags alvor over seg - tenk hva som kan skje hvisatte..

Et sånt øyeblikk er ikke alltid like morsomt, og jeg ville nok helst ha sluppet kameraet og heller fokusert på ungen/bikkja akkurat da i stedet for å knipse, men det er nå så. Sånt kan skje, det ser ut til at hunden reagerer bra (den trekker seg unna), det gjør neppe særlig vondt, og jeg tror hunden lett klarer å sno seg unna, selv om den står i kjetting.

Når det er sagt, så skal det ikke masse til for at slike episoder skjer. Man tror man passer på, men vips så har barnet, eller hunden, gjort ett eller annet. Haukeøyne i nesa og nakken hjelper lite, men stort sett går det bra. Og har man en litt stødig hund, klarer man å vri det meste til noe gøy. Som da jeg var dagmamma for en ikkehundevant halvannet år gammel gutt; plutselig en dag slo han til Tulla på foten mens hun lå i sofaen. Jeg sa klart fra til han at sånt fikk han ikke lov til, samtidig må man jo ikke gjøre dette til noen big deal for hunden, så man må forsøke å være litt snill i stemmen likevel. Tulla reagerte knapt, siden det ikke var et spesielt hardt slag, eller at det kom så utrolig plutselig (1,5 år gamle barn mangler litt motorikk og koordinasjon). Eller som den gangen da vi møtte de nå nylig, gutten er like gammel som Tulla, snart tre år, og han sitter i en vogn og prøver å stappe fingrene inn i nesa på Tulla, eller i øynene. Siden jeg reagerer med å gi Tulla godis rett etter at han hadde gjort det, trodde hun det var en lek. Så mens jeg og moren til gutten stod og pratet, fikk gutten fortsette å stikke fingre i nesa på hunden min, som etterhvert syntes dette var helt greit, siden hun fikk nammis; etterhvert ville hun ta kontrollen selv, og gikk frem til gutten og dyttet på hånden hans for å få godis. Det var visst ikke så nøye om fingrene ikke var inni nesen likevel, men hun hadde skjønt det var noe fint med den hånden i nærheten av nesen i alle fall..! :icon_redface: Det trenger liksom ikke å være så dramatisk all ting! Så hadde dette vært min hund, og hun generelt var rimelig trygg på dette barnet, hadde jeg bare belønnet henne for å godta det, og ganske snart ville hun nok gått frem og prøvd å få snuten holdt igjen mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he,unga mine har jammen gjort mye som har gitt meg lettere tendenser til hjerteinfarkt, unger er fryktelig kjappe :icon_redface:

Og selvfølgelig er det mulig at de kjenner hverandre, om så synes jeg fortsatt ikke det er riktig å la barnet fortsette og ta bilde av det. Har mange bilder som nok kunne vært morsomme for andre å se av unga mine som leker med hundene, men ikke så sikker på at alle hadde sett det morsomme i de situasjonene.

Reagerer mye på lenka til hunden, så mange episoder hvor barn skal leke med lenkede hunder, og så går det galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Går nok bra. Følg med på formen, men jeg ville ikke bekymret meg så lenge allmentilstanden er ok.
    • Hei!  Hadde kokt torsk til hundebassen min ca klokken 12 i dag, rett før jeg skulle reise på jobb… da var han ikke sulten og spiste det ikke. Leverte han til pass, dro på jobb og hadde helt glemt at der var fisk i skåla når jeg slapp han inn døra hjemme… han sprang selvfølgelig rett til skåla og innhalerte fisken, som da har stått ute i snart ni timer😫😫 Han viser ingen tegn på forgiftning foreløpig, men det er jo bare ca en time siden han spiste den også..  Er dette veldig farlig? Kan jeg avvente, eller må jeg ringe vetrinærvakta så han får brekningsmiddel??    Liten yorkie, 2 år 
    • Hei. Vi har en valp på 9 1/2 uker som er veldig selvstendig på dagtid. Finner roen alene i senga si eller buret. På nattestid er det verre. Vi har sovet på madrass i valpegården, han har et bur som står åpent og lå fint i buret sitt de første fire nettene uten problemer. Men de siste nettene vil han ikke sove i buret og kommer å legger seg på madrassen sammen med oss. Vi har prøvd å legge oss på utsiden av valpebingen, men da bare hyler han og valpehjertet klarer ikke å høre på hylingen mer enn 15min. Han roer seg ikke hvis vi putter hånda inn eller noe. Vi har prøvd å gå inn når han er rolig og han sovner. Men med engang vi går ut våkner han og hylekoret er igang igjen. Tips og triks for å få han til å sove alene uten og ligge oppå oss?
    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...